Hanna

En faktisk jakt- eller trekksetting ville da gjort samme nytten? Den beste måten å sjekk OM hunden duger er vel å sjekke AT hunden duger? Hadde ikke eksteriøre preferanser som flat snute, overflødig hud og bananbakkropp blitt belønnet i utstilling ville ikke problemene oppstått i utgangspunktet. Husk at dagens raser med ekstremt eksteriør og medfølgende problematikk er et relativt nytt fenomen. Merkelig at hunder i det hele tatt fungerte før hundeutstillinger som avlsverktøy ble etablert for, tja.. 150år siden...? Lagt til: MH er et godt verktøy, men det er på godt og ondt utviklet for brukshunder. Den kan si mye nyttig om en hunds mentalitet men den tester dessverre ikke endel adferdstrekk som kan være problematisk for "den jevne hundeeier"; aggresjon mot familiemedlemmer/barn, aggresjon mot andre hunder, seperasjonsangst, resursforsvar... MEN, det sagt har jeg svært god tro på dette prosjektet "Prosjekt mentalt sund collie", hvor de bruker MH til å regne avlsverdi/index! http://www.svenskaco...tsundcollie.htm Helt OT, selges det doodle valper med UTSTILLINGSFEIL??

Takk for svar igjen! Nå har hun ikke hatt vondt siden i går, og virker pigg og normal Lurt tips! Nei, det ble ikke tatt blodprøver. Jeg skulle komme tilbake for en grundigere sjekk hvis det vedvarte. Det er jo noe slikt jeg var mest redd for.

Jeg liker ikke dette. Hun spiser, har ikke kastet opp, og det som kommer ut i andre enden virker normalt, men smertene ser ut til å komme og gå. Hun var altså "vond" i går morges, men ble bedre innen vi var til veterinæren. Utover ettermiddagen ble det verre og hun var ikke sitt lekne glade selv på tur, men lusket avgårde og lurte på om vi ikke skulle hjem snart, før hun kviknet til utover kvelden og spiste med god appetitt. I dag morges kunne sambo stolt melde at hun hadde vært normal på tur, gjort fra seg, løpt og lekt, men den hunden som møtte meg på badet etter turen var definitivt ikke "seg selv". Hun hadde tydelig vondt, hang med hodet og halen(og rompa) så kroppen blir som en banan, skalv og var svært pjusk og trøstesøkende. Hun ser ut som hunder bruker å gjøre rett før de kaster opp, men uten alle symptomeme på å faktisk kaste opp; brekninger, snøfting, sikling... Hun krøp, reiste og la seg flere ganger, tydelig utilpass, før hun veltet over på siden og ble liggende å skjelve og pistre. Jeg sjekket slimhinner og puls og det virket normalt, kanskje litt blek. Så kom hun seg gradvis og nå er hun nesten normal (i en litt stille og pjusk utgave). Det ser altså ut til at disse "anfallene" kommer 2-3 ganger om dagen (morgen og ettermiddag har vært mest konsekvent) og varer i noen timer, før hun gradvis blir (mer) normal. Dette er 3. dagen, og vi var til vet. i går uten at de fant noe. Hun har selvfølgelig vært dårlig i magen, kastet opp og vært pjusk før, uten at jeg har bekymret meg nevneverdig, men ett eller annet sier meg at dette er annerledes.

Det kan vel være et greit alternativ til hunder som ikke trenger så mye energi som vogh og np gir (og samtidig opprettholder metthetsfølelsen)?

Takk for omtanken Man blir jo så bekymret når de har veldig vondt og man ikke vet hvorfor, men vet'en fant ikke noe. Hun var også (selvfølgelig :rolleyes2:) på bedringens vei når vi ankom, og når man legger til "lege-" og bord skrekk forsvinner jammen endel av symptomene. Han sjekket temperatur, slimhinner og kjente på magen, og fant ikke tegn til forstoppelse eller noe annet galt (nevnte også leverbekymringer). Jeg skulle følge med å ringe igjen hvis det kom tilbake og/eller vedvarte. Nå ligger hun på fanget mitt og syns fremdeles litt synd på seg selv, litt slapp men ser vesentlig bedre ut! Får bare se ann og håpe at det bare var et "forbigående illebefinnende"

Takk for svar, venter hos vetn nå.

