Hanna

Off topic, og bare for sikkerhets skyld, men fawn kelpie og fawn GD er ikke det samme (verken genetisk eller fenotypisk). Fawn er vanligvis brukt til å beskrive det mest dominante allelet til A genet (agouti), a^y. Det nedarves dominant, og kalles også dominant rød, sobel (sheltie), rød (pincher), gul (boxer)... I noen raser som kelpie og doberman brukes fawn om dilute brun (bb dd) (enten ensfarget K- eller tofarget a^t grunnmønster). Fargen nedarves recessivt (for begge genene), og er også kalt sølv (weimaraner), lilac... Legg merke til de lyse øynene og den "lilla" nesa som kjennetegner denne fargen. Dette er fawn + hund Nå kan du få tilbake tråden Rødhetta

Spennende, hvor og når går det?

Merkelig nok hadde jeg ikke brydd meg så mye om hvorfor, hvis jeg hadde blitt angrepet og bitt av en fremmed hund ute av eiers kontroll... Eller hva hvis det hadde vært en 12åring ute med familiens soffadegge? Da lurer jeg på hva slags hunder (og eiere) du omgås, for det er slett ikke dagligdags der jeg vanker, i Oslo eller andre steder. Jeg har faktisk opplevd dette selv én gang i Oslo - en annen (og ja; en stor, korthåret og muskuløs hund) kom løpende og uprovosert fløy rett på min hund, og jeg ser det overhode ikke som normal oppførsel. Jada, det hender at hunder som omgås krangler, men dette var på ingen måte slik. Vi var to voksne mennesker, eieren løftet ikke en finger, som strevde i flere minutter for å få av den andre hunden, mens min egen skrek og skrek - det var, uten flere detaljer, en svært ubehagelig opplevelse. Heldigvis ble ingen av oss tobeinte bitt i tumultene, og jeg gjorde ingen antydning for å få den andre avlivet - den avgjørelsen hadde damen heldigvis vett til å gjøre selv, etter at den hadde gjentatt dette både før og etter at min hund ble angrepet. Dog er jeg helt enig i hennes avgjørelse, uten å vite noe som helst om eventuelle bakenforliggende årsaker... Og den siste setningen din gidder jeg ikke engang kommentere. For å sitere en annen aktiv forumgjenger "det blir for dumt".

hvis man ser for seg eks at HD hovedsakelig skyldes 4 gener, pluss 6 med mindre effekt (pluss miljø). I en rase med svært høyHD frekvens kan men tenke seg at nesten alle hunder har noen av disse genene, som i varierende grad gir HD. Dermed kan det bli vanskelig å beregne den virkelige arveligheten, hvis "alle" hundene i varierende grad er genetisk predisponert og man ikke ser de store utslagene mellom genetisk fri og "veldig" belastet, som man lettere gjør i en rase som er mer enten eller.

... In other studies, heritability estimates for hip dysplasia in German Shepherd Dogs have varied from 0.1 to 0.6 ( Henricson et al. 1966; Leighton et al. 1977; Hedhammar et al. 1979; Lingaas and Heim 1987; Schwarz 1989; Distl et al. 1991; Leighton 1997; Swenson et al. 1997). These estimates are affected by the population in question and the statistical method used for calculations. Most previous studies have used various least square models or regression analysis ( Leighton et al. 1977; Hedhammar et al. 1979; Lingaas and Heim 1987; Distl et al. 1991; Leighton 1997; Swenson et al. 1997). Estimates also differ in respect of whether the genetic component used is the maternal, paternal or half sib component. Klippet fra Estimation of heritability for hip dysplasia in German Shepherd Dogs in Finland (2000) Edit: For å presisere, det er altså store forskjeller i beregnet arvelighet på HD INNEN samme rase, hvilket betyr at man ikke skal gå ut i fra at HD har lav arvegrad i akkurat den rasen fordi ett studie sier det, og at man ikke skal gå ut i fra HD ikke er arvelig i en rase fordi det ikke er målt i akkurat den rasen... Det sagt finnes det mange andre sykdoms og gemytt issues som burde gå foran i prioriteringsrekkefølgen i flere raser.

Det skyldes i større grad statistiske forhold enn biologiske. Det er mange faktorer som kan påvirke utregnet arvelighet; hvor mange hunder er med i studiet, fordeling av kjønn, alder etc, har hundene levd i samme/standardisert miljø, familiestruktur, størrelsen på søsken/halvsøsken grupper, sikkerhet på HD status, hvilke metode som er brukt for fastslå HD status, om det er brukt flere metoder, hvor mange/hvilke veterinærer som har utført testingen, hvor mange/hvem som har satt resultatene, osv osv...

