SFX

Jeg liker navn som ikke alle andre har, men vi hadde en som vi kalte Even - men han het på stamtavla Latrudas Even Long Shots Make It, så Even (uttalt som det norske guttenavnet) var et spill på navnet hans, da jeg også liker samsvar mellom hverdagsnavn og stamtavlenavn.

Jeg pleier å gratinere på frossenpizzatemperatur, altså 200-225 grader. Det er jo ikke noe som skal bli gjennomstekt, bare osten som skal smelte og bli sprø. *google* Ja, en meget simpel versjon - kanskje jeg en dag må prøve originalen, den er sikkert sunnere og mer smaksrik også.

Barbering er verken smittsomt, uhygienisk eller til plage for hunden, så det går bra. Det sier heller ikke noe om hundens pelskvalitet (med mindre du barberer overalt). En dårlig strategisk plassert barbering kan selvfølgelig gi synsinntrykk som er feil, for eksempel barbering midt på overlinjen kan få hunden til å se salrygget ut. Men om hunden er så nybarbert at en ser arr, og det hele virker litt uappetittelig selv om alt er grodd, kan en jo vurdere å drøye litt.

Det står i punkt 3.7 av Utstillingsreglene. "Hund kan ikke delta dersom - den er syk - den har utøy - den er blind og/eller døv [...] Hunder som utstilles, skal være i god mental og fysisk helse og ikke vise tegn på sykdom." Det er greit at det er barbert pels for å gi luft til våteksem, for eksempel, men en stiller ikke med sår og væskende hud. De gangene jeg har hatt synlig barbert hund, har jeg hatt veterinærattest just in case, for å vise at det ikke er på grunn av skade eller sykdom (jentene mine gir blod, og da barberer de et stort felt på halsen ved hovedpulsåra.), og at det ikke er noe som kan smitte eller være ekkelt å ta på for dommeren.

Jeg har faktisk hatt fisk de fem siste dagene (stor form med fiskegratent dag 2-4, men likevel), så i dag unnet jeg meg noe mer usunt - har ikke noe navn på det, men potetstappe og tacokrydret kjøttdeig i ildfast form med masse ost og gratineres i ovnen. Noen ganger har jeg mais og gulrøtter oppi også, men det hadde jeg ikke i hus nå. Dette er også en form som ofte ender opp så stor at jeg har to dager, eller i hvert fall til to måltider.

De er jo ikke søte i det hele tatt! Det så ut som om den ene var mer nysgjerrig og hadde mer utforskertrang, gikk mer bort fra flokken på egenhånd - er det slik for den valpen ellers også, eller var det tilfeldig? Alltid spennende å studere individ og flokkdynamikk, hvem som gjør hva når.

Hælledussen så pittesmå!

Jeg lever etter prinsippet om at det er bedre å ha for mye enn for lite i hus - skjer det noe kritisk, hjelper det ikke at butikk og apotek åpner over helga. Jeg liker å ha i hus det en kan trenge ved et worst case scenario under fødsel og de første dagene etterpå. Valper beveger seg, og det er vanskelig å få presis vekt, men det er lettere med en digital hvor en får sett hvilke tall som oftest kommer opp, i det minste. Og veiing etter at de har spist og er trøtte er gull, da er de mer rolige Her veier jeg en to dager gammel valp i sist kull - jeg veier de daglig de første syv dagene bare for å se at de har vektoppgang, og det tok ikke lang tid før denne brødformen var for liten: Her er broren to uker, og veies i en vannskål som tar 2.7 liter: Det er visse fordeler med mindre valper... Fra fem uker av gikk jeg faktisk på min egen baderomsvekt, og trakk fra differansen med og uten valp - det er ikke så nøye å få alle grammene, når de veier 8.2 kilo som syv uker gamle. Hva er forventet vekt på en sheltievalp ved fødsel og levering?

Vel, tirade er ikke det ordet med mest positive konnotasjoner her i verden, det er du nok enig i Jeg trodde statistikk var en del av kvantitativ metode, hadde dere ikke det på sos.ant? Det ene SOS1001-emnet jeg rotet meg inn på back then (og løp fort derfra igjen!) hadde introduksjon i både kvalitativ og kvantitativ metode, og jeg mener de sa at det ble mer statistikk på andre emner - men som sagt, jeg innså at jeg var for mye av en humanist til å trives på SV-fak, og jeg husker ikke mye mer enn Willy Pedersen, hans forelesning var bra og interessant. :offtopic:Vel, det var ikke meningen å spore NKK Trondheim-tråden helt ut på ville veier. Vi gjør hver våre ting, også håper vi at begge får et valpekull i løpet av året (eller 2015 for min del, om Foenix fortsetter syklusen sin...) Okay, Trondheim, er langtidsvarselet klart enda?

