-
Innholdsteller
735 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Mackenzie
-
Jeg ser ikke helt hvordan vgs og universitetet ikke kan sammenlignes. Ja de er ulike men helt uten sammenligning ser jeg ikke helt at de kan være. Men det er nå en annen diskusjon Forøvrig tror jeg at jeg har bestemt meg for å vente, i det minste til jeg har flyttet og studert i et par måneder så jeg får en bedre følelse på hvordan det blir, hva jeg ønsker å prioritere og om jeg i det hele tatt trives. Bedre å vente lenger enn jeg egentlig vil for å være helt sikker, både for min og eventuell valp sin del. Tusen takk for alle råd og innspill! Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Merker jeg har veldig lite peiling på kattehold til tross for at jeg har hatt katt selv siden jeg var 6, og gårdskatt før det igjen. Men det blir jo noe helt annet når vi først bodde på gård og deretter flyttet til et lite byggefelt fremdeles landlig til. Flyttingen gikk veldig greit da. Kattene her går inn og ut som de velger selv, går på do ute, jakter mus, fugler og ekorn og får ellers tørrfor og det er igrunn det. Må ble jeg veldig nysgjerrig på hva som er grunnen til at du anbefaler å ha den kun inne. Men dette ble jo ganske OT så kan sikkert ta med det spørsmålet til kattetråden tenker jeg Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Prøver liksom å tenke på alt det morsomme jeg kommer til å oppleve men klarer ikke å fokusere på bare det kjenner jeg. Om jeg ikke kjøper hund nå så måtte jeg hvertfall passet mye hund og/eller vært foster- eller krisehjem for omplasseringssenter e.l men nå bor jeg så avsidesliggende at her funker det ikke hvertfall. Ikke engang hundepass - det har jeg prøvd før men det er ingen som trenger. Når jeg får flytta til Kristiansand blir nok mulighetene litt flere(?), men det er et år til. Jeg tulla om å få meg katt tidligere, kanskje jeg må vurdere det seriøst likevel Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Sånn egentlig er jeg veldig enig med deg @mushi selv om jeg ikke har lyst Jeg ser absolutt alle fordelene med å vente. Men jeg ser også at da er det enda 2 år til jeg blir hundeeier, og totalt 3 år uten hund. Vet ikke helt om jeg klarer å være uten i så lang tid, for å være helt ærlig. Det er klart all ventingen er verdt det til slutt, og det er helt sikkert godt for meg å være student uten hund. Men jeg vet ikke helt om det er det jeg egentlig ønsker meg.. Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Ene elghunden vår er 6 år nå og jeg har allerede begynt å kalle han gammel. Men egentlig syns jeg ikke gammelt er før de er sånn 10. Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Fornuften min forteller meg at jeg burde vente, som endel av dere sier, sånn at jeg får prøvd meg på studentlivet uten hund. Men samtidig har jeg allerede gått på skole uten hund i et år - ja det er riktignok bare vgs, men dog. Så blir det enda et år på vgs, og deretter et år (eventuelt måneder) på universitetet. To år til uten hund? Vet ikke om jeg orker å vente så lenge, jeg. Og så tenker jeg at hvis jeg klarer å balansere hund, skole, venner og alt annet på vgs med lange dager og obligatorisk oppmøte, så skulle en da tro at det går minst like fint ann på universitetet med friere dager og få obligatoriske forelesninger? Greit nok, det vil jo være flere tilbud tilgjengelige som jeg sikkert (kanskje ) vil ønske å være med på, men også mer tid til å få gjort det på.
-
@Michellus - det er nettopp dette du skriver jeg er så redd skal skje. Altså, jeg føler jeg kan klare å kombinere det - men hva hvis jeg angrer da og jeg føler meg ekskludert og litt holdt tilbake fordi jeg har hund? Eller, jeg vet jo at sånn blir det jo til en viss grad fordi det er jo ikke alt man kan være med på. Det er jeg jo forberedt på. Men det er jo vanskelig å vite akkurat hvor mye før man prøver..
-
Så snilt! Det setter jeg pris på Nei hadde man bare visst det Nå har jeg jo gått over et år uten egen hund - og på èn måte har det gått greit. Men 10 av 12 mnd har vært i et annet land hvor jeg har levd et helt annet liv, så da blir det liksom litt enklere. Nå er jeg tilbake i Norge og merker savnet mye mer - ikke fordi livet mitt er helt håpløst kjedelig uten egentlig, men det er jo noe som mangler. Enda nå har jeg gjort mye mer med venner enn før jeg dro til USA i og med at de alle er fylt 18 og vi lettere kan dra hvor som helst. Men det forandrer ikke faktum at jeg gjerne skulle hatt en hund, da - så tror heller ikke at det er bare at dersom livet er "spennende" nok så har jeg ikke lyst på hund liksom. Jeg mener, da burde jeg jo ikke fremdeles ha så lyst på hund etter et år uten hvor jeg fikk en ny smak av hvordan det er å ha mer eller mindre null ansvar? Vet ikke jeg.