Det hadde tydeligvis ikke denne korthårede, muskuløse hunden fått meg seg heller...

Jeg har lest om flere tilfeller av plutselige aggresjonsanfall hos hund (bla her inne), hvor det viste seg at den hadde hjernesvulst. Det er da heller ingen som har påstått at hunden TS nevner hadde rabies? Det er det en som nevner at rabies også er en sykdom som kan gjøre dyr aggressive, men at den ikke finnes i Norge. En annen som lurer på hva rabies er, og noen svar på det. Det er også dumt å svare uten å ha lest det man svarer på ordentlig

Avlsverktøy ja absolutt, men utviklet for brukshunder. Ja jeg var ikke klar over at det er et krav for collie i Sverige. Gjelder det alle gruppe 1 hunder? Men fra å kreve MH resultat til å definere ønskede og uønskede adferdsegenskaper og beregne avlsverdier er et imponerende lang steg!

Enig, det er det beste verktøyet tilgjengelig, og det kanskje viktigste i denne sammenhengen er at det allerede er innarbeidet i rasens avlsarbeid da alle foreldredyr må testes, og det gjør prosjektet lettere å gjennomføre i praksis.

MH er utviklet for å vurdere tjenestehunder, og måler ikke alle egenskaper vanlige hundeeiere syns kan være problematisk som uro/ Bjeffing alene hjemme, aggresjon/ Bjeffing mot andre hunder, aggresjon mot familiemedlemmer osv... Men som sagt er det et godt verktøy bla fordi det er standardisert og mange bruker det, og det et helt avgjørende for avlsarbeid. Dette er det mest omfattende og seriøse tiltaket jeg har sett i forhold til avl på gemytt. Det står respekt av at de virkelig tar tak i en problemstilling som lettere kan skyves under teppet!

Jeg tror ikke nødvendigvis MH er det beste verktøyet for å vurdere gemytt på vanlige familiehunder, men det er godt innarbeidet, standardisert og mye brukt, og det er viktig for å kunne bruker det i avlsarbeid.

Jeg har akkurat vært på seminar på jobben om "Breeding for temperament traits in dogs" hvor Per Arvelius fra Sveriges lantbruksuniversitet presenterte Prosjekt mentalt sund collie, og jeg ble mektig imponert og inspirert! Kort fortalt Svenska Collieklubben har merket seg problemer med nervøsitet og redsel på rasen (langhåret først og fremst), og ønsker å gjøre noe med dette. I samarbeid med SLU og SKK utvikles det nå en avlsindeks for mentalitet basert på MH resultater, spørreskjema til eier om hundens mentalitet og stamtavleinformasjon (slektskap). (Jeg kan legge til at collie i utgangspunktet rutinemessing MH testes i Sverige da det er et krav for avl.) Hva syns dere om prosjektet, og er det adferdsegenskaper du kunne tenkte deg å forbedre med å bruke en avlsindeks i din rase? Klippet mer utfyllende info fra Svenska Collieklubben: MER INFO OM PROJEKT MENTALT SUND COLLIE Pilotstudie för utveckling av ett "mentalindex" för collie Av Katja Grandinson och Per Arvelius, institutionen för husdjursgenetik, SLU Projektet Mentalt Sund Collie är ett samarbete mellan Svenska Collieklubben (SCK, Svenska Brukshundklubben (SBK) Svenska Kennelklubben (SKK) och Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Syftet med projektet är att skapa verktyg som gör det enklare för uppfödarna att föda upp hundar med god mentalitet. Dessutom kommer det att bli enklare för valpköpare att finna de valpar som kommer att utvecklas till de vuxna hundar de söker. Hundars mentalitet registreras idag i stor skala genom Mentalbeskrivning Hund (MH) där en stor andel av våra brukshundar, däribland collie, beskrivs. En hunds reaktioner på MH säger en hel del om hur den mår och beter sig i vardagen. MH utvecklades ursprungligen för att vara en hjälp i avelsarbetet, och vi vet att de egenskaper som mäts i MH är ärftliga. Därför kommer egenskaper som mäts i MH att utgöra en viktig del i det nya avelsverktyget. Ett mål med projektet är att utveckla en rutinmässig skattning av så kallade avelsvärden för olika egenskaper som mäts i MH för collie. Det har man inte tidigare gjort för någon ras. Collieklubben kommer alltså att gå i fronten vad gäller utveckling av möjligheter att göra genetiskt urval för förbättrad mentalitet. Resultat från projektet kommer att ligga till grund för ett nytt certifieringssystem för långhårig collie. Svenska Collieklubben kommer att kunna certifiera kullar som uppnår vissa kriterier vad gäller föräldrarnas avelsvärden för MH-egenskaper, eventuellt kombinerat med andra egenskaper som resultaten visar har stor betydelse för just colliens mentalitet. Certifieringen indikerar vilka kullar som har stor potential att utvecklas till hundar med önskvärda mentala egenskaper. Certifieringen blir en tydlig hjälp för valpköpare, och ger en möjlighet för uppfödare att profilera sin uppfödning. For mer info se http://www.svenskaco...tsundcollie.htm

http://htwins.net/scale2/ Fascinerende!

