Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er hunden din å gi tabletter?


Yakine

Recommended Posts

Skrevet

Atheo er helt grei å gi tabletter han ja. Setter seg ned og tar tabletten i munnen og knasker ivei! :)

Ikke noe problem med han! Men gordonsetteren min var vanskligere å få i tabletter ja... :rolleyes:

Så her går ormekuren ned på høykant! :lol:

Skrevet

Mine får de enten i leverpostei. Eller så putter jeg de nedi munnen, lukker igjen og stryker på halsen. Da går de fint ned :rolleyes::lol:

Skrevet

er det knitrelyder så tror de med en gang at det er godbiter så her går medisiner å makkakurer ned på høykant. hvis de skulle finne på å protestere og spytte ut igjen så tar jeg bare litt leverpostei på så går det ned på høykant :lol:

Bare katten her som får det stappet i halsen for å være sikker på at han får det han skal(katter har en tendes til ikke å like de hersens medisinene)

Skrevet

Mine får de enten i leverpostei. Eller så putter jeg de nedi munnen, lukker igjen og stryker på halsen. Da går de fint ned :rolleyes::)

Samme her!

alt for maten :lol:

Skrevet

Tabletter går godt, med litt brunost eller annet snax så merker han ikke at han har fått noe...

Da er det MYE verre med å få trykket en hel stor tube med Ormkur ned i halsen på ham... Tar det i flere etapper å trykker det ned i halsen og holder hodet opp så han må svelge...... Irriternde igrunn at det må til SÅ mye fra tubekuren...

Skrevet

Har ikke gitt henne tabeletter direkte i munnen, men lagt det i maten hennes. Men måtte jeg ha gitt tabeletter rett inn oralt hadde jeg nok gitt det i forbindelse med en godbit. SÅnn tube går helt fin. Feks ormekur og sånn for diare. Da slikker hun så fornøyd. :lol:

Skrevet

Har brukt samme taktikk på alle dyra i hus og i stall : jeg åpner munnen på dyret, putter tabletten ned i halsen og lukker munnen igjenn.Enkelt og greit :lol:

Skrevet

Tabletter glir ned på høykant! Nå er det kun antibiotika, c-vitaminer og ormekur hun har fått i form av tabletter, men alle tre har hun svelgt uten å reagere på smaken i alle fall.

Skrevet

Etter NOEN antibiotika kurer og smertestillende så er han faktisk ikke så vanskelig å få i de tablettene. Legger di bare langt bak, holder munnen lukket, og så går di ned. Om han er vrien, gir jeg bittelitt vann så han må svelge.

Blitt litt vandt til å gi sånt, så det går så bra så :)

Skrevet

kan både legge dem i en godbit osv, eller putte dem bak på tunga og gni på halsen, men uansett så må jeg følge med etterpå, for han har spyttet ut med begge metodene..tabletter er ikke serlig gøy :) et lurt tips jeg leste et sted var å trene på dette med godbiter. Å legge bak på tunga og gni altså ;):)

Skrevet

Pito er et mareritt å få i tabletter. Jeg trøkker tabletten inn i gapet på henne,lukker munnne og stryker henne på halsen. Hun venter og venter og venter og venter. Når jeg slipper fordi at jeg tror hun har svelgt den så sier hun "pføy" så spytter hun den ut. Hun kan ha den i munnen i EVIGHETER.

Når hun først svelger så har hun den under tungen slik at jeg tror at hun svelger den og dermed slipper, og "pføy" der va den ute igjen *dunke seg i hodet mens man river seg selv i håret*

Skrevet

Hoho, jeg måtte le når jeg så denne topicen.. Puma gikk på MYE piller, og utviklet en god sans for å vite at pillene var der uansett om de var pakket inn eller ikke.. Så jeg puttet de inn, lukket munnen hans, og strøyk han på halsen. Etter noen ganger (når dette faktisk funket) begynte han bare å svelge spytt, uten å svelge selve tabletten. Så jeg slapp, og han spyttet ut. Evig styr, brukte laang tid hver dag.

Skrevet

Tinka får jo tablett både orgenog kveld hver dag, og har jo gjort et ett par år nå. Så når hun hører jeg rister på boksen kommer hun løpene og gaper. Skal sies hun får en godisbit etterpå da. :)

Skrevet

Alt går rett ned, hun er Retriverblanding. :)

MEN markkur pillene de er hun vanskelig med å være behjelpelig med å få ned, det er ÆSJ!!!! <_<

Skrevet

Alt går ned på Balder, er bare å si sitt e.l og gi pillen som godbit da blir han så glad og kjenner ikke etter på smaken. Er sikker på at hadde jeg gitt han småstein som belønning så hadde han svelget dem før han visste hva det var hehe :)

Sleit litt med dette på den andre hunden jeg hadde, han fikk i leverpostei men klarte likevell å finne pillen og spytte den ut, måtte tilslutt bare trykke de langt ned i halsen på han, holde hodet opp og stryke på halsen.

Skrevet

Da jeg fikk Laska var jeg veldig nøye på at jeg ikke skulle få meg en hund som ikke taklet at jeg rørte rundt i munnen på den. Og med daglig "graving" i munnen hennes fra valp til unghund, så sitter hun nå fint i ro mens jeg styrer i munnen på henne. Det samme med Lyng. Så jeg bare åpner munnen, stapper nedi en tabelett, lukker munnen og stryker lett over halsen.. Enkelt og greit:)

Skrevet

i lever postei her! men ormekuren i tube må jeg stryke i ganen på dem så de sleiker den i seg, de første gangene spiste de den selv men ikke nå lenger.

Zoolack(?) mot dårlig mage går ned på høykant!

Skrevet

Jeg pleier å putte det inn i leverpostei til Yaris,men han bare suger/slikker vekk leverposteien å spytter ut pilla,så han må jeg "tvangsgi" <_< Emma fikk noen piller mot noe mage greier når hun var liten,å de var med leversmak så etter det,bare gaper hun hun opp å knasker i seg alle tabletter :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...