Mackenzie

Haha, alt hjelper! Moren min som syns den byen er kjempeherlig og mener både skolen og det spesifikke studiet bør vurderes. Hører jo på ho mor vet du Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ikke tilfeldigvis noen her som studerer ved Universitetet i Agder, Grimstad? Enda mer spesifikt; Multimedieteknologi og -design studiet? Sent from my iPhone using Tapatalk

Jo såklart, men det blir jo litt unødvendig flytting ut av det da - bare sånn jeg tenkte

I første omgang hvertfall blir det nok bare bachelor, men jeg ser poenget ditt. Ja, planen er at dersom jeg venter til etter studiestart, så blir det å vente til jeg er godt ut i eller ferdig med første året og ting har kommet på plass. Men det med at jeg kan skaffe den "første og beste" hybelen uten at det må være tillatt å ha hund - det funker jo ikke helt. Da risikerer jeg jo nettopp at jeg ikke får lov til å skaffe hund? Ser man på finn nå så kommer man over en del hybler og leiligheter hvor dyr er tillatt, så det er nok ikke helt umulig. Men man betaler virkelig for det da..

Om du er villig til å ha en "room mate", (samboer, funker det i denne forstanden? lol på norskkunnskapene mine for tiden) og dere deler leien har du mange flere muligheter, som inkluderer større og mer sentrale leiligheter med bedre standard til samme prisen. Har søkt endel rundt på finn nå fordi jeg kunne tenke meg å flytte til Oslo med hund for å studere selv, og det er igrunn det valgmulighetene dine er; a) betale i bøtter og spann for en veldig liten leilighet/hybel du bor i alene, få er sentrale eller har særlig god standard, b) betale samme pris ved å skaffe deg room mate, og få en større, sentral leilighet med god standard. Sistnevnte er det faktisk endel av, som har skrevet i annonsen at tillater dyrehold. Noen nevner at katt og smådyr er tillatt men ikke hund - men der tror jeg du kan ha god sjangs til å overtale den om at en italiener er liten og søt og ikke til mer sjenanse enn en katt Sent from my iPhone using Tapatalk

Spent på om det har skjedd noe mer her jeg

Du har jo sånt som dette, hvor dyr tillates og det ligger sentralt. Men du betaler jo òg for det, særlig tatt i betraktning til størrelsen. edit: men så er jo og strøm, internett, tv inkludert i prisen, pluss at det er møblert. Flytter jeg til Oslo vil jeg bo der

Hehe jeg er et sånt menneske som elsker å ha alt planlagt og ikke klarer helt å slappe av hvis ikke alt er i orden. At jeg da i tillegg er en vinglepetter uten like er altså ikke en helt heldig kombinasjon Men sett at jeg får bestemt meg studieretning og jeg velger å gå på høyskole/universitet her i Norge, med utveksling femte semester (virker som det er en veldig vanlig anbefaling), og jeg ønsker å skaffe valp i studietiden.. Når ville dette være lurest? I løpet av tredje klasse vgs, når jeg vet jeg har mye tid, fremdeles bor hjemme så en valp aldri ville trengt å være hjemme alene i flere timer.. Eller etter studiestart på høyskole/universitet? Jeg kommer jo da til å ha mer enn en viss anelse om hvordan dagene mine blir og ha det meste på plass, men uten samme sikkerhet rundt det å ikke trenge å la valpis være alene fram til den er vandt med det (er jo vanskelig at sånt klaffer perfekt med ferie, liksom) eller "avlastning" dersom noe skulle dukke opp, eksamenslesing osv.. I hodet mitt gir førstnevnte mest mening, men da såklart med risikoen at jeg finner ut at "hei, dette var kanskje ikke så greit likevel". Men samtidig så virker det som en utrolig usannsynlig mulighet, jeg er jo vokst opp med hunder og er vandt til å måtte gjøre en hel del kompromisser og prioriteringer. Sent from my iPhone using Tapatalk

Samme som Monica. Men jeg vet at hvor jeg bor så blir fuglehundene også behandla temmelig røft. Utfra det folk sier om videoen så er vel det mer mishandling, og det skal jeg ikke påstå at foregår hvor jeg bor da.

