SFX

Men om du har fire raser med opptil flere champions i hver rase, og et par juniorer, og skal kjøre 50 mil en vei - så melder du ikke på bare én hund. Hun har begrenset seg til tre hunder i år - hun synes ikke det er verdt kjøreturen om hun ikke kan stille minst to. Og det er ofte at raser som henger logisk sammen ikke får ha ring i nærheten av hverandre - og det skjer også på Europa- og Verdensvinnere. Jeg får sjelden sett de tre andre sennenhundrasene, for eksempel, fordi de havner gjerne langt unna berner. Men i år er ikke det noe problem, for jeg finner ikke en eneste entlebucher eller appenzeller i PM. Og det er nesten enda tristere.

Tidligere sto det i NKKs promo-tekst at det er 92 påmeldte bernere, men det er jo faktisk 100 blank! Og bare 19 i LP1 - dæven, da går X'en og jeg for Topp 20-plassering Men søndag blir hektisk lell - skal hjelpe en venninne å stille tre hunder, og selv om hun har raser som er i samme gruppe og samme raseklubb, så havnet de i hver sin hall... Jeg føler med henne, det er ikke lett å verken få stilt eller være sosial med ens venner når ringoppsettet av og til ikke helt er etter idealet. Men det er jo andre raser i ringene hennes, som også har sine naturlige "naboer", så jeg skjønner det er vanskelig. Jeg bare tror hun er møkklei av å alltid ha to eller tre haller på Lillestrøm.

I en overgangsfase vil en kanskje bruke litt mindre tid på hund og litt mer tid på "kurtisering", men det vil aldri gå på bekostning av hundene og deres behov. Og i det lange løp vil verken en fersk eller mer long term partner få diktere hva jeg ønsker å gjøre. For meg er utstillinger, avl, raseklubb, trening og stevner en del av hundeholdet. Og ja, jeg bruker enda mer tid på dette nå som jeg er singel, men at jeg brukte mindre tid før handlet om at jeg ønsket å tilbringe tid med partneren også, og disponerte tiden annerledes, fordelte det en har av timer og helger på mer enn bare hundeholdet. Ikke fordi det er et krav fra partner. Sånn sett kan jeg være villig til å gjøre endringer - fristille litt mer fritid, prioritere bort et par utstillinger i Letohallen, droppe et av flere tillitsverv, sitte mindre på Sonen, også videre. Men samtidig så vil jeg ikke fjerne meg selv fra meg, og en partner må jo like meg for den jeg er FØR vi etablerer et forhold også. Jeg vet at den måten jeg har og driver med hund gjør meg lykkelig, og jeg liker å tro at en eventuell partner vil se meg lykkelig. Og at jeg også respekterer dennes interesser og livsstil. Er det kræsj, så er det kræsj, da er det ikke meningen at en skal være mer enn maks venner. Jeg kan forresten lett gå med på at hundene ikke skal ha størst plass i dobbeltsenga om vi blir to mennesker oppi der... Hvorfor i alle dager skal jeg det? Vi kan utvide med en rase som partner har/ønsker, eller en mindre maskotrase jeg har på vurderingslista mi. Men det blir i så fall i tillegg til, og ikke i stedet for. Nei, det er det da ingen grunn til. Nei, slik jeg bor nå, vil jeg ha to, men vedkommende kan få bli med på diskusjonen om vi skal utvide til tre hvis det ikke er overveiende sannsynlig at fasen med tre hunder blir meget kortvarig. Bor jeg annerledes, kan det hende jeg vil ha flere, og jeg vil aldri kvitte meg med hunder for en partners skyld. Naturlig nedtrapping, kanskje, men jeg har uansett ingen tro på at jeg har så mange bernere på egen hånd at det er upraktisk. Det betyr mye for meg, det gir meg livskvalitet, og det er en livsstil. Det ville bety at jeg endret drastisk på noe fundamentalt ved meg, og da er jeg ikke meg lenger. Og det er ikke et sunt forhold, det er ikke kompromiss, men selvutslettelse.

Det er selvfølgelig en mulighet for de rasene hvor det faktisk er god kvalitet i "billig-Europa". For meg er ikke det per i dag et alternativ - de linjene jeg liker er i land med "norsk" prisnivå. For ikke å snakke om at berner er MINDRE testet enn i Norden når en beveger seg nedover Europa Men for en ordinær familie som skal ha en vanlig familiehund, setter de seg ikke inn i det havet som finnes av utenlandske oppdrettere, og dermed ender de enten med en spansk fabrikkprodusert valp hvor oppdretter er en kjøpmann en aldri får noe hjelp fra - eller en norsk oppdretter med norsk pris. Så hvis en synes norske priser er for høye, tror jeg ikke det hjelper så mye at en og annen over gjennomsnittlig interessert, entusiastisk og ressurssterk person handler i et annet land.

