SFX

Jeg skal bare kjøpe ting som skal stå i krukker, da jeg har 1) liten hage 2) en graver Så jeg ser for meg blomster, også drømmer jeg om jordbær i stor krukke om det ikke er for sent til det. Men da skal jeg se gjennom krukkeansamlingen i kjelleren om det er noen som er store nok til å stå ute (gudene må vite hvorfor blomsterpotter er ansett som en ideell gave - som om jeg vil ha 17 ulike potter. Som om jeg har plass til 17 planter i huset...) Lecakuler fikser jeg, det har jeg sett på Plantasjen. Takk for hjelpen!

Jeg hadde egentlig tenkt til at innredning av hagen skulle være belønning når gjerdet er ferdig malt. Men det regner såpass ofte at jeg har ikke giddet male for å se på at det skylles av. Så nå har jeg satt opp plantebord (trodde det skulle skrus, var klar med oppbrettede ermer og rosa verktøy - men så kom det ferdig montert!) og noen blomsterkrukker, sondert litt på nettet etter flere hagekasser, og i morgen skal jeg kjøpe planter til halv pris på Plantasjen. Noen fordeler skal det jo være ved å ikke få ut finger'n, eller ha et rigid belønningssystem som saboteres av været. Spørsmålet er bare om det er noe vits i å kjøpe ting som skal gro, eller om det er for sent? Og må alle ute-krukker ha hull i bunnen? Jeg har 20 krukker i kjelleren, men alle er helt tette. Hvis jeg må ha med hull - hvilke butikker finner dere fine krukker i? Jeg har tittet på nett hos Clas Ohlson og Jysk, og selvfølgelig Plantasjen. Delene til det som skal bli en hammock ligger nå utover hagen, klar for å skrus - for den kom IKKE ferdig montert. Ikke kom den med hageputer heller, litt overrasket der, så jeg får vel kjøpe det også etter hvert. Jeg har flere tanker og ønsker for hagen, men en får ta det litt etter litt, og ikke gape over for mye om gangen. Også må jeg ha meg ei putekasse, men jeg ønsker meg ei som ikke ser så himla plæstikk ut. Noen som har tips? Hagebord og hammock var julegaver det året jeg flyttet hit (2011), så det skal bli godt at jeg endelig kan få det opp.

Nille kan ha mye fint, de, men det spørs jo hva en velger der. Et enkelt kjøkkenglass er det få som trenger, men det er andre ting de har en kan få i premie og være fornøyd. Jeg tror også enkelte ser seg blind på merke og utsalgssted - vi opplevde i vår klubb et år at mange tittet litt stygt på noen telysestaker vi hadde, som var satt fram uten identifikasjonsmuligheter. Ingen ville ha de. Neste år ble de satt fram i den lille esken fra Hadeland de egentlig sto i, og da ville brått alle ha de. Jeg sa ikke at rosettene var dårlige, men jeg har sett enda penere andre steder Jeg har vel en 20-30 pledd, som er samlet opp som premier, kjøpt inn til valpekull, fått i gaver, også videre. Jeg klarer bare ikke å slite de ut, med mindre hundene biter de i stykker. Men det er jo en gammel og vanskelig diskusjon - hvordan tilfredsstille de som foretrekker bruksting, og hvordan tilfredsstille de som vil ha en Premie med stor P som kan stå på ei hylle og være minne (og jeg er som regel i den enden av skalaen). Jeg var for øvrig også en aktiv barn & hund-deltager back in the old days, og har flere store rosetter og mellomstore pokaler, jeg har en bunke diplom, og jeg husker flere andre premier jeg fikk. Så det kommer kanskje an på arrangør også, hvor seriøst de tok B&H, om det var en inntjeningspost eller en rekrutteringsarena. Som konkurransedrevet barn ville jeg for øvrig ikke vært happy for å få sjokolade, for den kan jo ikke settes i premiehylla! Jeg fikk en liten konfekteske et år, og endte med å spise sjokoladen og sette den tomme eska sammen med pokalene. C'est moi!