Herregud så forferdelig! Nei jammen godt det ikke er normalen, altså.

Hva gjør han nå da @simira?

Drar opp denne igjen jeg, for å ikke okkupere "akkurat nå"- tråden. Denne tråden her passer vel sånn nogenlunde enda. Jeg sitter her med rett under 70 dager igjen på andre siden av Atlanteren, og endelig begynner hjemlengselen å melde seg sånn passe. Frem til nå har jeg vært kjempegira på å gå på universitet her på vestkysten et sted, altså hele studietiden. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg tror helt ærlig at utveksling er mer veien å gå, da får jeg jo det beste av to verdener. I et bachelorstudium, når skjer utveksling helst? Andre året? Siste året? Det er fremdeles grafisk design jeg tenker meg sånn cirka hvertfall, filmproduksjon er vel det jeg vil aller mest. Men jobbmuligheter da.. Jeg vil jo ende opp med å bo og jobbe i Norge. Er det helt på trynet teit og tro at man får skaffa seg en grei jobb innenfor dette i Norge?

Så hva skjer om man tar inn en hund fra f.eks Finland til Sverige da? Så fra Sverige til Norge. Slipper man unna den regelen? edit: hypotetisk spørsmål altså, haha

Likt

Så gøy Caroline! Tibra er jo så fin Lykke til!

Personligheten kennel fikk nettopp ei lita Chodsky frøken til seg, og med de to de har fra før av kan man vel håpe på kull der etterhvert tenker jeg. edit: de håper visst på kull i løpet av 2015

Herregud så misunnelig jeg er på dere alle! Om noen skulle bli lei en valpepøbel så kan jeg ta den altså

Jeg hoster når jeg vasker det høyre øret mitt. Det er en refleks som visstnok sånn 2% av verdens populasjon har. Kan ikke stoppe det, må hoste ellers føler jeg at jeg brekker meg. Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er vokst opp med hunder og ansvaret det bringer med seg. Det handler jo for det aller meste om prioriteringer, og ikke minst vaner. Det blir en vane å sette av mer tid om morgenen fordi bikkja må luftes og fôres og det blir en vane å måtte planlegge ekstra før eventuelle ferieturer. Det har alltid vært en like naturlig del av hverdagen som det å måtte pusse tennene eller gå på skolen. Men det er klart en hund likevel krever sitt, det er det jo ingen tvil om. Når jeg hadde Spès krevde hun veldig lite, ærlig talt tror jeg ikke jeg hadde merka forskjell på henne om hun fikk bare et par tisseturer om dagen. Men det handler om hva jeg ønsker i mitt hundehold, og hva jeg krever av meg selv, i forhold til hva jeg tenker bikkja mi fortjener. Jeg fikk kjempedårlig samvittighet om det var en dag hun endte opp med nettopp bare et par tisseturer pga sykdom liksom. Poenge mitt her er at det handler mye om hva du gjør det til. Og såklart hvilken hund du sitter der med. Jeg føler ikke at dersom man har hund har man ikke tid til noe annet, at det tar all tiden du har. Men igjen; det kommer ned til prioriteringer og vaner. Og livssituasjonen din også, ikke minst. Som noen før meg har nevnt; småbarn og hund i tilegg til jobb/skole og så videre - det blir jo en hel del å holde styr på. Men har du en viss hundeinteresse så tror jeg man ender opp med å se på hunden som en like naturlig del av hverdagen som alt annet som skal passe inn, og man bare får det til å fungere. Med det sagt, så er det ikke alltid at ting fungerer. Jeg vet ikke om jeg hadde orka baby og valp på samme tid, f.eks, selv om det er noen som klarer det fantastisk bra og. Faktisk tror jeg at jeg unngått det helt, fordi jeg vil ikke at det skal bli et ork, at det skal være for mye stress eller rett og slett slutte å være kos. Greia blir vel bare å finne den rette tiden for deg. Det blir vel en balansegang uansett, men har man interesse og overskudd, så faller det meste på plass.

