Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene Nordenstam? Vicky?


LiLi

Recommended Posts

jeg ser ikke på det som straff. ser på det som en pekepinn på at dette var feil.  :)  Hunden ser ikke på det som ille gjør man det riktig :D

Seriøst? Du tror at hunden ikke synes det er noe ille å bli klypt i øret, hvis det gjøres "riktig"? For å si det sånn: En ørefik er like vond selv om du får en eventyrsjokolade et par sekunder etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 189
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky

nei, ser ikke på det som noe ille, og det gjør ikke hunden heller. Gjør du noe uakseptabelt i en ulveflokk kan du risikere å bli drept! Det er fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, ser ikke på det som noe ille, og det gjør ikke hunden heller. Gjør du noe uakseptabelt i en ulveflokk kan du risikere å bli drept! Det er fakta.

Men nå er jo ikke akkurat lydighetstrening mellom hund og eier det samme som en situasjon i en ulveflokk heller, så jeg skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for hunden er det akkurat det samme. Derfor må man ha lederskapet for å lykkes.  :)

Og det er nettopp derfor jeg og du ikke klarer å bli enige. Jeg opererer ikke med rangstige og lederskap.

Jaja, vi får la den ligge. Jeg mener at korrigering og straff er det samme. Hunden blir korrigert fordi den ikke ble liggende, og den blir straffet fordi den ikke ble liggende. Akkurat det samme for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Ina her i at korrigering og straff ikke er det samme. Dessuten er straff helt feil ord- det FINNES ikke straff i dyreverden. Bedre med f.eks reaksjon/sanksjon/konsekvens.. En korrigering er å rette opp noe. F.eks i hesteverden, hvis du korrigerer en feil så gjør du jo rett og slett øvelsen på nytt, men retter opp det som var feil i første omgang. En korrigering er en liten, kanskje umerkelig, oppretting av noe som ikke ble helt riktig. Det er sånn jeg ser på det da. Gjør hunden noe galt får det en konsekvens, f.eks den blir tatt i øret, eller den blir totalt oversett. En straff er noe som kommer etterpå, å si at du straffer hunden blir jo helt feil..

Sånn som jeg tenker iallefall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i læringspsykologien har vi negativ straff og positiv straff. ordet straff betyr at en atferd minsker i frekvens. så om vi bruker straff på en atferd, skal atferdet reduseres i frekvens. det er hva straff betyr. straff i seg selv sier ikke hva man gjør praktisk, det er mange straffemetoder. i læringspsykologien skiller vi mellom positiv straff og negativ straff.

Ellers anbefaler jeg alle å lese om det som står om på side 46 -47 i hundesport nr 6/2005 :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit nok det, hva det egentlig betyr, men folk flest tenker vel på straff som en ganske seriøs/kraftig reaksjon som kommer etter hunden har gjort noe galt. Og det blir jo feil, for "straffen" skal isåfall komme mens hunden gjør det gale.. Derfor synes jeg det blir feil å bruke straff som ord, selv omd et kanskje er teoretisk riktig, og mange som trener veldig seriøst bruker det, så kan det gi litt feil signaler.. Straff i den forstand som vi bruker, som en slags hevn, noe som skjer etter du har gjort noe galt finnes ikke i hundeverden.

Så helt greit at man egentlig skal bruke ordet straff fordi det er riktig, jeg bruker det ikke fordi jeg mener det gir helt feil signaler og ikke er dekkende for hva som skjer. Konsekvens er bedre!

Dessuten er jeg enig med Vicky i at et godt lederskap veldig, veldig viktig.. Utifra min "overbevisning" så er det det hunden aller helst vil ha, en god og rettferdig (=konsekvens) sjef som det er fint og alltid trygt å komme til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig Kristina! De må jo straffes i den grad de trenger det AKKURAT da de gjør/er i ferd med å gjøre noe gærent. Det blir som om mamma skal gi meg husarrest tre dager etter at jeg punkterte alle dekkene på bilen med vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ser at denne tråden er veldig lang, og jeg har ikke orket å lese meg gjennom alle 10 sidene :oops: , så mulig mitt svar er smør på flesk. I så fall får dere ha meg unnskyldt!

