Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden din egnet for kurering av redsel?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Nei det tror jeg ikke, han er altfor frempå, og vill. Han blir litt for mye på en måte.

Men snill det er han ingen tvil heller :huh:

Skrevet

Hmm både og. Tanten min som er veldig redd for hunder turte å hilse på han etter å ha sett han i et par min. Han ser veldig mild ut i ansiktet, og er ganske rolig av seg i hilsesituasjon. Han er og ganske flink til å tolke situasjoner å oppføre seg deretter. Men han er jo ganske stor så det er ikke så mange som er redd hunder som tør å komme bort til han. Men sånn bortsett fra størrelsen så egner han seg ganske godt syns jeg.

Skrevet

Bamse, en golden retriever jeg passet før, var perfekt til sånt. Han var kjempeglad i alle mennesker i alle aldre, men var ikke for slitsomt eller hyper. Han hoppet aldri, men kom bare rolig luntende bort til deg for å få kos.

Hera derimot, labradoren jeg går turer med innimellom nå, er absolutt ikke passende for slikt. Hun hopper, dytter, lekebiter osv. Hun er helt håpløs stakkar, og jeg mistenker sterkt at det er pga. veldig feil oppdragelse fra eierne :\

Skrevet

Hera egner seg ikke så godt til terapi. Hun er for vill. Idag ble en kollega av meg , med ut for hun skulle sitte på meg hjem. Da stod typen min med Hera utenfor. Hera hoppet opp og ned og logret villt da vi kom, så da turte ikke hun å hilse eller gå bort til henne. Siden hun hoppet høyt opp og mot oss. Så denne hoppingen er en uting. Er ikke noe værre enn hunder som hopper opp på deg når de skal hilse. Ihvertfall ikke for folk som er skeptisk..

Skrevet

Foreløpig er Tussie alt for voldsom når hun blir glad. I tillegg er hun hormonell så hun bråker mye når hun vil ha oppmerksomhet. Tror til og med jeg hadde blitt redd henne om jeg ikke kjente henne. :huh:

Hunden til foreldrene mine derimot hadde vært en bra terapi hund. Hun er stille og rolig i bevedelsene. Hun er snill som dagen er lang :huh:

Skrevet

Tja.. Jeg tror kanskje det skulle gått bra. MEN Chessea er noe vill og glad i barn, så ikke om det var et barn. Men om de gjaldt et voksent meneske vil jeg tro hun passet til det formålet. I alle fall når hun blir eldre.

Skrevet

Tror ikke Frodo er det. Han er liten, men hvis det er en mann så står han bare å bjeffer. Men med andre bare hopper han og sånn, han er jo liten, men kjedlig alikevel. Men mormor var ikke noe glad i hunder før, men nå som hu er blitt kjent med frodo, elsker hun han. Og han elsker henne! Frodo bare elsker mormor. skikkelig søtt :huh: Men som no terapi for andre tror jeg nok ikke..

Skrevet

Ja, det trur jeg faktisk. Om vi hadde vært på et nøytralt sted hvertfall :huh: Har brukt han til å kurere hunderedd tante, og det gikk jo litt bedre med hundeskrekken hennes. Nå er jo selfølgelig ask den eneste hunden i verden som er snill i hennes øyne :rolleyes:

Skrevet

Nei, tror ikke det. Balder skal helst på fanget til folk han liker og jeg tror ikke noen som er skeptiske hadde likt å få over 40 kg kyssende hund på fanget :huh:

Leonbergeren jeg hadde før hadde passet perfekt som terapihund, han kurerte nabogutten som var livredd hunder. Han var så rolig og behagelig, han pleide ligge rett innfor ytterdøren slik at folk måtte trø over han for å komme inn. Der kunne han ligge uten å reagere på at døren gikk opp og unger kom og gikk :huh:

Skrevet

Jeg hadde nær sagt lyst til å si et ubetinget nei, for Heidi har aldri lært seg å hilse pent og rolig :huh: Men om jeg tenker meg om, så har hun faktisk kurert ett tilfelle av hunderedsel hos ei ung jente i familien. Jenta er synshemmet og har av den grunn et litt stivt kroppsspråk, dette har medført at Heidi alltid er nøye med å vaske jentungen i ansiktet (les; vise vennligsinnethet). Vi har gjort dette til en positiv greie ved å fortelle jenta at hun er spesielt "utvalgt" som får den ære å bli vasket så nøye. Det er hyggelig å vite at Heidi har bidratt til litt mindre hunderedsel hos ihvertfall en person, tross alt :huh:

Skrevet

Neppe... Ikke om terapien er på henriks hjemmebane i allefall.. der blir man æreskjelt.

dessuten er han nokså sky og rygger unna.Men han er jo søt da, og lar seg kjøpe.Så om en med skrekk for hund ser at hunden ser like redd som en selv... så kanskje.

også bør en ha litt tid på seg..