Jeg synes vel ikke at verken keisersnitt på tispa eller store parringsutgifter er grunnlag for å ta en høyere valpepris (og nå snakker jeg generelt, for alle raser) - for familien som skal ha en familiehund spiller det skrekkelig liten rolle at en kjørte tur-retur Oslo-Roma for å få en parring. Det er ikke slik at antall kroner investert i et kull subsekvent øker kvaliteten på valpene. Når en oppdretter gjør en slik kombinasjon, er det jo gjerne for å få noe nytt til sitt eget oppdrett, og da får en ta den økonomiske biten selv, mener jeg. På samme måte kan ikke valpekjøpere straffes økonomisk for at tispa ikke får veer. Jeg hadde keisersnitt på sist kull, og det kom på cirka 25.000 fredag kveld (forsikring dekket selvfølgelig en del, men langt fra alt). Jeg kan jo ikke dele "utgiftene" på valpekjøperne, det får jo være på min risiko at det ble slik. På samme måte ville jeg ikke tatt mindre for valpene da jeg bare kjørte ti mil for å bruke en hannhund. Det er ikke et regnskap som skal gå i null, det å drive med oppdrett. Hvis det er det, lurer jeg på hvem som skal balansere utgiftene jeg hadde i sommer på over 10.000 kroner, siden tispa gikk tom Ellers er valpepris på berner ikke noe bestemt fra raseklubbens side, men de fleste oppdretterne ligger på 13.-14.000 kroner, men jeg ser også noen gå helt opp til 17.000, de har sikkert sine årsaker for det. Det er også noen valpeprodusenter som selger for helt ned til 9.000 har jeg sett, men disse er ikke oppdrettere innenfor klubben, og er mer valpeprodusent enn noe annet. Jeg kjøpte X'en for 12.000 i 2007, og jeg mener vi tok 8.000 for et kull i 1998 og 6.000 for et kull i 1992.

Jeg har alltid vært organisert mens jeg har vært i arbeid, og det var veldig deilig da et arbeidsforhold ble avsluttet mens jeg gikk sykemeldt og det ble satt spørsmålstegn ved om det var usaklig oppsigelse eller innenfor lovverket. I stedet for å gruble selv eller synse med kollegaer, hadde jeg noen som kunne dette, som kunne sjekke papirer og lover og kontrakter for meg, og finne ut av det for meg - jeg ante ikke hvor jeg skulle begynne en gang. Det viste seg å være legitim "oppsigelse", og det var godt å få bekreftet, og jeg slapp å gruble på det, i det minste.

Programmet kommer automatisk til de som er meldt på, og du finner det her.

Rettelse: Gærner. Når dommeren har likt begge, og begge er i like god/dårlig pels, kan en jo ta med begge. X'en er for pen til å pensjoneres fullstendig, bare fordi de går i samme klasse. 40 bernere påmeldt, og mine to er nummer 24 og 26 i rasen, så det er vel en 13-14 i åpen klasse tispe som vanlig.

Stakkars Geo ser snurt ut for at han ikke har fått noe. Begge tingene jeg viste fram som nyinnkjøpt i forrige inlegg har i mellomtiden blitt makulert av jentene, så jeg må få kjøpt det på nytt på et vi. Det ene - en hullmaskin - skulle jeg liksom kjøpe i går, men klarte å glemme det til tross for at jeg dro på Staples ens ærend. Men jeg kom ut med en ny ringperm til rasestandarder, siden den jeg hadde ikke var tykk nok for alle, og en ringperm til kornoter i koret jeg startet i i forrige uke. Deretter svinset jeg innom IKEA og skeiet ut med 121 kroner + 35 kroner for middag, og kom hjem med 100 telys, seks kubbelys, ny stekespade og 2.0 x 1.4 meter sort stoff jeg skal bruke for å lage to nye rosettavler. Vispen jeg skulle kjøpe, den glemte jeg derimot selvfølgelig... Også fant jeg endelig ramme på 30 x 42 cm, så jeg kan få hengt opp litt mer bilder på veggen, alle andre rammer er jo 30 x 40. Nå må jeg bare innom Byggmax, så jeg kan få flere rosetter på veggen. Jeg gjør det sånn: Dette er to store isolasjonsplater, litt bedre holdbarhet enn isopor, til 40 kroner stykket, drapert i stoff og spikret til veggen med tre spiker hver. Veier ingenting, og easy-peasy å flytte rosettene etter behov. Jeg har to slike på hunderommet, en i stua med de gjeveste rosettene for X'en og Foenix, og skal lage ei til trappeoppgangen med Hall of Fame fra de som en gang var.

Det der var et innmari fint og praktisk bokmerke! Jeg skulle ønske jeg ikke hadde 12 tommeltotter... På den annen side tror jeg ikke at jeg har noen leseløver på min gaveliste i år...

Jeg tenkte akkurat på det samme, da jeg så på nyhetene! Jeg har vannskrekk fra før av, liksom, jeg tror noen måtte ha dopet meg ned for å få meg ombord Larvikferga. Men jeg vet ikke om jeg hadde turt å kjøre brua nå heller. Det verste er jo at utstillingsfolket er så gale at de drar uansett.