-
Gjør deg stor, vift med armene/stokk og rop. Høyt! Vi har okser selv, de er greie dyr som regel de altså - men fyrer de seg opp (gjerne ved slipp på beite o.l) så er det dèt som gjelder.
-
@puddellover @LinL - det er absolutt ting å tenke på. For nei det er klart jeg ikke vet helt sikkert hva jeg vil drive med, men det skal sies at jeg er veldig, veldig sikker. Også tenker jeg som så at selv om det blir endring i studie så vil ikke det si at ikke hunden kan være med på lasset? Såklart kan det bli vanskeligere med tanke på å finne ny leilighet DERSOM det betyr at jeg må bytte studiested. Men som sagt har jeg mennesker rundt meg som er villige til å være hundepasser i den tiden det tar å finne leilighet hvor dyrehold er tillatt Og livet er vel egentlig alltid uforutsigbart. Men igjen - det er definitvt noe jeg tar i betraktning og gjør meg litt usikker. Veldig gode poeng her - uforutsette ting kan skje når som helst. Uff, så mye å tenke på og som må tas hensyn til!
-
Ser definitivt poenget ditt @Bones Jeg vet jo nå at jeg ikke kommer til å ta hele utdanningen min i utlandet, men såklart kan det hende jeg skifter mening om studiet mitt og begynner på noe nytt og til og med skifter studiested innad i Norge.. Klart ting kan bli vanskelig da. Kanskje må jeg ta til takke med en hybel der dyrehold ikke tillates et år mens jeg leter etter et sted hvor det tillates. Men da vet jeg at jeg isåfall får hundepass, sånn i mellomtiden. Men det kan jo helt klart være vanskelig å finne i det hele tatt i noen deler av Norge, så jeg ser jo definitivt utfordringen. Kanskje jeg bare skal kjøpe meg en katt Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Det er det som har holdt meg mest tilbake, men over de siste to månedene har jeg vært mye innom finn.no og hybel.no for å se hvordan markedet er. Enda så sent i Juli ligger det ute både fine hybler og leiligheter hvor dyrehold er tillat, og generelt ser markedet mye bedre ut ift Oslo, Bergen osv. Så jeg tror faktisk ikke at det skal bli altfor vanskelig å finne meg et sted med hund, for jeg vil såklart holde øye og begynne å lete i god tid. Det hadde såklart vært en mulighet. Men jeg tok over en voksen hund (vel, kanskje mer unghund men dog) forrige gang og syns rett og slett det hadde vært veldig koselig med en valp denne gangen. Og såklart ønsker jeg å få så mange år som mulig med hunden. Så er det jo også det at en omplasseringshund gjerne kommer med en del bagasje (ikke alltid men som regel), og så er det jo også vanskelig å finne den "perfekte" voksne hunden, da.. Sånn ift at både rase®, alder i tillegg til hundens gemytt skal passe. Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Såklart er det det. Vet ikke om du har misforstått det jeg skrev, men det er altså ikke noe jeg har bedt noen som helst å gjøre. Det er det foreldrene mine har tilbydd seg frivillig dersom det skulle bli en ting jeg ville gjøre Sent from my iPhone using Tapatalk
-
På forhånd advarer jeg om et langt og muligens kjedelig innlegg Jeg vet ikke om fornuften plutselig slår inn, om jeg får kalde føtter eller hva det er som skjer. Nå står jeg endelig på valpeliste - også begynner jeg plutselig å spørre meg selv om det egentlig er så lurt likevel.. Jeg er 17 år. Jeg er ung og framtida er uviss. Foran meg ligger 18 årsdag og det og plutselig bli voksen, russetid, flytte til et nytt sted, studier, fadderuke, og så mye annet. Kanskje til og med utveksling. Alt kompliseres og må nedprioriteres hvis man plusser på en hund på ligninga. Ting kan skje, meningene kan endre seg. Plutselig er jeg lei hund. Dette sier fornuften. Jeg er 17 år. Jeg er ung og framtida er uviss. Men helt uklar er den ikke. Jeg "vet" hvordan de kommende 6 årene blir. Først er det et år igjen på vgs, så skal jeg til Kristiansand og begynne på bachelor, som så skal bli til en master. Kristiansand er forøvrig et sted det absolutt ikke er umulig å leie bra med hund, det har jeg sjekket og dobbeltsjekket. Jeg kjenner også folk derfra