Sant, det - dommer delte ut fire CK, så det var ikke oppmøtepremiering. Men jeg synes liksom at hun gjorde det bedre sist helg, da hun vant blant 16 i klassen og fikk reservecert på NKK'en - hun gjorde det veldig bra! Og hun har gjort det veldig bra flere ganger. Men "veldig bra" gir ikke championat. Det gjør cert. Og nå har vi i hvert fall det første på veien - tenk at hun egentlig var dødfødt... Fine lille, hun ligger i en krøll inntil meg i sofaen og sover dypt, fremdeles fuktig etter seiersbad i Aurtjernet da vi kom hjem. Og den har jeg laget helt selv! Hmm, joda, fine rosetter - men de var finere i går. Som jo er kjekt, siden de gikk tom i dag og måtte ta av gårsdagens arrangør for å selge utover dagen i dag, i hvert fall på reserve-cert og excellent. Rart at ikke samarbeidspartnere bestiller sammen, så de er like alle tre dager, utover klubblogoen. I går gikk de også tom for BIM i min ring. BIR og BIM burde det være rimelig så forutsigbart å planlegge antallet for. Og premiebordet - det var rett og slett ikke bra. Der var det mye svada, og vi var flere som ristet på hodet. Som BIR fikk jeg velge hva jeg ville blant en syv-åtte ting, og jeg slet med å finne noe jeg ville ha. Det var i hvert fall fleecepledd (har jeg mer enn nok av), koppehåndkle (jeg har oppvaskmaskin. Og det er ikke premie), IKEA-mus i to størrelser (jentene mine leker ikke på det viset, og den minste er uansett for liten), telysestake (jeg har 86, trenger ikke den 87.), og en ganske grell glassbolle med gullfolie. Jeg valgte sistnevnte, og den skal få stå i premieskapet, så jeg husker Foenix' første cert - som ga en gyselig støvsamler Jeg vet om noen som fikk Aunt Mabel-muffins i premie i går. Men jeg synes det er mange arrangører som svikter på premiefronten for tiden - mye uinteressant, og mye som en VET koster en tier på IKEA eller tilsvarende. Det er ikke mye forlangt at ti prosent av påmeldingsavgiften kan gå til premier, når en betaler 350 kroner. Det er en tommelfingerregel jeg vet enkelte arrangører bruker, og en vil heller støtte de enn arrangører som behandler premiebordet som en inntjeningssaldo i budsjettet.

X'en var ved åtte uker 9.8 kilo, høyde ukjent. I dag, snart syv år gammel, er hun cirka 53 kilo og 66 cm høy. Foenix var ved åtte uker 10 kilo blank, høyde ukjent. I dag, så vidt bikket tre år, er hun cirka 44 kilo og 62 cm høy. Jeg forventer at hun skal legge seg ut i bredden i et år eller to til, og kanskje få et kilo eller to til i masse og muskler.

Jeg vet vi var flere Soniser her, så da kan vi jo ha en egen resultattråd. Rasen deltok ikke på fredag, og i går ble det andreplass av fem i klassen, uten CK. Jeg hadde på forhånd en magefølelse om at vi ikke trengte å stå opp kvart på fem for å delta, etter å ha fått dommerbytte. En dag skal jeg lære meg til å høre på magefølelsen. Men i dag gikk alt så meget bedre: Bare ti påmeldte i rasen i dag (åtte tisper), så jeg er den første til å innrømme at det var et relativt billig cert. Men dommeren delte ikke ut ved dørene, vi slo en champion, og cert er cert

16 og 19 måneder.

Gratulerer så mye til flotte utstillings- og lydighetsresultat - men BISsevovven er vel krumptappen blant sonisene denne helga!

