Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden din egnet for kurering av redsel?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hmm både og. Tanten min som er veldig redd for hunder turte å hilse på han etter å ha sett han i et par min. Han ser veldig mild ut i ansiktet, og er ganske rolig av seg i hilsesituasjon. Han er og ganske flink til å tolke situasjoner å oppføre seg deretter. Men han er jo ganske stor så det er ikke så mange som er redd hunder som tør å komme bort til han. Men sånn bortsett fra størrelsen så egner han seg ganske godt syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bamse, en golden retriever jeg passet før, var perfekt til sånt. Han var kjempeglad i alle mennesker i alle aldre, men var ikke for slitsomt eller hyper. Han hoppet aldri, men kom bare rolig luntende bort til deg for å få kos.

Hera derimot, labradoren jeg går turer med innimellom nå, er absolutt ikke passende for slikt. Hun hopper, dytter, lekebiter osv. Hun er helt håpløs stakkar, og jeg mistenker sterkt at det er pga. veldig feil oppdragelse fra eierne :\

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera egner seg ikke så godt til terapi. Hun er for vill. Idag ble en kollega av meg , med ut for hun skulle sitte på meg hjem. Da stod typen min med Hera utenfor. Hera hoppet opp og ned og logret villt da vi kom, så da turte ikke hun å hilse eller gå bort til henne. Siden hun hoppet høyt opp og mot oss. Så denne hoppingen er en uting. Er ikke noe værre enn hunder som hopper opp på deg når de skal hilse. Ihvertfall ikke for folk som er skeptisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig er Tussie alt for voldsom når hun blir glad. I tillegg er hun hormonell så hun bråker mye når hun vil ha oppmerksomhet. Tror til og med jeg hadde blitt redd henne om jeg ikke kjente henne. :huh:

Hunden til foreldrene mine derimot hadde vært en bra terapi hund. Hun er stille og rolig i bevedelsene. Hun er snill som dagen er lang :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg tror kanskje det skulle gått bra. MEN Chessea er noe vill og glad i barn, så ikke om det var et barn. Men om de gjaldt et voksent meneske vil jeg tro hun passet til det formålet. I alle fall når hun blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke Frodo er det. Han er liten, men hvis det er en mann så står han bare å bjeffer. Men med andre bare hopper han og sånn, han er jo liten, men kjedlig alikevel. Men mormor var ikke noe glad i hunder før, men nå som hu er blitt kjent med frodo, elsker hun han. Og han elsker henne! Frodo bare elsker mormor. skikkelig søtt :huh: Men som no terapi for andre tror jeg nok ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det trur jeg faktisk. Om vi hadde vært på et nøytralt sted hvertfall :huh: Har brukt han til å kurere hunderedd tante, og det gikk jo litt bedre med hundeskrekken hennes. Nå er jo selfølgelig ask den eneste hunden i verden som er snill i hennes øyne :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tror ikke det. Balder skal helst på fanget til folk han liker og jeg tror ikke noen som er skeptiske hadde likt å få over 40 kg kyssende hund på fanget :huh:

Leonbergeren jeg hadde før hadde passet perfekt som terapihund, han kurerte nabogutten som var livredd hunder. Han var så rolig og behagelig, han pleide ligge rett innfor ytterdøren slik at folk måtte trø over han for å komme inn. Der kunne han ligge uten å reagere på at døren gikk opp og unger kom og gikk :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nær sagt lyst til å si et ubetinget nei, for Heidi har aldri lært seg å hilse pent og rolig :huh: Men om jeg tenker meg om, så har hun faktisk kurert ett tilfelle av hunderedsel hos ei ung jente i familien. Jenta er synshemmet og har av den grunn et litt stivt kroppsspråk, dette har medført at Heidi alltid er nøye med å vaske jentungen i ansiktet (les; vise vennligsinnethet). Vi har gjort dette til en positiv greie ved å fortelle jenta at hun er spesielt "utvalgt" som får den ære å bli vasket så nøye. Det er hyggelig å vite at Heidi har bidratt til litt mindre hunderedsel hos ihvertfall en person, tross alt :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe... Ikke om terapien er på henriks hjemmebane i allefall.. der blir man æreskjelt.

dessuten er han nokså sky og rygger unna.Men han er jo søt da, og lar seg kjøpe.Så om en med skrekk for hund ser at hunden ser like redd som en selv... så kanskje.

også bør en ha litt tid på seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moaha! :huh: Nei..overhodet ikke... Tror det siste noen med hundeskrekk trenger er en overlykkelig og heftig, stor, svart "scäferlignende" skapning som flekker tenner (han smiler) i mot dem og griper dem rundt armen..