som har sagt seg villige til å hjelpe meg å finne et sted når den tiden kommer - de kjenner alltids noen som kjenner noen som kjenner noen Jeg skal studere på universitetet i Agder, på et studie med få obligatoriske forelesninger og forholdsvis frie dager. Jeg skal dele leilighet med hvertfall èn, kanskje to venninner som begge elsker hund og har meldt seg frivillig som barnevakt. Jeg har hundevandte foreldre som allerede èn gang har tatt på seg ansvaret for å passe hund dersom noe uvisst skulle dukke opp eller jeg ville på utveksling - helt frivillig. Det ville de fint gjort hadde Spès levd når jeg dro, og også gjentatt om det skulle vise seg å være nødvendig på et tidspunkt. Jeg har ei bestemor som gjerne er "barnevakt" og alltid returnerer en god og rund hund som har blitt dulla med som om den også var et barnebarn, og venninner som også har meldt seg. Kort sagt: støtteapparatet er jo fantastisk. Jeg har vokst opp med hund, det er jo ikke sånn at jeg ikke vet hva jeg går til, jeg har jo erfaring. Med elghunder som så, langt mer krevende hunder enn hva jeg selv kommer til å kjøpe. Jeg har hatt min egen hund gjennom ungdomsskolen og første året av vgs og vet hvordan det er å balansere en studiehverdag med hund. Jeg har måttet gjort prioriteringer, noen ting har måttet vike. Og det har godt overraskende enkelt. Og lei hund? Har jeg ikke blitt det etter 17 år med hund så tror jeg ikke det kommer til å skje heller. Det har jo tvert i mot gått andre veien. Jeg har aldri vært festmenneske, ikke engang nå når alle vennene mine er 18 og jeg er like ved. Ja, det kan såklart endre seg men jeg blir nok aldri den til å dra ut hver helg. Jeg kjenner meg selv såpass. Russefeiringa vet jeg ikke om jeg skal være med på engang (uansett om jeg har hund da eller ikke), for eksempel. Utveksling er et dilemma da. Men det er noe jeg har hatt til vurdering en gang tidligere, og med det støtteapparatet jeg har rundt meg som gjerne vil passe hund så går det jo for så vidt greit, hunden ville ikle lidd noen nød for å si det sånn. Min samvittighet rundt det er noe annet. Jeg veit jo at hunden ville ha hatt det kjempefint, men såklart sliter det litt på samvittigheten å dra fra en hund i 6mnd - 1år. Jeg tenker som så: nei, framtida er langt fra sikker. Men når er den noensinne det da? 7 år fra nå når jeg (forhåpentligvis) har jobb og lange dager? Ja, da er kanskje hverdagen mer spikret og framtida mindre uviss, men har jeg egentlig noe bedre tid til hunden (valpen) da? Jeg er litt av den oppfatningen at hvis man skal vente til det perfekte øyeblikket bestandig så blir man sittende. Jeg vet ikke jeg. Er det noen som har noen tanker om dette? Sent from my iPhone using Tapatalk edit: avsnittene forsvant
-
Sheltie. Eventuelt Mittelspitz, Japansk spisshund, Finsk Lapphund - de er vel mindre førerorienterte enn sheltien, sånn generelt. De er rett og slett mer spisshund på godt og vondt. Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Veldig fin og ryddig syns jeg. Ser ordentlig og profesjonell ut eneste jeg savner er som de andre har nevnt, en "om oss" type side, hvor du snakker om dine tanker og mål om oppdrettet Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Da håper jeg at jeg kan få skaffet meg et Canon 70D etterhvert Har dere noen objektiver å anbefale også?
-
"Profesjonell" rasevalgtest - stemmer det overens med ditt valg?
Mackenzie replied to ingvildoline's emne in Rasevalg
98% på Bearded Collie (pleide å være drømmehunden sånn i 7 års alderen). På andre plass var Shetland Sheepdog med 97%, så var jo ikke helt på jordet det akkurat, men etter det kom en hel haug terriere og det er et stort nei og fullstendig bom -
Leste navnet øverst på artikkelen og noe virka litt kjent. Så kom jeg på; den idioten bor jo her han. Faren min kjenner han godt, og det er han jeg har sett røske tak i bikkjene sine nå og da og alltid fått en dårlig følelse av. Dette er mannen alle de yngre med fuglehund ser opp til og får råd av. Blir kvalm.