Skrevet

Moaha! :huh: Nei..overhodet ikke... Tror det siste noen med hundeskrekk trenger er en overlykkelig og heftig, stor, svart "scäferlignende" skapning som flekker tenner (han smiler) i mot dem og griper dem rundt armen..

Derfor jobber vi veldig med å ikke hilse alle passerende mennesker som om de skulle vært gamle kjente lekekompiser. Han har blitt ganske flink og :huh:

Skrevet

Diego hadde vært perfekt. :huh:

Både utseende messig og gemytt messig. hihi

Han er tålmodig, han overfaller ikke besøkende, han sitter tålmodig på gulvet mens unger kan gi han en klem, eller klappe han.

Han er kanskje litt sær, men det er jo egentligt litt positivt.

En hund som skal hjelpe en person med hunde skrekk skal jo ikke være for interessert i personen.. Hehe

Cody, han er veldig forsiktig, men enda valpen, så det blir vel fortsatt litt voldsomt. :huh:

Skrevet

Begge to er godt egnet til formålet. De er veldig glade i folk (kjente og ukjente), forholdsvis rolige, passe størrelse og de ser ut som om de er kjøpt i leketøysavdelingen på IKEA :huh: Hvis vi er hjemme hos oss kan det være en fordel å holde dem det første halve minuttet, ellers kan det bli litt vel mye slikking og hopping. Når de har fått noen sekunder på å roe seg, går det helt fint.

Skrevet

Tja, vi har akkurat hatt klappesession med en halv skoleklasse på formiddagstur, og da gjør de to her i huset sitt eksemplariske beste - med å la seg klø og klappes og vise kunster, mens de står stille og pent.

Og etterpå møtte vi en dame med liten hund som først etterpå fant ut at den eldste hunden her er av en rase hun EGENTLIG var redd for.... etter å ha dillet og dullet og kastet pinner til den.

Gode terapihunder skal vel ha den blandingen av både å være interessert i mennesker, og å være oppdratt på en måte som gjør at de opptrer rolig rundt folk. Mine stryker nok litt på første punktet, siden de er mest opptatt av meg.... Så de er vel mine personlige terapihunder, da :huh:

Skrevet

Hm. Kurser alle som skal hilse på hundene mine i hvordan de skal forholde seg for å sikre et vellykket møte, jeg. Ofte er det sånn at de som er litt engstelige tar instruksjon mye lettere, enn de som er veldig glad i hunder. Nei, setter man seg rolig ned på huk, med siden til, unngår øyenkontakt og venter på at hunden tar kontakt, eventuelt med en godbit i hånden, har jeg enda ikke opplevd et "mislykket" møte mellom hund og ukjent person. Våre hunder er ikke så veldig begeistret for å bli klappet av fremmede, men jeg har forstått at det er en greie de bør mestre, så slik øver vi. Så hilser man på en -for hunden- ikke truende måte, skulle de aller fleste hunder kunne brukes til formålet du tenkte på. :huh:

Skrevet

Hvis hun ikke hadde vært skeptisk til fremmede så hadde hun vært ganske perfekt fordi hun setter seg bare ned og presser snuten under hånden for å bli kost med, hun hopper ikke opp på folk eller slikker i fjeset.

Skrevet

Tja, hvis man takler en hund som hopper opp og rundvasker ansiktet ditt så :huh: Men det er bare godhet i henne, og mange redde barn har hilst på henne (det går faktisk an å få en labrador til å ligge i ro :huh: ). Balder derimot hadde vært helt, helt perfekt til den jobben. Mer tålmodig, rolig og venlig hund skal man lete lenge(!) etter

Skrevet

En veninne av deg feks. eller en slektning er redd for hunder. Litt nervøs og engstelig.. Er din hund et godt valg å ta med for å "kurere" nervøsiteten? Er hunden din hunde-redd-vennlig? :P

tja...si det...? Halve slekten min er redd for svære hunder som min,og det hjelper ikke at det er den rasen det er heller.

Men til nå har han hvertfall ikke gjort noen mer redd enn det de er,og om det er skikkelig gale, så får jeg ham bare til å ligge i dekk eller sitte. Da får den som er redd klappet ham om de vil, under oppsyn.

Men de fleste faller da for bambiblikket til lille gullegullet... :P:P

Skrevet

Det er jo bare godhet i henne, og hun har et vennlig utseende som tiltaler veldig mange (også en del som er redde for hunder). Vanligvis er hun nokså .. livlig når hun hilser, men det er ikkeno problem å få henne til å sitte/stå/ligge rolig og logre og la personen selv få bestemme hvilket tempo hilsinga skal skje i. Hun har flere ganger blitt omringet av små unger som koser og klapper henne, og da står hun med bena plantet på jord og logrer. Hun kan fort bli nokså ivrig, men med litt trening tror jeg hun ville ha gjort seg veldig bra som terapihund - som den vennlige, tilpasningsdyktige og tålmodige hunden hun er.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...