Gå til innhold
Hundesonen.no

Møte mellom to hunder


Symra&Pippin

Recommended Posts

Når Pippin og jeg går tur, går vi nesten alltid forbi en husky i løpestreng, og den virker litt sinna. Den står liksom stivt og stirrer, jeg synes det ser ut som pelsen står på skuldrene også... Og så knurrer den, men ikke på en veldig truende måte synes jeg. Pippin har det iallfall alltid travelt med å komme forbi! I dag var huskyen løs og kom springende mot oss. Jeg fikk skikkelig puls et øyeblikk, men den så egentlig vennlig ut, snuste bare på Pippin. Jeg hadde som vanlig Pippin i bånd, og kom på i den samme at jeg har hørt at man skal ha hunden sin løs i sånne tilfeller, da er sjansen mye større for at det bare blir fredelig hilsing. Heldigvis kom eieren løpende og tok kontroll over huskyen, så det løste seg denne gangen.

Men si meg, tør dere å slippe hunden i sånne situasjoner?? Jeg er redd for at begge hundene skal løpe unna og begynne og sloss uten at jeg får tak i dem så jeg kan gjøre noe for å skille dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper ikke båndet om jeg møter en som er løs, det tør jeg ikke ;) Redd for det samme som deg, at jeg ikke får tak i henne igjen. Går heller avgårde så sant det er mulig og overser den andre hunden og håper en eller annen eier kommer løpende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg slipper ikke alltid båndet i en sånn situasjon, men jeg passer på at det ikke er stramt, sånn at hunden min har full bevegelsesfrihet. Dette var jo tydelig et uhell og sånt kan jo skje.

Er vi nede på sletta her, eller andre steder hvor det ikke er farlig å slippe hunden med tanke på trafikk og slikt (og det er mange som har hundene sine løse sånne steder!), vurderer jeg situasjonen.

Kommer en vimsete nyskjerigper bort, så slipper jeg båndet og tar et skritt til siden. Etter at høflighetesrunden er gjort, kaller jeg inn og vi går videre.

Kommer en av lekekameratene bort, hender det jeg lar dem leke litt, før jeg kaller inn.

Kommer en av "fiendene", tar jeg henne "fot" eller i "sette seg" og ber eieren ta hunden sin til seg. Hvis de ikke har bikkja under kontroll, tar jeg kommandoen og sier "stopp" eller "nei" til den andre hunden med svært myndig stemme.

Ser jeg løse hunder som jeg vet vi får trøbbel med, sånn på avstand, går jeg rett og slett en annen vei.

Jeg jobber ganske kronisk med passering av både hunder og litt av hvert og har forstått at det er en merkelig allmen aksept for at alle hunder skal hilse og "leke" i et eneste kjør. Tror igrunnen hunden min syns det er ganske greit å slippe å forholde seg til alle vi møter, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ant på kroppsspråket til den andre hunden. Men så er jeg egentlig sikker på at jeg ville gjort den store feilen kanskje mange gjør(?), å ta opp hunden min, fordi at jeg er så ekstremt redd for han, ikke det at jeg går rundt og er nervøs, men jeg har hatt noen episoder hvor jeg har blitt vettskremt.

Rambo er jo så liten, så hvis en stor husky hadde kommet bort med truende kroppsspråk, hadde jeg ikke hatt hjerte til å slippe båndet for så å la dem sloss, Rambo hadde jo blitt revet i filler :unsure:

Dessuten har Rambo fortsatt "valpeduften" og de fleste hunder er jo mer tolerant ovenfor valper :) Enn så lenge det varer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg slipper da løs min hund. Jeg vet at han ikke stikker langt unna, og sjansen for en slåsskamp er mindre om de begge er løse og ikke har "støtte" fra eier.

Skulle det smelt (har aldri skjedd, bank i bordet) og jeg oppfatter det som alvorlig, ville jeg gått imellom (selv om jeg vet det er dumt).

Jeg ser selvfølgelig ann hunden som kommer, ser den illsint ut, gjør jeg selvfølgelig alt for at den skal holdes unna min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner Romeo i slike situasjoner. Er han i bånd så begynner han og knurre og vise litt dominant holdning. Er han løs så gjør han alt for å unngå en slåsskamp. Han er ingen slåsskjempe. Alle de gangene Romeo har vært i klammeri med en annen hund, har det aldri vært noen særlig krangel. Hvis Romeo føler seg usikker så kommer han til bake til meg og jeg kan si ifra til den andre eieren at hunden min ikke føler seg sikker.

Utvikler det seg til noe mer, er det som regel den andre hunden som prøver å ta Romeo, og da løper Romeo mot meg, slik at det vil ikke bli noe problem med at hundene stikker av og at jeg ikke får tak i han.

Jeg velger å slippe Romeo løs hvis det kommer en løs hund mot oss. Dette fordi jeg vet hvordan han oppfører seg i forskjellige situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...