-
Tror nok jeg kommer til å ende på et Canon-kamera, men er enda veldig usikker på hvilket. Har sett litt på Canon EOS 700D, er det et greit kamera? eller rettere sagt, vil det fremdeles være et greit kamera om 1-2 år når jeg (forhåpentligvis) har tilegnet meg mye mer kunnskaper og ferdigheter, så vel som kamerautstyr generelt? At det ikke bare er et "amatørkamera"? Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Takk for tips, skal sjekkes ut Dette med objektiv og mm er jeg helt grønn på, vet liksom ikke hva det betyr Så hvilke objektiv det er lurest å gå for og hva de brukes til er veldig greit å få en forklaring på Hva var grunnen til at du ikke ville gå for 600D egentlig? Sent from my iPhone using Tapatalk
-
Kjenner egentlig ingen med speilrefleks som er der at de har kjøpt objektiv, så sånn sett spiller det ingen rolle om jeg velger Canon eller Nikon, jeg må egentlig ordne meg med flere objektiv selv uansett. Ellers har jeg prøvd ei kusina mi sin Canon EOS 500D (tror jeg det var, begynner å bli en stund siden), syns set up'et der var helt greit forståelig egentlig. Har aldri prøvd Nikon så vet ikke hva forskjellene der er. Altså, uten å høres helt teit så har jeg vel råd til "hva som helst" (pga hva jeg fikk igjen på innbo forsikring, om noen skulle syns det hørtes rart ut), men ser ikke for meg å gå over 10.000, sånt utstyr trenger jeg vel strengt talt ikke. (?) Men jeg betaler gjerne ekstra for å få det jeg trenger og for så vidt også om det er et jeg "bør" ha, selv om det da kanskje ikke er et must sånn sett. Jeg er usikker på hva jeg trenger, særlig i forhold til studiet mitt. Det heter Kommunikasjon og visuelle medier, og det er mye jobbing med både bilder og film, for å nevne noe. Håpet er jo dessuten det å ende opp med en grei samling kamerautstyr etterhvert, og jeg vil jo da ha et kamera som får det meste ut av dette, når ferdighetene mine tillater det riktignok, uten å være et kamera til 20.000 liksom. Jeg har forøvrig bittesmå hender haha, så da er det kanskje Canon som er greiest, hvis de ellers er veldig like altså.. Jada det går fint! Jeg er jevnt over veldig fornøyd med det. Har ikke fått brukt det så mye som jeg ønsket, men jeg kjøpte det altså før jeg dro på utveksling for å ha et kamera som tok bra bilder og film i HD, men som ikke var tungvindt å ta med seg overalt. Og det har det virkelig gjort jobben sin med! Det er jo ikke lite i den forstand, men det er lite nok til å ikke bli drassete å ta med seg, samtidig som det er stort nok til å være brukandes - de har jo fått plass til ekstremt mange funksjoner i den forholdsvis lille greia. Det eneste jeg egentlig har å klage på er at jeg sliter litt med å ta makrobilder av og til, det er ikke alltid kameraet er så samarbeidsvillig når det kommer til å fokusere på ting som er veldig nærme (da snakker vi veldig nærme også da). Ellers er det ikke det beste å holde i, altså grepet kunne vært noe bedre, men det er egentlig alt jeg har å klage på også. At du ikke kommer til å savne speilrefleksen din vet jeg ikke om jeg hadde turt å sagt, for man får jo tross alt ikke byttet objektiv og sånt noe. Det er nok litt drøyt den påstanden, men at det er et godt alternativ når du ikke gidder å dra med deg et stort kamera og tre forskjellige objektiv; definitivt Edit: la til noe
-
Hei dere! Nå har det seg sånn at jeg lenge har ønsket å kjøpe meg speilreflekskamera, men nå "må" jeg faktisk også, pga studier (som begynner til neste år vel og merke, men pyttsann ) *hosthost unnskyldninger host* Problemet nå ligger i hva jeg skal velge. Det er jo en jungel av kameraer der ute! Har aldri eid speilrefleks før, men har et avansert systemkamera (Sony Cybershot dsc rx100) og er generelt veldig interessert i foto. Er ganske hendig med sånt noe så tror nok jeg skal klare å sette meg inn i systemet ganske greit, bare jeg får prøvd meg litt. Greia nå er at jeg trenger et kamera jeg kan bruke både nå som jeg er sånn helt passe med alt som har med foto å gjøre, til forhåpentligvis noe mer avansert bruk etterhvert. Aner ikke engang om jeg skal gå for Nikon eller Canon, har egentlig fått for meg at Canon er "best", og kjøpte nesten Canon EOS 650D her for en stund tilbake men ble bare med tanken. Okei, rotete innlegg, men sånn ca hva jeg er ute etter er et avansert men forståelig kamera som også filmer i HD, og har en skjerm som kan flippes rundt. Sikkert noe mer spesifikt jeg vil ha også, men det er det jeg kommer på i farta som jeg føler jeg "må" ha, og som jeg regner med de fleste kameraene i dag har? Men altså, det jeg trenger sånn oppsummert, er et kamera som jeg kan utvikle meg sammen med. Tanker og forslag tas imot med stor takk!
-
Får man lov til å ha hund om man bor i studentbolig egentlig? *nysgjerrig*