QUEST

Nei, det var også grunnen til at jeg skrev krevende i anførselstegn. Jeg har ikke problemer med at folk velger hund ut fra 'totalpakken' så lenge de faktisk vet hva de har mellom hendene og er sitt ansvar bevisst. Jeg har som nevnt i andre tråder, vært nabo med en person som hadde staffer. H*n var ikke det minste i tvil om hva som kom til å skje, hvis staffene og mine hunder kom sammen.. Vedkommende sikret da også hundene meget godt og uhell skjedde aldri. Men..og det er et stort men her, så har vi de andre typen eiere.. De som gir beng i hva slags hund de har og syns ansvar og slikt tull er oppskrytte greier. Så har vi kanskje den skumleste eiertypen ( og jeg har vært i diskusjon med slike) 'Alle hunder er i utgangspunktet like, de blir hva eieren gjør de til og det er bare sosialisering som skal til, så blir de så snille atte..' Hvis slike eiere skaffer seg chi, så kan det være irriterende med ei aggressiv 'drittbikkje' men skadepotensialet til lille Trille på 3 kilo er ikke riktig så stort som hvis samme eiere skaffer seg en canario eller andre lignende raser..

Hvis jeg og mitt barn på syv er ute i hagen med hunden i bånd og jeg springer inn en snartur på toalettet, så er jeg uansvarlig? Skal barn/ hund ikke være alene sammen så mye som 5 minutter? Hvis man skal tolke forskriftene så strengt, så er det vel knapt noen med barn som kan ha hund i hus..

Gratulerer med nytt familiemedlem Kanskje vi kan få se ett bilde av hvalpen?

Så hvis en familie har hage uten gjerde rundt( mange har det) så ville det altså være totalt uansvarlig og la en syvåring være ute i hagen alene med husets hund i band? Det bør faktisk være fullt mulig ( jeg går her ut fra at en voksen befinner seg hjemme) uten at hverken hund eller barn svever i livsfare pga gærne hunder og eiere.

Jeg har ventet på et slikt 'jammen småhunder er også aggresive' svar.. Kommer like sikkert som amen i kjerka, hver gang 'tvilsomme' raser blir tatt opp . Det er dessverre ett helt håpløst argument. La oss bytte ut canarioen her med en chi. Første insident; den møter en annen chi. Selv om det var en riktig hundeagressiv chi dette, så hadde det høyst sannsynlig i verste fall endt med ett bittsår på den andre, både fordi tannstatusen på chi ofte er forskrekkelig dårlig og ikke minst ville eierne uten problem klart og kontrollere hundene. Så har vi håndverkeren som kommer på besøk..den hypotetiske chi'en i historien her, er en riktig aggressiv liten sak, så håndverkeren ender opp med ( i verste fall) ett bitemerke like over ankelen.. Ikke riktig så alvorlig som å fa deler av ansiktet revet av vel? Men så klart, en aggressiv hundd på 3 kilo har like så stort skadepotensial som en hund på 30-40 kilo eller enda tyngre..

Ikke? Jeg mener det hadde vært en utmerket og fornuftig løsning. Samfunnet ( og ikke minst de ofrene som blir utsatt for slike monstre) har både rett og krav på og slippe å leve i konstant redsel for hva disse umenneskene kan finne på og gjøre med dem.

Eller det kan tenkes at den voksne hadde blitt angrepet av denne hunden.. Forøvrig så vokste jeg nok opp i en veldig uansvarlig familie.. Jeg gikk tur med familiens hund i den alderen men men.. Jeg er enig i at det ville være uansvarlig og sende en 7 åring ut med en stor og sterk hund. Det avføder forresten en annen interessant diskusjon.. Det finnes nemlig godt voksne, som også har så stor og sterk hund, at de ikke klarer og holde den igjen. ( jeg har truffet på en slik, en enorm hund som dro eieren etter seg, på tørre asfalten. Takk og lov , så var hunden bare nysgjerrig på mine, hadde den ikke vært det, tør jeg ikke tenke på resultatet..) Det bør være greit at en syvåring rusler en tur i nabolaget med familiens hund, uten å være i livsfare.

