Gå til innhold
Hundesonen.no

Hanna

Medlemmer
  • Innholdsteller

    716
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    1

Alt skrevet av Hanna

  1. Servicehundmannen: "labrador har en spesiell kroppsbygning. De har hjerne og de har mage..."
  2. Det er faktisk vist sammenheng med hevet matskål og ØKT forekomst av magedreining i store raser. Abstract Journal of the American Veterinary Medical Association November 15, 2000, Vol. 217, No. 10, Pages 1492-1499 doi: 10.2460/javma.2000.217.1492 Non-dietary risk factors for gastric dilatation-volvulus in large and giant breed dogs Lawrence T. Glickman, VMD, DrPH Nita W. Glickman, MS, MPH Diana B. Schellenberg, MS Malathi Raghavan, DVM, MS Tana Lee, BA Department of Veterinary Pathobiology, School of Veterinary Medicine, Purdue University, West Lafayette, IN 47907-1243. (Glickman, Schellenberg, Raghavan, Lee); Center for the Human Animal Bond, School of Veterinary Medicine, Purdue University, West Lafayette, IN 47907-1243. (Glickman) Objective—To identify non-dietary risk factors for gastric dilatation-volvulus (GDV) in large breed and giant breed dogs. Design—Prospective cohort study. Animals—1,637 dogs ≥ 6 months old of the following breeds: Akita, Bloodhound, Collie, Great Dane, Irish Setter, Irish Wolfhound, Newfoundland, Rottweiler, Saint Bernard, Standard Poodle, and Weimaraner. Procedure—Owners of dogs that did not have a history of GDV were recruited at dog shows, and the dog's length and height and the depth and width of its thorax and abdomen were measured. Information concerning the dog's medical history, genetic background, personality, and diet was obtained from the owners, and owners were contacted by mail and telephone at approximately 1-year intervals to determine whether dogs had developed GDV or died. Incidence of GDV, calculated on the basis of dogyears at risk for dogs that were or were not exposed to potential risk factors, was used to calculate the relative risk of GDV. Results and Clinical Relevance—Cumulative incidence of GDV during the study was 6% for large breed and giant breed dogs. Factors significantly associated with an increased risk of GDV were increasing age, having a first-degree relative with a history of GDV, having a faster speed of eating, and having a raised feeding bowl. Approximately 20 and 52% of cases of GDV among the large breed and giant breed dogs, respectively, were attributed to having a raised feed bowl. (J Am Vet Med Assoc 2000;217:1492–1499) http://avmajournals...urnalCode=javma
  3. Gratulerer med flotte valper Den fargefordelingen hadde jeg aldri gjetta! Blir spennende å se om de fako/hvite også er merle.
  4. Dette er ikke en helt rettferdig sammenligning, da løver og ulver har helt forskjellig flokkstruktur. I en løveflokk er det hunndyrene; mødre, døtre, tanter og kusiner som danner den stabile strukturen, mens hannene kommer og går (innebygd system for å forhindre innavl). Når ny hann(er) har tatt over ledelsen er de ikke interessert i å bruke resurser på andre hanners avkom, og dreper disse for å selv bli foreldre til neste generasjon. Halvvoksne hanner blir oppfattet som rivaler og jages fra flokken. I en ulveflokk derimot er det foreldreparet som er den stabile strukturen, og ungdyr av begge kjønn vil etterhvert forlate flokken, eller "mobbes" i den grad at de ikke reproduserer seg i flokken (innebygd system for å hindre innavl). Hannen er dermed automatisk far til valpene, og har interesse av å investere resurser i de. Jeg syns derfor det blir for enkelt å forklare det med at ulver "ikke har det i seg" å drepe unger av samme art. Hvor kraftig aggresjon ulver kan ha mot samme art kommer tydelig frem for de som hvert år mister jakthundene sine... Alle gjør det som gagner en selv best, evolusjon er forutsigbar sånn sett... Jeg enig i at, biologisk sett, er det ikke så sannsynlig at hannen dreper sine egne valper, men hvis han er såpass ufin mot tispa er det ikke bra for hverken tispa eller valpene. I naturen vil forøvrig hunder og ulver trekke seg unna andre (familie eller ikke) når de skal føde og noen uker etter.
  5. "... og hun vet det selv" kan jeg finne på å si, fordi hun på dette stadiet sitter klistret opptil leggen på vedkommende og legger all sin sjarme bak det intense, brune blikket... Ellers bare takk.
  6. Frossen mat spiser jeg selv, lenge etter at det er gått ut på dato! Etter lang tid kan kvaliteten tape seg, og fett kan bli harskt og gi dårlig smak, men det merker man fort og det er ikke farlig. For rått kjøtt er jeg vesentlig mer nøye og jeg tiner-fryser-tiner aldri rå kjøttprodukter (har blitt skikkelig matforgiftet av en grandiosa som ikke har ligget kaldt nok, og det er ikke en hyggelig affære...). Generelt syns jeg for mange er småhysteriske rundt datomerkinger, og ukritisk kaster samme dag noe går ut. Vit hva som kan brukes etter (og tildels lenge etter), og hva man burde være litt mer skeptisk til, samt at det er stor forskjell på utgått- og "best før" dato... Eksempler på ferske matvarer som kan holde lenge etter datomerking er syrna/fermenterte meieriprodukter som yoghurt og ost, og egg (norske egg har veldig høy kvalitet, men vi må forholde oss til EUs regler med salmonellahensyn). Man kommer langt med sunn fornuft: ser, lukter og smaker det greit, er det etter all sannsynlighet greit. Og det jeg selv er skeptisk til å spise; frosset udefinerbart kjøtt av ukjent dato, småsure pølser, grå leverpostei og salami med hvite prikker langs kantene gir jeg til bikkja
  7. Oi, ja jeg glemte harlekingenet! GD miljøet har vel lenge antatt at harle er en "modifisering" av merle, homozygot dødelig og at effekten av genet ikke er synlig på andre farger? Uansett artig å få det bekreftet, og å lære mer om mekanismene bak. Det er veldig interessante fenomen, både merle og harl, og spesielt at harl ikke forekommer i andre raser! Det er tydeligvis ikke så vanlig å krysse GD med gjeterhunder
  8. Hanna

