Wilhelmina

Da er du kanskje ikke klar over at østrogen beskytter hjertet? Å kastrere en tispe av rase som er utsatt for hjerteproblem kan i verste fall ha dødelige konsekvenser.

Jeg synes ikke katt og hund kan sammenlignes i det hele tatt når det gjelder kastrering. En fertil hunnkatt får løpetid hver tredje uke, og parres hun ikke er det bare et tidsspørsmål før hun får livmorbetennelse av så hyppige løp. I naturen vil en fertil hunnkatt være drektig "hele tiden", med dystre skjebner for mange av ungene. Fertile hannkatter sloss og skader hverandre alvorlig, og har en gjennomsnittlig levealder på 5 år. I et moderne samfunn er det ikke etisk akseptabelt å la "naturen gå sin gang" på denne måten, og katter påvirkes heller ikke av hormoner på samme måte som hunder. Kastrering av katter mener jeg derfor er fordelaktig i et velferdsperspektiv, men skulle jeg vurdert å kastrere hunden min måtte det virkelig vært snakk om liv eller død.

En veterinær jeg gikk til tidligere kalte dette en "sovende lov" og uttalte at "vi finner alltids en grunn" Med sånne holdninger fra fagfolk er det ikke rart at mange ser på kastrering som et uproblematisk rutineinngrep.

Selv om ikke politiet nødvendigvis gjør så mye etter én anmeldelse kan det ha en forebyggende effekt, ettersom eier innser at de faktisk ikke bare kan gjøre som de vil uten at noen reagerer. Ved gjentatte anmeldelser er det mer sannsynlig at det tas på alvor.

Da anmeldte du vel? Dette er jo brudd både på hundeloven og dyrevelferdsloven. Det hjelper ingenting med all verdens lover, regler og sertifikater dersom det ikke meldes fra om brudd.

Grunnen til at hunder trekker mindre i halsbånd er jo nettopp at det er ubehagelig, så personlig synes jeg vel det er en litt tvilsom teknikk for å lære hunden å gå pent. Jeg har aldri brukt halsband på min 10-åring og ser ærlig talt ikke noe poeng i å bruke annet enn sele. Derimot veksler jeg mellom ulike seler til ulike aktiviteter.

Da jeg hentet min kjørte vi først fire timer bil, deretter to timer med fly (i kabinen). I bilen lå hun på fanget mitt og sov stort sett hele veien, og hun var helt rolig på flyet også. Jeg tror ærlig talt ikke hun opplevde å bli kidnappet, altså...

Ja, hun veier 6 kilo og maksvekt totalt for hund og bag er 8. Så det er godt innafor.

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Men hva mener du er gulrot i denne sammenhengen da?

Jeg forventer ikke at fagfolk skal kjenne til alle hunderaser, men jeg ville vel stusset litt på kompetansen til en instruktør som ikke har hørt om pinscher. Så veldig uvanlig er vel ikke rasen?

10,5 år og henger fortsatt med på fjelltur

Jeg vet ikke om noen norsk statistikk som sådan, men Agria skal visstnok ha publisert noen tall som viste at 1% av de cavalierene som var forsikret der hadde SM (dette har jeg ingen kilder på annet enn potensielt dårlig hukommelse så ta det med en klype salt ). I Danmark er både hjerte og SM standardtester før avl, og har vært det lenge. Så der er mitt inntrykk at de har ganske grei oversikt over problematikken. Finland også, for så vidt, men det er det mye vanskeligere å orientere seg (og lykke til med å kommunisere med oppdrettere der på engelsk ). På de ti årene jeg har hatt cavalier og vært i "miljøet" har jeg nok møtt et par hundre individer, og kun to av de hadde SM (som jeg vet om). Den ene kunne man se det på fordi han luftklødde, den andre hadde ingen symptomer i det hele tatt og jeg vet kun at den var syk fordi eieren fortalte det. Dette blir jo veldig anekdotisk så klart, og er på ingen måte ment som bagatellisering av det som helt åpenbart er en svært alvorlig sykdom, men samtlige av de cavalierene jeg har kjent personlig og som nå er borte er døde pga. hjertet. Inkludert kullbroren til min hund. Jeg har vel vært gjennom og vurdert omtrent det som finnes av spaniels Jeg liker amerikaneren godt, men blir litt skremt når jeg leser om lydsensitivitet og ellers generelt svakt gemytt. Sånt gidder jeg ikke. Jeg har nok landet på at det enten blir engelsk springer, eller en ny cavalier. Fra Danmark. Edit: Fant noe statistikk fra Agria (hentet fra RAS), her vi jeg tro SM registreres under nevrologisk.

Hjertefeil et fortsatt et stort og utbredt problem, men fra i år av skal hjerteundersøkelser registreres i dogweb og fritesting er et krav før avl. Personlig er jeg ikke overbevist om at det løser så mye, ettersom hjerteproblemer stort satt dukker opp i høy alder, lenge etter at hunden er ferdig i avl. SM er et kjempevanskelig tema, men jeg har inntrykk av at det tas på alvor i mye større grad enn tidligere. Det er ikke er like vanlig problem som hjertet, men for de som rammes er det jo ekstremt alvorlig. Selv er jeg ikke så veldig redd for SM. Hjertet er skumlere synes jeg, fordi man nesten må regne med at hunden før eller senere får bilyd. Så kan man jo til en viss grad styre utviklingen gjennom å holde hunden slank og i god form, men mest sannsynlig vil en bilyd påvirke livskvaliteten i større eller mindre grad uansett. Og jeg vet ærlig talt ikke om det er et løsbart problem heller...

