Gå til innhold
Hundesonen.no

å gråte


Djervekvinnen

  

59 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      42
    • Nei
      17


Recommended Posts

Skrevet

Jepp jeg har grene forann rådgiveren på skolen min i fjor når jeg fikk ett stort angstanfall og kom inn til henne for hun visste om problemet mitt... Jeg syntest ikke dette var flaut i det hele tatt, godt og vite at jeg kan komme til noen når jeg ikke har de beste dagene...! Hun er 100% forståelig ovenfor meg og følte meg mye bedre når jeg visste jeg kunne komme til henne når jeg hadde det veldig vondt noen dager... :(

Skrevet

Ja jeg har grått forran sjefen min. Når jeg skulle fortelle at jeg var gravid.. Var vel ikke flaut akkurat, men ganske ekkelt!

Guest Vicky
Skrevet

husker jeg lata som jeg grein en gang for å slippe å sitte igjen i barneskolen. :( husker ikke helt hvordan ting hang sammen.

Skrevet

Jada, det har jeg. Jeg har hatt endel problemer, og har grått masse til rådgiveren på videregående.. Men det var bare godt å grine.

Skrevet

Gråt forran lærern min på vk1 når jeg skulle fortelle at grunnen til at jeg kom for sent var at bestemor hadde gått bort. Og forran trenerne på bikjekurset da jeg var så frustrert og trodde jeg måtte gi opp. Også ja jeg gråt av frustrasjon forran trenern min etter bronsjemerket. Var bare så frustrert, og sånne ting drar meg fort ned. Men syns ikke det er flaut, selvom man føler seg litt dum. Men helt greit. Eneste jeg ikke liker å vise følelser for er foreldrene mine...

Skrevet

Bare foran læreren min på barneskolen da jeg datt og slo panna mi på isen og måtte sy. Og da hu prøvde å presse meg til å henge i et tau over en foss, det hadde jeg ikke særlig lyst til.

Skrevet

Nei, ikke som jeg kan huske. Jeg har aldri grått over å ha slått meg på skolen, men jeg har nesten grått de gangene jeg har følt meg urettferdig behandla. Da måtte jeg holde skikkelig igjen på tårene..

Skrevet

I frykt for å virke ekstremt suttrete, så har jeg vel grått ovenfor det meste. Både lærere, rektor og sjef. Dette er nok mest fordi jeg blir så innmari sint, at jeg klarer ikke å holde tilbake tårene. Også har jeg vanskeligheter med konfrontasjoner, og jeg misliker svært å få kjeft. Faktisk idag fikk jeg det. Det var jævli. Jeg fikk hele dagen min ødelagt. Og ikke minst at jeg blir veldig flau når jeg møter dem igjen imorgen.. jeg skammer meg og blir veldig flau over at jeg ikke kan holde en normal samtale. Virker ikke akkurat særlig voksen... :wallbash: Tror det er en av mine aller svakeste sider (og vips der visste alle det :( )

Skrevet

Du trenger ikke være flau da over det, det er ikke noe gøy å få kjeft da i det hele tatt. Hverfall ikke om du prøver og gjøre ditt beste liksom!

Skrevet

Jeg gråt ovenfor en lærer for 2-3 uker siden fordei jeg sprang ut av timen på grunn av at en i klassen såret meg kraftig, er ikke noe som helt sur på ha, jeg blir heller ikke lei meg når jeg tenker på det, jeg hadde bare en veldig veldig ekstrem følsom periode, + at det han sa er noe jeg sliter meg.

Skrevet

I frykt for å virke ekstremt suttrete, så har jeg vel grått ovenfor det meste. Både lærere, rektor og sjef. Dette er nok mest fordi jeg blir så innmari sint, at jeg klarer ikke å holde tilbake tårene. Også har jeg vanskeligheter med konfrontasjoner, og jeg misliker svært å få kjeft. Faktisk idag fikk jeg det. Det var jævli. Jeg fikk hele dagen min ødelagt. Og ikke minst at jeg blir veldig flau når jeg møter dem igjen imorgen.. jeg skammer meg og blir veldig flau over at jeg ikke kan holde en normal samtale. Virker ikke akkurat særlig voksen... :wallbash: Tror det er en av mine aller svakeste sider (og vips der visste alle det :( )

Velkommen til min verden.

Jeg er og sånn. Mest gråter jeg når jeg blir skikkelig sint, men tross alt bedre at sinnet kommer ut den veien, enn at jeg skal begynne å slå eller kaste ting rundt meg... :(

I tillegg gråter jeg av glede, som når jeg fikk beskjed (pr tlf på jobb) at jeg skulle bli tante.