    Goldendoodle

    Norges største valpeprodusent lanserer nå, itillegg til såkalte mellom- og minidoodle, den nye *trommevirvel* schnoodelen! Hurra-meg-hopp!
  9. Takk, det var hyggelig Dog må jeg innrømme at siden min begynner å bli litt utdatert. Jeg har mistet programmet jeg brukte for å lage siden, glemt den lille kodingen jeg kunne og har ikke tid til å oppdatere meg (eller siden) igjen nå... Men jeg holder meg fremdeles någelunde oppdatert på på fagfeltet. For spesielt interesserte kan jeg røpe at man har funnet genet/allelet (mutasjonen) bak dominant svart (K), hvite tegninger (det ser ut til at hvite tegninger i de fleste raser kan forklares utfra mutasjoner i ett gen!), og det helt nyeste, mutasjonen bak tan tegninger (a^t) (og at det er samme allelet som står bak "sal" i eks. beagle)
  10. Slik å forstå. Ja, det er mulig at dobbel merle med tan tegninger blir "hvit og tan", men sannsynligheten for at det hvite perfekt maskerer merle men ikke tan er som sagt ikke så stor. I så måte kan en engelsk setter utgjøre en like bra hvit og tan
  11. Ja, tan tegninger viker lett for andre farger, MEN… og det er et stort men. Faktisk er det lettere å bli kvitt dominante egenskaper, enn recessive. Det er en av grunnene til at det er mange flere sykdommer med recessiv nedarving enn dominant… For dominante egenskaper finnes det ikke bærere, enten er du eller så er du ikke. Vil man ikke ha eks. dominans svart (K) i en populasjon er det bare å ikke bruke dominant svarte hunder, og fargen vil forsvinne for godt over en generasjon. Recessive egenskaper derimot kan ligge usynlig i en populasjon gjennom (skjulte) bærere, for å dukke opp når to bærere møtes, og derav dukker det stadig opp langhårede schæfere, gule flatter og b&t staffer. Sannsynligheten for at to bærere møtes avgjøres av hvor mange bærere det finnes i populasjonen (allelfrekvensen), altså hvor vanlig det er (og blir høyere når man bruker beslektede dyr). Akkurat hvit med tan tegninger har jeg vanskelig for å se for meg. Hvite tegninger skyldes mangel på farge. De pigmentproduserende cellene dannes på fosterstadiet i det som blir ryggraden. Derfra migrerer/sprer de seg utover for å, til slutt, dekke hele kroppen. Hvis det skjer feil i denne prosessen, rekker ikke cellene frem, og området blir hvitt. Derfor er det typisk med hvite tegninger på de områdene som er lengst fra ryggraden – snute, labber, bryst, haletipp, undersiden av mage… cellene kom rett og slett ikke frem dit! Dette kan også fortsette etter fødselen, derfor minsker ofte hvite tegninger den første tiden, eks. store bliss og sokker som blir mindre, fordi cellene enda migrerer. For å få en hund som er hvit med tan tegninger, må man altså starte med en hund som er eks. black&tan, og så er man avhengig av at cellene vandrer slik at de tilfeldigvis dekker over all den svarte pelsen, men ikke den røde – og med den spesifikke plasseringen av tan pointene, er sannsynligheten for at det skjer er ganske liten. Derav er det mye lettere for en berner oppdretter å få perfekte tan tegninger, enn perfekte hvite tegninger… Merle med tan tegninger, som du nevnte tidligere, vil også være vanskelig å ”ren avle” /fiksere i en populasjon, fordi det er heterozygoten (Mm) som er merle, og de burde ikke krysses for å unngå dobbel merle (MM). Sorry, nå ble jeg litt revet med her.
