SFX

Nå står det i saksutredningen fra NKK til representantskapsmøtet, at administrasjonen ikke er utelukkende positiv til å la raseklubbene ha ulike regler, da det kompliserer jobben for championatavdelingen - så det er ikke sikkert det lar seg gjøre at raseklubbene ber om rasespesifikke championatregler likevel. Min raseklubb har også et årsmøtevedtak om at vi ønsker å søke NKK om i prinsippet å beholde storcertet, men NKK kan fremdeles avvise saken. Så en er ikke sikret noe selv om en var føre var. Men det kan være at NKK kan nedsette to-tre ulike modeller som klubbene kan velge mellom (ulike klubber har hatt ulike ønsker for sine raser, så det kunne blitt mange variasjoner. Vår egen klubb vurderte et helt annet alternativ, men landet på å beholde dagens ordning), hvor fjerning av storcert er en av dem og dagens system er et annet alternativ.

Jeg er en kyniker av meg, og kanskje litt mer pessimist enn moro er - men det skjer av og til uheldige og leie ting i oppdrett, og med Facebook er alt så mye mer tilgjengelig i dag, og en får slengt den ene historien tristere enn den andre i fjeset. Og dette er jo det syvende kullet til Latruda, så jeg har vært med på en runde eller to. Ting kan skje. Dessverre. Men jeg håper jo selvfølgelig at alt skal gå bra. Fnis, vi kan ha avisleken og aviser på rundgang i sonen - alle burde spare, slik at det til enhver tid er aviser å få for de som har et kull Tusen takk for alle søte og gode kommentarer, sonen altså! Det er jo så deilig å kunne dele gode nyheter når en har så fine mennesker rundt seg, som forstår hvor mye dette betyr og gleder seg med meg! Og lodne bernervalper i snø er sånn cirka det søteste som finnes, så jeg håper på hvit jul i år (i fjor var den rimfrostgrønn...). Er det galt av meg å allerede ha julekortideer???

Det er kanskje på en topp ti-liste, men rangert for langt ned til å bli med på de forhåpentligvis topp to-navnene jeg har plukket ut. Som jeg nærer tett ved mitt bryst inntil videre Det er vanskeligere å få presist antall når det er mange som deler på trang plass, enn når det er to som ligger greit fra hverandre. Men joda, en valp eller to kan teoretisk gjemme seg. Men de er for det første dyktige der jeg går (de har aldri tatt feil når jeg har vært der), og jeg har for det andre ikke behov for å bygge opp falskt håp om at det er flere. Akkurat nå har jeg tenkt til å fokusere på at disse to skal leve opp, bli født, og fortsatt leve opp. En berneroppdretter mistet nettopp et helt kull i absorbsjon, og en annen oppdretter fikk hastekeisersnitt hvor hele kullet unntatt en døde av blodforgiftning. Det er ikke glansbilder og regnbuer å drive oppdrett, og jeg liker å være nøktern i forhåpning og innstilling.

But of course! Det er jo et hasteprosjekt, når en må legge inn kanskje tre ukers postgang fra Kina og sånn Vel, jeg begynte med å oppdatere hjemmesiden, er greit å ha den a jour i fall det faktisk er noen som er interessert i valp fra dette kullet, men SÅ blir det eBay Tusen takk for alle gratulasjoner og lykkeønskninger, det er sååååååå koselig å få dele gladnyheter på sonen, og jeg skulle ønske jeg kunne gi hver og en av dere en stor klem. Jeg er så forbaska letta, og skal bare kose meg med dette en stund før jeg eventuelt begynner å bekymre meg for ting som fremdeles kan gå galt. Jeg er jo ikke akkurat født med den største dosen optimisme her i livet Foenix synes forresten at jeg burde begynne med sånn tilleggsfôring, det har hun hørt at drektige tisper får. Den er SULTEN! Jeg prøver å forklare at hun spiser for 2 ekstra, ikke 20.