Fordi de blir mer åpne i kjønnsåpningen under løpetiden, så kan selvfølgelig bakterier lettere ha kommet til - men det er mange årsaker til at en hund får urinveisinfeksjon. Jeg ville ikke latt henne fortsette å bade før hun er frisktmeldt, derimot. Jeg mente overhode ikke at tranebærkapsler skulle erstatte veterinærbesøk - men om trådstarter ikke kommer seg til veterinær før på mandag, ville jeg gitt kapsler i helga - det kan jeg få på Kiwi fram til 2300 i kveld. Jeg har selv klart å avbryte en gryende UVI ved hjelp av tranebær, de er gode som forebyggende, og de gjør i hvert fall ingen skade om hunden allerede har en velutviklet UVI. X'en hadde mye urinveisinfeksjon som ung, og det kommer lettere tilbake om en først har hatt det en gang - så da ga jeg tranebær og ester-C forebyggende før jeg ventet løpetid, da det gjerne kom tilbake da. Nå har hun - bank i bordet - ikke hatt det siden... mars 2009, tror jeg. Jeg ga ikke til forrige løpetid i februar, men kommer til å gi før neste om det er en veldig våt høst da, siden det virker som om slikt vær påvirker frekvensen. En regnvåt høst er verre enn en jevnt kald og snøtørr vinter, for eksempel.

Det er normalt at de tisser mer når de drikker mer, som i denne sommervarmen. Det er også normalt at de blir mer apatiske og mindre interessert i normal aktivitet, om varmen tar dem. Mørk urin med lukt kan bety at hun drikker for lite. Men om du er bekymret, kan du ta med en urinprøve til veterinæren for å sjekke urinveisinfeksjon. Det er ikke uvanlig at det kan dukke opp i forbindelse med løpetid. Om du ikke får gjort det med det første, har mange meget god erfaring med å gi tranebærkapsler for å nøytralisere pH-verdien i urinen og stoppe gryende UVI. Dette finner du til salgs i både dagligvareforretning og på apotek.

Maskot? Og siden jeg nevnte faren, så tikket det nå inn at han ble nummer tre i gruppa i dag - finingen!

Jeg gir henne i hvert fall ett år til før jeg anser henne som ferdig utviklet. Det er sene linjer, og nyanser kan fremdeles endre seg. Jeg forventer mer front og hode, som er de siste tingene som kommer, samt en mer ferdig og stabil voksenpels siden hun ikke har vært gjennom så mange røytinger enda. Vi snakker ikke radikale endringer, men om en studerer oppstillingsbildet over med et nytt om to år tror jeg en vil se en mer modenhet, at hun er enda mer satt, og har fått noe mer all over. Rent konkret vil jeg ha henne noe mer utfylt under øynene, som igjen vil føre til enda bedre øyeform (håper jeg). Hun er heller ikke ferdig pigmentert i leppene, som også var fryktelig seint på X'en. X'en stilte på Stora Stockholm desember 2010, og da var hun tre og et halvt år (cirka, hun er født i august). Så hadde hun utstillingspause på grunn av valper i 2011, og ble ikke stilt igjen før vi dro på Stora Stockholm desember 2011. Da var hun fire og et halvt. Da jeg skulle ta på henne utstillingshalsbåndet fikk jeg det ikke over hodet hennes. Det hadde aldri vært romslig, men det hadde vært helt greit. Mens nå gikk det ikke over skallen hennes, og jeg måtte i hyrten-styrten få kjøpt et nytt før hun skulle i ringen. De færreste kunne si "oj, så mye hode hun har fått mens hun hadde valper" - men det var endret. Her er et bilde av Foenix for 16 måneder siden, og da hadde hun mer runde øyne enn hun har i dag: I tillegg til selvfølgelig mer skalle og snute - men Foenix har alltid vært så lik seg selv, så en ser ikke de store endringene før en sammenligner. Hun har vokst jevnt og sakte. Her er hun i september 2013, og jeg synes hun er mer hund nå: Og på bildet over synes jeg hun har satt seg mer i bakbeinsvinklene og fått en penere front enn hun har her, 22 måneder gammel (og hun var ingen dårlig unghund her, bare unghund): Her er et hodebilde som eksemplifiserer hva jeg mener med små nyanser, for det har ikke skjedd radikale endringer siden dette ble tatt: Hun er 9.5 måneder her, og mye mer voksen i uttrykket enn mora var på samme alder, men selv i dag er det enda litt baby-face hun kan vokse ut av. Men her er ekte baby-face, fem måneder: Så nei, jeg snakker ikke om de store endringene, men småting og nyanser. Faren hennes er fem år, og blir bare bedre og bedre - senest i dag ble han BIR i Tvååker blant cirka 50 påmeldte. Han har alltid vært pen, men nå er han vanskelig å slå, og hevder seg i gruppa når han blir vist. Så når en parrer sen tispe med sen hannhund - da får en knallgode veteraner Edit: Alle bilder er tatt av @JeanetteH - unntatt det det står Kingwana på, for det er tro det eller ei tatt av Kingwana/@Yodel

