SFX

Det ble på et tidspunkt sagt at en ønsket en repetisjon av dette i forbindelse med adventstiden. Er det fremdeles interesse for det?

Jeg ville bare legge til at det i andre land slettes ikke er uvanlig å ha tilleggskrav - for eksempel at certene må være vunnet over en periode på et år og en dag (som for internasjonalt champion - så kan ingen bli champion i løpet av en tredagers i Skien), eller at ett cert må være vunnet på internasjonal utstilling eller på utstilling arrangert av raseklubb. Så det er INTET revolusjonerende og nybrytende å sette ekstrakrav om en ser i et internasjonalt perspektiv. Om jeg ikke husker altfor feil, så er det vel også et par land som lar CACIB på ÉN utstilling i året telle som to cert. Type Amsterdamvinner og Baltisk Vinner, eller noe sånt. Ikke skyt meg om geografien er feil, men prinsippet stemmer.

Jeg har vært på Dialogmøtet mellom NKK og klubbene i dag, og dere har like mange spørsmål som det er der. Hvordan dette vil bli gjennomført, vet ikke NKK enda, fordi forslaget ble vedtatt i går, og det var vel egentlig overraskende at det gikk gjennom - så aktivitetsavdelingen og andre involverte organ må gå i tenkeboksen nå, paralelt med at høringen om reduksjon av antall cert-utstillinger går sin gang. Men som det ble sagt, så har raseklubbene en mulighet til å stramme inn på hvor lett det blir å bli champion, selv om storcertet forsvinner. For det første kan raseklubbene slutte å si at de vil være med på alt av utstillinger (for det gjør de nå, det ser jeg lett på klubbmailen som kommer - "vi driter i hvor vi stiller ut, men det er fint om dere freder spesialen vår, ellers sier vi ja til rubbel og bitt"). For det andre kan raseklubbene foreslå endring i championatreglene, med rasespesifikke krav. Det er for eksempel flere raser i gruppe 1 og 2 som kan legge på et brukskrav for at hunden skal bli champion. Men klubber som min kan også gjøre andre ting, for eksempel sette krav til antall cert (fem? Syv?), eller si at minst ett av certene skal være oppnådd på rasespesial, altså en av klubbens egne utstillinger (meget aktuelt for vår del - vi har flere lokalspesialer, som kan dra flere hunder enn det er på de fleste NKK-utstillingene, og et cert der kan dermed få høyere status, mens det i dag teller like mye som når Kirkenes og omegn hundeklubb har to påmeldte bernere. Det vil kunne gi mange fordeler for raseklubben også - jeg vil jo garantert prioritere å dra på Bergensavdelingens spesial, altså får de enda flere påmeldte enn vanligvis, og certene henger høyere, og dermed øker kvaliteten på championene.) Hva utfallet av høringen blir, er det ikke vits i å spå i. Om det blir 100 utstillinger i året og tre cert gir automatisk championat, eller om det blir redusert til 20 utstillinger i året gidder jeg ikke bruke energi på å spå per i dag. Men vi som raseklubber kan faktisk gjøre noe i denne prosessen. Hvis flest mulig klubber kommer med ønsker til endrede championatregler, så forstår NKK at vi ikke ønsker championat på salg, at vi kommer dem i møte i denne prosessen med å få ned inflasjonen i titler og cert, og kanskje kan vi unngå enda strengere innskjerpinger som en følge av at storcertet forsvinner. Vår raseklubb skal i hvert fall hive seg rundt og forhåpentligvis få til en årsmøtesak i 2014 om at vi ønsker de og de endringene i championatreglene. Men NKKs regelverk åpnes egentlig kun for endring hvert femte år, og NKK kan ikke foreta justeringer hver fjortende dag etter våre innfall, så det er en fordel om raseklubbene mobiliserer NÅ, så vi kan levere et samlet press om å få justert championatreglene ASAFP; om ikke fra 01.01.2015, så i hvert fall fra året etter.

