Gå til innhold
Hundesonen.no

SFX

Medlemmer
  • Innholdsteller

    8,627
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    65

Alt skrevet av SFX

  1. Verdensvinnertitlene går til CACIB-vinnerne, så for eksempel på berner ble en veteran BIR - veteran kan ikke konkurrere om CACIB, dermed gikk VV-tittelen til en russer som vant champion og fikk CACIB. Hvorfor? Det bare er sånn, CACIB ansees vel som den høyeste premieringen en kan få, derfor følger verdensvinnertittelen også. Selv om det er blodig urettferdig for juniorer og veteraner som klarer å gå helt i toppen, og "bare" får en aldersbestemt vinnertittel. Foenix var med til Finland, og fikk excellent i åpen klasse, men ble uplassert blant de 22 påmeldte. Hun er en slow riser, og jeg ser det godt når hun får konkurranse av storvinnere og championer fra mange land - hun trenger et år eller to til på å bli ferdig. Men fremdeles stolt av at hun likevel får excellent, og hun fikk en kjempefin kritikk. (Så later vi som at hun ikke stilte på spesialen dagen før, hvor hun fikk good! Samme dommer dømmer Bjerke til helga, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke meldte på, for jeg var ganske gretten for det da jeg så det kun var 33 påmeldte. Trenger ikke samle på good, heller ) Hannhunden hun skal parres med ble 3 BHK av over hundre hannhunder på spesialen, veldig moro å se ham hevde seg i sterk konkurranse for en dommer jeg nærer dyp respekt for. Det var en fin tur, selv om jeg var tidvis skuffet over kvaliteten - mye helt ordinært, og mange storoppdrettere som glimret med sitt fravær, både på grunn av avstander, prisnivå i Finland, og årstid - frykt for varmen. Det blir ikke helt verdensvinner, når det er Norden (om en eneste hund fra Danmark kan telle) + Baltikum + Russland + Italia. Men for all del, jeg fikk sett mye fint også, og jeg fikk sett live hunder som jeg hittil bare har sett og likt på bilder. Og jeg fikk sett hunder jeg har likt på bilder som ikke lever opp i virkeligheten, eller faller sammen i bevegelser. Og jeg fikk sett søstra til faren til partneren til Foenix, og hun ble veteranverdensvinner - hun var i god form, og alltid moro å se linjene utover til sidene og ikke bare direkte bakover i stamtavla. Hun var min favoritt i klassen, så moro at dommer og jeg var enig der. Vi var i grunnen det i flere tispeklasser Hannhunddommer og jeg var ikke like samkjørt, men jeg klarer heldigvis å se forbi hvem som står først i klassen - en hannhund kan være meget interessant for meg og mitt avlsarbeid selv om den dommeren den dagen i den konkurransen ikke setter ham opp. Men å dra på en slik utstilling er jo ikke bare å se på hanner - det var veldig koselig å treffe igjen venner i utlandet, snakke med nye folk, nettverke og være sosial. Etter spesialen var det en veldig trivelig fellesmiddag på et hotell rett i nærheten, med over hundre bernernerder som spiste, skravlet og koste seg. Fire kontinent var representert i løpet av de to dagene (ikke nødvendigvis hunder, men i hvert fall eiere/oppdrettere). På middagen var det også en auksjon, hvor inntektene gikk til forskning på bedre helse på rasen, og det kom inn MYE penger - noen hadde mer penger å bruke enn andre Men jeg vant en budrunde på den ene tingen jeg hadde tatt meg gift på at jeg SKULLE ha, så da ble jeg happy-happy. Jeg fikk også forespørsel om valp etter Foenix, og det er jo trivelig, men jeg selger ikke uten videre sånn utenfor en utstillingsring, så de får ta kontakt på nytt om det var seriøst ment. Neste år skal den norske raseklubben