SFX

Takk, da skal jeg skrive meg det bak øret, så jeg vet til neste gang. Som jeg håper er ganske snart... Relativt sett...

Ah, zoobutikken sa at de ikke gjorde det da jeg spurte på sist kull, i 2011. Jeg kan jo spørre igjen på neste kull, og eventuelt kontakte produsent direkte om det ikke går. Men da bør det være en viss størrelse på kullet, ellers går det jo mer i bensin enn om jeg kjøper vomma selv hos zoobutikken

Det står i PDF-filen - Anita Dreier, anidrei@online.no

Gruppe 9 går på fredag, så da skal tante i hvert fall bo her fra torsdag til fredag. Jeg er ringsekretær på fredag, skal på EDS for egen rase på lørdag, og har spesial på søndag som jeg også er med på å arrangere. Mandag skal jeg sove.

Jeg har spurt tante - hun har to raseklubber som kan ha spesial, og jeg vet ikke om de er samme dag.

Jeg sendte med Proplan, fordi jeg er godt fornøyd med det som et tørrfôr. Nå er jeg enda mer fornøyd med V&H, men av de tørrfôrene jeg har prøvd har Proplan vært det jeg liker best. Valpekull fôres fifty/fifty på tørrfôr og V&H hos meg, så jeg sendte også med 5 kilo vom i halvkilospølser. De har ingen valpepakkeordning, så det betalte jeg av egen lommebok.

Jeg har utstillingstelt jeg kan slå opp i hagen. 250 kroner natta?

Da må jeg vite tidspunkt og se opp mot øvrige bookinger Også må jeg dobbeltsjekke med tante om de har spesialer også, eller om hun kun kommer for EDS.

Det blir vel der som på andre store utstillinger - eksterne parkeringsplasser og shuttlebusser. På verdensvinneren i Østerrike i 2012 var det det - en kunne reservere parkeringsplass ved hallen på forhånd, eller så ble en henvist til plasser andre steder, og det gikk buss fram og tilbake hele dagen. Det går jo også tog helt til hallen.

Det er jo ikke nødvendig å bo vegg i vegg med utstillingsarenaen om en har bil heller, da. På Europavinneren i Sveits i fjor bodde Jeanette og jeg i Frankrike - rett over grensa, riktignok, og utstillingen var i Geneve som jo ligger og vipper på grensa. Men det ble mye billigere, og ga oss et helt fantastisk sted å være med flotte turmuligheter, ro og fred etter lange utstillingsdager, og ikke ble vi ruinert heller. Vi kjørte vel en drøy halvtime på morgenen og en time hjem igjen (ettermiddagsrush på ukedager), og det klarer en jo fin-fint. Det er mange steder rundt Lillestrøm med gode overnattingsmuligheter.

Det er ikke fisefint å ville ha grenser i hundeholdet Mine sover i senga mi, men ikke pokker om jeg vil ha kloremerker på stuebordet mitt for det Men du kan jo teste det å ha noe i veien på bordet. Ellers vet jeg noen har forsøkt skrammel for å få hunden til å slutte å hoppe på kjøkkenbenken - ha et brett som bråker maksimalt med masse bestikk og annet som kan lage enda mer bråk. Cluet er at når hunden hopper opp på kjøkkenbenken, treffer potene brettet, og dette raser i gulvet med mye bråk - og gir hunden en lærepenge om at det var ulurt. Om du klarer å koordinere noe slikt på stuebordet? Da får du instant korreks uten at du må være der og time det perfekt.

Nå er jeg ikke med i arrangementskomiteen, men det som står i invitasjonen er at LP begynner 1030, og matchshowet 1200. Det avhenger selvfølgelig av antall påmeldte, men dette har aldri vært et stort stevne - i fjor var det vel en åtte-ni ekvipasjer? En fellesdekk i klasse 1, også deg og en til i klasse 2, var det ikke? Du, underholdningen er allerede sikret. For å støtte avdelingen økonomisk, er Foenix påmeldt i klasse 1. Og vi har én øvelse bankers... Men jeg gjør det for å få en reell test på om vi kan klare bronsemerkeprøva fjorten dager etter, når jeg likevel er der og hun skal stille i matchshowet også - da påmeldt i klassen "skabbete bikini". En må jo støtte klubben... Ja, kom, det blir ikke noe mer intimt og ufarlig stevne-wannabe ever!

Den letteste løsningen er jo at hunden ikke får sove i stua, men jeg aner ikke hvordan dere bor og om det er gjennomførbart?

