Gå til innhold
Hundesonen.no

Nok et emne om Portugisisk vannhund.


Maria

Hva syns du om portisklippenklippen?  

46 stemmer

  1. 1.

    • Unødvendig og teit
      0
    • Tja.. Ikke helt min stil
      19
    • La hunden være som den er født!
      6
    • Stilig! Den har jo en funksjon.
      12
    • Kjempefin!
      9


Recommended Posts

Her er noe info om Portugisiske vannhunder. Hvorfor jeg velger den rasen? Jo, det er fordi denne rasen har et utrolig vesen! De er vakre å se på, gode og snille, loyale, spreke og smarte! De har ALT jeg ser etter i en hund i tillegg til at de appelerer til meg som person på alle områder.

Portugisisk vannhund

Hjemmland: Portugal

Kjent siden: Middelalderen

Opprinnelig brukt til: Hjelp på fiskebåter

I dag brukes den som: Selskaps, vakt og apportørhund

Forventet levetid: 12-14 år

Opprinnelig navn: Cao de Agua (kalles ofte Cao eller portis)

Vekt: Hanner 19-25 kg. Tisper 16-22 kg.

Høyde: 43-57 cm

Raseopplysninger:

Portugisisk vannhund er en relativt ny rase her i Norge. Per i dag finnes det ca. 250 hunder i landet, men antallet øker fra år til år. Rasen er spredt utover hele landet, men det er ikke så mange som driver oppdrett av rasen her. Rasen har heller ingen offesiell raseklubb, men det jobbes med saken.

I lange tider har den Portugisiske vannhundens viktigste oppgave vært å jobbe som apportør på fiskebåter. Den har også blitt brukt som en dyktig kaninjeger på land. I dag holdes den for det meste som selskapshund, men brukes også til apporterende jakt, vakthund og tjenestehund. Den er en fin familiehund, og passer bra til trekk, spor og de fleste andre hundesporter.

Den portugisiske vannhunden er sterk, lojal og noe mistenksom av natur. En veldig samarbeidsvillig rase. Grunnet dens opphav tåler den godt varme til tross for den tykke pelsen. Den er smart og og utspekulert, men lettdressert. Rasen trenger en del fysisk mosjon for å få utløp for mye energi, men også mye hjernestimulanse, mentaltrening. Den trenger noe å arbeide med. Ute kan den Portugisiske vannhunden være en racer, men den klarer fint å slappe av når den er inne.

Rasen ser kanskje ut som en type jålete hund, men det er langt i fra sannheten. Rasen er tøff og sterk og kan brukes til besten alle aktiviteter. Den egner seg ,som sagt, godt til agility, spor, lydighet, trekking av saccovogn eller av andre ting.

Den portugisiske vannhunden er en hengiven rase. En av dens viktigste oppgaver er å tilfredstille sin familie, og beskytte den. Noen vil anse portisen som en hund som bare er opptatt av sin egen eier, men det er nok mest en individsak. Noen mener også egenskapen er postitiv. Det er ikke mange negative sier ved rasen. Men den lærer raskt, både på godt og vondt, og den kan være litt av en plengraver. Men det varierer veldig mellom hver enkelt hund hvordan den er på temperament og oppførsel. Det kommer også veldig an på hvordan den trenes og hvem som eier den.

Rasen fungerer fint sammen med andre dyr. Men, som med alle andre raser, det lønner seg å presentere dyrene for hverandre i tidlig alder, og med forsktighet.

Pels:

Den portugisiske vannhunden har mye pels. Pelsen trenger regelmessig stell, for å unngå tover og floker. Pelsen er tidkrevende. Man må være innstilt på å ha god tid til den slags hvis man vil ha en portis.

Rasen finnes i to hårlagsvarianter:

Wavy - Lang pels, bølget, luftig og glinsende.

Curly - Kortere, mattere pels som danner lokker.

Vannhundens pels er uten underull. Det vil si at den ikke slipper hår, som mange andre raser gjør. Hårene må gres ut. Hvis gemytt og helheten av rasen passer, er dette en ypperlig hund for dem med pelsallergi.

Info, skrevet av meg selv, fra min egen hjemmeside. www.portismaria.moo.no

booquie20.jpg

Booquie-Helhvit

Nico_d_obra_do_vale_negro.jpg

Nico D'Obra Do Vale Negro-Brun med hvite avtegn

april%2005%203%20Rio.jpg

Rödtop Rio Port Au Prince-Helsort

rassiehel.jpg

Rödtop Mearas Skuggfaxe

Auggie_BOB.jpg

Gayle Wind's Auggie Doggie-Hvit med sorte avtegn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Var på valpeskue i dag og så noen kjempe herlige portugisiske vannhunder.. Utrolig fine.. :D Ble litt forelska der ja.

De var voksne.. Lignet veldig på tispa som du ska ha valp fra..

De hadde 3 brune og 1 svart.. Han lignet veldig på hannen som du la inn bildet av. :P Golden Water's A Ruffsea Of Westsea-Sort

Så Søte.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et flott eksempel på hvor mye større en hund ser ut med masse pels! hehe. :mrgreen: :mrgreen: Jeg syns klippen ser litt tåpelig ut.. Det har vel en funksjon for de som brukte hunden til det(apporterer fra fiskebåt) men hvem bruker vel det nå til dags?? En vanlig familihund trenger vel ikke å se sånn ut.. kanskje bare min smak..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

hehe, ikke akkurat min stil den klippen... men de er jo flotte som rase da :D Har hatt mange på kurs hos meg. Lette i psyken og herlige. :P Gleder meg til å se bilder av valpen din når du får den, Maria :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, huff :P Liker ikke de hvite :P Er ikke fan av lyse hunder jeg.. Liker jo hunden i seg selv, men syns hvitt er noe slit!

hm.. Harstad.. Kan ikke komme på noen som holder til der i farta.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, syns svarte hunder blir mer naturlige...

Ja, med klippen tenker du på??

Klipper ser ikke så verst ut på de sorte, det er jeg enig i!

Men jeg skal ikke klippe min bak jeg.. I hvertfall ikke med det første. Skal bare klippe snuten :D

Her er et bilde av en uklipt portis forresten, vakker sant?

:P ALLE portiser er vakre (L) hehe :oops:

Barbarauddedatter.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig fine hunder :D Må innrømme at jeg ikke vet særlig mye om portiser, men de er skjønne.. Nå er jo jeg en fan av uklipe hunder uansett (jeg bare har en liten ting for naturlighet- og så skjønne pudler er når de er valpeklipt!), så de her var absolutt wunderbare :P Lykke til med vakker hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns portisene er finere med klipp jeg. Da ser man at det er en portis. HVis ikke kunne man likeså godt kjøpt en tibetansk terrier :wink:

Hehe, ja det er jo sant nok, utseendemessig :D

Liker begge deler like godt jeg... men fjeset MÅ man klippe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Første gangen jeg så en portis yntes jeg den var noe helt grusom stygg. men etter hvert fikk jeg sansen fr rasen da, først og fremst fordi den var allergivenlig. Da jeg bestemte meg for at portis var rasen for meg fant jeg ut at min skulle være uklipt. Nei, jeg ville ikke ha den stygge klippen altså. Men nå som jeg har min kjære hund kan jeg ikke tenke meg noe annet enn portisklippen. Da kunne jeg jo kjøpt en annen hund. selfolgelig liker jeg jo portrisgemyttet, men det finnes mange hunder med et slikt gemytt. Og når man snakker om naturlighet. Hva er vel mer unaturlig enn å ha masse hår i ansiktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...