Gå til innhold
Hundesonen.no

QUEST

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,126
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    50

Innlegg skrevet av QUEST

  1. 1 minutt siden, Snøfrost skrev:

    Jepp, jeg lukket bare øra til Bengalene. Og jeg hadde mer enn en. Hadde fertile hannkatter også. Klart de lagde lyd og noen ganske så høylydt og mye. Men jeg lærte meg å lukke øra.  
    Savner kattene... men det blir ikke ny nå. 

    Og dette var veldig OT i forhold til TS sitt problem :P 

    Uff ja, det skled litt ut iforhold til trådens innhold men jeg må bare si, at din evne imponerer meg..:D

  2. 1 time siden, EllenJ skrev:

    Ja jeg leste startinnlegget. Hva jeg tror eller ikke tror har ikke så mye med saken å gjøre. Var jo også flere som kom med saklige fine svar uavhengig av hvordan startinnlegget var. Hvorfor trådstarter skrev som hun gjorde i startinnlegget er det ingen av oss som vet. Det går uansett fint å opplyse om diverse på en fin måte, og de fleste vet at man ikke kommer så langt med kritikk på den måten som ble gjort her. Og det viktigste er jo å informere så folk tar til seg det de trenger av informasjon, ikke med slik: ikke komme her å tro du kan noe. Om man må svare og ikke klarer å skrive noe positivt så bør man jo holde seg saklig. Hva får man ut av det å være spydig og sur mot fremmede mennesker på nett.  

    Ja det går  an å være pedagogisk å svare 'fint' selv på 'uhøflig' tiltale.  Men nå er det nå en gang slik, at i den virkelige verden så vil man i mange tilfeller få svar på tiltale, hvis man oppfører seg slik. Det tror jeg at man for egen del, bør lære seg så kjapt som mulig..fortrinnsvis før man kommer opp i tenårene..

    Å stryke med hårene en person som ikke kan 'oppføre seg' er egentlig å gjøre vedkommende en bjørnetjeneste. Da lærer man ikke at dette er ikke veien å gå. 

    Jeg er dog ikke uenig at det er viktig å informere på en slik måte at folk tar til seg informasjon, forutsatt at de ikke gir beskjed helt fra starten av, at de fraber seg informasjon.. 

    • Like 1
  3. 10 timer siden, MaritaS skrev:

    Stedene hun klør seg på er jo ofte ganske "typisk" for allergi, men om det startet på en dag som nyttårsaften med alt bråket og stresset det gjerne medfører og det slutter når hun får på seg dekken, så kan det jo tenkes at det er stressrelatert/vanesak. Dekkenet funker kanskje som en type "thundershirt" som gjør at hun slapper litt av og ikke føler behovet for å klø. Med allergi vil man jo gjerne se forskjell når man setter kortison. 

    Og hvor lenge prøvde du råfóring før du bestemte deg for at det ikke funket? Du burde prøve i hvert fall 1-2 måneder for å gi det en sjanse. :) 

    Jeg tenkte også stressrelatert. @Diidii; har dere varmepumpe i huset forresten? 

  4. På 9. mars 2017 at 9:37 AM, Lizamor skrev:

    Ja, ser jo for meg en stor, løs hund som kommer settende, rett mot meg og lille frøkna.. jeg vet med meg selv at jeg kommer til å kjefte på den kommende hunden, gå imellom og sperre fysisk, og ganske kjapt løfte opp min dersom den andre ikke roer ned farta. Så himla feil er vel ikke denne reaksjonen? Kanskje jeg har et greit utgangspunkt likevel?

    I en ideell verden hadde det beste vært å ikke løfte opp hvalpen , det hadde det heller ikke vært behov for, da hunder den hadde møtt hadde oppført seg ok mot en valp. Nå er det jo dessverre ikke slik, du kan risikere å møte på en hund som enten skremmer hvalpen 'halvt ihjel' eller enda verre,  skader den alvorlig. 

    Nå har jeg jo hunder i flertall, så de får dekket det meste av sitt 'sosiale' behov gjennom flokken men jeg lar ikke mine( valp eller voksne) ha nærkontakt med hunder jeg ikke VET er ok skrudd sammen i toppetasjen. 

