QUEST

Tja, hvis hundene ikke har noen problemer med å skjønne forskjell på navnene, så skjønner ikke jeg hva slags problemer like navn eventuellt skulle gi? Medmindre det er eieren som har problemer..

Nå er det ingen som helst planer om 'påfyll' av familiemedlemmer med det første men det hender selvfølgelig at man tenker fremover. Det er flere raser jeg kunne tenkt meg men som regel er det ett eller annet med helse eller egenskaper som setter en stopper. Det kan jo dog godt være at 'drømmerasen' finnes, bare at jeg ikke har tenkt på den. Basert på følgende kriterier( de viktigste først) hvilken rase(r) ville dere anbefalt? Helse/forventet levealder : raser der det er relativt stor sannsynlighet for livstruende/ invalidiserende skader/sykdommerer ikke aktuelle. Jeg anser at forventet levealder under 12-14 år, er for kort. Utseende : selvfølgelig har jeg mine preferanser men helse og gemytt er langt viktigere. Dog er følgende helt uaktuellt; kortsnutede raser, kortbente( som i dachs) raser med hengende øyelokk, hudfolder og hengende lepper. Pels : Jeg drømte aldri om å bli frisør.. Kort sagt, pels bør helst falle av, av seg selv eventuellt få litt hjelp med børste. Støvsuger er en gjev oppfinnelse.. Viktig! Rasen må ikke lukte vondt! Får håpe ikke de 'berørte' tar det ille opp men f.eks de bassets og blodhunder jeg har møtt, kunne jeg ikke ha hatt i hus.. De stinker virkelig..? Hundene ligger i sengene og i stoler/ sofaer, så illeluktende raser er no,no.. Egenskaper : Alfa og omega.. Rasen må fungere i flokk også uten tilsyn. Dvs at jeg kan dra hjemmefra i nokså trygg forvissing om at det er samme antall hunder , når jeg kommer hjem, som da jeg dro. Hundene har tilgang til hele huset, bur/ egne rom, brukes ikke. Jeg har ingen interesse av såkalte 'hundesporter' ( agility, lydighet, spor, jakt osv) så raser som trenger mye mental stimulans i form av slik treni g , er ikke interessante. Hundene er familiemedlemmer og turkamerater, raser med stort jaktinstinkt er således ikke aktuelle. Jeg har ingenting imot at hundene sier i fra når noen kommer, det er bare positivt men.. det er ønskelig at de sier ifra, først når noen virkelig kommer på døra/ inntil hagegjerdet. Raser som varsler om 'alt som rører seg' i en radius på 100 meter, er i overkant.. Det var de viktigste punktene, tror jeg, så nå er jeg spent på om jeg får noen raseforslag , jeg allerede ikke har tenkt på

Bare av ren nysgjerrighet, hvor mange av dere lar hundene ha for tilgjengelig , hele tiden? Selv har jeg en felles matskål til alle og det fylles på for ( tørrfor) så snart den er tom. Jeg har gjordt dette i alle år og det fungerer utmerket hos meg.

Ja, jeg vet..det er litt stusselig men det får holde..

Dessverre later det til at whippet, som tidligere var en veldig grei og omgjengelig rase, har fått flere og flere 'drittbikkjer'. Amerikaniseringen av rasen ødela ikke bare eksteriøret, det fulgte mer med på lasset.. Hvordan er whippeten ovenfor andre hunder, altså ikke husets egne?

Jeg tror noen av dere undervurderer hundene, eller så har jeg vært heldig med IQ'en på mine hunder.. Jeg har to-tre navn på hver hund( ganske ulike også) og de vet alltid hvem jeg snakker til.

Takk

Har masse puter i sofaen og de brukes flittig av både to og firbente Selvsagt hender det at de havner på gulvet men tygget på blir de ikke.

Lyd må du nok regne med i lapphunder ja.. Når det gjelder hår rundt i huset, så er jo 'mye' en definisjonsak.. Personlig må jeg si at det forsåvidt er enklere med ikke helt korthårede hunder, siden hårene lettere gjenoppstår som hybelkaniner enn hårene fra korthårsraser. De hårene fester seg nemlig utrolig godt i alt av stoff..

Fikk ikke sett hverken 1. eller 2. del, finnes programmet tilgjengelig på nettet?

Det later til at din bekjent har ett realistisk syn på rasen og det er jo bra, siden utseendet sikkert vil appellere til en hel del .

Hvis samboeren ikke er så begeistret for mye hår, så tror jeg ikke noen av lapphundrasene vil være egnet.. Det blir MASSE hår når de røyter..

