Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du om hunden drar?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Det er jo et innlegg her om hunden din drar... Men hva gjør du om den drar?

Om den finner en skikkelig godbit i veien, fersk hestemøkk, en gammel smørbrødbit, en åpen søppelpose og hunden drar og drar som en desperat for å få tak i det og du har dårlig tid.

Rykker den hardt tilbake?

Drar i lenka mens du går bort fra den?

Lokke med noe annet/bedre?

Lar den gjøre som den vil?

Hva mener du er det beste å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi trener på å gå pent så stopper jeg opp og står helt stille til Ero tar kontakt med meg. Da får han en gobit og vi går videre. Slik kan vi fortsette til Ero går fint forbi hva det nå måtte være som fristet slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi trener på å gå pent så stopper jeg opp og står helt stille til Ero tar kontakt med meg. Da får han en gobit og vi går videre. Slik kan vi fortsette til Ero går fint forbi hva det nå måtte være som fristet slik.

Gjør akkurat det samme som Nina :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun drar, stopper jeg opp og venter til hun ser på meg/lina er slakk. Først da kan hun få gå videre. Om jeg har litt dårlig tålmodighet/tid og Tinka har på seg sele (noe hun ofte har), går jeg gjerne litt sakte bakover og belønner for at hun blir med meg før vi går videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden legger seg imot og trekker bevisst hardt mot noe, blir det rykk tilbake, NEI og stopper helt! Er hun skikkelig ille og ikke hører tar jeg i øret. Så må hunden komme fot før vi går videre. Kontakt i en sånn sammenheng virker lite, for når hun først ser noe sånn at hun drar hardt, blir hun paralysert. Og jeg gidder ikke stå i 20 min å vente på hunden. Men dette er somreglel svært sjelden, for hun har aldri fått lov å pluteslig dra hardt til, siden hun er så sterk. Men det kan jo være en katt som plutselig løper ut foran oss så. Men somreglel inntar hun jaktstilling hvis hun ser noe og nesten lister seg fremover, men uten å dra hardt i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han drar i båndet for å komme fram til noe moro, bruker jeg rett og slett det som belønning.

Har jeg god tid stopper jeg opp og venter til han kommer helt inntil meg. Deretter går jeg et par skritt mot godbiten/treet/hestemøkken. Klarer han å gå ved siden av meg, uten å sikle etter godbiten på bakken, sier jeg værsegod og lar han spise godbiten. Jeg kan også bruke andre øvelser som snurr rundt, på plass, sikk sakk osv.

Har jeg litt dårligere tid derimot, ser jeg an om han skal få lov til å snuse/spise eller ikke. Men om jeg da bestemmer at han skal få lov til det, så stopper jeg opp og venter til han slakker båndet og ser på meg. Da sier jeg versegod, lar han gjøre det han skulle og spaserer videre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg stopper, og venter til båndet er slakt, får kontakt, roser og går videre. om han ikke tar pointet etter noen ganger (han vet hva som ventes av han i en slik situasjon) så blir det rykk i båndet, et stregt nei, og så snur vi å går noen meter fra gjenstanden han trekker mot.

av og til lar jeg han bare trekke også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blir det rykk tilbake, NEI og stopper helt! Er hun skikkelig ille og ikke hører tar jeg i øret.

Forsøk å si Nei før du gjør noe som helst, så kobler hunden nei med et ubehag og du kan legge inn et alternativ hun kan lære seg. Å gjøre vondt først og si fra etterpå er utrettferdig overfor hunden! I tillegg unngår man at den lærer noe som helst = helt bortkastet egentlig.