Hehehe, joda, men jeg er ikke blind - jeg ser at hundene mine har feil også, selv om jeg liker dem godt. De er verdens beste i hjertet mitt, også kan jeg objektivt sett se feil, mangler og forbedringspotensiale. Jeg er jo åpenbart veldig godt fornøyd med rasen, når jeg enda har den, og det er en god, allsidig familiehund forutsatt at en har samme definisjon av "passe størrelse" som jeg har, og synes røyting er helt greit. Jeg gleder meg til å følge Foenix' utvikling selv, jeg Toril var meget våken som klarte å fange Foenix, hun er jo gjerne ikke alltid den som ligger i ro Godt gemytt skal være en selvfølge, men det er ikke alle som har like godt gemytt - og det er ikke alle oppdrettere som definerer rasetypisk gemytt på samme måte. Så en må orientere seg, og finne ut hva ens eget ideal er, og unngå oppdretteres linjer hvor idealet kræsjer. Vennlig hilsen Statens Forurensningstilsyn.

Mandag var jeg utslitt etter ferie, så da ble det grandiosa med ekstra ost, og da hadde jeg jo middag på tirsdagen også. Onsdag ble det laks hos IKEA til lunsj og kyllingwrap fra Statoil til middag, hadde en aktiv dag med noen mil bak rattet. I går stekte jeg kjøttdeig, kokte makaroni, og smeltet ost over dette i mikroen - lat middag med tom lommebok, man tager hvad man haver i skuffer og skap. Og det var ikke mye jeg havde. I dag har jeg to laksefileter til tining, men aner ikke hva jeg skal ha til. Men det blir jordbær og pisket krem til dessert, som jeg ikke får lov til å røre før jeg har badet bikkje til helgas utstillinger. Gulrot og alt det der.

Gift først, og deretter ikke barn. Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn. Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det. Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg klare formeninger om hvordan det skal foregå. Men først må en kanskje ha en partner?

Jeg fôrer på V&H, og en sjelden gang sliter X'en med å få gjort fra seg - men det virker ikke som om avføringen er hardere enn vanlig, men at den har samlet seg i en større klump enn vanlig i tarmen (vi er hundefolk, vi tåler sånt prat?). Da gir jeg litt ekstra tilbehør i neste måltid, og hun får bæsjet normalt igjen. Mine får i perioder et ekstra egg og ølgjær over maten for enda finere pels, og da har jeg aldri sett avføringsproblem. Ei heller i perioder vi trener lydighet, så de får godbiter - selv om godbitene er basert på V&H. Det er nesten et større problem at de nå og da bæsjer ut støv, for det er så himla vanskelig å plukke opp Men jeg justerer det også lett med å gi noe som er fett og kan binde avføringen. Kan ikke lufte hund med feiebrett, vøtt.

