QUEST

Jeg vet om en Int.ch. ( har vært død i mange år nå) som ikke var 10 cm for høy men ikke langt unna.. Og merk, da var de i snitt ikke så store som de er nå..

Stilles kan den jo og tro meg det vil komme noe an på dommeren, premieringen altså. For ikke snakke om whippet..

Nå vet jeg jo at du ikke driver eksteriøravl men hvis jeg nå hadde kjøpt en med tanke på utstilling, burde jeg fått erstatning da?

ikke helt Det jeg ønsket å diskutere her, var hvor store/hvilken type standaravvik man anser er erstatningspliktige? Og nå er det KUN snakk om eksteriør, vi går ut fra at hunden ikke har fysiske eller mentale brister.

Ok,da prøver jeg på nytt da Hva anser du som større feil og mangler? Hvor skal grensa gå for hva som skal erstattes eller ei? Eksemplet med collien , vil du ans det som en betydelig feil, som burde erstattes? Eller for å bruke puddel; hvis jeg nå ønsket meg en dvergpuddel og kjøper en valp som viser seg å bli klassifisert som mellompuddel pga størrelsen, bør jeg få erstatning da?

Det skal du absolutt ikke se bort fra! Nei, det er jeg klar over,du har helt rett der. Meen..så er det jo saken den at det ikke er så at ikke folk ikke har prøvd å forklare..og sånn ærlig talt..hvis du vet om, har sett/har erfart selv, hva slags lidelser hundene må gå igjennom for at man tviholder på å være *rasist*, hvor mye forklaring behøver man egentlig da? Burde man ikke *se lyset* , sånn helt av seg selv da...?

*Disse menneskene* spenner fra folk som faktisk ikke vet hva de kjøper /støtter og disse kan man jo unnskylde, inntil de har blitt informert. Så har vi de som helt utmerket godt vet hva deres holdninger/synspunkter fører til av lidelser og død..Disse kan man kalle hva man vil for min del.. Egoister uten empati passer helt greit syns jeg.

Ok men hva slags form for avvik mener du ikke er erstatningspliktig da? Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar? Og nå snakker vi ikke om helse eller gemytt. Hvis jeg f.eks hadd hatt lyst på collie i mange år , bl.a. fordi jeg syns de har et så nydelig uttrykk (hodet). Så kjøper jeg en collie da og hunden er både frisk og rask og trivelig men den får ståører..Det vil unektelig virke noe inn på utrykket. Bør jeg få erstatning fra oppdretter da? Kan modellen som nevnt ovenfor være ok da? Altså at man har en hvalpepris for *familiehund* og en høyere pris for *utstillingshund*?

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. Uansett hvor perfekte foreldrene er og hvor seriøs oppdretter enn måtte være, så KAN slikt skje og skjer stadig vekk. Ok, hunden ble for stor i forhold til standard men kan den ikke brukes som turhund da? Hvilken enorm ulempe for eier medfører en hund som er for stor i forhold til standard? Her er det altså ikke snakk om sykdom, dårlig temperament eller veterinærregninger , så hva er problemet? Tidligere drev jeg med utstilling- De hundene jeg kjøpte da som hvalper, kjøpte jeg med tanke på utstilling. Noen ble greit vellykkede i så måte andre hadde ikke fastplass på BIR pallen. Det kunne aldri falt meg inn å skulle kreve erstatning fra oppdretterne, hundene var jo friske, både fysisk og mentalt. Men så var jeg jo også klar over at det var LEVENDE vesener jeg kjøpte..

Hvis du kan komme opp med en løsning på det.. ja da har du virkelig grunn til å rope *EUREKA!!*

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

Sett fra mitt ståsted, så skulle jeg ønske ingen skogeiere hugget ned skog eller gjorde andre inngrep i området. På den annen side, så kan jeg hverken kreve eller forlange at noen skal gjøre si eller så, på sin eiendom. Det innbefatter også hager, jeg syns det er helt ´høl i huet´ at naboer kan kreve at man fjerner trær, på egen eiendom. Å henge noen ut i media for at de foretar helt lovlig skogsdrift på egen eiendom, hører absolutt ingensteds hen!

Nettopp, de er dyr og hvor mye garanti kan man gi for at en 8 ukers valp skal bli akkurat som man ønsker?

*klippe,klippe,klippe*

https://www.dinside.no/okonomi/pomeranian-var-for-stor--far-erstatning/61311559 Her ser vi at en toy pomeranian som ble litt for stor ble ansett som ´feilvare´ og oppdretter ble nødt til å betale kjøper tilbake 5000,- av kjøpesummen, ennå kjøper skulle ha hunden som turkamerat. Hunden var altså både frisk og rask og feilte ingenting annet enn at den ble litt for stor i forhold til standard. Hva mener dere, er det riktig? Hvor skal grensen i så fall settes for hva som ansees som så graverende feil at oppdretter er erstatningspliktig? Og da tenker jeg ikke bare på størrelse men også andre feil som ikke går ut over helse eller funksjonalitet. En whippet f.eks skal ha rosenører. Hvis jeg kjøpte en hund med lette ører, burde jeg da fått erstatning? Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Koolie

Problemet er jo, at for deprimerende mange raseentusiaster/oppdrettere, så er det MYE viktigere å holde rasene rene, enn at mange hunder i rasen (e) er syke eller dør etter store lidelser.. Se bare på motstanden mot kryssningsavlen på lundehund f.eks.. Vel 30% dør av mage/tarm lidelser som medfører store smerter. Likevel er mange mot..