Ja, jeg lurer også på hvor mange saker og hvilke omstendigheter som har foreligget når avisen hevder "I norsk rettspraksis foreligger det en rekke dommer på folk som er blitt dømt for ulovlig dyrehold i sine borettslagsleiligheter". Jeg trodde heller ikke dette var så enkelt når borettslagsloven sier: § 5-11.Bruken av bustaden og eigedommen (4) Styret kan fastsetje vanlege ordensreglar for eigedommen. Sjølv om det er vedteke forbod mot dyrehald, kan brukaren av bustaden halde dyr dersom gode grunnar talar for det, og dyrehaldet ikkje er til ulempe for dei andre brukarane av eigedommen.

Aha, jeg har nok missforstått litt. Jeg trodde det var mønsteret "tan(eller annen farge) tegninger" og ikke fargen på tegningene som var sjelden i rasen. Tispa og tispevalpen har jo de samme tegningene, men fargen er rødere på valpen. Kanskje valpen blir seende ut som denne?

Er du sikker? Hvilken farge hadde hun som valp på labbene, innsiden av lårene, brystet og under halen?

Brindle er stripete, som dette: Mer korrekt forklart er brindle mørke striper på lys bakgrunn - her svarte striper på rød bakgrunn. Dersom hunden er black and tan - altså det røde er begrensa til et tan mønster, syntes bare stripene der og hunden blir da "black and brindle", som dette:

Gratulerer med nydelige valper På bildet over ser det ut som om mor også har tan tegninger, dog avbleket? I så fall, er det slik de blir som voksne?

Ser ut som et jevnt og fint kull! De er nydelige begge tispene, skjønner at det er vanskelig. Eksteriørt heller jeg også kanskje mot tispe 1, men jeg har absolutt ikke greie på det... OT, men på bildet fra de er yngre ser det ut til at tispe 1 hadde jevnere bliss og så har det skrumpet nesten helt inn bare på høyresiden?

Joda, det går ann. Det finnes til og med renrasede b&t (med eller uten brindle) retrivere! Men det er vanligere i blandinger, særlig blandinger med golden. Her er link og bilde av b&t labrador. http://puppyintraining.com/black-and-tan-labrador-retrievers/

Er ikke sammenhengen mot benskjørhet funnet i de kastrert veldig tidlig, eller gjelder det etter kjønnsmodning også?

Min tispe forandret seg totalt, heldigvis... Hun var et uhyrlig, lite glefsemonster frem til ganske nøyaktig 6 mnd alder. Søsteren min, som passet henne for jeg var på jobb, ringte meg og sa "jeg tror Priscilla er blitt syk, for hun er så rolig?", hvilket før ikke eksisterte med mindre hun sov - dagen etter fikk hun løpetid, og var plutselig "voksen". Den største endringen var at det nå var lagt inn et nytt gir: sove-vanlig(les=mulig å få kontakt med)-hyper istedenfor bare sove-hyper.

Jeg er heller ikke glad i for søte drinker (og det syns jeg de fleste er), og mojito bestilt ute er ofte en skuffelse, eller det kan bli litt for mye av deg gode. Denne er en slags light versjon og best som longdrink: - isbiter - valgfri mengde hvit rom (jeg er også en "spritpyse") - sitronbrus - faris (hvis du vil ha den enda friskere og mindre søt) - limesaft - peppermynteplater (obs - ikke mynte!) Mmmmmm

Det kommer helt ann på hunderasen, og først og fremst hundeholdet. For hunder som krever endel aktivisering er det uansett ikke nok å bare "løpe fra seg" i hagen. Til tema, kan jeg som flere andre her anbefale å ha et signal på at hunden får lov til å trekke, helst en dertil egnet sele, samtidig som du lærer den at den ikke får trekke i båndet. Dette vil kunne gi mye bedre grunnlag for å være konsekvent, og dermed gi kjappere innlæring av å ikke trekke, fordi du - når hunden enten er helt uimottagelig for trening eller du av ymse årsaker ikke har mulighet til å trene aktivt "ikke dra" hver meter av turen (og begge scenariene kommer til å skje før eller siden), kan gi mulighet til dette UTEN å bli inkonsekvent.