Gå til innhold
Hundesonen.no

å gråte


Djervekvinnen

  

59 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      42
    • Nei
      17


Recommended Posts

Skrevet

Jepp jeg har grene forann rådgiveren på skolen min i fjor når jeg fikk ett stort angstanfall og kom inn til henne for hun visste om problemet mitt... Jeg syntest ikke dette var flaut i det hele tatt, godt og vite at jeg kan komme til noen når jeg ikke har de beste dagene...! Hun er 100% forståelig ovenfor meg og følte meg mye bedre når jeg visste jeg kunne komme til henne når jeg hadde det veldig vondt noen dager... :(

Skrevet

Ja jeg har grått forran sjefen min. Når jeg skulle fortelle at jeg var gravid.. Var vel ikke flaut akkurat, men ganske ekkelt!

Guest Vicky
Skrevet

husker jeg lata som jeg grein en gang for å slippe å sitte igjen i barneskolen. :( husker ikke helt hvordan ting hang sammen.

Skrevet

Jada, det har jeg. Jeg har hatt endel problemer, og har grått masse til rådgiveren på videregående.. Men det var bare godt å grine.

Skrevet

Gråt forran lærern min på vk1 når jeg skulle fortelle at grunnen til at jeg kom for sent var at bestemor hadde gått bort. Og forran trenerne på bikjekurset da jeg var så frustrert og trodde jeg måtte gi opp. Også ja jeg gråt av frustrasjon forran trenern min etter bronsjemerket. Var bare så frustrert, og sånne ting drar meg fort ned. Men syns ikke det er flaut, selvom man føler seg litt dum. Men helt greit. Eneste jeg ikke liker å vise følelser for er foreldrene mine...

Skrevet

Bare foran læreren min på barneskolen da jeg datt og slo panna mi på isen og måtte sy. Og da hu prøvde å presse meg til å henge i et tau over en foss, det hadde jeg ikke særlig lyst til.

Skrevet

Nei, ikke som jeg kan huske. Jeg har aldri grått over å ha slått meg på skolen, men jeg har nesten grått de gangene jeg har følt meg urettferdig behandla. Da måtte jeg holde skikkelig igjen på tårene..

Skrevet

I frykt for å virke ekstremt suttrete, så har jeg vel grått ovenfor det meste. Både lærere, rektor og sjef. Dette er nok mest fordi jeg blir så innmari sint, at jeg klarer ikke å holde tilbake tårene. Også har jeg vanskeligheter med konfrontasjoner, og jeg misliker svært å få kjeft. Faktisk idag fikk jeg det. Det var jævli. Jeg fikk hele dagen min ødelagt. Og ikke minst at jeg blir veldig flau når jeg møter dem igjen imorgen.. jeg skammer meg og blir veldig flau over at jeg ikke kan holde en normal samtale. Virker ikke akkurat særlig voksen... :wallbash: Tror det er en av mine aller svakeste sider (og vips der visste alle det :( )

Skrevet

Du trenger ikke være flau da over det, det er ikke noe gøy å få kjeft da i det hele tatt. Hverfall ikke om du prøver og gjøre ditt beste liksom!

Skrevet

Jeg gråt ovenfor en lærer for 2-3 uker siden fordei jeg sprang ut av timen på grunn av at en i klassen såret meg kraftig, er ikke noe som helt sur på ha, jeg blir heller ikke lei meg når jeg tenker på det, jeg hadde bare en veldig veldig ekstrem følsom periode, + at det han sa er noe jeg sliter meg.

Skrevet

I frykt for å virke ekstremt suttrete, så har jeg vel grått ovenfor det meste. Både lærere, rektor og sjef. Dette er nok mest fordi jeg blir så innmari sint, at jeg klarer ikke å holde tilbake tårene. Også har jeg vanskeligheter med konfrontasjoner, og jeg misliker svært å få kjeft. Faktisk idag fikk jeg det. Det var jævli. Jeg fikk hele dagen min ødelagt. Og ikke minst at jeg blir veldig flau når jeg møter dem igjen imorgen.. jeg skammer meg og blir veldig flau over at jeg ikke kan holde en normal samtale. Virker ikke akkurat særlig voksen... :wallbash: Tror det er en av mine aller svakeste sider (og vips der visste alle det :( )

Velkommen til min verden.

Jeg er og sånn. Mest gråter jeg når jeg blir skikkelig sint, men tross alt bedre at sinnet kommer ut den veien, enn at jeg skal begynne å slå eller kaste ting rundt meg... :(

I tillegg gråter jeg av glede, som når jeg fikk beskjed (pr tlf på jobb) at jeg skulle bli tante.