@Argyr; Takk for utfyllende svar

Det kan nok være fornuftig det.. Se bare her ; https://www.dinside.no/okonomi/pomeranian-var-for-stor--far-erstatning/61311559

Sier meg enig med 2ne her.. Hvor godt kjenner du han? Det finnes mange eksempler på folk som får en brennende interesse for ski, kano, dykking o.s.v og går til innkjøp av fancy utstyr , som etter et halvt år står og støver ned.. Kjipt med de bortkastede pengene men ellers er det ikke noe problem. En hund som er 'for mye av det gode' hvis interessen ikke holder, ja se det, det blir noe helt annet..

Hmpf..

Interessant tråd For mange år siden vurderte jeg GSS men siden rasen var så liten, så ble det med tanken da. Kan jeg komme med noen tilleggspørsmål her, bare for å være sikker på at jeg forstår beskrivelsen din rett Voktingen med lyd, er det sånn typ bjeffer på alt som passerer hagegjerdet eller nærmer seg tomta eller er det mer hvis noen kommer 'nærmere' om du forstår hva jeg mener? Hvis det er typ, bjeffer på alt som nærmer seg, så er det kanskje ikke så gunstig i et nabolag..? Jaktinstinkt; Som jeg oppfatter det her , så er det ikke noe problem å ha rasen løs? Lite sannsynlighet for at den skal sette avgårde på jakt etter et eller annet? Hunde/samkjønnsaggresjon; Jeg ser jo her i tråden at det er litt varierende meninger om saken.. For meg er det svært viktig at hunden er uproblematisk i forhold til andre hunder. Her tenker jeg ikke først og fremst på fremmede hunder, da jeg uansett prøver å unngå slike møter. Jeg har hunder i flertall, der ingen er i bur eller skilles ad, uansett tid på døgnet. Heller ikke når jeg er hjemmefra. Så jeg må altså være rimelig sikker på at det ikke ville kunne bli noe problem. ( har både hanner og tisper) Inkontinens; oj..med en så stor hund ser jeg jo for meg en liten sjø på gulvet hvis det ikke er uvanlig.. Vokser de av seg dette, stort sett? Helse; ser hva du har nevnt her. Mage/miltdreining, er dette relativt uvanlig eller er det noe man kan 'regne med' om du forstår? Med tanke på magedreining, taes det normalt spesielle hensyn til foring /mosjon med tanke på dette? Levealder; Hva er forventet/snitt levealder på GSS? Som jeg oppfatter det her, så er ikke dette en spesiellt krevende rase dvs, den fungerer godt som bare tur/familiehund, det er ikke en rase som trenger timer med trening for å være 'grei' innendørs?

Utilgivelig er det de hr gjort! Den slags finnes det ikke unnskyldninger for.. Men for at du skal slippe å sitte å nilese her altså..De har byttet profilbilde!! Sånt skaper fullstendig kaos for enkelte altså..!

Nå nærmer jo julen seg med stormskritt, som de fleste vel har fått med seg. For noen er det storveis og de gleder seg stort til både feiringen og gavene, både å gi og få. Men det er ikke å komme bort fra at det faktisk er ganske mange som slett ikke gleder seg.. Hverken til mer eller mindre påtvunget feiring med mer eller mindre perifer slekt og ikke minst gavepresset.. For det er klart man må kjøpe gaver! Og selv om det så pent heter at det er 'tanken som teller' så har mange fått erfare at det er omtrent like sant som at' utseendet betyr ikke noe..' Dette gavepresset oppleves veldig tungt for mange, enten har de egentlig ikke råd til å kjøpe gaver til kreti og pleti, de har ikke tid/overskudd og det er slitsomt i mange tilfeller å skal prøve å finne 'meningsfulle' og ikke altdor dyre gaver. I realiteten så dreier det seg jo i mange tilfeller om ren bytting av penger..Der du bytter bort dine penger mot noe som du muligens ikke har hverken lyst på eller bruk for og vice versa . Hvor mange er det her som enten har satt foten ned; 'Nei, jeg hverken gir eller vil ha julegaver' eller som har lyst til å gjøre det? Har gavehysteriet tatt fullstendig overhånd? Man både hører og leser om folk som setter seg i gjeld for å kjøpe 'fine' nok gaver til slekt og venner.. Da er det jo noe som ikke er som det skal være..

Femti pr.fødte valp? Er det virkelig så stor etterspørsel etter rasen? Det viser jo i høy grad hvorfor det er tvingende nødvendig med tvungne tiltak.. Med et slikt marked tilgjengelig, så er det jo ikke rart at oppdretterne gir beng i helse, for solgt vil man jo få uansett.. Jeg ser poenget ditt og det er jo ikke så 'enkelt' selvfølgelig at det er bare å opplyse eller 'snakke ned' raser. Effekten vil jo som du påpeker kan ramme de få seriøse også. Men ett sted må man jo begynne. Ellers hr jeg også tro på at opplysning sånn i det daglige eller fea person til person også hjelper på. Nettopp til disse som 'bare' vil ha en familiehund. For disse som vil ha en koselig familiehund, de vil vel ikke syns det er så koselig med en alvorlig syk hund? Jeg snakket med noen bekjente som ønsket seg fransk bulldog/mops eller en annen kortsnute, 'for de var jo så søte'. Etter at jeg fortalte dem om følgene av denne 'søtheten' , så slo de helt fra seg å kjøpe kortsnuteraser.