Da min eldste hund var 7 måneder reiste vi til Trysil på ukeskurs hos Nordenstam. Jeg hadde lest mange ulike bøker om trening og lydighet, og hans metode interesserte meg. Hadde tidligere vært på andre hundekurs som ikke gav oss noenting - bare masse rot :P

Så vi reiste av gårde, og vi ble satt på skolebenken fra første stund for å lære om hundens adferd, opprinnelse, flokkoppførsel, genetikk, treningsmetoder osv. osv. Veldig nyttig!

Og vi trente mye med hundene våre. Det som var essensen var å etablere kontakt med hunden. Det nytter ikke å trene hund dersom den overhodet ikke interesserer seg for deg, men synes alt annet er gøy. Så første oppgave er å etablere en god kontakt. En annen viktig ting ved Nordenstam var at han trente etter prinsippet om at hunden ville gjøre deg til lags. Altså at det er du som er motivasjonsfaktoren/belønningen. Det kan selvsagt diskuteres hvorvidt dette er korrekt, men jeg opplevde i alle fall det som tilfelle. Vi måtte lære å bli skuespillere og bruke både kropp og ikke minst stemmen. Lys stemme ved ros og mørkere stemme ved korreksjon/kommandoord. Har sett endel som trener på banen i nærheten av der jeg bor, og de roper "på plass!" og "bra" og "nei" i samme fistelstemmeleie. Jeg fatter ikke hvordan hunden klarer å differensiere dette??

I alle fall - når Sonny satt ved siden av meg og tittet opp på meg, så vrikket jeg sakte på rumpa mi (logre med halen), og det så sikkert helt sykt ut for uinnvidde :) , men Sonny oppfattet at jeg var fornøyd med henne. Samme når vi gikk lineføring fri ved foten 20 bikkjer tett i tett allerede dag 2 - hunden var fullt fokusert på meg, og jeg brukte stemmen mye for å fortelle at jeg var fornøyd. Tror knapt nok jeg brukte ordet nei på kurset...

Ved innlæring av apport, satt jeg ved siden av henne med apportbukken i munnen hennes og roste masse så lenge hun satt stille og ikke tygget på den. Med det samme hun begynte å bite, sa sa jeg "nei" med mørkere stemme og all ros opphørte. Straks hun gjorde det, så fortsatte jeg å rose. Sonny oppfattet tegningen utrolig kjapt, og på denne måten lærte hun sitt, dekk, bli, kontakt, stå, fri ved foten, hopp, stå og ligg under marsj, innkalling, gå fint i bånd osv på 5 dager. Dette er 10 år siden nå, og hun er fremdeles like lydig.

Det var aldri snakk om kadaverdisiplin som jeg vet flere nevner i samme åndedrag som Nordenstam (men de har bare hørt om ham - aldri verken lest bøkene eller gått kursene), og ingen hunder gikk ut av kursene kuete eller nervøse eller usikre. Tvert imot - det var glade og selvsikre hunder og ikke minst eiere som lærte seg å kommunisere på hundens nivå. For det nytter etter min mening ikke å menneskeliggjør en hund - den har ikke samme reaksjonsmønster eller talemåte som oss. Det er en feil vi ofte gjør, og det gjør meg trist. For jeg mener hunden har best av å få være hund, og å vite hvor i flokken den står.

Puh, dette ble visst forferdelig langt - det må være det at det er min første feriedag i dag som gjør det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fint innlegg! Jeg er, som IW, en fake Nordenstammer. Hittil har jeg brukt mye godbiter, da eneste andre belønning for min setter måtte være å slippe henne løs. Og da ser jeg henne ikke på noen timer:D :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det MÅ du innrømme Vicky, at det er stor forskjell på hunder. Frøya tar IKKE noe annet som belønning, uansett, ikke engang når mamma har henne (og mamma er yndlingsperson numero uno). Så hva skal man gjøre da? Belønning nummer en hadde vært å løpe fritt, men det går jo ikke.. Hvis du ikke hadde hatt en så kontaktsøkende hund som (tross alt) de fleste opprinnelige gjeterhundene er, hva hadde du gjort da? Hvis du hadde hatt en hund som er totalt uinteresert i alt annet en fugler og å løpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

alle hunder er forskjjellige derfor må man tilrettelegge en god IOP. Instruktør og familie burde være med på tilretteleggingen :) Jeg lager allltid IOP på mine kurs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...