Gå til innhold
Hundesonen.no

Møkk er ikke alltid like godt..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Må bare fortelle dere noe ******.. idag var typen ute med hunden, og hunden var løs i skogen. Plutselig ser han at hunden spiser på noe, og han går bort til henne. Hun pleier å kaste seg over møkk som hun finner i skogen. Enten elgbæsj eller hestebæsj. Så han skulle ta henne bort fort. Men hun tok liksom bare ett jafs, og så lagde hun masse grimaser og sånn. Tunget ut av munnen, prøvde å spytte ut på en måte.. Så han gikk nærmere for å se hva det var, og der lå det en klump bæsj med litt dopapir ved siden av. :) Hjelp! Menneskebæsj er tydeligvis ikke noe delikattesse... Det luktet dritt av hunden. Fysj . for er utrolig hærslig hund! Dette tok kaka.. Hunden har ikke fått være i nærheten av oss med tungen sin i hele dag...

Skrevet

Skjedd her også, joggerne er ikke alltid like nøye når de løper i terrenget... Den lånte setteren til naboen hadde en brun rend på nesen når hun kom tilbake, min egen hadde bare en ekstremt dårlig ånde. Tror jeg puttet i dem appelsiner når jeg kom hjem, var det jeg kom på som luktet mest, ellers var en grønnsåpeskyll veldig fristende... *pjuk*

Skrevet

åh... Det hørtes jo utrolig deilig ut. :)

Hvorfor lar dere ikke hunden være nær dere med tunga? Jeg skjønner ikke helt?! :rolleyes:

Jeg er glad hunden min er ganske så uinteressert i bæsj.

Skrevet

;) Åhhh...jeg ler så tårene triller.

Eddie har spist menneskebæsj han også.Bare det at han synes det er godt. :) Det er så ille at jeg brekker meg.Er vi heldige å være i nærheten av vann,komanderer jeg "DRIKK VANN,DRIKK VANN!"

Jeg skal la være å komme med flere møkka historier,selv om jeg har et par på lager. :)

Skrevet

Akk og ve...

Tro meg, man finner ikke ut hvor mange som faktisk gjør fra seg i Oslo sentrum før man får ikke en men to menneskebæsjspisende hunder. Det er en sjelden delikatesse må vite. :)

Den verste historien må være da jeg lå som figurant for Bacon under rundering.

Det varte og det rakk gitt, noe som egentlig er litt uvanlig for en mammadalt med god nese for overvær.

Men endelig kom hun i fullt firsprang, blir überhappy for å finne meg der jeg lå, hopper på meg og står i slik kun en ivrig terrier kan. Og jeg er selvsagt med på moroa. Her skal det forsterkes!

Helt til jeg hører litt sånn fortvilet roping fra de som hadde sendt henne ut: "For Guds skyld, IKKE LA HENNE SLIKKE DEG I ANSIKTET!!"

For de hadde stått og sett på at Bacon løp ut, jobber godt og konsentrert. Helt til hun fikk ferten av noe mer spennende enn matmor. Ikke bare det, men hun tok til og med seiersrunden tilbake til observatørene! Med en remse dopapir hengende i munnviken...

Det må også nevnes at jeg skulle sove ut i skogen denne helgen, så det ble en kald dusj på både meg og Bacon i den lille elva i nærheten den dagen... ;)

Skrevet

Det høres bra ekkelt ut!

Venus synes alt som heter dritt er godt; katteskit=delikatesse. Det eneste som ikke går ned er hundedritt, uff, det synes hun er ekkelt. Tar gjerne en runde utenfor fortauet for å slippe å komme for nærmt...

Skrevet

Hehehe, så bra at fler har opplevd det samme! ;) Må jo være fælt hvis hunden faktiskt liker det. huff. :) Tror ikke Hera gjorde det. kanskje hun tenker seg om to ganger neste gang hun kommer over møkk.. Glad hun ikke spiser hundedritt heller. eller kattedritt. Hestepærer er ekkelt, men ikke såå ekkelt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...