Gå til innhold
Hundesonen.no

Møkk er ikke alltid like godt..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Må bare fortelle dere noe ******.. idag var typen ute med hunden, og hunden var løs i skogen. Plutselig ser han at hunden spiser på noe, og han går bort til henne. Hun pleier å kaste seg over møkk som hun finner i skogen. Enten elgbæsj eller hestebæsj. Så han skulle ta henne bort fort. Men hun tok liksom bare ett jafs, og så lagde hun masse grimaser og sånn. Tunget ut av munnen, prøvde å spytte ut på en måte.. Så han gikk nærmere for å se hva det var, og der lå det en klump bæsj med litt dopapir ved siden av. :) Hjelp! Menneskebæsj er tydeligvis ikke noe delikattesse... Det luktet dritt av hunden. Fysj . for er utrolig hærslig hund! Dette tok kaka.. Hunden har ikke fått være i nærheten av oss med tungen sin i hele dag...

Skrevet

Skjedd her også, joggerne er ikke alltid like nøye når de løper i terrenget... Den lånte setteren til naboen hadde en brun rend på nesen når hun kom tilbake, min egen hadde bare en ekstremt dårlig ånde. Tror jeg puttet i dem appelsiner når jeg kom hjem, var det jeg kom på som luktet mest, ellers var en grønnsåpeskyll veldig fristende... *pjuk*

Skrevet

åh... Det hørtes jo utrolig deilig ut. :)

Hvorfor lar dere ikke hunden være nær dere med tunga? Jeg skjønner ikke helt?! :rolleyes:

Jeg er glad hunden min er ganske så uinteressert i bæsj.

Skrevet

;) Åhhh...jeg ler så tårene triller.

Eddie har spist menneskebæsj han også.Bare det at han synes det er godt. :) Det er så ille at jeg brekker meg.Er vi heldige å være i nærheten av vann,komanderer jeg "DRIKK VANN,DRIKK VANN!"

Jeg skal la være å komme med flere møkka historier,selv om jeg har et par på lager. :)

Skrevet

Akk og ve...

Tro meg, man finner ikke ut hvor mange som faktisk gjør fra seg i Oslo sentrum før man får ikke en men to menneskebæsjspisende hunder. Det er en sjelden delikatesse må vite. :)

Den verste historien må være da jeg lå som figurant for Bacon under rundering.

Det varte og det rakk gitt, noe som egentlig er litt uvanlig for en mammadalt med god nese for overvær.

Men endelig kom hun i fullt firsprang, blir überhappy for å finne meg der jeg lå, hopper på meg og står i slik kun en ivrig terrier kan. Og jeg er selvsagt med på moroa. Her skal det forsterkes!

Helt til jeg hører litt sånn fortvilet roping fra de som hadde sendt henne ut: "For Guds skyld, IKKE LA HENNE SLIKKE DEG I ANSIKTET!!"

For de hadde stått og sett på at Bacon løp ut, jobber godt og konsentrert. Helt til hun fikk ferten av noe mer spennende enn matmor. Ikke bare det, men hun tok til og med seiersrunden tilbake til observatørene! Med en remse dopapir hengende i munnviken...

Det må også nevnes at jeg skulle sove ut i skogen denne helgen, så det ble en kald dusj på både meg og Bacon i den lille elva i nærheten den dagen... ;)

Skrevet

Det høres bra ekkelt ut!

Venus synes alt som heter dritt er godt; katteskit=delikatesse. Det eneste som ikke går ned er hundedritt, uff, det synes hun er ekkelt. Tar gjerne en runde utenfor fortauet for å slippe å komme for nærmt...

Skrevet

Hehehe, så bra at fler har opplevd det samme! ;) Må jo være fælt hvis hunden faktiskt liker det. huff. :) Tror ikke Hera gjorde det. kanskje hun tenker seg om to ganger neste gang hun kommer over møkk.. Glad hun ikke spiser hundedritt heller. eller kattedritt. Hestepærer er ekkelt, men ikke såå ekkelt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...