?? 'Stråmenna' hva er det du prater om?

Folk må gjerne ha 'krevende' ( omskriving for raser / individer som gjerne kverker andre hunder og smaker litt på folk) for min del men da kreves de at de virkelig tar nødvendige forhåndsregler! Da kan man ikke ha hund på den måten som 'folk flest' har hund.. Siden slike raser gjerne appelerer til folk som muligens ikke har den største ansvarsfølelsen i utgangspunktet og det finnes oppdrettere som ikke tar så tungt på mentalbiten( og antagelig ikke hvilke kjøpere de selger til heller) så har vi allerede ett problem, eller hva?

Selv en syvåring bør kunne trygt ferdes i nabolaget med familiens lille hund. En hund som dreper hvalper ( eller voksne for den del) 'ut av det blå' , har ingen plass i samfunnet. Det later til å være en økende tendens til å plassere ansvaret hos offeret, og det er riv,ruskende galt, enten det dreier seg om mennesker eller dyr.

Det er meningsforskjeller og så er det rett og galt.. Hvis jeg mener at kvinner over 30 ikke bør gå i miniskjørt og du mener at det er helt opp til den enkelte. Så har hverken du eller jeg 'fasiten' eller rett eller galt. Det er en meningsforskjell som ikke skader noen. Skulle jeg derimot mene at det er helt ok og gifte bort 10 år gamle jenter og du mener det er riv, ruskende galt, så er det ikke snakk om meningsforskjeller lenger, det er hevet over enhver tvil, at her har du helt rett og min påstand/mening er fullstendig feil. Å holde en hund innesperret i bur i over 50% av døgnet, er ikke bare galt, det er lovstridig og for å si det rett ut, dyreplageri. Hvis hunden trives så godt i buret, så er det jo ikke noe problem og fjerne døren helt, da vil nok hunden legge seg og oppholde seg i buret ( helt uoppfordret, vel og merke!) frivillig.. Det er veldig synd for de mange 'burhønsene' at bur har blitt sett på som en forutsetning for og ha hund. Hunder har alltid vært i vår familie, både da jeg vokste opp og som voksen, utrolig nok, vi har aldri hatt behov for å sperre hundene inne i bur, over tid. Jeg har vanskelig for å tro at det kommer av at vår familie er så fantastisk eller at vi opp igjennom årene , har vært utrolig heldige med alle hundene i familien. Hunden viser tydelige tegn på å være redd/ ukomfortabel i bur( peser, pistrer og stresser) men det er bare og kjøre på? Ville du ment at beste måten og kurere mørkeredsel hos barn, var å stenge de inne på et mørkt rom? Faren for at en redd hund skader seg i bur er absolutt tilstede, det finnes det mange og stygge eksempler på. Hvis deres hundehold er helt 'avhengig' av at hunden skal tilbringe mye tid i bur, så ville jeg vurdert om det kanskje ikke var best for hunden og bli omplassert.

http://www.rb.no/nyheter/dyrehistorier/hund/kompis-angrepet-og-drept/s/5-43-361513

Med mindre man er i miljøer med 'spesielle behov' hvorfor ønsker man seg en slik ( og lignende) raser? Jeg frykter at slike episoder fører til enda verre forhold for hundhold generellt, da bestemmende myndigheter ofte ikke evner og se forskjell på 'skitt og kanel'.

'Fylla har skylda' er en veldig dårlig unnskyldning for slikt. Normale mennesker reagerer ikke slik, uansett hvor dritings de blir. Det er noe fundamentalt galt ( i utgangspunktet) med slike mennesker, alkoholen er bare en utløser, ikke årsaken. Slike bør bures inne for godt, av hensyn til omverdenen.

Det jeg ikke helt skjønner, er hvordan et underslag i nærmest millionklassen, kunne ha gått upåaktet hen?