Hun er nærmere 55, lille snuppa... Og det er klart at om vi skal drive å kontrollere henne med lenke, så skal vel hun ha litt kontroll over oss også, så får vi heller leie hverandre i halsbånd og hjørnetann rundt ringen Gratulerer til alle som er fornøyd med helga!

Både Foenix og X'en fikk seg en runde i ringen i dag. 40 bernere påmeldt, hvorav 14 i åpen klasse tispe - hvor mine forsøker å hevde seg. Dommer delte ut totalt fem CK, og vel omtrent like mange good, så da er jeg fornøyd med very good på X'en og excellent på Foenix. Dommeren fant nøyaktig de feilene de har, og trakk for det i kritikkene. Makan, påstå at mine hunder har feil? Tusen takk til Jeanette som viste X'en - jeg tror jaggu hu fikk et lite sjokk og lurte på hva pokker som skjedde - dyret, altså, Jeanette virket ganske så sanset og fattet. Løpe i ringen med nabo'n? sa X'en. D'ække sånn vi pleier å gjøre det! Det var visst best å bare følge med i fall en gikk glipp av noe.

Men en burde jo kunne forandre en del ting til det bedre om en var dyretolker? Om herr og fru eier sitter og blir fortalt at Foffen blir flau når de ikke plukker opp bæsjen hans, for eksempel? Eller at han synes det er pinlig når han surrer seg inn i andre hunders lenker fordi han fikk 20 meter flexiline? Eller at han får klaustrofobi når han sitter hele natta og arbeidsdagen i bur? Eller at han blir ulykkelig om han ikke får minst en times tur om dagen? Eller at labb smaker vondt, men at han er så sulten at han spiser hva som helst? Jeg kunne hatt dritmoro med sånt, jeg

Jeg synes det er teitere å kun engasjere seg i saker som angår en direkte på det tidspunktet det rammer en Men nå har jeg en tendens til å tenke solidarisk og generalisert i "politikken". Jeg kan jobbe politisk for flere barnehager selv om jeg aldri vil ha barn, liksom.

I Norge hadde det ikke vært noe som helst problem - jeg har hatt oppdretterklasse i ringen hvor halvparten ikke hadde kennelnavn og den andre halvparten hadde fått på senere kull. Altså, jeg var ringsekretær, ikke oppdretter. I Norge må det dog være fire avkom, det er mulig reglene er annerledes i Finland. Og jeg vet ikke om en må melde på på forhånd i Finland, eller om en kan melde på på stedet som i Norge. Men alt dette får jo din oppdretter svar på ved å ta en telefon til FKK. Jeg vil tro at det er satt av plass for å skrive kennelnavnet, så det skal være lettere å skrive katalogen - det er jo plass til det når en melder på elektronisk i Norge også, men det betyr ikke at en må ha kennelnavn. På samme måte som at det i mange påmeldingsskjema er plass til å fylle inn titler, selv om ikke alle hunder har titler.

Jeg vet det ikke blir tilnærmelseslikt det samme, men på mange svenske utstillinger må hunden gjennom "veterinärbesiktning" for å få komme inn på plassen - og da har en i tillegg til å sjekke veterinærattesten, sett over hunden, sjekket øyne, ører og slimhinner, sett at hunden virker våken og tilstede, og klemt kjapt på kroppen/bladd gjennom pelsen etter utøy. Jeg har også vært på utstillinger hvor veterinær har tatt stikkontroller, om ikke alle har blitt sjekket.

Jeg synes det er logisk å ha regelverket sammen med søknaden - det er jo gjerne mens en fyller ut den at det oppstår spørsmål.

