SFX

Hvilket nummer er Fredrik? Eller, er det mange hannhunder?

Hvis en ikke var så emosjonelt involvert, tror jeg vi ville vært dårligere hundeeiere og oppdrettere. Fornuft og lidenskap hånd i hånd tror jeg er en god strategi

Sukk, jeg er så sjalu og misunnelig at jeg sikkert bryter minst to av syv dødssynder i Bibelen. Jeg unner deg all kos, Lill, jeg vil bare ha valper jeg også, og jeg skulle hatt valper på samme alderen nå. Men vi skal heie på dere på valpeshow i februar og utover!

Da har PM kommet for søndagen. Overraskende mange bernervalper (12 - hvor har de vært på de siste spesialene?), og egentlig overraskende få voksne (21).

Jeg bruker også SKK sin bag, og er fornøyd med den fordi den er såpass stor at jeg får plass til en del annet - for eksempel utstillingsskoa, vannskål, halvliter, niste, kamera, katalog, osv. Selvfølgelig avhengig av hvor mye pelsutstyr en har, men fasongen gjør den anvendelig, og den tåler veldig mye av vær og vind, og er behagelig å bære både med skulderstropp og bærehemper. Om en har premiekort fra Sverige liggende, er den jo også gratis. En annen fordel er at veldig få har den i Norge, så den er lett å finne igjen ved ringen, en forveksler ikke med andres sekker og bagger og stæsj.

Har du sett hvordan jeg henger opp rosetter?

Begge to kan jo vinne tittel i klassen, så det er argument godt nok for å dra Jeg må dobbeltsjekke hvem av de to dommerne som dømmer tispe før jeg bestemmer meg, også må jeg se an pels. Ingen røyter per i dag, men begge skal i karet i løpet av få dager, så får vi se om de slipper noe da. Hvis det er den andre dommeren som dømmer jentene, må jeg finne ut hva denne vil ha, for jeg har aldri hørt om vedkommende. Kanskje jeg bare skal melde på begge to som helgardering, side de er så ulike Hmm, også går vel LP1 motsatt dag, kanskje X'en skal få seg en runde der?

Duh, doggy style!

Care to share?

Sist ble det * 5 kg V&H * 2.5 kg proplan (tror jeg, i hvert fall liten sekk, men ikke bitteliten) * plutoduk (fordi jeg liker så godt å bruke de etter en skitten tur, ikke alle zoobutikker har dem, ikke alle nye valpeeiere vet om dem, og de er forbruksvare en aldri får for mange av) * min favorittbørste for å få av røytepels, som jeg ikke har funnet i noen zoobutikk noen gang (den koster bare en hundrelapp) * pass, inkludert vaksine i prisen * relativt omfattende valpeperm, med både kjøpskontrakt, helseattest, stamtavle (om den er klar), informasjon om kullet, foreldre, valpeoppdragelse, hvorfor røntgenfotografere, hvorfor MH, litt om ulike aktiviteter og hvordan en bør gå fram med en bernervalp, de åtte ukene i valpekassa, osv * tre bøker om rasen i Norge på norsk som ble utgitt i forbindelse med et jubileum for noen år siden, hvor jeg var redaktør for den ene (og jeg derfor ikke har betalt noe for bøkene) * et par eksemplarer av tidligere medlemsblad og informasjon om raseklubben * wetbed fra valpekassa Litt modifisert etter behov og muligheter - eksporten til Australia fikk selvfølgelig ikke med seg mat, da det bare ville blitt destruert i grensekontrollen, men han bodde og spiste her gratis i to ekstra måneder, så det går nok opp i opp. Han ble sendt til en aktiv utstiller og oppdretter, så hun trengte heller ikke børste og plutoduk, og fikk ikke like mye papirer siden hun ikke leser norsk. Men hun fikk bøker, for som rasefantast er det alltid interessert å se bilder og stamtavler.

Jeg ser ikke problet med å stå over øvelser - det skader jo ingen. Sist stevne jeg gjorde det på, sa dommer til slutt at ekvipasjer som har fått null kan ikke få mer enn X i helhet, så vedkommende trakk i hvert fall for det. Men jeg slapp å presse hunden min til å gjøre en øvelse hun per i dag synes er helt grusom. Når jeg har forsøkt å pushe henne, har det ødelagt øvelsene etterpå også. Jeg starter likevel, for å få konkurransetrening og -rutine, noe vi trenger. Og jeg har gjort det for å gi henne gode opplevelser i ringen, så hun kan få gå gjennom en konkurranse uten å bekymre seg for eller la seg prege av problemøvelsen vår. Jeg har også startet i bruks uten å ha hele programmet inne, fordi det er såpass få stevner å ta av at en må starte når en kan. En skulle tro det var en tjeneste til arrangør at en står over øvelser en overhode ikke kan, framfor å sløse bort tiden på å bevise hvorfor en skal ha null. Så lenge hunden ikke plages av at den ikke kan en øvelse, sidestiller jeg det med å stille en hund i eksteriør selv om den er i litt dårlig pels, eller mangler to tenner, eller er litt dårlig vinklet. En kan gjøre det okay for det, og en får i hvert fall en tilbakemelding på alt det andre.