Det er så koselig å forberede fødsel, og handle inn alt fornuftig (og mindre fornuftig...) en trenger og kan trenge! Har du kjøpt digital kjøkkenvekt? Jeg brukte det på forrige kullet, og la de oppi brødform og andre ting fra kjøkkenskapet mens de var små nok, så de lå rolig og trygt. I hvert fall relativt rolig, og kunne ikke karre seg så langt avgårde. De blir jo tyngre, disse ventende tispene, så det kan være mer slitasje for både tredeputer og kropp å gå. Flere korte turer, på samme måte som flere og små måltider, kan være en løsning. Men de er forskjellig, noen vil gå like langt som vanlig fram til fødsel, mens andre blir så innmari tunge og signe og drektige og tunge fra en time etter parring

Nå skal jeg lese deg med mest mulig velvilje, Sandra, ellers kan det se ut som om du kaller hundene mine skjøre, overbeskyttet, og med dårlig immunforsvar. Og hva du sier om meg i første setning gidder jeg ikke å tenke på, for jeg tror ikke du mener å virke i så forsvarsposisjon som du høres ut nå, vi vet begge at du egentlig er reflektert og velformulert Det er for øvrig stor forskjell på å gå turer med en nyparret hund for å opprettholde god fysisk kondisjon før en fødsel, og å bevisst dra et sted med flere hundre hunder - jeg studerte aldri statistikk på Blindern som du, men det er noe med oddsene for smitte selv jeg kan se der. Jupp, det er lov til å bruke hue, men ingen har sagt at alle er skrudd sammen likt. Jeg stoler på meg, mine hunder, mine holdninger og mine strategier. Det er de 900 andre utstillerne på en stor utstilling jeg ikke nødvendigvis stoler like mye på

Spørs hvem du snakker med Jeg unngår utstillinger og andre samlinger av hunder når jeg har nyparret hund, og forsøker å unngå potensielle stress-situasjoner med nyparret hund. Jeg vet andre stiller til tispa ikke har lov, men jeg vil ikke gå rundt og angre på at jeg ikke gjorde mer for å få tispa drektig - jeg har sugd på skuffelsens karamell over tom tispe litt for mange ganger, om jeg ikke skal klandre meg selv for ditten og datten også. Så da forsaker jeg heller ditt og datt - jeg kunne vært på tre utstillinger i januar og to i februar med Foenix, men meldte ikke på i håp om at det ble valper. Ja vel, så kanskje jeg mistet et cert, men jeg slipper i dag å lure på om det var årsaken til at hun gikk tom. Da jeg sist helg fikk høre om noen som dytter tispa rett inn i et bur etter parring, så hun ikke skal løpe så fort at sæden renner ut igjen (!), kjente jeg at jeg er i hvert fall ikke av det mest hysteriske her i landet.

Skal hun ikke parres da?

Fiskegrateng for tredje dagen på rad, men nå er forma også tom. I morgen er det sommeravslutning i hundeklubben med grilling, så jeg har tenkt til å ta med en folie med marinert laksefilet, sopp og gulrøtter (jeg er så kresen på grønnsaker...) Jeg lurer også på potet, men bør jeg forberede den hjemme så den blir klar? Jeg så for meg å skjære den i tynne-tynne skiver og legge i folien med fisken, så alt kunne være ferdig på en 15 minutter? Til dessert blir det banan med sjokolade - skjær en banan på langs, legg melkepletter mellom lagene, og la det smelte i folie på grillen. Mmm...