Joda, såklart! Tilfellet her er bare ikke alltid helt det; jeg har selv vært vitne til unødvendig hard behandling av grombikkjene deres Men altså, det er selvfølgelig tvers i gjennom bra folk her som behandler bikkja si fantastisk bra og! Må le litt for meg selv av og til når jeg ser disse tøffe karene snakke "babyspråk" med gråbikkja si, haha!

Skudd i blinde, men Løsti, er det noe Jeskefjell i henne?

Jeg er glad flertallet her ser ut til å ikke kjenne seg igjen! Det har kanskje mye å gjøre med at det helst kun er gamle, gretne gubber som har jakthund hvor jeg bor Men virkelig, det er mye eldre karer som har jakthund og gjerne legger ut om hvordan man må vise hunden at du er sjefen så han ikke prøver å komme over deg på rangstigen. Tror kanskje det er mye fordi vi bor så landlig til at nyere filosofier og treningsmetoder ikke riktig får påvirket noen. Angående det med luftegårder så var det rettet mot de som har hunder konstant stående i luftegårder, men som aldri eller i beste fall sjelden tar de med på turer. Det er nesten litt morsomt å høre de når jaktsesongen er her og de klager på hvordan hunden "ikke virker til å ha like bra kondisjon som i fjor". Må jammen lure på hvorfor. Sånn for å presisere: jeg ser bare fordeler med å ha luftegårder når det brukes på riktig måte (vi har luftegårder selv), så var ikke ment på en "luftegård er dyreplageri"-måte.

Dette blir et vanskelig innlegg å formulere uten å framstå som helt idiot kjenner jeg. Jeg er vokst opp med elghunder og har vært med på elgjakta mer eller mindre siden jeg kunne gå. Det er noe jeg setter utrolig stor pris på, for samarbeidet mellom hund og menneske på den måten syns jeg er vakkert, det er liksom noe med det samholdet som bare er herlig å få være en del av. Men: jeg vet ikke om dette er et fenomen som kun eksisterer hvor jeg holder til, men jakthundmiljøet.. tja, hva skal man egentlig si? Det ser ut til å være en felles "forståelse" for at jakthunder skal være så inni granskauen tøffe, de må derfor helst trenes med harde rykk og grep i nakkeskinnet for å korrigere. De må jo fremdeles vite hvem som er lederen, disse dominante hundene. Så hva gjør det vel at man ender opp med en utagerende hund med undertrykt redsel/aggressitivitet - den funker jo så bra i jakta, viker ikke fra elgen! Nei makan til bra bikkje, altså! 90% av de elghundene jeg kjenner står i luftegårder konstant, når det ikke er jaktsesong. Er det virkelig sånn det blir sett på? At de er jakthunder, ikke familiehunder? Klart, har man en av disse himla bra hundene, tøffere enn toget, som joda - man kan kanskje ikke ha han i nærheten av ungene men guri som han jakter! - så kan man vel forstå det. Men må man alltid gjøre et kompromiss da? Enten er han familiebikkje eller så er han jakthund? Nå er jo dette satt veldig på spissen, men grovt sett er dette miljøet og tankegangen jeg ser i hjembygda. Det ville forundre meg om dette er et fenomen som kun eksisterer her, og kun i elghundmiljøet. Og det gjør ærlig talt litt vondt i sjela. Jeg bruker jo positiv forsterkning så langt det lar seg gjøre (skal ikke lyve, av og til så ryker tolmodigheten eller så er det noe som må stoppes NÅ, og da er det ikke like greit), og å prøve å diskutere dette med erfarne jaktfolk som "har hatt hund lenger enn du har levd" er virkelig en prøvelse. Noen her som har elghund, eller jakthund generelt som kan relatere seg i det hele tatt? Hva tenker dere, er jakthund og familiehund så forbaska uforenlig? Er det virkelig umulig å få en jakthund om man ikke tar hunden i nakkeskinnet? Trener du selv, eller kjenner du noen som trener jakthund med positiv forsterkning, kanskje til og med klikkertrening? Hvilke reaksjoner oppstår det fra folk? Vet ikke helt hvor jeg vil med alle spørsmålene mine, eller innlegget generelt. Kanskje mest for å få ut frustrasjon.

For en nydelig hanne da! masse lykke til!

Nysgjerrigperen meg da, hvor er elghundene dine fra?