    Hvis du har mulighet, la hvalpen få være sammen med  og treffe hunder du er rimelig sikker på oppfører seg ok mot andre hunder. :)

    Så nei, jeg syns ikke det er feil av deg å beskytte hvalpen mot fremmede hunder du ikke kjenner, noen ganger er det bedre å være føre var..

    Lykke til med hvalpen :)

     

  5. 10 timer siden, EllenJ skrev:

    Det er en forskjell på å dømme noen fordi man tror eller fordi man vet. Er man i tvil så spør man. Noe som ofte går igjen her på forumet er de som må fortelle nye folk inne her at de ikke må tro de kan noe. Man kommer mye lenger med ros en med ris, og man kan fint opplyse folk om alt mulig av informasjon om hva eller hvor på en saklig måte. Eller la være å skrive noe. Det er ikke alle som registrere seg her som er nybegynnere, men å bli møtt på en negativ måte skremmer folk fra å fortsette her. Og noen av de som blir skremt bort kunne kanskje hatt veldig stor nytte av Hundesonen. Man ser ofte at nybegynnere stiller et spørsmål, blir møtt med mye negativitet og dømming, og forsvinner fra her. 

    Har du lest TS startinnlegg? Da TS opprettet tråden for noen dager siden, så var hun en 16-17 år gammel jente. Nå har TS plutselig blitt fem år eldre og broren hennes?

    Du tror ikke muligens at folk reagerer på at en så ung jente fraber seg informasjon om rasen og fremstiller seg selv som erfaren? Nå kan det jo selvfølgelig være forskjellig definisjoner på erfaren..

    Hadde TS ønsket seg en dvergpuddel, så hdde det vel ikke vært så ille, annet enn for hunden muligens, siden det later til at hun/han har ett temmelig avlegs syn på hundeoppdragelse. 

    Når TS derimot vil ha en stor, sterk og krevende rase på flere felt, så blir det en litt annen sak. Det kan jo f.eks tenkes at opptil flere av de 'sure og negative' folkene i denne tråden, har sett hvor galt det kan gå.. Det er jo også en mulighet for at vi ikke ønsker å treffe på flere slike hunder og eiere enn nødvendig, derav advarslene. 

    Som en annen nevnte tidligere i tråden her, 'Som man  roper i skogen får man svar'. . Å være kjepphøy i startinnlegg, er neppe beste metode, hvis man ønsker positiv tilbakemelding..

     

    • Like 1
  6. 16 minutter siden, Tuvane skrev:

    Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur.

    Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen. :innocent:

    Som MaritaS sier, det er STOR forskjell på en 5 kilos hundeaggressiv hund og en på 35 kg..Den første er vel i hovedsak irriterende men både eier og 'medfølgende' eier til den angrepne hunden vil normalt sett kunne fjerne sinnataggen uten større problemer. Er hunden 35 kilo blir det straks en annen og mer alvorlig affære..

    Jeg var så 'heldig' at vi hadde en hundeaggressiv hund da jeg var barn. Fantastisk hund, sånn rent bortsett fra at han ikke var særlig grei med fremmede hunder, uansett kjønn. Dette var i 'gamle dager' før det ble uansvarlig at barn luftet hunder og jeg husker ennå at det ikke var særlig gøy å gå tur med hunden, siden man måtte holde skarpt utkikk etter eventuelle hunder i nærheten. 

    Denne erfaringen er jeg glad for, sånn i ettertid. At aktuelle raser har vært normalt'omgjengelige' med andre hunder, har vært viktig. Hvis man ikke har opplevd hvor begrensende det er å ha en hundeaggressiv hund, tror jeg det er lett at man bagatelliserer problemene og begrensningene på hundeholdet det fører med seg. 

    • Like 9
  7. 1 time siden, Mud skrev:

     

    Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. 

    Ofte henger jo også  de negative og de positive egenskapene direkte sammen.  

     

     

    Veldig enig. Det er her jeg tror det går galt mange ganger.. Man forelsker seg i en rase ( gjerne i stor grad basert på utseendet/ en DEL av egenskapene) og så tror man at det er bare 'sosialisering' og trening som skal til, så blir Fido så grei atte..

