Gå til innhold
Hundesonen.no

å gråte


Djervekvinnen

  

59 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      42
    • Nei
      17


Recommended Posts

Skrevet

Det skal ingenting for tiden til at jeg begynner å gråte, om jeg er sint, sur, eller glad.

I går hadde jeg drittdag, gråt for ingenting. Først ble jeg irritert og da kom tårene, så ble jeg litt lei meg, så ble jeg rørt. Men er bedre i dag da, så vet hvordan du har det djervekvinnen, sånn ca. iallefall :wub:

Men tror ikke jeg har grått foran en lærer eller noe sånt, men jeg skjemmes veldig om jeg gråter foran kjæresten eller noen venner, eller foreldrene. :angry:

Skrevet

det er jammen godt noen er som meg!

i dag når jeg var på jobb, fikk jeg tårer i øynene. ei som klager sånn på meg(psykisk utviklings hemmede). skjefen sier at jeg ikke skal bry meg, fordi hun kjefter på alle, og ingen er god nok, men jeg klarer ikke å la ver å la det gå inn på meg! jeg er veldig følsom.

jeg gråter veldig ofte, fordi jeg har mangel på selvtillit og mestrer ingenting. jeg føler at hunden min var den eneste som VIRKELIG var glad i meg! nå blir det kanskje ny hund, men skal ikke ha for store forhåpninger!

når jeg sitter å tenkerpå livet mitt, griner jeg. heller vis jeg forteller det til kjærestem min!

jeg gråt forran heste læreren min når jeg fant ut at stallen jeg skulle ha hesten i var grusom, og jeg viste ikke hvor jeg skulle ha hanne. (hun skulle komme md transport dagen etter) det var litt flaut...

men jeg fikk helt panikk! det ordna seg da:) men hesten måtte selges(eller jeg ga henne bort for å spare livet hennes) da stod hun hos læreren min og jeg gråt masse! har også fått kjeft av lærerne, og tårene spruter! jeg tenker så stygge tanker om meg selv når jeg ikke klarer å mestre noen ting...

Guest Christine
Skrevet

Jepp, det har jeg..

*Den dagen jeg var sikker på at jeg hadde sett veninna mi blitt drept*hun overlvede :angry:*

* Den dagen Schæferen til tanta mi måtte bøte med livet etter mange harde år

* Den dagen Milo skulle til veterinæren(det var nå nylig, på HD-røngting osv..Jeg var HELT sikker på at noe var ekstremt ille)

Og er det noen jeg helst gråter hos er det Milo...Aldri får jeg like mye trøst som jeg får av han.

Skrevet

slenger meg på her. er selv en ganske så følsom person. liker heller ikke få kjeft, noe av det værste jeg veit. <_< men jeg gråter ikke av det. kan også gråte av tanker om det er på den "riktige" dagen. er sikkert noe mer, men er litt tom for tanker akkurat i dag, brukt de opp til tre prøver på to dager nå :angry:

Skrevet

Uff. Jeg har grått foran mange jeg kjenner... og mange jeg ikke kjenner. Alt fra lærere til ledere for ting jeg har drevet med. Hadde en ganske lang periode hvor jeg var veldig sliten og da kunne jeg begynne å grine hvis jeg ble oppgitt over noe. Frustrert, sint eller lei meg - gråt over alt mulig. Var egentlig greit, selv om det var noen personer det var flaut å se igjen etter at jeg hadde grått foran dem. :D

Skrevet

Jeg er som en gammel tante, griner for det meste. Har ikke grått på videregående, som jeg kan huske, men grein MASSE på ungdomskolen.

Skrevet

En her inne sa at "er det ikke fint å kunne vise følelsene sine da?", joa, men fy fa** så upraktisk når en er døds forbannet på sjefen, og det eneste man klarer å få frem er tårer og hulkelyder som ikke akkurat er den beste måten å kommunisere med et til tider ufordragelig menneske!

Så altså, jeg gråter når jeg er skikkelig rasende (som jeg altså mener er fullstendig upraktisk), jeg gråter når jeg er lei meg, jeg kan begynne å gråte når jeg skal si opp en stilling (ja, ikke spør meg om hvorfor, men jeg føler vel at jeg er illojal når jeg sier opp, hehe...), jeg gråter når jeg er fullstendig lykkelig og seff når jeg er super lei meg og frustrert (sånn som under lydighetstrening med Sofus...).

Summa sumarum, jeg skulle ønske at jeg hadde mer kontroll over det, fordi i en situasjon hvor en møter en fullstendig kverulerende mann, så er det absolutt ingen positiv effekt å hente på at man starter å "regne"!

Skrevet

jeg hater å vise følelser som at jeg er lei meg,såret osv. Så det skal en del til før jeg griner foran folk ja...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hvis hun spiser opp maten er det vel bare å enten gi henne mer, eller mer energirik mat? Høyenergifôr for jakthunder er for eksempel et godt alternativ.
    • Maten blir som oftest spist opp med en gang. Jeg har sett at hun spiser både tørr for og vom men hun spiser ikke nok siden hun fortsatt er undervektig. Skal bestille en time hos vetrinæren.
    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...