Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden din egnet for kurering av redsel?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Nei det tror jeg ikke, han er altfor frempå, og vill. Han blir litt for mye på en måte.

Men snill det er han ingen tvil heller :huh:

Skrevet

Hmm både og. Tanten min som er veldig redd for hunder turte å hilse på han etter å ha sett han i et par min. Han ser veldig mild ut i ansiktet, og er ganske rolig av seg i hilsesituasjon. Han er og ganske flink til å tolke situasjoner å oppføre seg deretter. Men han er jo ganske stor så det er ikke så mange som er redd hunder som tør å komme bort til han. Men sånn bortsett fra størrelsen så egner han seg ganske godt syns jeg.

Skrevet

Bamse, en golden retriever jeg passet før, var perfekt til sånt. Han var kjempeglad i alle mennesker i alle aldre, men var ikke for slitsomt eller hyper. Han hoppet aldri, men kom bare rolig luntende bort til deg for å få kos.

Hera derimot, labradoren jeg går turer med innimellom nå, er absolutt ikke passende for slikt. Hun hopper, dytter, lekebiter osv. Hun er helt håpløs stakkar, og jeg mistenker sterkt at det er pga. veldig feil oppdragelse fra eierne :\

Skrevet

Hera egner seg ikke så godt til terapi. Hun er for vill. Idag ble en kollega av meg , med ut for hun skulle sitte på meg hjem. Da stod typen min med Hera utenfor. Hera hoppet opp og ned og logret villt da vi kom, så da turte ikke hun å hilse eller gå bort til henne. Siden hun hoppet høyt opp og mot oss. Så denne hoppingen er en uting. Er ikke noe værre enn hunder som hopper opp på deg når de skal hilse. Ihvertfall ikke for folk som er skeptisk..

Skrevet

Foreløpig er Tussie alt for voldsom når hun blir glad. I tillegg er hun hormonell så hun bråker mye når hun vil ha oppmerksomhet. Tror til og med jeg hadde blitt redd henne om jeg ikke kjente henne. :huh:

Hunden til foreldrene mine derimot hadde vært en bra terapi hund. Hun er stille og rolig i bevedelsene. Hun er snill som dagen er lang :huh:

Skrevet

Tja.. Jeg tror kanskje det skulle gått bra. MEN Chessea er noe vill og glad i barn, så ikke om det var et barn. Men om de gjaldt et voksent meneske vil jeg tro hun passet til det formålet. I alle fall når hun blir eldre.

Skrevet

Tror ikke Frodo er det. Han er liten, men hvis det er en mann så står han bare å bjeffer. Men med andre bare hopper han og sånn, han er jo liten, men kjedlig alikevel. Men mormor var ikke noe glad i hunder før, men nå som hu er blitt kjent med frodo, elsker hun han. Og han elsker henne! Frodo bare elsker mormor. skikkelig søtt :huh: Men som no terapi for andre tror jeg nok ikke..

Skrevet

Ja, det trur jeg faktisk. Om vi hadde vært på et nøytralt sted hvertfall :huh: Har brukt han til å kurere hunderedd tante, og det gikk jo litt bedre med hundeskrekken hennes. Nå er jo selfølgelig ask den eneste hunden i verden som er snill i hennes øyne :rolleyes:

Skrevet

Nei, tror ikke det. Balder skal helst på fanget til folk han liker og jeg tror ikke noen som er skeptiske hadde likt å få over 40 kg kyssende hund på fanget :huh:

Leonbergeren jeg hadde før hadde passet perfekt som terapihund, han kurerte nabogutten som var livredd hunder. Han var så rolig og behagelig, han pleide ligge rett innfor ytterdøren slik at folk måtte trø over han for å komme inn. Der kunne han ligge uten å reagere på at døren gikk opp og unger kom og gikk :huh:

Skrevet

Jeg hadde nær sagt lyst til å si et ubetinget nei, for Heidi har aldri lært seg å hilse pent og rolig :huh: Men om jeg tenker meg om, så har hun faktisk kurert ett tilfelle av hunderedsel hos ei ung jente i familien. Jenta er synshemmet og har av den grunn et litt stivt kroppsspråk, dette har medført at Heidi alltid er nøye med å vaske jentungen i ansiktet (les; vise vennligsinnethet). Vi har gjort dette til en positiv greie ved å fortelle jenta at hun er spesielt "utvalgt" som får den ære å bli vasket så nøye. Det er hyggelig å vite at Heidi har bidratt til litt mindre hunderedsel hos ihvertfall en person, tross alt :huh:

Skrevet

Neppe... Ikke om terapien er på henriks hjemmebane i allefall.. der blir man æreskjelt.

dessuten er han nokså sky og rygger unna.Men han er jo søt da, og lar seg kjøpe.Så om en med skrekk for hund ser at hunden ser like redd som en selv... så kanskje.

også bør en ha litt tid på seg..