    Hvis jeg hadde drevet med en eller flere raser som er krevende over gjennomsnittet( hundeaggresjon, samkjønnsaggresjon o.s.v) så hadde jeg silt eventuelle hvalpekjøpere svært nøye! Å selge valp til en som tror at det er bare trening som skal til, ville være en garantert oppskrift på dårlig PR for rasen..

    • Like 7
  8. 13 timer siden, Mud skrev:

    Det finnes faktisk folk som helt oppriktig mener vi bør lage Puskyer.  Vi har valpeforespørseler faktisk.  

    Jeg er veldig glad i begge hundene mine,  men en blanding av de to ville vært en katastrofe.  Pelsen er en ting , gemyttet hadde sannsynligvis vært enda verre.  

      Skarpheten til Nico og feigheten til Toddy hadde ikke vært like søtt om det kom i en og samme kropp gitt...

    Jeg er ingen motstander av blandingshunder, resultatet kan bli riktig bra, hvis foreldrene er friske og mentalt bra. Dog er jeg oppriktig nysgjerrig på hva mange tenker at resultatet skal bli, når man bevisst krysser raser/individer som totalt kræsjer på flere områder..? Tror man faktisk oppriktig at det skal komme noe bra ut av det, eller er det mer' Hey,la oss krysse x og y og se hva vi får'

     

  9. Akkurat nå, MaritaS skrev:

    Det høres ut som det er en god stund siden :) Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

    Ja, det begynner å bli ett 'par år' siden..:ahappy: Bråk i form av 'støy' som f.eks rundt rottweilereingen husker ikke jeg heller. Det var mer  'angrep uten forvarsel' som jeg opplevde som skummelt. 

  10. 19 timer siden, MaritaS skrev:

    Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull :) Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund.

    Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

  11. På 7. mars 2017 at 1:40 AM, 2ne skrev:

    Nei, ironisk nok, så er ikke poodledoodle like populært som alle de andre doodlene :lol: 

    Kan det bero på svikt i markedsføringen? Jeg ser for meg noe slikt; 

    Poodledoodle: En fantastisk rase som passer for alle! Familiehunden framfor noen, barnevennlig og veldig lett å oppdra. Lite pelstell ( røyter ikke) og allergivennlig. Finnes i flere spennende farger! Kommer i fire størrelser, så rasen dekker det meste. Tenker du/ dere på hund, så bør poodledoodle stå først på lista! Passer både førstegangseiere og erfarne hundefolk, siden den er veldig tilpasningsdyktig.

    Poodledoodle er en veldig frisk rase, sykdommer som er så vanlig på de fleste rasehunder, forekommer omtrent ikke, så du sparer mye på veterinærutgifter, velger du poodledoodle. 

    Det er stor etterspørsel på hvalpene, så vent ikke men kontakt oss nå og sett deg på venteliste, hvis du er heldig, så har vi leveringsklare hvalper når DU vil ha hund! 

    • Like 4
  12. 6 timer siden, enna skrev:

    Jaja, man skjønner at man har blitt lurt trill rundt...
    Jeg hadde rydda i skffer og skap og lagt ut en del ting til salgs. Via finn og andre steder. Egentlig liker jeg ikke å sende med posten - det er greit at folk kommer hjem til meg og ser på tingene de vil ha før de betaler og tar dem med seg. Men så var der en dame som maste veldig og lenge  og gjentatte ganger, og som absolutt ville ha en av de tingene jeg hadde lagt ut (forøvrig ubrukt), og som bor annet sted i Norge. Etter langvarig mas tenkte jeg - greit nok - og brukte tid på å først dra på posten og få vite porto, deretter bli enig om pris (inkludert porto),  dra tilbake til posten og sende (og posten var ikke enig med seg selv og skulle plutselig ha 70 kr mer enn de hadde informert om første gang, så jeg sendte og tapte 70 kr på å sende).
    Plutselig, to uker etterpå får jeg en sint mail der jeg beskyldes for å være bedrager og tyv som kan sende "noe slikt" som visstnok var delvis i stykker ved ankomst og i "elendig kvalitet". Jeg ble sint og overførte pengene tilbake til kjøper og ba henne bare sende meg det hele tilbake.
    Ny melding etter at pengene var oversendt: ups - hun hadde visst kastet det i søppla siden det var så dårlig kvalitet...så ikke mulig å sende tilbake. 