Ja, det kan være helt normalt at en valp som har vært lenge ute uten å tisse, tisser når den kommer inn - hvis det skjer for mye spennende ute, glemmer de å tisse, og gjør det når de kommer til et trygt, kjent og mer kjedelig sted - også kjent som stuegulvet. Noen ganger kan det være lettere å få en valp til å tisse ved å stå passiv på samme stedet, så valpen må tenke seg om når den går tom for distraksjoner. Yngste her har vært i sofaen siden hun klarte å komme seg oppi - jeg tror hun var en syv uker da hun begynte å kravle oppi (hun er født her), men har aldri tisset i sofaen, så det går an å kombinere. Men om dere ser at valpen våkner - gå ut med den med en gang. Ikke la den sove på sofaen alene uten oppsyn, hvis den da kan tisse mens dere gjør noe annet. Jeg har personlig ingen erfaring med det selv, men jeg vet andre har hatt valper som ikke vil tisse på ukjente steder (mine har alltid tisset når de må tisse, uansett om vi er på nytt valpeshowområde, hjemme på egen gårdsplass, i en ny skog, eller der vi som regel går tur) - så det kan være at din valp ikke har funnet "sitt" toalett ute enda, og derfor velger å gjøre det inne. Er det mulig for dere å oppsøke ett fast "tissested" ute som etter gjentatte ganger kan vende valpen til at det er greit å tisse ute?

Det er en fin mulighet for å teste om en er startklar, med masse positivitet - og det bygger opp motivasjon i konkurransesetting i og med at en kan belønne underveis. X'en skal debutere i klasse 2, for å se om vi er klar for å melde på offisielt, eller drøyer litt til.

25. mai arrangerer Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Oslo og omegn uoffisielt LP-stevne for alle klasser, alle raser. I og med at det er uoffisielt, er det lov til å belønne mellom hver øvelse om en vil, og gir derfor en positiv konkurransetrening for ekvipasjen. Dommer er Arild Berntsen. Det koster 150 kroner å melde seg på (premier til alle), 200 kroner for LP og matchshow - men matchshowet er kun åpent for de fire sennenhundrasene. Påmeldingsfrist 19. mai. Se her for mer informasjon.

Tusen takk, @ !

Drit og dra. Jaja, det var en film av X'en som apporterer, ikke noe revolusjonerende. Og filmen er ikke min, så jeg får ikke tweaket mer enn dette.

Gratulerer! Er det noen forskjell på kjønn i forhold til hva valpekjøpere vil ha? På noen raser er jo ofte et kjønn foretrukket framfor et annet. Og som Jeanette synes jeg også det er en interessant valpekasseløsning. Har ikke sett det på såpass relativt stor rase før, men godt for alle som kan tenke utenfor (valpe)boksen.

Hjalp dette?`(Ny lenke i forrige innlegg)

https://www.facebook.com/photo.php?v=10154201274690602&set=p.10154201274690602&type=2&theater&notif_t=video_wall_create Se hva hun endelig kan! Edit: Ny lenke

Fødselsvekten kan påvirkes av kullstørrelsen, men det kan også være genetisk - min eldste tispes mor fikk for eksempel alltid lavere fødselsvekt på sine valper enn gjennomsnittet, uansett om hun fikk ti eller fire valper. Hennes valper hadde også en tendens til å ligge mot det større i voksen størrelse - men det var også jevnt over for den linja, så ingen overraskelse det. Voksenvekt har heller ikke noen nødvendig konsekvens av fødselsvekt eller kullstørrelse å gjøre - det er linjene og den genetiske disposisjonen som avgjør dette, så lenge de får en sunn oppvekst og godt kosthold. Vi hadde ei tispe som ble overraskende liten og spe sammenlignet med sine søsken, det så ut som om hun rett og slett sakket ned og deretter stoppet sin utvikling - som valp viste hun potensiale for mye bedre beinstamme, for eksempel. Men hun gikk på kraftige og langvarige medisindoser som ung, så det er mulig det har påvirket hennes vekst.

Da jeg jobbet i NKK, kom det inn bilder på en hund som tidligere var avlest med B. Denne ble nå avlest med C. Eier ringte, frustrert og forbannet, fordi de hadde ønsket seg en A siden noen oppdrettere ikke ville bruke en hannhund med B. Og nå hadde de brått ikke avlshund i det hele tatt lenger. Siste avlesning teller, uansett. Til @M&M så vet jeg om flere hunder som er røntgenfotografert med C i ung alder, og senere avleses fri. Jeg har ingen statistikk og prosenter, men jeg vet det skjer. Nå er det jo gjerne primært oppdrettere som røntger om, de hundene som bare er familiehunder lever fint med sin svake grad. Jeg vet også om hunder som røntges om flere ganger, og aldri får endret sin grad. Og vi har eksempelet over. Men jeg vet at den dagen jeg har en potensiell avlshund som avleses med HD, vil jeg ikke nøle med å røntge om igjen når den er eldre, og kanskje har satt seg mer på plass i skjelettet og har mer muskulatur til å støtte og holde riktig. Når det er sagt, så røntget jeg en diger bernertispe da hun var 13 måneder og fikk A, så det er ingen regel som tilsier at digre, uferdige hunder må avleses med slakke ledd og C. Albuer, derimot, har jeg enda ikke hørt om noen som blir forbedret. På begynnelsen av 1990-tallet var det et prosjekt av en student på veterinærhøyskolen, hvor en rekke hunder ble røntgenfotografert fram og bak ved 12 og 18 måneder. Den viste at om det var endring i albuene, så var det forverring av diagnosen, mens flere av de som ble avlest med HD var fri et halvt år etterpå. Derfor er det i dag enkelte som røntger albuene når hunden er 12 måneder, og røntger hoftene mye sneere.