Min tidligere sjef har jeg grått foran eks antall ganger. Når jeg mistet bestemor, når den forrige hunden min ble borte etc og ikke minst den dagen jeg byttet jobb... :o

Skrevet

Må si jeg er en følsom person, og blir jeg sint så kommer det tårer (spørs på hvem jeg er sint på), og er i noen deppe-perioder og da kan jeg gråte av bare tanker, eller jeg snakker me noen på msn om noe spes.

:(

Og sånt kan være litt flaut, og føler meg jo ikke akkurat voksen.

Skrevet

Jepp. Gjorde det på ungdomsskolen. Ble beskylt for noe jeg ikke hadde gjort. Og ble tatt inn til "avhør" med 6 lærere sittende å glo på meg og beskylde meg for å mobbe en klassekamerat over at hu ikke var like flink i matte som meg (og jeg har aldri mobbet noen i mitt liv). Det var ufattelig sårende å bli beskyldt for det, og endte med at jeg blei så forbanna at jeg stakk, mens en lærer sprinta etter. Og så kjefta jeg ganske mye på ham og grein samtidig da han tok meg igjen.

Følelser må man kunne vise uten å være flau.

Skrevet

Jeg har det med å skjule grining med lartter..skikkelig rart..om jeg føler jeg vil grine kan jeg plutselig få latterkrampe. :(

Men nei, har ikke det nei. Var like før i går, da Ask stakk av under fri ved foten. jeg fikk jo fullstendig panikk, og ble rimeligere forbanna på instruktøren som ikke delte min redsel i det hele tatt, han bare ba meg om å snu ryggen til når hunden så på meg. Yeah, right det hjalp jo når hunden plutselig lekte bil sammen med resten av bilene på veien. :o han gjorde jo selfølgelig det rette, men det hadde vært bedre for meg om han også hadde fått LITT panikk hvertfall..Den situasjonen der jeg nesten gråt var da hunden faktisk kom tilbake igjenn. har aldri vært så lettet i hele mitt liv.. :( (må vel nevne at instruktør ba meg kobble løs hunden under fri ved fot, selv etter at jeg forklarte at han stikker nok..men vi prøvde hvertfall :o )

Skrevet

Ja, jeg har grini foran læreren min og hele klassen fra ifjor da de begynte å snakke om det som hadde skjedd med Annette, så la hun plutselig merke til at jeg var der(Satt som vanlig bakerst i klasserommet) Også har jeg gråtet foran rådgiveren.

Skrevet

Pussig at jeg skulle oppdage dette temaet akkurat nå som jeg sitter og griner her. (Forferdelig dag i dag! ALT topper seg og jeg må gjøre det umulige for at ting skal løse seg, eller det må skje et mirakel, eeeeller døgnet må få 50 timer...)

Jeg gråt litt foran en lærer i høst faktisk, da jeg skulle fortelle at konsentrasjonen min til å øve til kjemiprøven hadde blitt litt ødelagt av at hunden min ble påkjørt og drept dagen før. Ellers har jeg vært helt på gråten foran treneren min pga. et løp som var helt ******(for å si det rett ut)...

Skrevet

Det er godt å høre at det er flere i samme båt. Jeg hadde en drittdag igår, men idag går det mye bedre. Så gråt ut, ha en drittdag og så går det nok over imorgen. Utrolig hva litt søvn kan gjøre. Men klart, noen ting er jo noe som kan være skikkelig ille og at man blir utrolig lei seg i en lengere periode. Det er tung, men godt at det ikke er sånnt som skjer ofte (forhåpentligvis). Det er bare å stå på!

KLEM TIL ALLE SOM ER TRISTE OG HAR EN DÅRLIG DAG!

Skrevet

Jeg må bare melde meg inn her. Jeg gråter rett som det er. Hvis jeg snakker om triste ting fra fortiden er det lett for at jeg blir overveldet av hvor trist det var, og må gråte litt.

Skrevet

Er ikke spesielt flink til å vise følelser, good or bad..

Men jeg er heller ikke speielt flink til å snakke om ting, eller f.eks å skulle si til en av lærerne at en ikke skjønner at det kan gå slik på en prøve selv om en leser, følger med, gjør leksene osv.. da er det klump i halsen, gråtkvalt stemme og en føler seg utrooolig teit og barnslig! :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...