arrangere spesial i forbindelse med Europavinneren, så jeg har også markedsført den i Finland, samt notert meg do's and don'ts vi kan dra erfaring av. Jeg trodde ikke jeg tok noen bilder, men det er 635 bilder på minnekortet, så da har jeg vel fotografert litt enda. Jeg har ikke rukket å sortere dem, men jeg har ikke bilder av Foenix i ringen på mitt kamera uansett. Vet ikke om andre fotograferte, eller fokuserte på egne hunder. Men her poserer hun foran det utrolige sjarmerende huset vi hadde leid: Vi bodde i et tidligere gårdshus på en gammel prestegård, som var gjort om til resort, med syv leiligheter. Så vi hadde 40 kvadrat, egen terrasse, ingen naboer vegg i vegg, fullt utrustet kjøkken, skog rett bak, og et herlig sted å bo. Bare en time fra Helsinki, med ro og stillhet for å lade opp batteriene mellom slagene.
  2. Jeg tipper åtte valper - fem tisper og tre hanner. To tri-tisper, tre blå tisper, en tri hanne og to blå hanner.
  3. Jeg så enkelte ramaskrik om dette på Facebook i går, hvor folk trodde de måtte foreta eierskifte i NKK i hytt og pine. Men hvem som står i passet har jo ingen juridisk forpliktelse, jeg kan jo sette opp HKH Mette-Marit der om jeg vil.
  4. X'en ble kjøpt sammen med eksen - vi sto begge som eier, og delte alle nødvendige utgifter. Det vil si at jeg betalte utstillinger, stevner, utstyr som ikke strengt tatt er helt nødvendig, og det meste av kurs (eksen betalte valpekurs og et par til, som han også ble med på, fordi han så verdien av en lydig hund og ville lære mer om grunnleggende oppdragelse, fine mennesket som han var og forsøkte å lære om ting han ikke kunne en dritt om - aka hund). X'en var vår hund, men det var likevel aldri noen tvil om at hun var min hund også. Det var jeg som tok med hundefanatismen inn i forholdet, og eksen hadde ikke en dritt å si på OM vi skulle ha hund, hva slags rase, kombinasjon, hvilken hund... Men med tanke på at jeg har hatt rasen og vært aktiv i miljøet siden jeg var året gammel, var det ingen overraskelse - han visste at det var en del av pakka da vi ble sammen. Han fikk uttale seg om navnet, men hadde heldigvis sansen for det. Da det ble slutt da X'en var fire år, var det den største selvfølge for eksen at X'en var min, selv om han var glad i henne han også. Foenix sto også registrert på eksen i en relativt lang periode, selv om det ble slutt lenge før hun ble unnfanget - men jeg tenkte ikke på at X'en var registrert på oss begge, i kullpapirene skrev jeg "som kullets mor" på eieropplysninger på Foenix, og slik fikk eksen min en hund til Da var det kun ett navn som ble oppført i papirer, så jeg oppdaget ikke dette før det ble endret praksis, og jeg kom på en utstilling med Foenix i unghund og så at eksen også sto som eier i katalogen. WTF? Da sendte jeg kjapt inn to eierskiftepapirer Fikk selvfølgelig to fine signaturer av eksen på begge disse skjemaene Hva jeg gjør framover, aner jeg ikke - det er ikke så mange friere som tramper ned dørstokken her... Jeg vil tro det er forskjell på om jeg blir sammen med en som ikke er interessert i hund, om det er en som driver med samme rase som meg, eller om det er en som driver med en annen rase - om det er realistisk at vi samarbeider om et avlsarbeid eller ei, for eksempel. Jeg skal alltid stå som eier av de hundene jeg anser som mine, men spørsmålet er om en livspartner også skal det. Jeg er slettes ikke brent, men det er forskjell på om medeier er en turpartner, eller en som har egne oppdretterambisjoner og konkurranseprestisje som driver en.
  5. SFX