    Vel - jeg VET at kvaliteten var god (to store salt-og pepper-kverner i heltre), så jeg innser at jeg er lurt - og har tapt ca 350 kr på hele greia... Jeg burde ha kjent på magefølelsen og droppa å sende per post...
     

    Og jeg er en smule lei av skrullinger!

    Jeg blir riktig sur, når jeg leser slikt..:sint_01:For det første er det , unnskyld utrykket, bedritent gjort ovenfor selger men ikke minst, så går det ut over oss som ikke driver på, på den måten! 

    Jeg har en hobby der utbudet er heller smått der jeg bor. Det meste som selges på Finn, er så langt unna at skal jeg kjøpe noe, så må det sendes i posten. Jeg har gått glipp av mange godbiter, for så snart det kommer frem at varen må sendes, så er det stopp..:( Noen har jeg greid å overtale og tusen takk til de men flere sier tvert nei, uansett om jeg byr en hel del over satt pris. Det er fryktelig ergelig at noen 'råtne egg' skal ødelegge så mye, for oss som ikke driver med svindel. 

    Finn birde være flinkere til å luke ut, de som driver slikt, selv om jeg ser at det kan være vanskelig. 

  13. 19 minutter siden, Chrissie Bell skrev:

    Hei,

    Jeg er ganske så ny her på forumene og selve siden, men jeg har lenge slitt med å prøvd å få info/kontakt med hundeoppdrettere som avler rasen japansk Akita Inu.. Jeg har prøvd akita-nettsiden også, men det ser ikke ut til å være noe aktivitet der fra de siste årene? Og for dere som lurer: ja, jeg har lest mye gjennom dette og tenkt grundig over å eie en Akita Inu, så jeg er fast bestemt :) så vennligst ikke kom med info om rasen som jeg allerede vet fra før, takk og jeg er allerede en erfaren hundeeier. Det jeg virkelig trenger hjelp med er å komme i kontakt med oppdrettere av denne rasen som har noe fremtidige kull, så om du eller noen du kjenner vet om noen så er jeg evig takknemlig! Forresten så bor jeg i Tromsø så jeg ønsker helst en valp som er innenfor Norges grenser da jeg ikke har noe bil..

    - Christina

    Du skal få ett råd av meg, selv om du ikke har bedt om det. Legg av deg den 'jeg kan og vet alt, allerede' holdningen. Ingen seriøs oppdretter selger valp, uansett rase, til en 17 åring som allerede er 'utlært'.. Jeg har hatt egne hunder i 37 år og er over gjennomsnittet interessert i hund. Jeg lærer stadig noe nytt og det er faktisk vedlig mye i følgende 'ordtak'; 'Jo mer man lærer, jo mer innser man at man egentlig ingenting kan'. Hvis du allerede har vært i kontakt med akita oppdrettere og ikke fått svar, så kan det være en grunn til det..

    Vær en smule mer ydmyk , så er det mulig du får mer respons. 

    • Like 11
  14. 8 timer siden, Raksha skrev:

    Jeg synes vel heller spørsmålet er om eierne synes at hundene/hundeholdet ER krevende da. Jeg har basenji og saluki, verdens enkleste hunder i mitt hundehold, et mareritt i andres. 

     

    Veldig enig her. Det er jo ikke bare snakk om hvilke raser som generellt ansees som  'krevende' men hva man selv kan leve med. For min egen del utgår noen av mine absolutte favoritter, nettopp av den grunn. SH f.eks, som både er flott å se på og som innehar mange av de egenskapene jeg ønsker i en hund. Dessverre ( for meg) kræsjer det totalt på 'ha løs' biten, siden jeg ikke kan tenke meg å ha en hund man ( stort sett) ikke kan ha løs. 

  15. 15 minutter siden, 2ne skrev:

    Den konklusjonen henter jeg fra hvordan du omtaler oppdrettere generelt på. 

