Gå til innhold
Hundesonen.no

En sorgens dag...


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

I går kveld var Timon litt slapp og ville ikke spise, men vi tenkte nå ikke så veldig mye over det, det virket jo ikke som noe særlig alvorlig. I morges fant vi Timon liggende slapp og med oppblåst mage mens han lå og pustet unormalt mye med magen og laget noen fæle gryntelyder. Han hadde noen rare sammentrekninger i magen og vi fant ut at dette kunne ikke vente, og ringte veterinæren. De sa ja til å slippe oss inn uten timebestilling, så vi kunne bare komme så fort som mulig.

Mens foreldrene mine dro av sted på jobb kjørte jeg til veterinæren med Timon hvor de undersøkte ham, og synes at han hadde vel oppblåst mage og fjern hjertelyd. Først tok de røntgenbilder hvor de så at det var en svikt på hjertet med mye vann i hjerteposen og i magen. Det kunne være pga. flåttbitt eller bare hjertesvikt, og de skulle prøve å behandle det. Da de skulle tømme ut vann fra magen og hjertet fant de dessverre ut at det var en svulst i det ene hjertekammeret. Den hadde vokst gjennom hjerteveggen og hindret hjertet i å pumpe blod. Det var dessverre ingen annen utvei enn å avlive Timon.

Sitter her utrolig trist og lei, mistet jo forrige hunden min 31. oktober, og hadde håpet at vi kunne ha Timon mye lengre. Trøster meg med at han var frisk og rask til det siste og fikk ikke noe lang tids sykeleie... :P

Er det noe jeg er utrolig glad for, så er det at vi kjøpte oss ny hund etter at vi mistet Tara i høst. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten å høre tassende labber rundt i huset! Noen nære venner av familien vår mistet hunden sin av kreft forrige torsdag, nesten 7 år gammel, og på søndag kom de hjem fra en snartur i Trondhjem med ny valp. Hund kan man ikke leve uten! :P

Nå skal jeg ut en tur med den gjenværende hunden i huset og lufte tankene mine litt! Tror egentlig ikke at det har gått helt opp for meg at Timon er borte. Han var jo ikke gammel nok til å dø! ;)

104_0494.jpg

Varangerviddas Timon

16.04.1996 - 07.06.2006

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Å nei.... Nå ble jeg virkelig trist. Dette var helt grusomt å høre. ;) Føler virkelig med deg. Men som du selv sier var det bra han hadde et fint liv hele veien.

Hvil i fred, Timon.

Skrevet

Det er forresten da det er godt å lese om regnbuebroen, og tenke på det.

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der, som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet blir gjort hele og sterke igjen. Akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker, til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper hun bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære hun, fortere og fortere…

Hun har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes, klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker hun deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

Skrevet

Det er godt Timon (vakre hunden!) slapp et langt sykeleie, men samtidig må det ha vært litt av et sjokk for dere. Frisk den ene dagen, borte den neste. Det kan det ikke være lett å få hodet og hjertet til å fatte.

Skrevet

føler også med deg...

så utrolig meningsløst...

får trøste deg med de gode minnnene,og den lille krabaten dere har hjemme ;)

Skrevet

Kondolerer.. Dette var utrolig trist å høre ;) Håper det går bra med deg og din familie. Uansett så er det en god tanke det han han slapp å være syk lenge.

Skrevet

Uff, trist å lese! Jeg vet hva du går gjennom nå, måtte selv avlive min hund for tre mnd siden.. Men gutten din slapp et langt sykeleie, og det gikk jo fort. Det er kanskje noe å trøste seg litt med i denne tunge stunden.

Skrevet

Han fikk nok et godt hundeliv, og hva mer kan man forvente? Jeg forstår godt at det er en stor trøst at han slapp å være syk lenge! Utrolig trist når hunder dør, men de etterlater seg så mange gode minner som man kan trøste seg med. Klem til deg!

Skrevet

Det må være ett grusomt sjokk! :P Vi vet jo aldri når den siste dagen deres kommer :P alle gode og oppmuntrende tanker til dere :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig, "gamle erfaringer" er vanskelig å bli kvitt. Skal ikke mye til hos oss heller før gammelt grums flyter opp. Bra hun får oppfølging av fagfolk, som sikkert hjelper med å holde fokus på hunden som ER og ikke hunder som VAR🌸
    • Håper på det. Behandler er iallefall positiv, jeg blir litt negativ merker jeg basert på tidligere erfaring. Men det er positivt at hun ikke halter eller noe sånt og tilsynelatende bygger fin og jevn muskulatur og ifølge behandler er myk og fin med god bevegelsesfrihet i ledd. 
    • Artig med rykk-og-napp-voksing😬 Håper vondt'er er forbigående🤞
    • Zelda vokser som ugress, dessverre i så stor grad at hun har litt problemer med muskulære spenninger (håper iallefall det er alt det er), men vi koser oss masse og hun utvikler seg fint tross alt og litt enkel behandling holder ting i sjakk. Gleder meg dog til hun ser litt penere og mer balansert ut, så fort fronten tar igjen bakparten så skyter bakparten fart igjen og vokser 5 cm "over natten".  Og håper hun ikke blir alt for stor. 🙈 Håper på mange fine valpevennlige turer ila høsten,  har så smått begynt å trene litt, lærer utrolig fort, men merker godt at det ikke er en rase som er avlet for bruk lenger. Iallefall ikke særlig målrettet. Men det bor en del i henne så tipper det blir en gøyal hund å trene på sikt når man bare får kanalisert det litt bedre.   
    • Det er hundrevis av hunderaser, så det er litt av en jobb å liste alle. I prinsippet er kanskje myndene de mest krevende fordi de er selvstendige, egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Men det er også individuelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...