    Sonenmesterskap 2014?

    Jeg kan dømme matchshow, ja, om det fremdeles er interesse for det.
  6. Jeg annonserer valpeplaner på min hjemmeside så snart jeg vet at en tispe skal parres, og har hittil oppdatert igjen når hun er parret - jeg vil ha tid til å bli kjent med potensielle valpekjøpere for å kunne velge de som virker mest egnet, og da kan jeg ikke vente til valpene er flere uker gamle. Hittil har jeg basert meg på egen hjemmeside, Facebook og klubbens valpeformidling - og jeg har fått både seriøse og useriøse henvendelser på det viset. Men det er en del av jobben. Om hannhundeier har hatt hjemmeside, har parringen ofte blitt markedsført der også, samt på deres egen Facebookside. Jeg ser at noen oppdrettere på min rase har mer eller mindre konstant annonse på Finn, men de har såpass hyppige kull at det kanskje er nødvendig. Jeg har vel inntrykk av at de som vil ha valp NÅ leter på Finn, mens de som er mer opptatt av linjer og kombinasjoner følger med på oppdretternes egne hjemmesider - og for dem så er ikke geografi eller tidspunkt det avgjørende heller. Hadde jeg hatt valpekull nå, hadde jeg garantert brukt Finn, men det er primært fordi raseklubbens ordinære hjemmeside er nede og en derfor mister en verdifull valpeformidlings-kilde. Jeg har nok en sperre mot å bruke Finn, fordi tradisjonelt så har det vært de useriøse oppdretterne og de som avler utenom raseklubben som brukte det som en formidlingskanal. Det er derfor en assosiasjonsrekke der jeg ikke ønsker å være en del av. Men Finn har blitt mye mer stuerent, og det er nok bare vi eldre oppdretterne i rasen som tenker dette - og ikke nyere oppdrettere og selve valpekjøperne. Vanligvis er berner en lettsolgt rase - men jeg selger ikke til førstemann til mølla, og vil gjerne bruke tid på å bli kjent. Og en har bedre tid til det før valpene blir født, selv om jeg selvfølgelig verken kan eller vil love noe før jeg ser hva som kommer ut og hvordan de utvikler seg.
  7. Det er godt poeng, vi var fire som brettet duken sammen etter utstillingen på lørdag Det hadde holdt at vi var to, men jeg sier ikke nei når folk melder seg frivillig.
  8. Takk! Takk for pluggetips. Som sagt, jeg kjøpte den største: Bilen er en Berlingo, det har jo også litt å si, det er ikke en Mini Morris.
  9. Jeg har kjøpt den største, og den var kanskje i største laget - men da kan jeg få dekket absolutt alt: Jeg tror vel strengt tatt at denne blir så tung på bilen at den ikke vil blåse av så lett - men jeg har syv-åtte blekkspruter i bilen jeg kan bruke for å stroppe den til dekk og annet. Denne får en lett over et telt eller to - og jeg ser for meg at jeg ved sommerkull kan strekke den over deler av hagen for å gi skygge til varme valper. Jeg hadde nok tatt en størrelse mindre, om det ikke hastet for meg å få denne før jeg drar til Finland i morgen. Men som du ser på bildet, kan jeg ha bakluka åpen, og likevel ha dekket hele bilen. Og jeg ser for meg å kjøpe større bil neste gang, så da har jeg soldekken å vokse inn i Edit: Jeg har lurt på å kjøpe løse teltplugger også, for å feste duken i bakken når en står parkert på gress eller bruker shade'n over telt - men hvor får jeg i så fall kjøpt teltplugger?
  10. Men som jeg skriver - jeg har ikke noe å feste det i for å holde det i spenn ned mot gulvet. Hvis bilen skulle rulle rundt, tror jeg for øvrig at hundene blir mer skadet av at jeg har romslige bur til dem enn at buret kanskje flytter på seg - det er store bur som de i teorien kan bli slengt rundt i om bilen går rundt. Men jeg prioriterte komfort på lange turer, slik at de kan sitte oppreist uten å få kink i nakken. I teorien kan et kraftig spinn på bilen slenge en hund gjennom sponplata som skiller burene, og skade den andre hunden også. I teorien kan noen kjøre inn i meg på sida og rett i bilburet, fordi det fyller hele bredden, selv om jeg har grei klaring bak for å bli påkjørt bakfra. Det finnes ingen perfekte løsninger.
  11. Selvfølgelig er buret lavere enn bilens høyde - hvordan skulle jeg ellers fått det inn? Vi snakker 15 cm klaring mellom burtak og biltak, så det kan jeg ikke tro har noe å si. Buret står også oppå ringene i gulvet jeg eventuelt kunne stroppet det i, så da må jeg stroppe det i noe som har større sjanse for å ryke ved en kollisjon enn oddsene er for at buret flytter seg ved et rundkast.
  12. Hvor tungt det er, kommer jo åpenbart an på størrelsen - mitt er tungt, og jeg klarer ikke løfte det selv på grunn av størrelsen. Jeg får det ikke ut av bilen alene, også fordi det er på millimeteren tilpasset hjulbuene i lasterommet på Berlingoen, så det må løftes rett opp før jeg kan dra det ut. Men det betyr også at det sitter så godt fast at det ikke trenger å stroppes, for det kan ikke rikke seg fram eller bak uten å løftes rett opp Og det er hittil i karrieren (siden mai 2008) kun tatt ut av bilen to ganger - en gang for å reparere en ødelagt sidedør som måtte fikses fra innsiden, og en gang for å få plass til flyttelass. Så om jeg hadde hatt superlange armer, veier det så lite at jeg kan løfte det alene. Men det er altså over gjennomsnittet stort, uten at jeg husker målene. Men det fyller bredden på bilen, er vel rundt 80 høyt, og en meter dypt? Kanskje mer? Jeg har store hunder, og vil de skal ha god plass - men det er også plass til tre bernere om jeg tar ut skilleveggen. Skulle jeg kjøpt nytt bur i dag, ville jeg løftet det på et stativ, slik at jeg kan lagre ting under buret - det jeg har oppå buret må jeg stroppe fast om det har en viss tyngde, så jeg sikrer meg mot at det smeller i og gjennom bakruta. Det er også litt tungt å løfte opp tunge ting på toppen av buret, det er lettere å skyve det rett inn i bilen under buret. Buret er over seks år gammelt, og jeg ser ingen grunn til å bytte det ut enda.
  13. Hehehe, jeg vet, det bor noen ikke så langt fra meg som har hatt kull på begge raser, så vidt jeg vet.
  14. SFX