Hvordan er din bekjents hund(er) og hvordan beskriver h'n den/ de selv?

Denne listen er basert på utseendet til de nevnte raser. 1: Siberian husky. En pen sh er noe av det flotteste som finnes i hundevei..❤️ Men selv om jeg er begeistret for både reinskav og pinnekjøtt, så blir det mindre styr om jeg kjøper de nevnte produkter selv, ferdig slaktet, enn om hundene nedlegger de.. 2: Azawakh. Utrolig flotte hunder og hadde jeg bodd i 'hutaheiti' uten naboer, så hadde rasen absolutt vært under vurdering. 3: Skotsk hjortehund. En rase jeg har hatt lyst på i mange år, nydelige hunder! Men med 'halv' forventet levealder og en del helsemessige utfordringer, så blir det nok bare med tanken. 4: Bullterrier. Har også stått på 'ønskelisten' i mange år meeen..jeg vil være rimelig sikker på at det er samme antall hunder hjemme , ved hjemkomst, som da jeg dro.. 5: Dogo argentino. Her har jeg dog berettiget mistanke om at man bør se litt stort på eventuell svinn i bestetningen..mao; jeg tror ikke dette er hunder som egner seg i flokk. Edit; aj... bare fem..? Sniker med en rase til..glatthåret foxterrier..flotte men for 'heite' for min smak.

Vakre var de men er dette hunder som passer inn i vårt samfunn?

Å holde en tispe fast eller binde henne i en eller annen slags innretning for å få gjennomført parring, kan ikke defineres på noen som helst annen måte enn voldtekt. Det nytter ikke hvor mange 'fine' forklaringer og omformuleringer man kommer med, det er og blir voldtekt. At noen kan forsvare en slik praksis, finner jeg ..interessant..

Jeg er klar over virkningen på hundens egen produksjon av tyroxin ved tilførsel utenfra. Det som bekymrer meg, er at hunden kan fremvise en falsk positiv reaksjon på eventuell tilførsel av tyroxin.. Det vil jo i realiteten si at hunden kan tilsynelatende reagere positivt på tyroxintilførsel, selv om den i utgangspunktet ikke hadde hypotyreose.. Hvis man gradvis senker doseringen, vil ikke kroppens egen produksjon øke?

Det ble litt rotete skrevet men jeg håper det viktigste kom frem .. Medfører forresten Cushing alltid økt drikkelyst? Jeg glemte forresten og skrive, at selv om hun nå svært sjelden vil bli med ut på tur, så kan hun med lange mellomrom, plutselig ville være med ut. Huden virker forresten heller ikke tynnere enn normalt, jeg vil vel heller si at den muligens er noe tykkere enn normalt. Interessert i svar fra alle med erfaringer med de ovennevnte sykdommer. En veterinær akrev forresten t det ikke var uvanlig at hypotyreose og cushing opptrådte sammen.. I så fall gjør det jo ikke saken noe enklere..:/

Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere. Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og være med ut på tur. Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling.

Har tenkt på akkurat det samme selv. Jeg tror man med ganske stor sikkerhet kan påstå at antallet oppdrettere og antallet fødte hvalper hadde falt drastisk.. ?

Det skulle vært interessant og vite hvor utbredt dette var i rasen 'før i tiden', la oss si for 15-20 år siden. Er det forresten noen her inne med chihuahua som har hund(er) som overhodet ikke har tegn til uftrørskollaps?

Dessverre så gjøres nettopp det i stor grad; bagatelliseres ? 'Det er ikke farlig, det er bare chihuahuahoste'.. Kan forøvrig nevne at hunden i videoen slett ikke er noe graverende tilfelle. Jeg har sett mye verre enn det der..

Nå er jeg jo litt usikker på hva TS mener med å 'brøle til ungen' , min definisjon på å brøle er å rope av ens lungers fulle kraft. For å være ærlig, dette hadde neppe jeg ville gjort heller men sint hadde jeg blitt og jeg ville nok sagt fra, ganske skarpt, om at slikt gjør man ikke! Min reaksjon hadde nok også vært avhengig av morens reaksjon på hendelsen. Hadde mor ikke reagert i det hele tatt, så hadde jeg nok blitt sintere, enn om mor hadde gitt poden beskjed om at slik oppførsel var uakseptabel.

Jeg ser den men i så måte så reagerte jo TS også naturlig, ( løvemor) da hennes hund ble slått helt uprovosert .

Kaja; takk skal sjekke