Oh wow... Dere som får problematiske hannhunder på kurs hvis det er løpetid i nærheten - hvordan er de ellers? Hvordan oppfører de seg på utstillinger og stevner, hvis det er løpetid i nærheten? Hvordan oppfører de seg på trening hvis det var noen der dagen før som trente med sin løpetidstispe? Hvordan oppfører de seg på tur, hvis dere møter løpetidstispe? For hvis det er et helårsproblem, burde en jo omfavne muligheten til å få trent mer på kontakt, kontroll, beherskelse og ignorering i strukturerte former på kurs. Og hvis det ikke er et problem utover den helga i året - hvem har da problemet, sånn egentlig? Og hva gjør en med hannhunder som er så fleksible at de ikke er så nøye på om tispa står eller ei, men egentlig synes hun dufter henrivende fra en måned før løpetid til tre måneder etterpå? Innbilte tisper avsondrer også hormoner og dufter. Kanskje jeg ikke skal gå på kurs før løpetid, under løpetid, mens hun går innbilt drektig, og de neste åtte ukene hvor hun er i fiktiv-ammeperiode? Og jeg formoder jeg ikke kan gå på kurs med tispe 1, hvis tispe 2 har løpetid? De går jo i samme flokk og lukter gjerne relativt godt begge to, da. Jeg melder på mine hunder på kurs når det passer oss - og jeg er ikke i stand til å spå hver eneste løpetid de har, nei. Det er perioder hvor jeg vil unngå kurs og trening hvis jeg tror det ser ut til å bli løpetid, men da er det fordi tispa skal parres og jeg ikke vil utsette henne for ekstra smittepress i en slik sårbar situasjon. Skal de ikke parres, lar jeg løpetid være løpetid. Også hadde jeg tenkt til å bruke eksempler på egne tisper om hvor uforutsigbare løpetidssykluser kan være til dere som tror det bare er å markere med rød tusj tre uker hver sjette måneder, men det er sagt mer enn nok om det, så jeg bare føyer meg i rekken over de som er enig i at det eneste sikre en kan si om løpetider er at deres ankomst er usikre. Det siste kurset jeg var på, hadde for øvrig kanskje halve tiden bare en hund ute på banen om gangen, eller så var det 15-20 meter mellom hundene. Noen av dere får det til å høres ut som om det er fellesslipp av alle kurshundene på en bane, for så å se om det er mulig å opprette noe kontakt eller en innkalling. X'en er for øvrig veldig, veldig glad i kjøttboller, så jeg burde kanskje ikke tillate folk som bruker bedre godbiter enn meg på kurs. For det er fryktelig irriterende om hun velger bort meg når noen har godbiter som lukter bedre. De burde i så fall ikke få lov til å bruke godbiter, men bare kong, for kong bryr ikke X'en seg om.

Hvorfor kan du ikke si fra om din misnøye når du ikke er påmeldt? Det er vel lov til å være solidarisk med de som er påmeldt, og tale for flere? Eller å si fra i år, i håp om at de kan endre det til neste år, når du kanskje er påmeldt?

Hvis du leser all informasjonen på lenken jeg ga deg, så står svaret på dette der også Det der er ikke lov slik navnereglene til NKK er, men det kan jo være saksbehandler glapp. Det er for det første ikke lov til å bruke apostrof på den måten, fordi det ikke skal få se ut som et kennelnavn. Det er for det andre ikke lov at valpene i et kull deler mer enn to bokstaver, om oppdretter ikke har kennelnavn. Altså kunne dere for eksempel kalt alle valpene ZS Etellerannet, ZS Noe annet, ZS Det Tredje Alternativet, også videre. Eller plassere Zelda eller Silverdust på forskjellige steder i navnet, men en kan også få nektet OF-navn, da de kan forveksles med kennelnavn som kobles til hundens navn med AV. Hadde jeg registrert ditt kull da jeg jobbet på reg'en, hadde jeg returnert den kullregistreringen med beskjed om å finne nye navn Korrekt - og om du vil sjekke om et kennelnavn er opptatt eller det finnes mange lignende (veldig mange havanaise-oppdrettere bruker noe med Havana), kan du sjekke her. Og det er ikke et andre-alternativ på søknaden som er kicket inn i stedet for?