Jeg anbefaler ingen å ha komplette hanhunder og tisper i samme hus. Av erfaring.. Du kan få en 'høflig' og sanset hanhund som kun interesserer seg for tispa i stådagene og ellers er rolig og grei. Eller du kan ende opp med en som er komplett frakoblet når det er løpetid og da mener jeg HELE løpetidsperioden. Konstant syting, pesing og stress for å komme til tispa, sliter på de fleste.. I tillegg så markerer ikke rent sjelden ( særlig miniatyrhunder og mindre mynder) mer enn gjerne inne, når det er løpetid på gang. Problemet er at du vet ikke på forhånd hvilken type hanhund du ender opp med. Så er det en utfordring du er ute etter, så skaff deg en av hvert kjønn..

Reservert, uten tvil. Som allerede nevnt, da i ordets rette betydning. Nå spørs det jo litt hva man mener med 'happy-go-lucky' men mange raser/hunder som blir beskrevet slik, virker bare stressede og masete på meg.

Jeg ville vært betenkt mht til å slippe båndet.. Din hund kan bli skremt av den/de andre og legge på sprang. Da kan mye skje, både påkjørsel og forsvinning . Følger den/ de andre hundene etter, så har du ingen kontroll på hva som skjer med din hund.

TS; de rasene du har listet opp etterhvert er tildels svært forskjellige, når det kommer til egenskaper. Det kan kanskje være en ide og tenke skikkelig igjennom hva du ønsker av egenskaper i en hund og så lese seg opp på de forskjellige rasene. Når du eventuellt har fått snevret inn listen noe, så forhører du deg mer om de aktuelle rasene. Det er allerde nevnt her i tråden tidligere men hvordan er bo/ jobbsituasjonen din? Studerer du? Hvis du bor i leid bolig, så er det kanskje ikke for 'evig'. Nå kan det jo selvfølgelig variere fra sted til sted men det er generellt vanskelig og finne leieboliger som tillater hund/katt.

Enn hvis det er bare den ene hannhunden/tispa som 'har noe å si'?

Jeg er en av de 'fæle' hundeeierne som bruker Labb.. Jeg har opp igjennom årene prøvd mye forskjellig og når hundene både liker og fungerer godt på Labb, så ser jeg ingen grunn til å bytte ( tørrfor) . Faktisk så foretrkker de Labb foran Royal Canin og FK's Apetitt, var heller ikke så populært. Nå fores de ikke utelukkende på tørrfor, matrester, slakteavfall og kokt fisk, når anledningen byr seg, inngår også i kostholdet.

Ilosan; enig, det bar en merkelig formulering.. En lapphundhann som var i omgangskretsen for noen år siden, var en av d mest stabile hanhundene jeg har truffet på. Han provoserte aldri og du kunne ta inn hvilken som helst hanhund med hjem til han. Så lenge den besøkende oppførte seg, så gikk alt greit, uten bråk eller agressjon av noe slag. I mine øyne en ekte dominant hund. Jeg har inntrykk av at utrykket brukes i stor grad om usikre bøller, som skal ta alt og alle..

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart. Jeg kjenner jo mine egne hunder og jeg ser/hører forskjell på irritasjonsknurring og alvor, så og si. Min hund kan reagere med irritasjonsknurring, hvis man setter seg ved siden av/ rører ved h'n når h'n ligger og sover. Hadde hunden glefset på alvor etter meg , når jeg skulle sette meg i sofaen, hadde den fått fart ned, rimelig kjapt! Som jeg ser det, så er det forskjell på å gi utrykk for irritasjon og direkte angrep.

Hvordan går det her?

Det er ofte ødeleggende for en rase når de blir omtalt som enkle og 'passer for nesten alle'. Popularitet gavner sjelden en rase.. Når det gjelder whippet så ser jeg med gru på at de ofte blir anbefalt til ' gud og hvermann', som veldig enkle med hensyn til både pelstell og mosjonsbehov. Tja, de drar ikke mye skitt med seg inn men til gjengjeld har de en pels som eter seg inn i omtrent alt av stoff. Det er himla mye enklere og bli kvitt hår fra mer normalpelsede raser. Jeg har flere ganger sett mosjonsbehovet bli omtalt som lite/moderat( av whippeteiere..) 'Nok med ett par løpeturer i uka, så de får springe av seg'.. Nei, det er IKKE nok, selv ikke for en chihuahua. ?