Jeg tenker at det å bruke egen hannhund er et tveegget sverd - for om en entusiastisk og målrettet fra første stund, så kjøper en kanskje en hannhund og tispe som på stamtavla skal passe sammen. Og om de fortsetter å utvikle seg så de passer hverandre eksteriørt og mentalt, og det ligger til rette for å gjøre den kombinasjonen du vil ha som utgangspunkt for ditt oppdrett - da skal det i prinsippet ikke spille noen rolle om du eier hannhunden eller kjører 900 kilometer for å parre med den samme hannhunden i en alternativ verden hvor du ikke kjøpte ham. Men samtidig advarer en jo førstegangskjøpere om at oppdrettere som bare bruker egne hannhunder kan være useriøse og tenke billigst mulig løsning, så det er jaggu ikke riktig enten du gjør eller ikke gjør. Noen mener at en ikke skal reise langt med førstegangstispe, fordi det kan være bortkastet tid og penger om hun er vanskelig å parre eller ikke tar seg. Andre mener at en skal gjøre den kombinasjonen en vil, uansett hvor avlsdyrene bor. Jeg tenker i hvert fall at uansett hvilken hannhund du bruker, bør en kunne legitimere og forsvare kombinasjonen, og gjøre rede for hvorfor disse to dyrene er ansett som gode nok for avl og bør brukes i samme kombinasjon. Hvordan utfyller de hverandre, hva har de å bidra med, hva ønsker du å oppnå med dette kullet, og hva er planen for neste generasjon? Hva er deres feil og skavanker, hva kan være worst case-scenario om valpene får det verste fra begge foreldre? Selv om du eier Nitro selv, så har du kanskje en oppdretter eller to i ryggen? Hvis dette uansett er langt fram i tid, kan du jo bruke den tiden til å stille Nitro, og eventuelt Mynte, for å synliggjøre hundene og vise dem fram for valpeinteresserte og rasemiljøet.

Selvfølgelig, det er som når en lager et Facebookevent - om 100 sier de kommer, kan du forvente 25. Men er det ingen kommunikasjon mellom greyoppdretterne? Og kan hannhunden ha et nettverk som en kan få solgt valper gjennom?

Men hvis det er en rase med få fødte, som greyhound, så vil vel de som er interessert i rasen være mer fleksible på hvordan en viser interesse? Altså, jeg sikler på en rase hvor det ikke fødes kull hvert år, jeg må åpenbart ta valp når det fødes og ikke når jeg har ferie og livet står stille for en ny hund. Og jeg hadde hatt stor forståelse for at oppdrettere av slike raser vil ha en slags forpliktende valpeliste før de parrer - under forutsetning at det fødes det valpekjøper vil ha, selvsagt.

Jeg tar alltid med zoolac når jeg er på tur, i fall hunden blir dårlig i magen. Plutoduk eller håndkle i fall det regner eller hunden av andre grunner er våt (smette ut av lenka og ta en dukkert i nærmeste andedam på campingplassen? Det har i hvert fall aldri X'en gjort...) Presenning og pledd til innhegning, i fall det er skikkelig skittent underlag. Kjøleduk. Vannkanne med vann - det er ikke alltid så lett å finne vann, eller vask hvor en får kanna innunder springen. Jeg har bare fire vannkanner i bilen for tiden... Premie på LP-stevne, kjekt å ha. Nummerklype og startnummer, kjørebeskrivelse og andre papirer. Jeg tar med eget laken og sengetøy, for jeg merker ikke når hundene kommer opp i senga på natta. Også har jeg en meget fin gummibørste til å samle opp hår, siden X'en er i full felling når vi er i Trondheim. Pet hair magnet er også med, for duker, tepper og sengetøy. Silvershade-duk, for å gi litt skjerming mot varmen - eller litt skjerming mot høljregn. Blåseren er med. Gode godbiter. Bæsjeposer. Store vannskåler til å ha i bilen, hengelås til burene så jeg kan gå fra med åpne dører om det er nødvendig en kort stund. Tralle til å få dratt alt pikkpakket fra parkering til ring. Litt niste eller blodsukkerforbedrende greier for min del. Solkrem, aloe vera-krem og hydrokortisonkrem - jupp, denne blir solbrent. Smertestillende. Ekstra strømpebukse, i fall ei klo på vidvanke rakner den jeg har på meg. Klær for alle sesonger - regntøy, varme klær, singlet, lag på lag, en vet aldri. Jeg har to utstillinger den helga, så da blir det dobbelt av det meste i fall... Kontanter til parkering, katalog, etc. Kamera. Fyrstikker til grillen. Lepomade - jeg blir gal uten jevnlig tilgang til lepomade. Neglelakk - jeg kan ikke konsentrere meg om å være nervøs, om jeg konsentrerer meg om å lakke neglene mine. Fine, fine Sitronen min, som har plass til så mye rart når vi skal på tur!

