Gå til innhold
Hundesonen.no

Robin


Baby

Recommended Posts

Skrevet

Har fått midlertidig svar om Robin, det anfallene han hadde var epilepsi forårsaket av vannhode. Han hadde også bloforgiftning og lungebetennelse av lunger og milt. Fikk beskjed om at det eneste rette var gjort, å avlive han. :)

De er enda ikke ferdige på vet.h. skolen, de analiserer hjernen enda.

Skrevet

Uff så trist... Stakkars lille krabat, han har vært igjennom mye på kort tid. Fælt å få vite i ettertid alt som feilte ham sikkert, men også godt å vite at man gjorde det rette... Håper det går bra med deg da.

Skrevet

Uff, jeg har aldri møtt en valp som har vært mer glad og livlig enn det han var! En virkelig herlig hund! :)

Som sagt før, så er du den jeg unner minst og miste enda en hund cavalita! ;) Men du får trøste deg med at du nok gjorde det eneste rette.

Skrevet

Jeg føler med deg Cavalita, at du har mistet to av dine småtroll på så kort tid. Håper det går bra med deg, og du gjorde nok det riktige valget med å avlive Robin.

Skrevet

har uttrykt min medlidenhet på msn, og det finnes fortsatt ikke ord på hva du gjennomgår...

tenker på dere, og føler med dere når ting er på det tyngste...

klemmer fra therese og toya :)

Guest Vicky
Skrevet

Ufff...... nå sitter jeg med tårer i øynene :) føler virkelig med deg.......

Skrevet

Dette var veldig trist å lese.. :) Føler med deg, og synes jo det er utrolig urettferdig at du har mistet to gode venner på så kort tid..

Kondolerer så mye Cavalita.

Skrevet

Huff det var mye på en gang ja, du har nokk gjort rett i å la han slippe forde om det er veldig tungt å måtte gjøre slikt.

føler med deg :huh:

Skrevet

Ja det var så trist, grein når jeg så den filmen på sida di om robin :) håper det går bra med deg hverfall :huh:

Skrevet

Jeg leste et dikt en gang om det aller største offeret man kan gjøre for en hund man elsker, nemlig la han få slippe når livet ikke er godt å leve lenger. Jeg fant diktet på en hjemmeside, husker ikke lenger hvem sin. Det grep meg så veldig. Er det noen som kjenner til det diktet? Jeg tror det var på engelsk.

Skrevet

www.psycholynx.tk kanskje?

If it should be that i go frail and week

and pain should keep me from my sleep

Then you must do what must be done

For this last battle can't be won.

You will be sad - I understand

don't let your grief then stay your hand

For this day more than the rest

your love and frendship stand the test.

We've had so many happy years

what is to come - can have no fears.

You'd not want me to suffer so,

when the time comes, please let me go.

Take me where my needs they'll tend

only stay with me until the end.

And hold me firm and speak to me

until my eye no longer see.

I know in time you too will see

it is kindness you do to me.

Although my tail it's last has waved

from pain and suffering i've been saved.

Don't grieve that it should be you

who has to decide this thing to do,

We've been so close, we two those years

don't let your heart hold any tears

Skrevet

føler med deg! det er noe av det verste som kan skje. miste sin beste venn! det som er så domt å ha dyr, er at de dør somregel før oss uansett, men det er ubeskrivelig trist! lykke til videre!

Skrevet

Uff, så utrolig trist! Du har vikrelig tatt mot til deg og tatt det riktige valget med å avlive han, og nå vet vi at Robin ikke har det vondt lenger..

og du vet nok at vi på hundesonen er her for deg hvis du vil snakke..

Kjempefint slideshow av Robin, forresten. Kan jeg få spørre om hvilken sang som var i bakgrunnen?

Uansett, kondolerer så mye, Cavalita!

Skrevet

Ja, det var det Psycolynx. Takk! Da var det nok på din hjemmeside jeg leste det første gang. Jeg har hund for første gang, han er bare atten måneder gammel. For meg blir det nesten umulig å sette seg inn i hvordan det må være å miste en hund. Men det er nok lurt å ha det i bakhodet at ingen lever evig... :)

Skrevet

Jeg har heller ikke fått med meg at han er død...

Det var forferdelig trist å høre, føler med deg.... :)

Skrevet

Ja, det var det Psycolynx. Takk! Da var det nok på din hjemmeside jeg leste det første gang. Jeg har hund for første gang, han er bare atten måneder gammel. For meg blir det nesten umulig å sette seg inn i hvordan det må være å miste en hund. Men det er nok lurt å ha det i bakhodet at ingen lever evig... ;)

Det er greit å ha det i bakhodet at de ikke blir så gamle ja. Jeg var forebredt fra Buffy var 5-6 mnd gammel at hun kanskje ikke ble SÅ gammel, siden vet'n helst ville avlivet henne da... Så jeg var glad for hver dag jeg hadde henne, og lot henne slippe før hun ble alvorlig syk...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...