Du finner mye informasjon og mange svar på Norsk Kennel Klubs sider - her er for eksempel informasjon kennelnavn. Jeg mener en skal beregne en fire-fem måneder på å få godkjent kennelnavn - NKK skal behandle søknaden, så sendes den til FCI i Belgia for behandling der, deretter skal navet publiseres i Hundesport, med en viss frist for folk til å protestere i fall kennelnavnet er for likt et annet, og dernest er det ditt.

Dere vet dere kan sjekke på to minutter på DogWeb hvor store de siste papillonkullene som har vært registrert faktisk er, framfor å gjette fram og tilbake?

Det du sier om å få gode hjem til valpene i tide til levering tror jeg er viktig - for det er gjerne en bonus ved å drive et seriøst oppdrett. Det er mange som har blitt sittende med valper opptil flere måneder, og det blir jo en ekstrautgift - i tillegg til at valpen kanskje til slutt blir solgt for 2/3 av prisen åtte måneder gammel. Sånn sett "tjener" en på å ha et velrenommert oppdrett. Jeg husker det var en diskusjon her inne for en tid tilbake om hva slags feil en ser i valpekassa en skal gi prisavslag for - og via diverse omveier kom noen av oss fram til en konklusjon om at kanskje det letteste er å si at valpeprisen er 30.000 - men du får den til halv pris for vi kan ikke garantere gode vinkler og A-hofter, satt på spissen. Det er vanskelig å drive salg av noe som ikke er forutsigbart. Og det er en grunn til at Ligningsvesenet ikke vil røre ved oss som ikke driver så stort, for det er så innmari mye en kan trekke fra om en skal regne produksjon. Men realistisk sett så ville jo mange av utgiftene vært de samme om hunden går i avl eller ei, fordi for deg og meg er hundeholdet så omfattende og mangefasettert. Vi stiller hunder som ikke skal gå i avl eller ikke går i avl lenger, vi stiller hunder før vi vet om de kan gå i avl, vi helsesjekker uansett, også videre. En bernertispe som har blitt internasjonal champion nå nylig har E på albuene - en kan jo ikke ta inn hennes utstillingskarriere i et avlsbudsjett, men en kan jo ikke la være å stille en lekker hund. Jeg er for så vidt ikke uenig i det du sier om at å bruke egen hannhund blir en annen fordeling av utgifter - men for det første har du jo også sjansen til at andre vil bruke ham i avl, som er ren inntekt for deg minus den kaffekoppen og vaffelplata du eventuelt serverer etter parring. Og for det andre er ikke han noe mer risiko enn når en beholder en tispe som kanskje aldri kan brukes i avl. Ta X'en som har gått tom tre ganger på rad - hvordan lager en regnskap på noe sånt? Hun er jo først og fremst hunden min, og får ikke noe dårligere "stell og vedlikehold" avhengig av kull eller ei. "Daglig drift" kan ikke regnes inn i regnskapet, mener jeg, heller ikke av hunder som er hos fôrvert eller på deleie. En kan ikke ha flere hunder enn en klarer å ta seg av både praktisk og økonomisk. Jeg vet om oppdrettere som sier de må ha valpekull for å finansiere sitt eget hundehold, og det synes jeg ingen ting om. Det er simpelthen ikke rette motivasjonen og begrunnelsen og vurderingen i oppdrettet. Og det er ikke det at en skal kjølhales om en faktisk sitter igjen med noen kroner etter et kull heller - jeg vet jeg har sagt på fleip her inne at bare en av jentene får seg et valpekull, skal jeg få råd til å sette opp gjerde i hagen. Men det er først og fremst en fleip, og for det andre er det noe med hvordan pengene føles - en har mange, mange utgifter underveis, som tømmer konto og lommebok, også kommer helga hvor fire valper leveres, og det føles som om en sitter med mye penger mellom hendene, og kan ta seg råd til et større prosjekt. Mens sparekontoen forblir like skrapet, og det trolig hadde vært bedre butikk å fokusere på en høyrentesparekonto i stedet for dette valpekullet

