Gå til innhold
Hundesonen.no

Vet hunden din hva den heter?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror ikke Pippin vet hva han heter. Han reagerer når jeg sier Pippin, men han reagerer like mye på Pipsemann, Kosetompen og fire-fem sånne navn til, resten er for fjollete til å nevne her.... Bør man holde seg til ett navn og kutte ut kosenavnene synes dere?

Skrevet

Veeel... Saeta er jo litt pubertal, så det er ikke alltid hun lyder navnet sitt :rolleyes: men tror hun vet hva hun heter ja. Bruker ingen kallenavn på henne, det blir Saeta eller Saet (uttales Saita/Sait). Jóga lyder navnet sitt, så hun vet hva hun heter, til tross for at hun het Jenny før jeg fikk henne (hun lyder ikke Jenny, har prøvd). Hun lyder ett navn til, og det er Joggert (youghurt) :icon_redface:

Skrevet

Pito lyder det meste så lenge det er i samme tonefall.

Jeg kan rope på "julesylte" med samme tonefall som Pitofina og hun kommer :icon_redface:

Jeg bruker andre navn veldig masse på Pito. Som "voffen", "Simmen","Pitopit","Fine" og hun lyder dem like bra

Skrevet

Jupp. Odin vet hva han heter.og under trening bruker jeg kun navnet hans. Sånn ellers på tur og hjemme og sånn, så reagerer han like mye på "mongo, snottface,lillelulle", osv...hihihi :icon_redface:

Skrevet

Lisa heter ofte Snusmumriken, Tulling og Hufsa men jeg bruker det aldri i trening. Allikevel reagerer hun på disse navna, og forbinder det med lek og kos.

Skrevet

Minnie hører vel likemye på Minsen som hun gjør på sitt "egentlige" navn... Det er fordi alle kaller henne det :icon_redface: Ellers kaller jeg henne mye rart, og kan rope det meste bare det er i riktig tonefall..

Skrevet

toya kunne jeg like gjerne ropt snøsokk til, så kommer hu, men reagerer alltid på navnet sitt, så trur huvet at hu heter det ja

Skrevet

jepp (eller pubartets monsteret mitt bestemmer når han kan det eller ikke da..) Men jeg vet at han kan det.. Men han kan også adlyde "monsteret" , "krekling" osv.. kanske mye bare det er i rett tonefall.

Skrevet

Kjært barn har mange navn...

Her går det i:

Caspertass, Caspersen, tassmus, Jafs (han er sååå glupsk) samt etternavnet til sambo når hunden er rampete... :icon_redface:

Han lyder vel de fleste navnene, egentlig!

På fjellet hender det vi kaller han musehunden siden han innimellom er mer interessert i fjellmus enn han er i fugl, som han aller helst skal interessere seg mest for... <_<

Skrevet

Tror det. Roper vi på hver vår hund, så går de til den som roper sitt navn. Men selvfølgelig kommer begge løpende hvis vi roper på den ene og det er pølsebiter i lomma. Skal jammen prøve ut dette litt skikkelig...

Skrevet

Jeg tror ikke hunder er så kompliserte at de "veit hva de heter". Derimot tror jeg at de fleste hunder forbinder navnet med noe positivt og at de derfor kommer når man roper og sånne ting.

Min hund reagerer like mye på "grantre" og "Zira" så lenge jeg sier det med en morsom stemme..

Skrevet

Chessea reagerer nesten ikke på navnet sitt.. :)

Derimot kommer hun da jeg roper "godbit". Da VET hun at hun får noe digg. (Jada, vet jeg kunne hatt samme effekt med navnet hennes)

Skrevet

Jepp begge mine hunder vet hva de heter. sier du mira eller vega blir de oppmerksomme..men jeg må siat hvor mange ganger har jeg ikke sagt Vega til Mira og Mira til Vega :):D

har nesten blitt en vane... :rolleyes: uff:P

Skrevet

Yaris høre på navnet sitt, rizzi, rizzen, klumpen og kjukken :D ,han kommer alltid når han hører et av de tingene,emma derimot kommer uansett :D roper jeg Yaris kommer emma, roper jeg emma,em,ma,gullet,osv så kommer hun da å,så tror ikke hun er helt sikker på navnet sitt ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...