Det er bilder av Foenix i hennes egen tråd, men vi kan jo ta en påminnelse om hva slags rampetryne hun hadde rundt åtteukersalderen:

Ja, lille valpen min. Jeg har enda ikke kommet over at X'en har barnebarn i Australia, hun er jo bare ungdommen! Jeg gjør aldri en kombinasjon jeg ikke selv vil ha valp fra - men det er ikke alltid det passer med valp. Så i utgangspunktet håper jeg å finne fôrvert/deleier. X'en er for ung til å pensjoneres som trenings- og konkurransehund, og egentlig synes jeg to hunder er akkurat passe per i dag. Men vi får se, en må jo finne noen en tror kan være en god samarbeidspartner også. Hundens kvaliteter endrer seg jo ikke av titler, så CK-prinsippet mitt er jo det at jeg vil bruke en hund som faktisk ser ut som den rasen den er registrert som, og den skal også være så bra at den kan få CK. Men en kan ikke få alt, og jeg firer lett på det kravet når hannhunden faktisk er pen. Jeg stoler nok på mine vurderingsevner og rasekunnskaper til å se bort fra dokumentert utstillingsresultat (han har som sagt excellent som junior). Jeg har jo både sett og tatt på hunden. Og en skal jo ikke lenger enn til Tyskland, så finnes ikke CK'en, så det er jo uansett et prinsipp jeg ikke kan ta bokstavelig om jeg skal bruke en ikke-nordisk hannhund en dag. Men kvalitetene skal være der, i mine øyne. Jupp, jeg likte ikke kassa jeg lagde sist, så den gikk på fyllinga.

Jeg antok at de som var genuint interessert i rasen og/eller kombinasjonen ville ta kontakt privat for mer informasjon, framfor å kjede medsoniser som lengter etter bilder av fluffy valper med tall. Hvis du tror jeg har skrevet alt jeg kunne skrevet om kullets foreldredyr, tar du skammelig feil - men en må jo begrense seg også Det er en gylden rettesnor i oppdrett at en bruker avlsdyr som er bedre enn rasesnittet. Derfor skrev jeg det, uten å utdype. Hvis en rase har 70 prosent HD, kan en ikke forlange at alle avlsdyr skal komme fra kull som er 80 prosent fritt. *** Tusen takk for alle gratulasjoner, jeg er så lettet og så glad! Nå må en jo begynne med alle de tingene jeg ikke har turt å gjøre hittil: Varsle raseklubben om valpeformidling Oppdatere egen hjemmeside med valpeplaner Tegne modell for valpekasse... ...og etter hvert snekre valpekasse Kjøpe valpekassedekor på eBay - det er nok det aller, aller viktigste Organisere kalenderen ut året, det blir ingen utstillinger og LP-stevner på Foenix framover Takke ja til et ringsekretæroppdrag som var på vent for å se om jeg skulle stille eller ha valper Varskue familien om at jeg feirer jul hos meg i år Overbevise Foenix om at hun ikke trenger å tilleggsfôres før hun faktisk begynner å bli tynn Telle hva jeg har av ulike typer pledd og laken, og eventuelt supplere med mer Sjekke fødselsutstyrskassen Gå over annet utstyr Bruke opp gavekort på Hööks vunnet på utstilling, som jeg sa til meg selv skulle gå til valpeleker om hun var drektig Spare på aviser Skure ned valperommet Valpesikre heimen Bestille røntgen - nei, forresten, det gjorde jeg i stad etter UL Finne telefonnummer til kvelds- og helgeveterinær Og framfor alt - holde tispa i god kondisjon, og krysse fingrene for en enkel fødsel selv om de er få som skal ut

Litt usikker på hva som fikk deg til å hyle i motstand - når jeg regner HD-prosent, så regner jeg av de som faktisk er røntget, i hvert fall når ni av valpene ikke er mer enn fem måneder gamle og det ikke er grunn til å mistenke mørketall og tilbakeholdte bilder. For berner sennenhund de siste ti år i Norge, så er 79,7 prosent av de røntgede fri for HD, og 83,8 prosent av de røntgede er fri for AD. Vi har for øvrig en røntgenprosent på rundt 75, så det er representative tall.