Angående hvem hunden tilhører om partner er dedikert: X'en (hunden) ble kjøpt sammen med eksen (forhenværende partner) - hun var felles i så stor grad at vi delte valpesummen, begge sto som eier på stamtavla, og vi delte alle daglige utgifter inkludert et par lydighetskurs da partner ønsket at hunden var mer lydig (at jeg gikk på kurset hjalp kanskje ikke så mye på deres forhold, men... ), vi delte utgiftene da vi innredet et rom til hennes første valpekull, vi delte på de praktiske oppgavene i hverdagen, og hunden var uten tvil veldig, veldig viktig for oss begge. Nå var jeg allerede hundefanatiker da vi ble sammen, det var klargjort som en del av pakka, så det var for så vidt ingen felles avgjørelse å skaffe seg hund - det var noe vi begge visste ville skje og var villig til, fordi hund er koselig og alt det der. Så juridisk, økonomisk og praktisk var dette en felleshund, som begge eierne var emosjonelt investert i. Men da forholdet endte, hadde det ikke falt eksen inn et nanosekund å beholde hunden - ikke fordi hunden var uviktig, men fordi X'en er så innmari viktig for meg og fordi vi jo gjorde så mye mer enn normalen sammen (utstillinger, treninger, stevner, avlsplaner, ovs). Det var faktisk jeg som var forberedt på å måtte slåss for henne, men det var for min eks den største selvfølge at det var løsningen, selv om det ikke var lett å dra fra henne. Jeg tror det ofte er en person som er "mer" hunden sin, eller at hunden er mer dennes - og om en snakker om en partner som er så engasjert og involvert i hunderiet at denne også trener og konkurrerer, har en jo gjerne hver sin hund. Det er ikke mange som har én felles hund de trener målrettet og konkurrerer med. Og når aktive hundepar som er utstillere og oppdrettere går hvert til sitt, har de jo gjerne så stor flokk at det blir noen hunder på hver, om en vil. Og ofte har jeg sett at delingen foregår relativt smertefritt, fordi en allerede har sterkere bånd til noen av hundene enn de andre, at en allerede har en viss emosjonell fordeling. Da mine foreldre - som har vært oppdrettere og på andre vis aktive hundefolk - gikk fra hverandre, hadde de tre hunder, og ingen var overrasket over hvordan de fordelte dem mellom seg.

Men dette er jo et evig dilemma - for jeg vet om de som har tatt høyere valpepris fordi det har vært bruk av import. Men valpene har ikke utviklet seg til å bli noe penere enn snittet, noe sunnere enn snittet, noe mer egnet i avl enn snittet. En kan ikke garantere noe, og å ta økt pris burde i så fall føre til "mer" enn en dårlig utstillingshund med unik stamtavle. For det er resultatet i mange tilfeller. Og det finnes nok av gode utstillingshunder som kommer fra slump-oppdrettere til at en ikke kan male sort-hvitt. En av de mestvinnende tispene i vår rase de siste årene er fra det jeg ville kalt useriøs oppdretter. Men de slumpet til å få til noe bra de også, gitt, som havnet hos rett eier uten at det var en bevisst avgjørelse. Vi har selv brukt importert sæd, fra en sveitsisk internasjonal champion brukt mot en internasjonal champion-tispe, og ikke vet vi hva som skjedde, men resultatet ble tre sterkt feiltegnede valper som alle hadde avvikende gemytt og ble avlivet av diverse årsaker i ung alder. Og hvorfor skal en straffes økonomisk, om en som oppdretter har klart å avle fram en god hannhund, som er kanskje blant det beste i Norden, og som en derfor bruker på egen tispe - ingen direkte utgifter til den parringen, så ingen "legitim" grunn til å selge valpene dyrere, selv om en har brukt det beste som er. Eller på mitt neste kull, hvor jeg planlegger å bruke norsk hannhund, fordi det er han som passer best til tispa per i dag, det er den kombinasjonen jeg har LYST til å gjøre - og ikke for å få et budsjettkull, men fordi jeg har god tro på kombinasjonen og koblingen av de linjene, jeg liker det han har gitt hittil, også videre. Hvorfor skulle jeg tatt mer for valpene om han bodde i Spania enn når han bor en drøy kjøretur unna? Å bruke import eller investere mye penger i en parring gir dessverre ikke noen garantier - og noen av oss har en rase som holder så innmari høy kvalitet i Norge og Norden at det ikke alltid er like interessant å titte så langt ut. Jeg skjønner at du ikke mener at det er så enkelt som at jeg kan ta høy valpepris om jeg kjører til Ungarn og bruker en hannhund som aldri ville fått CK i Norge, og at jeg kun tenker med lommeboka om jeg aldri krysser landegrensene. Men det er vanskelig å lage noen universelle regler for valpepris - særlig fordi intensjon og resultat kan sprike så vidt. Jeg gjør aldri en kombinasjon jeg selv ikke vil ha valp fra, og som jeg derfor har god, god tro på. Men det er jo ikke slik at alt som kommer ut er like bra, om det er bra i det hele tatt. En valp fra meg er først og fremst et familiemedlem, og for en familie spiller det ingen rolle hvor fancy kennelnavn besteforeldrene har eller hva slags pass og titler de har - de er opptatt av å få en snill hund som lever flest mulig år.