Når hundene trekker her er det Nei - rooolig og så ros og evt belønning. Ved innlæring har jeg sagt Nei, rykket og så sagt rooolig og belønnet, evt Nei, rykket og snudd før jeg har lagt på ord og belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stopper, sier nei og gir han beskjed om å komme på plass. Så hvis han da er riktig flink å høre etter så får han snuse på flekken, med mindre det er møkk o.l. Da finner vi heller en annen snuseflekk ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lassie har nesten alltid på seg sele, og da får han egentlig lov til å dra. Men hvis han drar mot en spesiell ting, hender det jeg stopper opp og venter til han tar kontakt før han får gå videre. Det samme gjør jeg hvis han blir helt oppslukt av en annen hund på lang avstand, en katt o.l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøk å si Nei før du gjør noe som helst, så kobler hunden nei med et ubehag og du kan legge inn et alternativ hun kan lære seg. Å gjøre vondt først og si fra etterpå er utrettferdig overfor hunden! I tillegg unngår man at den lærer noe som helst = helt bortkastet egentlig.

Joda sier jo som oftes Nei før jeg gjør noe mer. Blir kommando og ingen respons på kommando blir det handling. Men noen ganger hvis hunden legger av og jeg holder på å tryne på hodet i asfalten, så bryr jeg meg ikke noe om hva som er "urettferdig" for hunden eller ikke, bare hunden stopper med en gang. Og for å gjenta meg selv, så er ikke dette noe som trengs å avlæres siden det skjer svært sjeldent og hunden drar ikke hardt til vanlig, kun hvis innstinkt tar overhånd, og jeg ikke følger godt nok med, så kan det skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å røske i båndet til Joy, men etter lang, lang tid med røsking, og ingen bedring, gav jeg opp.. :P

Men så, her om dagen, så så jeg en reprise av SOS Hundehjelpen og der dro hunden veldig i båndet. Da ble eieren forklart det sånn at når hunden drar i båndet, så gjør den det for å komme seg til ett sted (åpenbart) men en løsning da var å snu og gå den andre veien, og da dra med seg hunden til den går den veien du vil ha den (sånn jeg forstod det ihvertfall). Når hunden gikk den andre veien, den som du da går, så kan du snu, og gå dit du var på vei. Sånn holder man på hele tiden. (Ble veldig rotete det her, så si ifra hvis ikke dere skjønner så skal jeg prøve å omformulere det!) Da skulle jeg selvfølgelig teste ut dette på Joy. Og det funka jo! Ho gikk til slutt helt fint i båndet! ;) Men det tok utrolig lang tid da, til min søsters forargelse. Så tålmodighet må en ha. Utenom dette, så har Joy begynt å lære hva 'på plass' betyr, så jeg prøver å si det så ofte som mulig, før ho får begynt å dra i båndet.. Så hvis dere ser en gærning med schäfer som går på tur og sier 'på plass' for annenhver meter, så veit dere hvem det er! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å røske i båndet til Joy, men etter lang, lang tid med røsking, og ingen bedring, gav jeg opp.. :P

Men så, her om dagen, så så jeg en reprise av SOS Hundehjelpen og der dro hunden veldig i båndet. Da ble eieren forklart det sånn at når hunden drar i båndet, så gjør den det for å komme seg til ett sted (åpenbart) men en løsning da var å snu og gå den andre veien, og da dra med seg hunden til den går den veien du vil ha den (sånn jeg forstod det ihvertfall). Når hunden gikk den andre veien, den som du da går, så kan du snu, og gå dit du var på vei. Sånn holder man på hele tiden. (Ble veldig rotete det her, så si ifra hvis ikke dere skjønner så skal jeg prøve å omformulere det!) Da skulle jeg selvfølgelig teste ut dette på Joy. Og det funka jo! Ho gikk til slutt helt fint i båndet! :P Men det tok utrolig lang tid da, til min søsters forargelse. Så tålmodighet må en ha. Utenom dette, så har Joy begynt å lære hva 'på plass' betyr, så jeg prøver å si det så ofte som mulig, før ho får begynt å dra i båndet.. Så hvis dere ser en gærning med schäfer som går på tur og sier 'på plass' for annenhver meter, så veit dere hvem det er! :P

Heh he sånn var jeg og til slutt så gikk jeg nesten skrikende på tur PÅ PLASS ;) Men hun lærte det til slutt da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd masse.. Og det beste for oss har vært følgende:

Ut på tur med sele - hunden kan dra. Etter at hun har løpt fra seg så kobler jeg over til halsbånd hvor det er forbudt å dra. Dvs hun har blitt belønnet masse for ikke å dra i denne i starten - og hvis hun nå en gang har gjordt det så har jeg snudd og gått andre vei.