Dette er da ikke enestående for utstilling - jeg har sett en hund halte gjennom hele lineføringen i klasse 1, og det var ingen tvil om at den haltet. Ikke dermed sagt at eier så eller visste, i prinsippet ser jo ikke fører på hunden sin når en går LF/FVF. Jeg er også av de som har klart å gå i ringen med hund som halter - fordi det ikke syntes på utsiden, og fordi markeringen kun kom i de krappe venstresvingene (markering på venstre frambein), og ikke når en løp fram og tilbake i trang hall. Jeg har også stått med startnummer på hofta og utstillingshåndet i hånda, ventet på at klassen før skal bli ferdig - og da måttet trekke hund fordi hun hoppet og spratt, landet galt, hylte til, og nektet å stå på beinet. Innen rasen var ferdig bedømt, var muskelen fin igjen og travet gikk jevnt, men da var jo klassen hennes over. Surt, men en del av gamet. Jeg synes dog som ringsekretær at det er sjelden jeg ser syke hunder i ringen - i hvert fall synlige sykdommer. Det er jo de som tar sjansen, og drar med lus, kennelhoste og andre smitterisikoer. En vet jo også at folk vurderer forskjellig - noen drar med en klinisk frisk hund selv om en annen i flokken hoster, mens andre holder seg hjemme om de har sykdom på hunder som ikke er meldt på. Det hadde vært interessant om situasjonen er en annen i utlandet. Jeg har nå i løpet av kort tid på Facebook sett to oppdrettere på min rase i hvert sitt land skryte av hund som har gjort det kjempebra på utstilling, og hvor ekstra imponerende det er med tanke på at de har valper i valpekassa hjemme enda. I Norge er ikke dette lov, jeg finner ikke noe på det i FCI sitt regelverk, og altså er det antagelig lov å stille diende tispe i visse andre land. En kan jo da lure på hva annet som er lov, for etter min mening har tispe med valper absolutt ingenting på utstilling å gjøre. Men jeg er jo farget av norsk mentalitet, selvfølgelig.

Gratulerer og lykke til videre!

Hun er snill og god - med mindre du flyr rundt hodet hennes. Hun er dessverre en fluesnapper, som har gitt vepsestikk i munnen to ganger. Jeg forsøker å få bort uvanen, men... Utenom det, er hun en problemfri, enkel, lykkelig og fleksibel hund som synes at livet leker og alt vi gjør sammen er storveis. Det høres ut som kvalmt skryt, men jeg er veldig fornøyd med henne på mange vis. Det er alltid forbedringspotensiale, ingen er perfekt, men hun er en flott berner mentalt sett. Bortsett fra når hun insisterer på å kose TETT og det er 28 grader i stua...

Tusen takk! Fnix'en er virkelig i ferd med å bli voksen. Hun skal få et år til, minst, det er sene linjer dette, men det er bare sunt for hundene og lærer meg å være tålmodig...

Og deeer har vi fått hjelp til å få tatt tre år og 12 dager gammel-bilder, altså fra NKK Trondheim i helga, hvor hun gjorde det kjempebra og kjempesurt - vant åpen klasse av 16, med CK - og deretter reserve-certet... Og her er et hodebilde Toril tok et par dager etter bursdagen, jeg er så fornøyd med alle de forbedrede detaljene i hodet sammenlignet med mora, selv om det enda er mer å gå på her også:

Violently Happy er helt perfekt, har gledet meg lenge til dette!

På min rase her til lands ser jeg at mange tar 1.500 for spranget, og 10/15 prosent av salgssummen for levende valper ved fem uker - valpepris er 14-16.000, men noen gir avslag for feiltegnede valper (det gjør ikke jeg). Gratis omparring ved tom tispe er normalen. Edit: Jeg har også vært borti hannhundeiere som ikke vil ha pengene før valpene er solgt, slik at oppdretter faktisk har penger å betale med. Sympatisk, det kan bli store beløp, og ikke alle tar depositum fra valpekjøper.