  12. Dette er en vanlig misoppfatning i staffemiljøet, med begrunnelse i at fargen er så dominant at den vil "ta over" og bli eneste farge slik som i dobermann, rottweiler, gordon setter osv. Jeg har til og med fått denne påstanden servert av en Engelsk spesialdommer på rasen! Faktum er faktisk det motsatte. Black&tan/ tan tegninger er recessivt og viker for de aller fleste andre farger. I kryssing med andre farger er man avhengig av at partneren er bærer av tan tegninger for at valpene skal få det. Krysser man derimot to med tan tegninger får man bare valper med tan tegninger (*), og fargen kan fikseres å bli eneste farge slik som i rottis, gd med flere. Om valpene blir svart med tan, brun med tan, merle med tan eller får striper/brindle i tan tegningene bestemmes av andre gener (B- = svart, bb = brun, mm = "ikke merle" Mm = merle, kk = "ikke brindle", K^br = brindle), og har altså ikke egentlig noe å gjøre med tan tegningene. * unntakene er - noen gjeterhundraser (sheltie, aussie, schæfer) som, isteden for den langt vanlige dominant svart (K) i eks. retrivere, jakthunder osv, har recessivt svart (aa). Her kan man altså krysse to hunder med tan tegninger, og få valper uten tan tegninger som er helt svarte eller svarte med hvite tegninger (i tillegg til b&t). - raser som også har recessiv gul/rød (ee) som hoffawart, hvor man kan krysse to black&tan hoffer og få blonde valper (i tillegg til b&t).
  13. Når jeg søker i tråder kommer det bare opp treff fra 2010.. Hvor har det blitt av de gamle trådene?
  14. Det er nok mange boston terriere som ser ut som om de er sort/hvite men som egentlig er veldig mørkt brindle og hvit. Jeg har hørt det sagt av folk i rasemiljøet i Norge at det ikke finnes sorte bostons, bare mørkt brindle, men jeg vet ikke hvorvidt det stemmer. Slik Susanne påpeker er svart dominant over brindle, hvilket betyr at to brindle ikke kan få svarte valper, og hvis hunden virkelig er svart må man kunne spore minst en svart foreldre tilbake i alle ledd i stamtavlen. I FCI rasestandarden står det forøvrig at brindle er den foretrukne fargen fremfor sort og seal.
  15. Hahaha! Hvem har sagt at vorsther(e!) ikke er fanghunder liksom
  16. Apropo... Vomma er ikke det samme som vår mage! I vomma brytes karbohydrater som er ufordøyelige for dyr ned av mikrober. Mikrober trives ikke der det er for surt, derfor holder vomma en pH på ca 6-7 altså kun svakt surt - blir det mye surere er det rett og slett farlig for eieren av vomma! Nedbryting av maten ved enzymer (magesyre) skjer ikke før i løypa som tilsvarer vår magesekk.
  17. Hanna