Derfor jobber vi veldig med å ikke hilse alle passerende mennesker som om de skulle vært gamle kjente lekekompiser. Han har blitt ganske flink og :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego hadde vært perfekt. :huh:

Både utseende messig og gemytt messig. hihi

Han er tålmodig, han overfaller ikke besøkende, han sitter tålmodig på gulvet mens unger kan gi han en klem, eller klappe han.

Han er kanskje litt sær, men det er jo egentligt litt positivt.

En hund som skal hjelpe en person med hunde skrekk skal jo ikke være for interessert i personen.. Hehe

Cody, han er veldig forsiktig, men enda valpen, så det blir vel fortsatt litt voldsomt. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge to er godt egnet til formålet. De er veldig glade i folk (kjente og ukjente), forholdsvis rolige, passe størrelse og de ser ut som om de er kjøpt i leketøysavdelingen på IKEA :huh: Hvis vi er hjemme hos oss kan det være en fordel å holde dem det første halve minuttet, ellers kan det bli litt vel mye slikking og hopping. Når de har fått noen sekunder på å roe seg, går det helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vi har akkurat hatt klappesession med en halv skoleklasse på formiddagstur, og da gjør de to her i huset sitt eksemplariske beste - med å la seg klø og klappes og vise kunster, mens de står stille og pent.

Og etterpå møtte vi en dame med liten hund som først etterpå fant ut at den eldste hunden her er av en rase hun EGENTLIG var redd for.... etter å ha dillet og dullet og kastet pinner til den.

Gode terapihunder skal vel ha den blandingen av både å være interessert i mennesker, og å være oppdratt på en måte som gjør at de opptrer rolig rundt folk. Mine stryker nok litt på første punktet, siden de er mest opptatt av meg.... Så de er vel mine personlige terapihunder, da :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Kurser alle som skal hilse på hundene mine i hvordan de skal forholde seg for å sikre et vellykket møte, jeg. Ofte er det sånn at de som er litt engstelige tar instruksjon mye lettere, enn de som er veldig glad i hunder. Nei, setter man seg rolig ned på huk, med siden til, unngår øyenkontakt og venter på at hunden tar kontakt, eventuelt med en godbit i hånden, har jeg enda ikke opplevd et "mislykket" møte mellom hund og ukjent person. Våre hunder er ikke så veldig begeistret for å bli klappet av fremmede, men jeg har forstått at det er en greie de bør mestre, så slik øver vi. Så hilser man på en -for hunden- ikke truende måte, skulle de aller fleste hunder kunne brukes til formålet du tenkte på. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke hadde vært skeptisk til fremmede så hadde hun vært ganske perfekt fordi hun setter seg bare ned og presser snuten under hånden for å bli kost med, hun hopper ikke opp på folk eller slikker i fjeset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis man takler en hund som hopper opp og rundvasker ansiktet ditt så :huh: Men det er bare godhet i henne, og mange redde barn har hilst på henne (det går faktisk an å få en labrador til å ligge i ro :huh: ). Balder derimot hadde vært helt, helt perfekt til den jobben. Mer tålmodig, rolig og venlig hund skal man lete lenge(!) etter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veninne av deg feks. eller en slektning er redd for hunder. Litt nervøs og engstelig.. Er din hund et godt valg å ta med for å "kurere" nervøsiteten? Er hunden din hunde-redd-vennlig? :P

tja...si det...? Halve slekten min er redd for svære hunder som min,og det hjelper ikke at det er den rasen det er heller.

Men til nå har han hvertfall ikke gjort noen mer redd enn det de er,og om det er skikkelig gale, så får jeg ham bare til å ligge i dekk eller sitte. Da får den som er redd klappet ham om de vil, under oppsyn.

Men de fleste faller da for bambiblikket til lille gullegullet... :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare godhet i henne, og hun har et vennlig utseende som tiltaler veldig mange (også en del som er redde for hunder). Vanligvis er hun nokså .. livlig når hun hilser, men det er ikkeno problem å få henne til å sitte/stå/ligge rolig og logre og la personen selv få bestemme hvilket tempo hilsinga skal skje i. Hun har flere ganger blitt omringet av små unger som koser og klapper henne, og da står hun med bena plantet på jord og logrer. Hun kan fort bli nokså ivrig, men med litt trening tror jeg hun ville ha gjort seg veldig bra som terapihund - som den vennlige, tilpasningsdyktige og tålmodige hunden hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...