Gå til innhold
Hundesonen.no

Robin


Baby

Recommended Posts

Har fått midlertidig svar om Robin, det anfallene han hadde var epilepsi forårsaket av vannhode. Han hadde også bloforgiftning og lungebetennelse av lunger og milt. Fikk beskjed om at det eneste rette var gjort, å avlive han. :)

De er enda ikke ferdige på vet.h. skolen, de analiserer hjernen enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg har aldri møtt en valp som har vært mer glad og livlig enn det han var! En virkelig herlig hund! :)

Som sagt før, så er du den jeg unner minst og miste enda en hund cavalita! ;) Men du får trøste deg med at du nok gjorde det eneste rette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste et dikt en gang om det aller største offeret man kan gjøre for en hund man elsker, nemlig la han få slippe når livet ikke er godt å leve lenger. Jeg fant diktet på en hjemmeside, husker ikke lenger hvem sin. Det grep meg så veldig. Er det noen som kjenner til det diktet? Jeg tror det var på engelsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

www.psycholynx.tk kanskje?

If it should be that i go frail and week

and pain should keep me from my sleep

Then you must do what must be done

For this last battle can't be won.

You will be sad - I understand

don't let your grief then stay your hand

For this day more than the rest

your love and frendship stand the test.

We've had so many happy years

what is to come - can have no fears.

You'd not want me to suffer so,

when the time comes, please let me go.

Take me where my needs they'll tend

only stay with me until the end.

And hold me firm and speak to me

until my eye no longer see.

I know in time you too will see

it is kindness you do to me.

Although my tail it's last has waved

from pain and suffering i've been saved.

Don't grieve that it should be you

who has to decide this thing to do,

We've been so close, we two those years

don't let your heart hold any tears

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så utrolig trist! Du har vikrelig tatt mot til deg og tatt det riktige valget med å avlive han, og nå vet vi at Robin ikke har det vondt lenger..

og du vet nok at vi på hundesonen er her for deg hvis du vil snakke..

Kjempefint slideshow av Robin, forresten. Kan jeg få spørre om hvilken sang som var i bakgrunnen?

Uansett, kondolerer så mye, Cavalita!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det Psycolynx. Takk! Da var det nok på din hjemmeside jeg leste det første gang. Jeg har hund for første gang, han er bare atten måneder gammel. For meg blir det nesten umulig å sette seg inn i hvordan det må være å miste en hund. Men det er nok lurt å ha det i bakhodet at ingen lever evig... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det Psycolynx. Takk! Da var det nok på din hjemmeside jeg leste det første gang. Jeg har hund for første gang, han er bare atten måneder gammel. For meg blir det nesten umulig å sette seg inn i hvordan det må være å miste en hund. Men det er nok lurt å ha det i bakhodet at ingen lever evig... ;)

Det er greit å ha det i bakhodet at de ikke blir så gamle ja. Jeg var forebredt fra Buffy var 5-6 mnd gammel at hun kanskje ikke ble SÅ gammel, siden vet'n helst ville avlivet henne da... Så jeg var glad for hver dag jeg hadde henne, og lot henne slippe før hun ble alvorlig syk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...