Og har nå fått en megabonus! Hunden drar faktisk mindre også når hun går i selen :P

Men i dag gikk hun løs langs veien.. Vet det ikke er lov ;) men hun gjorde nå det da.. Og fant seg en skikkelig hesteruke som hun rullet seg iherdig i.. Vel... jeg som ikke orker å skrike og være bajas mot henne gikk rolig bort - tok henne i selen og løftet henne bort og ba henne istendig om å riste seg - noe hun faktisk gjorde. Og da vi gikk forbi ruka etterpå så enset hun den ikke?? Men møter vi ellers noe dritt på veien - en halvspist burger el.l. så sier jeg æsj.. og så går hun videre. Men hestemøkk er nok bedre en en Maccer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest sier jeg Nei og rykker i båndet, men er litt treig med å si nei noen ganger så jeg rykker, så sier jeg nei. Det blir litt feil da. Det er spesielt dersom han drar febrilsk mot en ting da blir det litt travelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låser båndet på magen og bare går. Div ikke noe napp, røsk og riv, men "du får værsågod å følge meg". Overser hele sitvjonen/tingen hun vil bort til.

Er ikke mange gangen du trenger å gjøre det før bikkjen forstår at det ikke nytter å røre rundt for å komme bort. (eller hannhunder som stri holder igjen på en tisse flekk <_< )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låser båndet på magen og bare går. Div ikke noe napp, røsk og riv, men "du får værsågod å følge meg". Overser hele sitvjonen/tingen hun vil bort til.

Er ikke mange gangen du trenger å gjøre det før bikkjen forstår at det ikke nytter å røre rundt for å komme bort. (eller hannhunder som stri holder igjen på en tisse flekk <_< )

Se det er akkurat den taktikken jeg prøver på Loke og...men problemet er at han faktisk når bort noen ganger..sterk og lynrask hund, svak og treig mamma.. ;) Og har han nådd bort en gang så prøver han tusen ganger til *ta seg sammen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se det er akkurat den taktikken jeg prøver på Loke og...men problemet er at han faktisk når bort noen ganger..sterk og lynrask hund, svak og treig mamma.. ;) Og har han nådd bort en gang så prøver han tusen ganger til *ta seg sammen*

Halsbånd?? Eller styrketrening :P

Kjenner til problemet, er man uforbrett når Springeren vil en vei så flyr man 1m etter. Heldigvis så har han begynnt å ta poenget med meg også. (Samboer er litt større og sterkere så han klarer ikke dra ham med seg rundt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun utfall mot noe, eller plutselig rykker til mot et eller annet (hadde f.eks problemer hver gang vi gikk forbi en trapp det en gang hadde sittet en katt på), går jeg noen skritt tilbake og går forbi en gang til. Jeg sier ingenting, men vi rygger om igjen helt til hun går forbi på plass med kontakt. Er det en sykkel eller noe, så er jo den forbi lenge før jeg får rygget, så der avleder jeg med "sette seg" i forkant og gir "værsågod" og godbit idet sykkelen er forbi. Oftere og oftere kommer hun på plass, eller setter seg i situasjoner hun vet at kan bli utfordrende for henne. Da er det alltid et "bra" + godbit. Nå har hun aldri vært noen "trekkhund" sånn til vanlig, men det er klart at hvis hun er veldig ivrig på vei til skogen, eller noe, så slakker jeg nok litt på kravene. Hvis jeg hadde vært litt mer strukturert, kunne dette kanskje vært fint å trene inn med klikker, men hvor er nå den? Personlig er jeg ikke noen tilhenger av "nei" og nykking i bånd - metoden. Slik trente jeg hund for tjue år siden. Mye morsommere å hele tiden legge tilrette for å kunne forsterke ønsket atferd, istedenfor å straffe uønsket. Ikke minst er det morsommere for hunden og resultatene kommer på et helt annet fundament! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...