Det må gå minst seks måneder - og det er på datoen, ikke cirka et halvt år. Du kan røntge om igjen så mange ganger du vil, men om du klager avlesningen inn til nordisk røntgenpanel, blir den dommen endelig og du får ikke røntge om igjen senere - så jeg anbefaler ikke å klage på unge hunder som fremdeles er i utvikling og kan endre seg til det bedre.

Vi har måttet ta farvel med 13 hunder så langt, og det blir ikke noe enklere. Hver avskjed er forskjellig. På det meste har vi hatt syv hunder i flokken, og det var ikke før Even døde i 2010 at det var helt tomt for hund i mitt barndomshjem, etter å ha hatt hund siden 1982. Pappa mener enda at han er ferdig med å ha hund, og at han savner Even som Even, men ikke ønsker ny hund. Even døde 12 år og 14 dager gammel, og ble avlivet en lørdagskveld da han fikk magedreining. Vi forsøkte alt vi kunne uten å åpne ham, og var fra før av enig om at en så gammel hund skulle få slippe enhver narkose og operasjon. Så han fikk slippe der og da. Antagelig var det kroppen som sa takk for seg, og at han kunne dødd av hva som helst. Kelsie ble avlivet dagen før hun fylte tre år, etter at vi hadde forsøkt hele hennes liv å få henne frisk. Hun hadde store problemer med næringsopptaket, som gjorde henne underernært, kombinert med det en ville kalt hyperaktiv atferd. Hun hadde svikt i andre indre organer også samt stoffskifteproblemer, og medisinering hjalp bare så langt. Så til slutt var det ikke livskvalitet for henne, og ikke riktig å holde henne i live bare fordi det var mulig. Hun hadde også atferdsproblemer og avvikende mentalitet, men det klarte vi fint å leve med de tre årene, da det aldri hadde utløp i heimen. Og vi har opplevd alt i mellom - fra akutt avlivning til å vurdere fra dag til dag i lang tid når dagen er inne. Admiralen våknet ikke opp en morgen, to måneder før han fylte 13 år om jeg husker rett. Darkie døde tre år og åtte måneder gammel mens hun lå til overvåkning hos veterinær etter operasjon - hun skulle sy fast magesekken etter å ha hatt magedreining, fikk ny magedreining etter operasjonen mens hun enda var hos veterinær - men lå alene i et bur på natta uten observasjon, og døde der. Hvis noen lurer på om jeg er bitter enda, så stemmer det. Vi etterlater en hund hos veterinær i tro på at hun i det minste blir observert døgnet rundt. Når du er syv år gammel, og får telefon to dager før jul at hunden DIN døde på deres vakt, er det lov å bli bitter. De andre har blitt avlivet, når tiden har vært inne. Det har vært etter gjentatte mageutspilninger, hvor Laika til slutt fikk slippe fordi frekvensen begynte å gå utover livskvaliteten. Trulte fikk slippe tolv år og nesten to måneder gammel, for det var helt tydelig at hun var mett av dage. Minnie fikk slippe den dagen hun sa fra at nå var hun ferdig her, seks og et halvt år gammel, på grunn av spondylose i rygg/nakke. Hun hadde også et par mageutspilninger, men ikke så hyppig som sin mor Laika og ikke så dramatisk som sin søster Darkie. Men de tre er grunnen til at jeg nå tar hensyn til mageutspilning og -dreining i mitt avlsarbeid, og at jeg anser det som en arvelig faktor. Da ser jeg bort fra for eksempel en så gammel hund som Even, hvor hva som helst i kroppen kunne sviktet i den alderen. Bitten ble 11 år og to måneder, og fikk da slippe på grunn av en livmorbetennelse som ikke ville gi seg, og hun hadde vært gjennom nok. Hun hadde to omfattende mageoperasjoner da hun var drøye to år gammel, hvor vi holdt på å miste henne. Hun spiste ting som ikke skal spises, og som satte seg fast og skapte koldbrann i tarmen. Men hun overlevde og ga oss ni år til. Søster Tabitha ble ni år, da hun fikk kreft i buken. Embi ble avlivet ni år og to måneder gammel, da vi var hos veterinær for å sjekke halthet på et bakbein, og håpte det var noe enkelt. Det var kreft og forkalkninger, så hun fikk slippe der og da. Movi fikk slippe ti år gammel, på grunn av spondylose i rygg og hofter. Søster Majken fikk slippe åtte måneder tidligere, på grunn av kreft. Kimito ble over 11 år, og fikk slippe på grunn av en kombinasjon av redusert syn og alderdom. Nå har jeg to bernere, og når neste kommer i hus er det på grunn av kombinasjonen primært, og ikke som erstatning. Jeg synes per i dag det er svært praktisk å ha bare to hunder, men det kan være snakk om en overlappingsperiode om den eldste begynner å bli gammel. Men da er det fordi det dukker opp en valp jeg vil ha fra en kombinasjon jeg liker, og ikke fordi jeg må ha en buffer-valp.