Jaktcocker. Jeg elsker spaniel-mentaliteten, størrelsen er helt perfekt og pelsen er ikke like ekstrem som på vanlige cockere. Men "dessverre" (for meg i alle fall) er jo dette spaniels på speed, og selv om jeg vil ha en arbeidshund som kan brukes i mange ulike typer hundesport ser jeg helst at den ikke spiser opp veggene dersom det blir en rolig dag eller to.

Når angrepet er et faktum er det ikke så mye utveksling av språk lenger, da er det stort sett fight, flight eller freeze.

Jeg har opplevd dette, bortsett fra at det var ikke én stor, sterk hund som angrep min, det var to. Min er også av typen "unnskyld at jeg lever" hvis hun havner i ubehagelige situasjoner, men det bryr jo ikke skrudde bikkjer som går til angrep helt uprovosert seg om. Det jeg gjorde var i alle fall at jeg løftet opp min samtidig som jeg sparket angriperne så hardt jeg klarte. Men alt går jo så utrolig fort, man stiller seg liksom ikke opp og vurderer ulike alternativer i en sånn situasjon, man handler på instinkt. I hvert fall var det sånn for meg.

Ja dette var jo lystig lesing... "Vi har stor vaksinasjonsgrad av hunder i Norge. Derfor ser vi på om det kan være en mutasjon av parvoviruset som nå spres, sier veterinær Kjersti Kolvik Iversen. Dette fordi flere av hundene som har fått viruset er fullvaksinerte." https://www.nrk.no/rogaland/dodelig-hundepest-spres-_-flere-dode-allerede-1.15661910

Jeg har også lekekasse på stua til min 10 åring, men det er svært sjelden hun leker med noe av det. Da går hun heller i gangen og henter seg en hanske hun kan filleriste litt Og det er mulig jeg ikke fulgte godt nok med, men hva var problemet med at hunden i programmet hadde leker fremme? At hun inviterer besøkende til lek kan da virkelig ikke være et stort issue? Eller lå det noe mer bak?

Hos Agria er det en del som klausuleres bort dersom hunden ikke er forsikret fra før fylte 4 mnd. I tillegg vil det vel være reservasjon mot enhver sykdom hunden allerede har hatt, samt eventuelle raserelaterte sykdommer. Så det er jo noe du kan se på i vilkårene hos de ulike selskapene. Jeg ville kanskje vurdert å heller sette opp en egen sparekonto til hunden. Har man økonomi til å bare ta utgiftene som de kommer vil det nesten alltid lønne seg i lengden, i hvert fall hvis man har en relativt frisk rase.

Saluki? Har inntrykk av at de generelt har god helse, og alle (tre) jeg har møtt har vært veldig trivelige. Skulle jeg hatt mynde hadde det blitt saluki

Dette er virkelig ikke noe å trakte etter. Jeg har en sånn hund, og vinteren er tidvis et mareritt fordi hun nekter å være ute og jeg dermed jeg ikke får aktivisert henne nok. Understimulerte hunder er ikke noe trivelige å ha i hus, og aktivitetsmangel kan også føre til diverse atferdsproblemer. Jeg er heller ikke spesielt glad i snø og kuldegrader, men vinterstid skulle jeg virkelig ønske jeg kunne veksle dyret inn i en polarhund...

Nå leser du veldig mye inn i en halv setning Jeg mener på ingen måte at erfaringsbasert kunnskap er verdiløs og at kurs er den eneste veien til målet, tvert imot, jeg mener begge deler kan bidra med nyttige verktøy. Kommentaren min var utelukkende rettet mot (tidligere) forumbrukere uten fagkunnskap som presenterer personlige meninger som fasitsvar, samtidig som motparten overkjøres av hersketeknikk. Det synes jeg er problematisk. Personangrep kan vel være så mangt, og handler ikke nødvendigvis om å bli "butthurt". Det kan like gjerne være meningsløse argumenter om hvem/hva man er/har/gjør, utelukkende ment for å kneble debatten. For å ta meg selv som eksempel - i enhver diskusjon om helse hos diverse raser ble jeg avspist med "du har cavalier så du har ikke stemmerett" (mer eller mindre). Sånt blir det ikke særlig fruktbar debatt av, og den type lavmål gidder i hvert fall ikke jeg å bruke tid på.

Veldig enig i dette! Aktivitet er ikke mye verdt når mesteparten er usaklige personangrep. --- Jeg fikk også inntrykk av at den såkalte kunnskapen hos enkelte i stor grad var basert på "jeg har hatt hund i 30 år og derfor vet jeg best", og enkelte skrøt til og med av at de aldri hadde vært på et eneste kurs. Det er ikke den type "kunnskap" jeg er interessert i lære noe av i hvert fall.

Ja, hvis argumentet er avl er jeg helt enig med deg. En hund som er så svak mentalt at den blir "ødelagt" av én negativ opplevelse er det ikke nødvendig å avle på.