Gå til innhold
Hundesonen.no

Møkk er ikke alltid like godt..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Må bare fortelle dere noe ******.. idag var typen ute med hunden, og hunden var løs i skogen. Plutselig ser han at hunden spiser på noe, og han går bort til henne. Hun pleier å kaste seg over møkk som hun finner i skogen. Enten elgbæsj eller hestebæsj. Så han skulle ta henne bort fort. Men hun tok liksom bare ett jafs, og så lagde hun masse grimaser og sånn. Tunget ut av munnen, prøvde å spytte ut på en måte.. Så han gikk nærmere for å se hva det var, og der lå det en klump bæsj med litt dopapir ved siden av. :) Hjelp! Menneskebæsj er tydeligvis ikke noe delikattesse... Det luktet dritt av hunden. Fysj . for er utrolig hærslig hund! Dette tok kaka.. Hunden har ikke fått være i nærheten av oss med tungen sin i hele dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjedd her også, joggerne er ikke alltid like nøye når de løper i terrenget... Den lånte setteren til naboen hadde en brun rend på nesen når hun kom tilbake, min egen hadde bare en ekstremt dårlig ånde. Tror jeg puttet i dem appelsiner når jeg kom hjem, var det jeg kom på som luktet mest, ellers var en grønnsåpeskyll veldig fristende... *pjuk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Åhhh...jeg ler så tårene triller.

Eddie har spist menneskebæsj han også.Bare det at han synes det er godt. :) Det er så ille at jeg brekker meg.Er vi heldige å være i nærheten av vann,komanderer jeg "DRIKK VANN,DRIKK VANN!"

Jeg skal la være å komme med flere møkka historier,selv om jeg har et par på lager. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akk og ve...

Tro meg, man finner ikke ut hvor mange som faktisk gjør fra seg i Oslo sentrum før man får ikke en men to menneskebæsjspisende hunder. Det er en sjelden delikatesse må vite. :)

Den verste historien må være da jeg lå som figurant for Bacon under rundering.

Det varte og det rakk gitt, noe som egentlig er litt uvanlig for en mammadalt med god nese for overvær.

Men endelig kom hun i fullt firsprang, blir überhappy for å finne meg der jeg lå, hopper på meg og står i slik kun en ivrig terrier kan. Og jeg er selvsagt med på moroa. Her skal det forsterkes!

Helt til jeg hører litt sånn fortvilet roping fra de som hadde sendt henne ut: "For Guds skyld, IKKE LA HENNE SLIKKE DEG I ANSIKTET!!"

For de hadde stått og sett på at Bacon løp ut, jobber godt og konsentrert. Helt til hun fikk ferten av noe mer spennende enn matmor. Ikke bare det, men hun tok til og med seiersrunden tilbake til observatørene! Med en remse dopapir hengende i munnviken...

Det må også nevnes at jeg skulle sove ut i skogen denne helgen, så det ble en kald dusj på både meg og Bacon i den lille elva i nærheten den dagen... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres bra ekkelt ut!

Venus synes alt som heter dritt er godt; katteskit=delikatesse. Det eneste som ikke går ned er hundedritt, uff, det synes hun er ekkelt. Tar gjerne en runde utenfor fortauet for å slippe å komme for nærmt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, så bra at fler har opplevd det samme! ;) Må jo være fælt hvis hunden faktiskt liker det. huff. :) Tror ikke Hera gjorde det. kanskje hun tenker seg om to ganger neste gang hun kommer over møkk.. Glad hun ikke spiser hundedritt heller. eller kattedritt. Hestepærer er ekkelt, men ikke såå ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...