Priscilla har (så vidt jeg kan se) veldig vondt i magen. Har fått time til vet. i dag, men mens vi venter vil jeg gjerne høre om noen har synspunkter eller tips om symptomer jeg bør være spesielt oppmerksom på. Det startet i går. Jeg så umiddelbart, når jeg kom hjem fra jobb, at noe ikke var som det skulle være - ingen overglad hilsen, men en slapp, pjusk hund som henger med hode og hale og skjelver. Hun ble bedre utover kvelden, og ville ha og fikk mat. Men i dagmorres sto vi opp til den pjuske hunden igjen. Hun har tydelig vondt, er veldig pjusk og oppmerksomhetssøkende. Har ikke kastet opp, men slikker seg ofte og "ser kvalm ut". Ser ut som om hun har vondt for å legge seg ned, og hadde vondt for å gå ned trappen (til morgentur). Vell ute gjorde hun fra seg, og det så nokså normalt ut, men litt lite? Mageonde er noe som kan skje, men jeg tar ikke sjansen på å ikke sjekke dette opp før helgen, når hun har så tydelig vondt. P er 9 1/2 år, kastrert, og til vanlig ikke en "pysete" hund. Jeg har ikke funnet tegn på at hun kan ha spist noe hun ikke burde (sjokolade etc), og hun har aldri hatt for vane å spise ting som ikke skal spises, sokker etc.

Så forferdelig, det må være helt grusomt å oppleve! Men jeg forsto ikke helt hva som gikk galt?

Gratulerer En kollega var nylig på ultralyd (u18). De fikk spørsmål om de ville vite kjønn, og takket nei da de ville ha det som en overraskelse, dog ble det litt vanskelig å ikke gjøre sine antagelser når ultralydutøveren konsekvent brukte babyen før og hun etter å ha spurt... :rolleyes2:

Nei, det ville jeg ikke brydd meg om! Hadde det derimot vært i nær slekt, som barn til din eller Øyvinds søsken, er det værre. Jeg måtte forøvrig bytte navn på en katt, da det noen mnd senere kom et tantebarn med samme navn...

At hunden var på tur alene.

Det er en forskjell på å ha hunden løs og at hunden er løs *alene*. Det var heller ikke et engangstilfelle i følge tidligere innlegg?

Som andre foreslår, dropp godbiten i hånda! Lær heller inn håndtarget hvis du ønsker å lede med hendene, enn å la hunden følge godbiten. Bruk gjerne klikker, det gir presis respons på riktig adferd, slik at du ikke "mister læring" på å rote i lomma etter belønningen etterpå. Hvis du ikke ønsker å bruke klikker, kan du bruke et annet signal eks. "Yes!" for å vise at det hunden gjør akkuratt nå er riktig, så igjen mister du ikke effekten i "lommeromsteringsstid". Ettersom han allerede har vent seg til synlig godbit må du ta læringen tilbake noen steg. Begyn med noe enkelt han kan godt, i et rolig miljø når han er i "lærevillig modus". Og bruk gjerne bedre godbiter

Stakkars gutt, det må ha vært en forferdelig opplevelse! Men hva gjør man egentlig i en slik situasjon? Det ser ut som om hunden til slutt slipper når den får et reelt slag over snuta? (Jeg har selv opplevd at en stor hund uprovosert kastet seg over min hund og ikke ville slippe. En fæl situasjon når hunden din skriker og ingenting tilsynelatende hjelper)

WOW den var kjempekul! Har du oppskrift? Til lua altså

Da skal jeg stole på min indre urkvinne

Det høres jo logisk ut, men hva med dette å lære å sovne selv jf. med vuggediskusjonen noen sider tilbake? Jeg benytter forøvrig sjansen til å sende en telepatisk

Det finnes så vidt jeg har skjønt et mylder av bæreanordninger, som alle har sine ivrige tilhengere. Disse sjalene ser jo veldig praktiske og fine ut for små barn, og jeg kjenner at det tiltrekker "urkvinnen" i meg MEN er det en mulighet for at man gjør seg selv en bjørnetjeneste med å "venne" barnet til å bli båret mye i starten?

Ånei Mari, det var forferdelig trist! Du har min dypeste medfølelse. Jeg har ikke turt å lese bakover i tråden, eller i minnetråden da jeg allerede kjemper med snørr og tårer på kontoret.

Hunden ble ikke skutt, ved en feiltagelse eller ikke. Jeg ble rett og slett kvalm når jeg leste hvordan den har dødd på nrk.no

Takk

OT, men du kan jo sette den til hemmelig?

Aha, da er det delfôr jeg tenkte på. Det virker som en god løsning, for det høres jo helt merkelig ut at forsikringstaker ikke skal ha rett på erstatningen?

Jeg trodde ikke fôrhunder vanligvis var gratis?

Jeg veldig nysgjerrig! Er det helt "tett"? Er det forskjell på typer? Kikket på linken du la med og det var flere varianter. Hva med renhold, utover å skylle? Og hygiene, tamponger anbefales ikke utover 8 timer pga faren for infeksjon, gjelder det også her?