Ryddet i en skuff, og fant denne som jeg aldri har brukt og ikke kommer til å bruke: Microfibersak som brukes for å tørke av potene på hundene etter tur. Selges for 100 kroner pluss porto, eller vi kan avtale overlevering i Oslo- og Gardermo-området.

Det er egentlig få dommere som virkelig sjekker tenna - de fleste er bare borti snutepartiet, virker det som. Eller om det bare gjelder på X'en som sitter og sikler i påvente av godbit Jeg har faktisk i min karriere bare sett én hund nulle på tannvisningen - men den knurret så mye på dommer at dommer forsøkte ikke en gang å ta på den. Og eier var SKUFFA over at hun ikke fikk bli med videre.

Det er kun tannvisning i klasse 1 som er obligatorisk - det er en vesenstest, og om en får null på den får en heller ikke fortsette. På det siste offisielle stevnet sto jeg over hinderet, og det var ikke noe spørsmål der, bare en konstatering om at jeg ville få null (duh). Jeg har også startet i bruks flere ganger, valgt å stå over øvelse, og ikke fått annen tilbakemelding enn "okay". Noen dommere har spurt om jeg ikke vil prøve, men jeg har visst at hunden har null forståelse for øvelsen og ikke sett noen grunn til å forsøke. Men jeg har også sett ekvipasjer forsøke på dommers oppfordring, og klart å ro i land en femmer fordi hunden hadde "en viss forståelse for øvelsen". Men det er jo lettere på tekniske øvelser som ikke handler om den utholdenheten som en fellesdekk krever.

Høres ut som om mange har hatt en meget god dag i Bergen - gratulerer til alle sammen!

Jeg tror det er fordi det bare skal finnes ett slikt dokument per hund - flere former for offisielle registreringspapir per hund øker muligheten for misbruk og juks, forfalskninger, forvirringer og lureri. Det er derfor importer til Norge beholder sitt registreringsnummer, så en alltid skal vite hvilken hund det er. I Sverige får importer et nytt svensk nummer, og det kan for eksempel gjøre det vanskeligere å regne innavlsgrad og få en samlet oversikt over avkom. En hund kan opptre flere ganger i en samtale, under ulike registreringsnummer, og dermed framstå som ulike hannhunder. Det var for eksempel en australsk bernerhannhund som i voksen alder ble sendt til Nederland, og sto der en stund for å brukes i avl. Så var han i Sverige en stund, og da fikk han nytt registreringsnummer. Så ble han sendt til USA, og fikk jaggu et nytt registreringsnummer der også. Det betyr at han allerede har minst tre reg.nummer, og med dagens lette utveksling av sæd og valper, kan han fort være tre ganger i en stamtavle med hvert sitt registreringsnummer. Om en da legger til muligheten for slurvete registreringsmedarbeidere, slik at navnet skrives forskjellig, en glemmer et ord her, og hunden framstår ikke som like lett å identifisere. Jeg har selv sittet med utenlandske stamtavler, og det er ikke alltid så lett å dechiffrere hva som er navn og hva som er titler når en skal legge inn hundene. I noen stamtavler føres mye forskjellig informasjon opp - selv antall BIR og BIM, og da er det ikke alltid så godt å vite hva som på polsk eller tsjekkisk er tilstrekkelig informasjon. Jeg har for eksempel sett flere importer ha foreldre som heter Multiv EtEllerAnnet, mens det i virkeligheten handler om at de er multivinnere. Kanskje et kennelnavn en skulle vurdere en gang

Jeg skal dømme den helga (og det er en fantastisk kul setning, den må jeg si høyt), så da får jentene fri, og kan være så skitne og ulydige de bare vil.

Gratulerer så mye med enkel fødsel og syv velskapte valper! Lykke til videre og kos dere de neste åtte ukene, dette fortjente du, Lill!

Takk for oppklaring, da forsto jeg bedre Anette, jeg sender deg PM med endelige klassejusteringer.

Jeg mener ikke å være utakknemlig eller lage sur stemning, jeg forsøker bare å forstå. Så det er lov til å leke mer enn normalt mellom hver øvelse i klasse 1 og oppover uten trekk? Mens for oss som har hunder som ikke ser på lek som belønning, kan vi ikke bruke godbiter uten trekk? Er det noe mindre eller mer rettferdig enn hvorvidt folk velger å benytte seg av muligheten til å belønne eller ei og dermed påvirker plassering og poengsum?