Valpebilder: Jeg tror kanskje den over har en hvit nakkeflekk. Edit: Og nei, de skal ikke hete Titt og Tei. End of discussion

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var det veldig deilig å se to fosterblærer på ultralyd i dag den femte gangen. Det blir ikke et stort kull, men to er helt perfekt - en i hver hånd Foenix - Latrudas Foenix From The Ashes - er en tre år gammel berner sennenhundtispe, og noen av dere kjenner henne allerede. Av tørre fakta så er hun fri for HD og AD, hun er fra et kull på tre hvor alle er fri bak og to er fri framme. Hun har gjennomført en god berner-MH, og hun er utstilt med et cert, tre reserve-cert og en rekke CK. Hun har brukt tid på å utvikle seg, er en typisk slow riser som ligger til mine linjer, de er ikke barnestjerner. Men hun har kommet på plass i en pen kropp, den der, og blitt riktig så bra. Jeg tenker hun skal få utvikle seg et år til før hun er ferdig, det gjorde også hennes mor. Hun er en kvikk og våken frøken, med stor samarbeidsvilje og arbeidslyst. Hun er morsom å jobbe med, og det er føreren sin feil at hun ikke har blitt startklar - for potensialet er der. Hun tok spor veldig kjapt, og er et bedre arbeidsemne enn sin mor. Men fordi hun også er annerledes enn mora, har jeg trengt litt tid på å finne de rette verktøyene og tilpasse hvordan jeg jobber med henne. Men vi har kjempemoro på det nivået vi er, og hun er en aim to please-hund (mens mora er en utspekulert what's in it for me-berner). Foenix nettopp fylt tre år og nyter sommer-bikinien: Foenix har et kraftig, men feminint og velskåret, tørt tispehode med for det meste gode detaljer: Med pels, i regnet: On the move: Bare pen etter å ha vært rampete og sneket til seg et bad: Lineføring i fjor høst: Lydighetsetellerannettrening: Arbeidshund: Oftest sett i skogen slik: Foenix er parret med en dansk herremann, som er en reprise. Jeg forsøkte å få valper etter ham og X'en i fjor, uten hell. I mellomtiden fikk han et kull på ti valper i sommer, så det var ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved hans fertilitet. De kvalitetene som gjorde at jeg ønsket å bruke ham er fremdeles der, og vi forsøkte derfor igjen med Foenix. Kjær's Fernando er en drøye fem år gammel hannhund, som jeg oppdaget ved at jeg falt for hans søster på nordisk vinner i Herning for snart to år siden. Jeg så et vakkert tispehode som jeg smeltet helt for, og da hunden reiste seg likte jeg resten av hunden også. Så da måtte en jo hjem og gjøre research på stamtavla, og deretter sjekke om det fantes brødre eller sønner. Honey ble for øvrig nordisk vinner den helga, så vi var flere som likte henne. Fernando er fri fram og bak, selvfølgelig, og fra et kull på syv hvor alle er fri fram og seks er fri bak, samt en med en svak grad. Det er betydelig bedre enn rasesnittet. Han har 25 valper på tre kull, hvorav 17 har nådd røntgenalder. 16 av disse er røntget, med et bedre resultat enn snittet for rasen. Eksteriørt har han flere fortrinn som utfyller og forbedrer Foenix. Hun er en anelse lang i lendepartiet, mens han har en kort og kompakt kropp. Hun har "bare" moderat beinstamme, mens hans er kraftig og fin. Han har en flott, rett og lang pels. Foenix sin pels er også helt okay, men den er dårlig på hennes mor, og det gjør derfor ingenting å få styrket dette på linjene mine. Foenix sine øyne kunne også vært bedre formet, mens de er gode på Fernando. Han har et elskelig vesen, er en helt herlig fyr. At han i sinn og vesen minner meg veldig om gamle Even som jeg hadde, gjør heller ingenting - jeg er fremdeles lei meg for at jeg aldri fikk valper etter Even. Første gang jeg så Fernando live, fikk jeg gåsehud all over, for han var så snarlik Even. Et mildt, kraftig og uttrykksfullt bernerhannhund, og jogget rett bort til meg, satte seg på den venstre skoen min, og tittet med hodet lagt bakover på meg - "nå er du og jeg bestevenner". Han har også en interessant stamtavle, og gir mye nytt blod i forhold til hva vi har i Norge i dag. Selv om det er ukjente foeldredyr bak Fernando, så ligger det stødige, kjente og velbrukte besteforeldre og oldeforeldre. God levealder og sunnhet i stamtavla er også viktig for meg. Fernandos far er tysk, med en dæsj sveitisk, mens Fernandos mor er dansk/svensk. Det er så mange kvaliteter og fortrinn til denne hannhunden, og da driter jeg rett og slett i at han ikke er stilt mer enn to ganger som junior, med excellent som beste resultat. Han bor hos en familie med flere barn og katter, han er en ren familiehund som rusler rundt på gården og er verdens beste Fernando. Jeg har i utgangspunktet som prinsipp at jeg ikke bruker hunder i avl som ikke er av CK-kvalitet, men jeg personlig ville gitt denne hunden CK, og ser derfor bort fra at han bor hos noen som ikke synes utstilling er det morsomste på jord. Innavlsgraden på kombinasjon er på 0, og jeg får dermed tynnet ut for neste generasjon, siden Foenix er i slekt med mye av det vi har og som jeg liker i dette landet. Foenix ble parret på dag 16 og 17 (jeg skriver det så jeg skal huske til en annen gang). Første parring trengte de bare ti minutter på flørting og oppvarming før de hang, og jeg tenkte "oh, lettparret tispe!" Dagen etter tok det bokstavelig talt maks tre minutter før de hang, og jeg tenkte "ups, billig tispe..." Men det er deilig når en har ei så villig tispe, da kan en reise litt uten å risikere bomtur. Parringene tok så kort tid at jeg fikk ikke tatt bilder av dem sammen en gang, det forsvant litt i kjappisene Forventet fødsel er rundt 6. november. Nuh skal det snekres valpekasse - jeg har ikke turt å gjøre en dritt for å forberede dette kullet, redd for å jinxe heile driiiiden