    DeepEyes V kull

    Gratulerer så mye med tross alt enkel fødsel! Så er spørsmålet - ser noen ut til å være tan?
  15. Herlighet, Månestråle ser jo ikke ekte ut!
  16. Søstra til Coitus Interruptus?
  17. Oh My God, jeg glemte den beste: Close But No Cigar
  18. Åh, ja, C-navn kan jeg dele med meg, det er lenge til jeg er på C igjen. Men når jeg slår opp i navneboka mi, skjønner jeg at smak, kreativitet og lingvistisk brillians har endret seg veldig på de årene jeg har notert fine navn. Jaja, et lite utdrag av ting jeg liker: Clueless Careless and Carefree Couldn't Care Less Can't See The Problem Can't Help Myself Call Me Whatever Come As You Are Champagne on Ice Collector's Item Chain of Fools Causing A Commotion Coeur d'Amour Coming Back For More Colour My World Cuddle Monster
  19. Har du sett her? Det linker videre til det som ser ut som finsk Trafikanten.
  20. Så, når en er ferdig å løpe til venstre X antall ganger - hva bør en se og få med seg i Finland? Nærmeste bestemt et utvidet Helsinkiområde? Noen som vet om noen must see's og must do's?
  21. Mellompuddelen skal bli storpuddel...
  22. SFX

    DeepEyes V kull

    Nå håper jeg bare hun har vett på å føde en dag jeg er hjemme!
  23. Det er litt vemodig å lese gjennom denne tråden, og se alle hundene som i 2011 ble planlagt stilt i 2015, men som nå er borte. Dommerlister, klubber med spesialer, og mer informasjon finner dere for øvrig her. Om fjorten dager er jeg på finsk spesial i forbindelse med Verdensvinneren, og skal markedsføre vår spesial i forbindelse med Europavinneren. Vi vet Norge er langt nord og dyrt for mange, men håper det blir stor og internasjonal deltagelse for det.
  24. Samme som Heidi - fire dører i dobbeltburet, og det koster meg ikke en kalori å ta de ut i to omganger når det er fullt av stæsj mellom bur og bakluke. Jeg bruker sidedørene mye mer enn bakdørene, fordi det ofte er ting i bilen foran burene. Nå er ei sidedør ødelagt, og lar seg ikke åpne, så da må jeg bruke bakdøra på i hvert fall en av dem - og det er mer slitsomt, for da må jeg jo ha det *ryddig* foran buret...
  25. Kjære trådstarter, jeg tviler på at det er et stort problem for din valp at du koser med katten i etasjen over. Min yngste hund har alltid vært av typen som snuser grundig på meg når jeg kommer hjem, mens den eldste sjelden gjør det. Jeg tolker den yngste som at hun er mer nysgjerrig, har en bedre nese, og sjekker hva jeg har gjort mens jeg var borte. Jeg var for eksempel hos en venninne og koste med valper, og da snuste hun veldig på der jeg hadde holdt valpen mot brystet mitt. Den eldste snuste ikke på meg i det hele tatt, hun er ikke like nysgjerrig på hva jeg har gjort. Jeg tolker det ikke som sjalusi, men som nysgjerrighet, og den yngstes form for å spørre "hva har du gjort da???". Jeg skulle ønske jeg kunne spørre om det samme, for å forstå hvorfor de har makulert papirsøppelet mens jeg er borte Den eldste hunden min er fire år eldre enn den yngste, og har åpenbart vært vant til å være enebarn og få all oppmerksomhet. Nå må hun dele, og det kan jeg bruke til min fordel i lydighetstreningen. Hvis den eldste har en "det passer meg virkelig ikke å være lydig"-dag, så setter jeg henne i bilen, trener med den yngste - og det øker motivasjonen til den eldste, slik at hun jobber mye bedre og viser en bedre samarbeidsvilje i neste økt. Kall det sjalusi, kall det kamp om ressursen Meg & Godbiter, kall det hva du vil. Jeg kan utnytte det til min fordel - men hunder har ikke den lange "grudge'n" som mennesker har. Den eldste snur ikke ryggen til meg og furter om jeg ikke tar henne ut for å trene etter å ha jobbet med den yngste. Hun blir ikke bitter og såret, hvis det er en sjalusi-greie, så er den mer i nuet enn for oss mennesker som kan ha skikkelig dårlig avreagering.
×
×
  • Opprett ny...