Åh, nå kom jeg på NKK Hamar i fjor - jeg gjorde det samme, inn med stæsj først og hunder etterpå, og mannen mente at om jeg ikke hadde med hunder, skulle jeg ikke stille, så da måtte jeg betale. Jeg pekte på alt jeg bar og dro, og lurte på om han helt oppriktig syntes 100 kilo ivrig hund på toppen av dette hadde sett overkommelig ut. Ja, jeg måtte jo få alt inn og skynde meg før ringene begynte, mente mannen. Klokka var vel halv åtte eller noe sånt da, i hvert fall ikke direkte travelt. Jeg forklarer og forklarer, og sier at jeg har tre påmeldinger, jeg er berettiget til å komme inn, og ikke alle har printer. Så titter mannen på meg og spør "hvorfor ikke?" Man, for en fyr! Det kommer an på når på dagen du kommer - det har vært tendens til kaotiske parkeringer, hvor ikke alle får plass utenfor messehallen og må parkere i grøfta utenfor. Når jeg kommer klokka syv er det derimot bare å kjøre rett inn Det er privat parkeringsplass, så det er vel 200 kroner for en dag eller noe sånt.

Nei, vanligvis koster det rundt en femitlapp å komme inn på utstilling, og på enkelte er det gratis. Men D4A er jo en diger event, så mye mer enn bare en utstilling, og stedet der hvermansen kan finne ut om hund er noe for dem og i så fall hvilken rase. I hvert fall om de er villig til å sette av en 500-600 kroner i parkering og inngang. Nei, er du gærn, jeg betaler aldri - jeg har jo betalt påmeldingen. Men jeg må gjerne krangle og argumentere for at det ikke er noen plikt å ha printer. En gang måtte jeg vise ID og de slo opp i katalogen for å sjekke at jeg var påmeldt, og et par ganger har jeg fått løpe til NKKs informasjonsstand for å få startnummer der, for så å løpe tilbake til inngangen og vise at jeg har startnummer. Men det kommer helt an på hvem som står i inngangen - noen skjønner etter hvert hva ringsekretærkortet mitt er. Jeg begynner å tro at det kanskje ikke er meningen at jeg skal delta på D4A - gjør det aldri bra resultatmessig, blir stort sett syk etter en lang og hektisk helg, og får knapt lov til å komme inn

Hehehe, regner med det jeg også - men jeg regner også med at jeg også i år må krangle i inngangen fordi jeg ikke har printer til startnummeret mitt, til tross for ringsekretærbeviset som som sagt skal gi gratis inngang. Det har i hvert fall vært slik "alle" år hittil. Men det har jeg opplevd på NKK Drammen også, å bli nektet inngang, så noen er bare meget... dedikerte, i sin inngangsjobb.