Skrevet

Moaha! :huh: Nei..overhodet ikke... Tror det siste noen med hundeskrekk trenger er en overlykkelig og heftig, stor, svart "scäferlignende" skapning som flekker tenner (han smiler) i mot dem og griper dem rundt armen..

Derfor jobber vi veldig med å ikke hilse alle passerende mennesker som om de skulle vært gamle kjente lekekompiser. Han har blitt ganske flink og :huh:

Skrevet

Diego hadde vært perfekt. :huh:

Både utseende messig og gemytt messig. hihi

Han er tålmodig, han overfaller ikke besøkende, han sitter tålmodig på gulvet mens unger kan gi han en klem, eller klappe han.

Han er kanskje litt sær, men det er jo egentligt litt positivt.

En hund som skal hjelpe en person med hunde skrekk skal jo ikke være for interessert i personen.. Hehe

Cody, han er veldig forsiktig, men enda valpen, så det blir vel fortsatt litt voldsomt. :huh:

Skrevet

Begge to er godt egnet til formålet. De er veldig glade i folk (kjente og ukjente), forholdsvis rolige, passe størrelse og de ser ut som om de er kjøpt i leketøysavdelingen på IKEA :huh: Hvis vi er hjemme hos oss kan det være en fordel å holde dem det første halve minuttet, ellers kan det bli litt vel mye slikking og hopping. Når de har fått noen sekunder på å roe seg, går det helt fint.

Skrevet

Tja, vi har akkurat hatt klappesession med en halv skoleklasse på formiddagstur, og da gjør de to her i huset sitt eksemplariske beste - med å la seg klø og klappes og vise kunster, mens de står stille og pent.

Og etterpå møtte vi en dame med liten hund som først etterpå fant ut at den eldste hunden her er av en rase hun EGENTLIG var redd for.... etter å ha dillet og dullet og kastet pinner til den.

Gode terapihunder skal vel ha den blandingen av både å være interessert i mennesker, og å være oppdratt på en måte som gjør at de opptrer rolig rundt folk. Mine stryker nok litt på første punktet, siden de er mest opptatt av meg.... Så de er vel mine personlige terapihunder, da :huh:

Skrevet

Hm. Kurser alle som skal hilse på hundene mine i hvordan de skal forholde seg for å sikre et vellykket møte, jeg. Ofte er det sånn at de som er litt engstelige tar instruksjon mye lettere, enn de som er veldig glad i hunder. Nei, setter man seg rolig ned på huk, med siden til, unngår øyenkontakt og venter på at hunden tar kontakt, eventuelt med en godbit i hånden, har jeg enda ikke opplevd et "mislykket" møte mellom hund og ukjent person. Våre hunder er ikke så veldig begeistret for å bli klappet av fremmede, men jeg har forstått at det er en greie de bør mestre, så slik øver vi. Så hilser man på en -for hunden- ikke truende måte, skulle de aller fleste hunder kunne brukes til formålet du tenkte på. :huh:

Skrevet

Hvis hun ikke hadde vært skeptisk til fremmede så hadde hun vært ganske perfekt fordi hun setter seg bare ned og presser snuten under hånden for å bli kost med, hun hopper ikke opp på folk eller slikker i fjeset.

Skrevet

Tja, hvis man takler en hund som hopper opp og rundvasker ansiktet ditt så :huh: Men det er bare godhet i henne, og mange redde barn har hilst på henne (det går faktisk an å få en labrador til å ligge i ro :huh: ). Balder derimot hadde vært helt, helt perfekt til den jobben. Mer tålmodig, rolig og venlig hund skal man lete lenge(!) etter

Skrevet

En veninne av deg feks. eller en slektning er redd for hunder. Litt nervøs og engstelig.. Er din hund et godt valg å ta med for å "kurere" nervøsiteten? Er hunden din hunde-redd-vennlig? :P

tja...si det...? Halve slekten min er redd for svære hunder som min,og det hjelper ikke at det er den rasen det er heller.

Men til nå har han hvertfall ikke gjort noen mer redd enn det de er,og om det er skikkelig gale, så får jeg ham bare til å ligge i dekk eller sitte. Da får den som er redd klappet ham om de vil, under oppsyn.

Men de fleste faller da for bambiblikket til lille gullegullet... :P:P

Skrevet

Det er jo bare godhet i henne, og hun har et vennlig utseende som tiltaler veldig mange (også en del som er redde for hunder). Vanligvis er hun nokså .. livlig når hun hilser, men det er ikkeno problem å få henne til å sitte/stå/ligge rolig og logre og la personen selv få bestemme hvilket tempo hilsinga skal skje i. Hun har flere ganger blitt omringet av små unger som koser og klapper henne, og da står hun med bena plantet på jord og logrer. Hun kan fort bli nokså ivrig, men med litt trening tror jeg hun ville ha gjort seg veldig bra som terapihund - som den vennlige, tilpasningsdyktige og tålmodige hunden hun er.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...