Min tidligere sjef har jeg grått foran eks antall ganger. Når jeg mistet bestemor, når den forrige hunden min ble borte etc og ikke minst den dagen jeg byttet jobb... :o

Skrevet

Må si jeg er en følsom person, og blir jeg sint så kommer det tårer (spørs på hvem jeg er sint på), og er i noen deppe-perioder og da kan jeg gråte av bare tanker, eller jeg snakker me noen på msn om noe spes.

:(

Og sånt kan være litt flaut, og føler meg jo ikke akkurat voksen.

Skrevet

Jepp. Gjorde det på ungdomsskolen. Ble beskylt for noe jeg ikke hadde gjort. Og ble tatt inn til "avhør" med 6 lærere sittende å glo på meg og beskylde meg for å mobbe en klassekamerat over at hu ikke var like flink i matte som meg (og jeg har aldri mobbet noen i mitt liv). Det var ufattelig sårende å bli beskyldt for det, og endte med at jeg blei så forbanna at jeg stakk, mens en lærer sprinta etter. Og så kjefta jeg ganske mye på ham og grein samtidig da han tok meg igjen.

Følelser må man kunne vise uten å være flau.

Skrevet

Jeg har det med å skjule grining med lartter..skikkelig rart..om jeg føler jeg vil grine kan jeg plutselig få latterkrampe. :(

Men nei, har ikke det nei. Var like før i går, da Ask stakk av under fri ved foten. jeg fikk jo fullstendig panikk, og ble rimeligere forbanna på instruktøren som ikke delte min redsel i det hele tatt, han bare ba meg om å snu ryggen til når hunden så på meg. Yeah, right det hjalp jo når hunden plutselig lekte bil sammen med resten av bilene på veien. :o han gjorde jo selfølgelig det rette, men det hadde vært bedre for meg om han også hadde fått LITT panikk hvertfall..Den situasjonen der jeg nesten gråt var da hunden faktisk kom tilbake igjenn. har aldri vært så lettet i hele mitt liv.. :( (må vel nevne at instruktør ba meg kobble løs hunden under fri ved fot, selv etter at jeg forklarte at han stikker nok..men vi prøvde hvertfall :o )

Skrevet

Ja, jeg har grini foran læreren min og hele klassen fra ifjor da de begynte å snakke om det som hadde skjedd med Annette, så la hun plutselig merke til at jeg var der(Satt som vanlig bakerst i klasserommet) Også har jeg gråtet foran rådgiveren.

Skrevet

Pussig at jeg skulle oppdage dette temaet akkurat nå som jeg sitter og griner her. (Forferdelig dag i dag! ALT topper seg og jeg må gjøre det umulige for at ting skal løse seg, eller det må skje et mirakel, eeeeller døgnet må få 50 timer...)

Jeg gråt litt foran en lærer i høst faktisk, da jeg skulle fortelle at konsentrasjonen min til å øve til kjemiprøven hadde blitt litt ødelagt av at hunden min ble påkjørt og drept dagen før. Ellers har jeg vært helt på gråten foran treneren min pga. et løp som var helt ******(for å si det rett ut)...

Skrevet

Det er godt å høre at det er flere i samme båt. Jeg hadde en drittdag igår, men idag går det mye bedre. Så gråt ut, ha en drittdag og så går det nok over imorgen. Utrolig hva litt søvn kan gjøre. Men klart, noen ting er jo noe som kan være skikkelig ille og at man blir utrolig lei seg i en lengere periode. Det er tung, men godt at det ikke er sånnt som skjer ofte (forhåpentligvis). Det er bare å stå på!

KLEM TIL ALLE SOM ER TRISTE OG HAR EN DÅRLIG DAG!

Skrevet

Jeg må bare melde meg inn her. Jeg gråter rett som det er. Hvis jeg snakker om triste ting fra fortiden er det lett for at jeg blir overveldet av hvor trist det var, og må gråte litt.

Skrevet

Er ikke spesielt flink til å vise følelser, good or bad..

Men jeg er heller ikke speielt flink til å snakke om ting, eller f.eks å skulle si til en av lærerne at en ikke skjønner at det kan gå slik på en prøve selv om en leser, følger med, gjør leksene osv.. da er det klump i halsen, gråtkvalt stemme og en føler seg utrooolig teit og barnslig! :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...