Damn, en hel butikk? Jeg skjønner det er penger i korthårscollieavl

Exorsisten.

Det er vanskelig når en ikke kjenner folk, for de kan være diabetiker (ikke sjokolade), avholds (ikke akevitt) og ha andre faktorer som påvirker gaven. Men samtidig bør jo hannhundeier være glad - bikkja får et nummer, eier får penger, også en gave på toppen? Kan det bli bedre? I så måte er kanskje blomster safe, om en ikke må drasse det på fly og tog og drosje og rickshaw. Jeg blir i hvert fall ALLTID glad for ei pen plante eller en søt bukett, jeg tar meg sjelden råd til å kjøpe ting jeg dreper, men elsker å ha det i hus når jeg har fått det.

Sist jeg var på parringsferd, tok jeg ikke med noen ting. Men jeg kjenner folka, og trodde at jeg bare skulle kjøre ned, parre, kjøre hjem (mens det ble overnatting, matservering, to parringer og litt mer bry, så jeg synes de skal få noe når vi prøver igjen neste gang). I fjor var jeg hos ukjente mennesker i Danmark, og da tok jeg med tre bøker om norsk bernerhistorie - den ene har bilder av flest mulige championer med stamtavle, den andre har bilder av mange andre bernere med stamtavle (det er to tjukke-tjukke bøker), og den tredje er en ren historieberetning fra rasen kom til landet i 1956. Bøkene ble utgitt til jubileet i 2006, men de er jo interessante for å se hvilke hunder som ligger bak det som er i ringen i dag. Da Foenix ble laget i Sverige, tok jeg med de samme bøkene, samt en fire-fem bokser nugatti, fordi jeg vet hannhundeier elsker nugatti. Så det får hun hver gang jeg ser dem Første hannhunden X'en var hos, der tok jeg med diverse tyggebein og godsaker til hannhunden, for jeg kjente ikke menneskene, de var helt "gjennomsnittlige" hundeeiere uten stor interesse utover å ha en trivelig familiehund (som tilfeldigvis hadde en del av det jeg ønsket i mitt avlsarbeid), og det var begrenset hva en kan finne på til fremmede og ta med på fly blant alt annet en trenger. En må ikke gi noe, det er jo ikke som at hannhundeier får mye bry når du tar med deg hannhunden - det er jo forskjell på å få besøk av tispa fire dager på rad hvor en også serverer middag, og det opplegget dere har. Aktive oppdrettere har jo gjerne "alt" fra før av når det gjelder hundeting. Brunost er forresten en ting jeg vet mange svensker liker, og som de ikke har i Sverige. Det, og Bretagne Kyllingsaus, det finnes ikke i svenske butikker, og jeg kjenner noen som kjøper det hver gang de er i Norge Og vår melkesjokolade er superior til deres... Det samme med isen...

Hunder som er kastrert av medisinske årsaker kan søke NKK om dispensasjon til å få stille. Jeg mener dog en må ha utstillingspremiering fra før av, som dokumenterer at hunden har to velutviklede testikler på riktig plass, eller om det holder med en veterinærattest? Er det derimot av atferdsmessige årsaker, gis ikke dispensasjon - da hundens mentalitet tross alt også skal vurderes i ringen, og en får ikke dope ned hunder verken på det ene eller andre viset for å gjøre dem håndterbare. Det er viktig å legge merke til at det i rasestandarder alltid står at hannhunder skal ha to velutviklede testiker på riktig plass - det holder ikke å finne to peanøtter/druesteiner som antagelig er testikler, de skal være normale. Jeg vet om en champion som fikk null, fordi en testikkel var betydelig mindre enn den andre. Dette var skjedd i nyere tid, og hannhunden var også blitt påvist steril, så muligens har det påvirket på et vis. Nå kan testikkelstørrelsen innad i en rase variere, men en kjenner jo også om de føles normale, eller virker innskrumpet.

Da er det vel bare å bestille UL?

Jeg har stor forståelse for at det tok tid å strikke så mange bamser, men det er litt leit også, for de var meget spesielle og grunn nok til å dra på spesialen. Jaja, i 2016 har jeg kanskje veteran å stille der. Eller i 2019. Jeg får håpe på bernerbamse da!