    I enkelte tilfeller kan det nok være best for valpen å være litt lenger hjemme, men det er ikke en valp jeg vil si at er bra mentalt, snarere tvert i mot. 

    Okay. Så du syns at lite sosialisering der de møter verden alene, kan i en del tilfeller gi mentale skader? Det heller høres ikke ut som en hund som er bra mentalt. 

    Du diskuterer åpenbart med valper som er dårlig mentalt som utgangspunkt. Jeg gjør ikke det. Jeg har som utgangspunkt at vi snakker om en normal valp, og som jeg har skrevet tidligere - en valp som ikke er moden til å flytte fra mor og søsken ved 8 uker, er neppe en valp som innehar den mentaliteten jeg vil ha i en hund. 

    Du hevder også at det er oppdretters ønske å få valpene ut av huset så fort som mulig, hvordan får du det til å stemme overens med at det er oppdrettere som holder igjen valper til de er 10-12 uker gamle fordi de syns de er for unge og umodne? Det er ikke valpekjøpere som bestemmer at valpene skal bli lenger, det er oppdrettere.  

    Jeg har ingen problemer med å hverken hente eller beholde en valp utover de 8 ukene de skal være sammen med mor og søsken, hvis omstendigheter tilsier det - dvs ytre omstendigheter, ikke at valpen er skrap mentalt. Men jeg betviler at en oppdretter har kapasitet til å sosialisere et helt kull tilfredsstillende i 4 til 6 uker ekstra, og det en valp misser av sosialisering frem til uke 12-16, er sosialisering som ikke kan erstattes, etter min erfaring, og forskning støtter opp under det jeg har erfart. Derfor har jeg spurt deg om du har noen vitenskapelig belegg for å mene at valper bør være sammen med mor og søsken til de er 12 uker, og det har du da tydeligvis ikke. 

    Gry Løberg på manimal.no har flere artikler om valper og leveringstidspunkt, om du ønsker å lese litt om det. 

    2ne; hvis du ønsker å ta opp 'arven' etter en viss tidligere sonenbruker, som kunne kverulere enhver tråd i hjel med å vri på  og 'misforstå' alt som ble skrevet, vær så god. Jeg har prøvd å forklare hva jeg ville frem til, tydeligvis til ingen nytte. 

  16. 43 minutter siden, Wildlife skrev:

    Jeg blir satt ut jeg?

    "Sibirboxer valp ble født den 13 februar. Så hvorfor ikke prøve denne populære og etterspurte blandingen og slippe alle sykdommer som følger med de renrasede..Moren er ei lettlærdt renrased siberian .Og faren er en stor og leken renrased boxer..Boxeren er tysk og kjent som en overfølsom hund . Den er lett motakelig for trening og lydighet.Den kan også brukes som vakthund.Og den er en veldig intelligent hunderase.Siberian er også kjent for å være en enormt klok rase.Så den blandingen er veldig bra..En frisk og sterk blanding.Kommer flere bilder etterhvert.. Dette er ingen hund som står og bjeffer.En rolig og leken hund..Begge rasene er kjent for å være meget barnevennlige.Moren er veldig liten til å være siberian mens faren er en stor gutt .Så valpene blir sånn midt i mellom i størrelse Noen har blå øyne og noen med brune . De får fire ormekurer og blir levert med kjøpekontrakt fra Norsk Kennel klubb og valpepakke.Tar 2000 kr. i depositum om noen skal holde av en spessiel valp.Dette blir ikke refundert siden jeg da må finne nye eiere..Siberian ble ofte brukt av eskimoene til å varme barna,siden den er så barnekjær.Så en meget vellykket blanding dette.Har fått mange gode tilbakemld, på akurat denne blandingen ..Flere gjør det bra i agility .Blir noen koselige hunder som lett lærer å gå uten bånd..Så er noen unike valper dette..Er leveringsklare i begynnelsen av april .Den mørke brunøyde hannen i midten på første bilde er ledig"

    Vi kan le og riste på hodet av slike beskrivelser men det tragiske her , er jo at mange vil sluke slikt rått..'Oppdretter' har omtrent samme klang som 'dyrlege' i manges ører, driver du oppdrett eller er dyrlege, så vet du jo hva du snakker om.. 

     

     

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...