    Mini-Pomeranian

    For en hærlig liten kar! Flott og se at minihundene også kan brukes! En av de tidligste bildene, hvor han løper over bommen er min favoritt - det ser ut som han gliser Apportbukkbildene var også rå! Veldig skarpe og fargesterke bilder - hva slags kamera bruker du?
  18. Hvor lenge siden er dette? Hadde det vært lov hvis hunden var født før forbudet i 1991? Ellers tror jeg nok også hun har unnlatt å fortelle hvilke rase det var blanding av. Det er jeg i høyeste grad uenig i! Selv om folk flest nok ikke vil kjenne i selve rasen har den tilstrekkelig liketstrekk i bygning og hodeform til at den trolig vil aktivere "kamphundvarsellampene" og den karakteristiske hvite fargen kan tiltrekke enda mer oppmerksomhet. Hvis den kommer fra spania er den trolig også ørekupert (?) som vil fremheve det "skumle" utrykket, så med mindre hun kan overtale folk at det er en hvit ambull eller bokserblanding ligger nok hunden tynt ann. Enhvert hundemenneske med rasekunnskap vil koble utsagn om en "stor, hvit pitbull" til dogo argentino.
  19. Det er vel nettopp derfor du burde bry deg! Jeg har aldri hørt om en slik dispensasjon fra loven for "farlige og ulovlige hunder" og må innrømme at jeg er skeptisk. Jeg kan ikke helt se for meg senarioet hos mattilsynet/politiet "Åja - du har hatt hunden lenge, er glad i den og lover å holde den i bånd - jammen da er det greit!" Det er veldig trist for eieren dersom hun får konfiskert og avlivet hunden sin på grunn av feilinformasjon og missforståelser.
  20. Takk det var hyggelig. Blå staff? De har jeg ikke sett så mange av i landet. Det var et kommende oppdrett skjønte jeg?

  21. Jeg har krysset av for 'abonner på denne kategorien' (fant ikke 'abonner på denne tråden'), men mottar ikke mail?
  22. Søndag 22.april på Universitet for Miljø og Biovitenskap på Ås. Seminaret vil omfatte generell genetikk og avl på hund, med vekt på avl for helse og atferd og hvordan lage registreringssystemer for hundeavl. Aktuelle problemstillinger: Hvordan lager man en avlsplan? Hva er arvbarhet? Hva påvirker genetisk fremgang? Hva er helseegenskapenes genetikk? Hvilke helseegenskaper er det viktig å forbedre Hvordan avle for atferdsegenskaper? Foredragsholdere er Odd Vangen, professor i avl ved UMB og Morten Bakken, professor i etologi ved UMB, med fler. Pris inkl. lunsj: 900 kr; 600 kr for studenter For mer informasjon, se hjemmesiden http://student.umb.no/~studenthunden/, eller kontakt oss på mail: studenthunden@student.umb.no Velkommen!
  23. Gratulerer - så nydelige valper! Jeg viste ikke at bearded'en fantes i så mange farger, jeg hadde bare hørt om svart og brun. Måtte titte i rasestandarden og der sto det "Farge: Skifegrå, rødlig fawn, sort, blå, alle nyanser av grå, brun og sandfarge med eller uten hvite tegninger. ..." Med fawn menes altså dilute brun og ikke rød fawn som en briard? Er det også tillatt med denne typen farge på bearded collien da det står 'rødlig fawn' og 'sandfarget'? Finnes det bearded som beholder sin sorte farge i voksen alder?
  24. Hei, jeg har planer om å utvide om side 'pelsfargegenetikk for hund' med en egen katteavdeling, og i den sammenheng søker jeg etter bilder av katter i alle farger! Jeg kommer foreløpig til å holde meg til hovedtemaene som ensfarget svart, brun (begge typer), blå, lilla; mønster som ticking, tabby...; maske i ymse farger; rød, skilpadde... Bilder mottas med takk til hhelge@student.umb.no eller hhelgela@hotmail.com (for store/mange bilder). Bilder krediteres selvsagt til eier/oppdretter etter ønske. mvh Hanna student.umb.no/~hhelge
  25. Hvis jeg husker riktig var det en tråd hvor man kunne sammenligne pris på vom og hundemat, men jeg finner den ikke. Kan noen hjelpe?
×
×
  • Opprett ny...