Jeg har hatt besøk av hunder som pisser og driter inne når de måtte føle for det, så husrenslighet kommer åpenbart ikke av seg selv for alle. Og jeg ville blitt gal og mistet enhver glede av hundeholdet om jeg måtte tørke opp etter mine flere ganger om dagen. Så jeg ser for meg det som en enorm stor irritasjonsfaktor; mer irriterende enn at de ikke kan gå perfekt i bånd, at de bjeffer når en hund sitter og driter på vår tomt, at Foenix hater å klippe klør, at X'en stjeler mat om noe ligger framme, også videre. Jeg vet ikke om jeg har lagt så mye tid i renslighetstreningen, på samme måte som at jeg aldri har følt at jeg legger energi i innkallingstrening, det bare kommer naturlig mens vi er på tur, og jeg har aldri hatt hunder som stikker. Det daglige føler jeg gjerne kommer gjennom hverdagens hundehold, mens det jeg bevisst trener på er å stå rolig foran dommerbordet, trave pent, og alt som handler om konkurranselydighet Alt det andre bare gjør vi.

Hvis jeg skal velge kun én ting, tror jeg kanskje at jeg velger stueren. Det er mye som jeg ser for meg at jeg kunne løst på et vis og inngått kompromiss med, men jeg ville blitt sprø om bikkjene pisset og dreit inne daglig etter forgodtfinnende, og ikke ventet til de ble luftet. Men så er det mye jentene mine gjør og ikke gjør som jeg ikke føler vi har trent på, det har bare blitt sånn, og er en del av hvordan jeg vil ha hverdagen.

Det som er fullstendig forbudt, er å ta med noe inn i ringen for å bruke som belønning - leker, godbiter og slikt.

Det varierer meget sterkt fra dommer til dommer, og det er ingen fasit/mal som følges, spesielt ikke på lineføring. Avstandskommanderingen har fastsatt antall meter, som du kan lese i regelverket (jeg mener det er tre meter, men ikke skyt meg om jeg husker feil - jeg trener på ulike avstander og steller meg der dommer ber meg stå på stevner), men hvor lang innmarsjen før stå under marsj er, for eksempel, varierer ofte.

Ja, det var det jeg mente - om for eksempel hunden ser bort når du skal gi håndtegnet må du jo nesten si noe for å få oppmerksomheten.

Nei, så kjipt og strengt er ikke LP at du nulles og korsfestes for noe sånt

Nei, du får ikke null om du ikke sier fra - da tror dommer du bruker dobbeltkommando og trekker deretter. Om du sier fra hva slags kommando/tegn du bruker på forhånd, får du derimot ikke noe trekk for det. Jeg har ikke vært borti at dommerne ikke liker håndtegn eller av andre grunner blir strengere. Du blander ikke med dekk fra holdt, da, hvor du nuller om du må kommandere hunden i holdt fordi den ikke gjør det av seg selv? Eller at du nuller om du kommanderer dekk, og hunden går fra stå/bevegelse til dekk, altså ikke via sitt? Men det er altså på grunn av hvordan øvelsen skal utføres, og ikke valg av kommando.

For ikke å snakke om at jeg får Danglebærsangen på hjernen nå

Det blir en Einstein

En får ikke null i øvelsen om en bruker både håndtegn og verbal kommando. Og du har LOV til å gjøre det, selv om det står spesifisert enten eller i regelverket. Regelverket beskriver hvordan en tierøvelse skal se ut, så får en ro så godt en kan for å komme i mål Men det ansees da som dobbeltkommando, som vanligvis gir to poeng trekk. Så noen ganger er det bedre å safe med både hånd og ord, for å skrape sammen seks-syv poeng (jeg forutsetter ikke at øvelsen er perfekt, derfor mer trekk), enn å nulle fordi hunden ikke kan øvelsen godt nok til å utføre den på en kommando.

Nice!

Takk for at du gidder å svare på rare spørsmål

Takk for forklaring Jeg tenker jo at tricolor collie må ha mye den samme fargegenetikken som berner, bortsett fra at dere ønsker betydelig mye mer hvitt enn vi vil ha. Og hvis jeg skulle drevet utelukkende fargeavl, har jeg to tisper i hus som ikke har optimale, perfekte tegninger i hver sin retning, og jeg ville da sett på hannhundens tegninger, samt hans linjer, for å kompensere. Hvis farger var det viktigste jeg fokuserte på, altså. For det er "oppskriften" vi går etter, og siden en flashy krage på rett sted skaper illusjon av lengre nakke og bedre tilbakelagt skulder lurte jeg på om det er noe dere har strategier for å etterstrebe. Oppfølgingsspørsmål: Vil kragene bli så store som på bildet, når du snakker om maksimal mengde hvit. Jamfør hannvalpen fra mitt forrige kull som var født med halv krage, men som i dag knapt har en liten nakkeflekk igjen av den.

Stakkars, ble'a ikke gruuuuuuuma? Interessante de to bildene du linka til, jeg har ikke sett så hvite collies før. Skjer det ofte? Jeg skjønner jo at jeg ikke ser de i ringen, men hva ser dere i valpekassene? Vil to soble collies med rikelig hvite tegninger gi lysere valper enn to mørke? Tenker dere hvite tegninger som vi gjør på berner? Altså at en overtegnet tispe bør parres med en hannhund av mørkere linjer, osv.