@Monab88 er en dust Jentene og jeg dro på ferie på mandag, for å besøke familie i Ålesund, før vi tok detouren via Trondheim da vi dro sørover igjen på fredag. Det er jo liksom bare en svipptur, og en høyre i krysset på Dombås i stedet for rett fram. Spesialen på lørdag hopper vi lett over - altfor varmt, brutalt varmt, torturaktig varmt, med grinete handler og ufokusert hund som ikke samarbeidet og bare kuket alt til i ringen. Da jeg ankom utstillingsplassen 0750 innså jeg at det ville bli en "sånn" dag, og jeg hadde dratt hjem om det ikke var 50 mil unna - det er ikke snilt mot hundene å være ute i den varmen. Det var heller ikke noe alternativ å dra tilbake på campingen, siden de hyttene var så møkkpøkk elendig konstruert at de holdt på all varme, og var betydelig varmere enn det var ute - jeg har sovet glimtvis her og der de to siste nettene, fordi hytta lekte en blanding av termos og badstue. Det er siste året jeg bor der, i hvert fall. I natt sov jeg med vidåpen dør i håp om å få noe oksygen, med en stille bønn om at ingen forsøkte å komme inn og at ikke hundene kom seg ut gjennom det provisoriske stengselet. I dag tidlig vurderte jeg å dra rett hjem, og simpelthen droppe NKK-utstillingen og en ny varm drittdag - i bilen har en i det minste AC, og om vi fant et kjøligere sted lenger sør kunne vi heller gå en tur. Men så fant jeg på en eller annen måte meg selv i bilen i retning Leangen, og da jeg kom til ringen var det DEILIG vær, med grå skyer over hele himmelen og en passe frisk vind - perfekt singletvær for meg og jentene! I katalogen så jeg at av de 16 påmeldte i åpen klasse tispe, skulle Foenix og jeg løpe sist. Jeg spøkte med at de siste skal bli de første, som det står i den gamle Boken. Til tross for dårlig hvile og ikke akkurat optimal oppladning for verken hund eller handler, så viste Foenix seg virkelig fra sin beste side - sto vakkert, løp energisk og koordinert med et herlig driv (hun har en historie som kenguru-imitator i ringen...), og jeg hadde en skikkelig godfølelse i ringen. Kritikken hørtes bra ut, men jeg hadde ikke vært borti dommeren før, og noen er jo generelt veldig positive i tonen uten at premiene hagler av den grunnen, så jeg hadde fingeren i jorda. Jeg tror ni av oss fikk excellent, og vi løper, dommer hiver ut noen, løper mer, hiver ut flere til vi står igjen fire - yes, klasseplassering! Dommer setter oss først, løpe en runde til, og jeg puster så kontrollert jeg bare kan for ikke å få nerver, men holder hodet kaldt, og ber en stille bønn om at Foenix ikke løper oss bort - det holder helt inn, og vi VINNER den digre åpenklassen! Med CK. 33 tisper påmeldt, og jeg mener dommer ga CK til 12 av disse? Mulig jeg husker feil, jeg var mest fokusert på å holde Foenix og meg hydrert og klar, slappe av, men ikke dovne bort; alert, men ikke hyperaktiv. Å stille Foenix er en liten balansekunst. Men i dag har hun vært en drøm å stille. Inn til BTK, vi løper noen runder, før dommer plukker ut en semifinale på seks tisper - hvor vi er med. Og der stoppet det. Foran oss var tre championer, en veteran (som også var champion) - og Nora Junior... Så da ble det den bittersøte lyseblå rosetten på oss - reserve-certet, som egentlig ikke betyr noe som helst i praksis, men som likevel betyr så mye når en har hatt den sterke konkurransen. Det er en underlig følelse å være så stolt og så skuffet i en og samme omgang. NKK-certene henger pokker så høyt, og en skal ha en maksimal forening av alle påvirkende faktorer for å få det. Hunden skal være i kondisjon, for rett dommer, med rett konkurranse, og dagsformen må treffe. Hadde Foenix vært fullpelset, ville hun stått med storcertet i dag, men hun er ganske fattig i underullen enda. Det var jevnt for dommeren, da må en plukke på detaljer, og da ble pelsen utslagsgivende i dag, sa hun. C'est la vie sucks. Jeg trøster meg med at Foenix enda er ung, hun skal utvikle seg et år eller så til, vi har mer å gå på, og dette var forhåpentligvis ikke siste sjanse. Men jeg fikk snusen på storcertet, og ble SULTEN! Dessuten er dette hennes tredje reserve-cert, og den blåfargen er ikke sååå pen Så hun er vel sånn reserve-champion, da? Jeg hadde ikke tenkt meg på flere NKK-utstillinger i år, av diverse grunner, men nå lurer jeg på om jeg må hoste opp penger til Stavanger likevel... Men da skal jeg punktere bilen til @Monab88 på en øde fjellstrekning

Jeg kommer lørdag og søndag (rasen stiller ikke på fredag). Jeg har klart å få dommerbytte begge dager, og er litt skuffet over det, siden jeg meldte på for å få stilt for en bestemt dommer. Men forfall får en ikke gjort noe med. Andre gang jeg forsøker å stille for den dommeren, og får dommerbytte. Alle gode ting er tre?