For øvrig har Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Oslo og omegn arrangert uoffisielt LP-stevne for alle klasser i en håndfull år nå, og det har alltid vært lov til å belønne mellom øvelsene der. Jeg har også startet et halvt dusin ganger hos Antrozoologisenteret, hvor de også har tillatt belønning mellom øvelsene, og har oppfordret til det for hundenes del. Så det finnes stevner som opererer med det, selv om det blir hevdet motsatt oppover i tråden.

Jeg trodde også det skulle være mulig å belønne mellom øvelsene, for å få en positiv konkurranseinput - det er vel ett fett om hunden vinner fordi den er motivert eller ekstra motivert? Ikke blir det urettferdig om alle får lov til å gi hunden det lille ekstra heller. Poenget må vel være å få gitt hundene en positiv opplevelse i ringen, få de ut av negative konkurransemønster, og vise dem at konkurranse er gøy? Hvis ovennevnte instrukser fortsatt gjelder, sparer dere i hvert fall tid, for da trekker jeg X'en fra klasse 2. Vi skulle gå både for å ha ekstra moro i ringen, men også fordi jeg var nysgjerrig på hvordan vi lå an karaktermessig i forhold til å vurdere et offisielt opprykk. Om jeg ikke får mer enn 5 i øvelsen fordi jeg gir en frolic etter dekk under marsj er det ikke vits for meg. Da vil vi heller gå rekrutt, for å ha det innmari moro i ringen - for det trenger hun mest. Og da trekker jeg Foenix fra rekrutt, for jeg orker ikke stresset med å ha to i samme klasse.

Men hva når røykingen går utover andre - rettere sagt, partneren? Hva om en blir dårlig av å omgås røykere over tid? Er det da egoistisk og fordomsfullt å sette det som en dealbreaker? Samlivet vil ikke fungere, så enkelt er det for meg, i hvert fall. Det er mye mer jeg kunne ramset opp som dealbreakers om en skal skissere en perfekt Disney-prins(esse), men når alt kommer til alt og vi ser på virkeligheten, er røyk noe jeg fysisk ikke er i stand til å leve med etter de erfaringer jeg har gjort meg i livet så langt. Det meste annet kan en inngå kompromiss på, lære seg å leve med, overse, ta med som en del av pakken, finne ut av. Jeg synes for eksempel ikke noe om snusing, men det er ingen dealbreaker. Jeg er henimot avholds selv, men det er ingen dealbreaker om en hypotetisk framtidig potensiell partner ikke er det. For det vil ikke gjøre meg syk. Det gjør derimot røyken.

Forskjellen på venn og partner er vel hva en kan bo med uten at det går en på nervene. Jeg har venner som røyker, og det gjør meg ingenting - men jeg kunne ikke bodd med dem, for eksempel. Det er mye en kan tolerere fra venner, som blir for mye i en permanent overdose i et samboerskap. Men det er jo også av og til ting en ikke finner ut før en har prøvd.

I mitt naive, romantiske hode er et godt forhold basert på et godt vennskap - som igjen er fundert på at en har tilstrekkelig verdier, holdninger og interesser felles å bygge på, og nok respekt og forståelse for ens ulikheter til at det fungerer. Jeg ville neppe blitt bestevenn med en antifeminist som synes hund er tull. Så fravær av et godt vennskap og et godt sexliv er kanskje dermed dealbreakers? Men så er det jo de situasjonene hvor en ikke nødvendigvis starter som venner, men tester vannet for romantikk og dating fra første stund. I utgangspunktet er barn en dealbreaker - jeg ønsker ikke egne, og jeg ønsker ikke barn i mitt liv. Jeg tror røyking er en dealbreaker, for jeg vet hvor mye det kan plage meg fysisk å tilbringe for mye tid med røykere over lengre tid. Vedkommende kan ikke eie reptiler og andre "kjæledyr" jeg blir fysisk kvalm av å se på eller ha i nærheten på grunn av fobier. Jeg synes det er vanskelig å påpeke andre konkrete ting, fordi for meg er altså et godt forhold også et godt vennskap. Og det er ingen fasit for hva en god venn er for meg. Men det er ting som gjør at jeg aldri blir venn med noen uansett hvor mye vi har til felles, og de er ikke alltid konkrete enkeltting, noen ganger er det summen. Men om jeg blir bedt på date av en som har fire barn, røyker tre pakker om dagen, og har terrarie med neongrønne importslanger på soverommet og en gekko gående løs i stua - da møter jeg ikke opp.