Jeg vet jeg setter det på spissen nå, men da må faktisk etter en slik praksis lørdagens gruppevinnere betale seg inn for å få deltatt i BIS'et på søndag

Jeg vet raseklubben tok kontakt da de hadde fått mange dommerbytter på rad. Jeg tror ikke de har gjort noe i forhold til ring- og hallfordeling, men jeg kan jo minne henne på muligheten. Og ofte handler jo ikke dette bare om ringoppsettet i PM, men om at raser som hører sammen spres allerede i dommerlista - uten at noen av dem har så høye påmeldingstall at de trenger en dommer alene. Jeg er veldig klar over det, og jeg synes NKK har veldig godt teknisk gjennomførte utstillinger - om en for eksempel sammenligner med de jeg var på i Sveits i sommer, er det rent pinlig at de utstillingene hadde så høy status - Europavinner med så mye rot? Jeg var ikke akkurat imponert over verdensvinneren i Herning for noen år siden heller. Så NKK er veldig gode på dette, men det finnes alltid forbedringspotensiale. Jeg også la merke til det - men jeg mener også å huske at det er Norges Varemesse som setter prisene, og at det er fast inngangspris for messene. Jeg meldte på i LP søndag, nesten utelukkende fordi jeg visste jeg skulle dit uansett, og påmeldingen blir ikke så mye dyrere når en må ut med mye penger i døra uansett. Og jeg har til og med ringsekretærbevis fra NKK hvor det står at jeg skal ha gratis adgang på alle arrangement i Norge, og likevel har jeg blitt stoppet i døra der og avkrevd inngangspenger.

Jo, hun er jo klar over det, derfor har hun ikke meldt på alt hun kunne hatt lyst til å melde på. Hun har tittelkandidater som kommer til å sitte igjen hjemme. På dobbeltutstillinger løser hun det ofte ved å stille en halvpart hver dag. Men det er på en måte liksom atte bare en norsk vinner-tittelsjanse i året. Det er forskjell på å ha raser som er tett i slekt og å ha fire udde raser - en ville ikke forvente at dvergschnauzer sort og sort/silver var i hver sin ende av Varemessa heller, men om jeg vil stille berner og greyhound må jeg ta for gitt at det er på hver sin kant, ikke sant? Og jeg vet veldig godt at en ikke kan ta hensyn til alle. Men hennes raser er ALDRI i nærheten av hverandre på Lillestrøm, og fordi hennes raser på andre internasjonale utstillinger ofte har lave påmeldingstall, opplever hun dommerbytte mye oftere enn andre - fordi det er lettere å flytte syv for mye enn en større rase med 26 påmeldte. Men det føles urettferdig - et år var hun påmeldt fire eller fem NKK-utstillinger, og fikk dommerbytte på samtlige. Så jeg skjønner hennes frustrasjon, men jeg skjønner også at det er et stort puslespill NKK skal legge - jeg har vært med å arrangere utstilling, jeg vet hvor mye som skal klaffe, og jeg tror faktisk jeg er blant de mer tålmodige og forståelsesfulle når det kommer til utstillingsarrangører. Men en gang hvert tiende år kunne en jo fått lov ti å ha ringene i nærheten av hverandre. Jeg burde ikke klage, for berner fikk for eksempel dobbelt så stor ring som alle andre i fjor, fordi vi er så mange påmeldte og får digre klasser. Jeg vet det er et stort mannskap som jobber fletta av seg for at vi skal få en best mulig utstilling, og jeg vet nøyaktig hvor varmt det koker hos NKK i disse dager, med alt det forventede som skal gjøres og siste liten-katastrofer som skal løses. Men det betyr ikke at jeg ikke kan forstå hennes frustrasjon for det.

Hun er junior fra og med 20.01.2014 til og med 20.10.2014 - så hun kan få juniortittel på europa- og verdensvinnerne. Og hun kan ved å vinne juniorklassen på Bjerke bli kvalifisert til Crufts - det er stas i sånt også, selv om det ikke gir tittel.