Gratulerer med lille trollungen, gleder meg til å følge henne videre!

Gratulerer så mye med trollungen, det blir action i heimen framover nå!

Det er et spekter i type og tyngde på berner - og mye lepper, løs halsskinn etc, gjør jo at de også virker enda tyngre. Som sagt er det nesten ti kilos forskjell på mine to, og den eldste er en tyngre, mer ekstrem og mindre korrekt type enn det jeg personlig foretrekker (hun er verdens vakreste for meg som eieren hennes, men som oppdretter har hun feil jeg forsøkte å forbedre da jeg valgte hannhunder til henne). Jeg forsøker å gå for det moderate, middelveien. Jeg vil ikke ha berner-setter heller, det skal være en substansfull hund. Jeg ANER jo ikke hvem du traff på, for Hamar er stort, men jeg kjenner ei som bor i Hamar og har to tisper, og de er i hvert fall to moderate, middels store, fine tisper, som jeg ser for meg er velstelte og i god kondisjon, selv om jeg ikke har sett de live på en stund. HVIS det er henne, så er hundene tre og et halvt og to år. Men det er flere bernere i Hamar, og en aktiv avdeling i Hedmark med flere oppdrettere, så sjansen for at jeg har rett er ikke akkurat stor

Da ville jeg i så fall godt for entlisen. Appisen har en helt annen terskel for bjeffing, og blir mer sammenlignet med spisshund enn sennenhund på det området. De som har rasen sier også at den egner seg best som enmannshund, ikke den mest åpenbare familiehunden, den trives best i sitt eget selskap, eller til nød med andre appenzellere - den er ganske rasistisk. Den kan også være en håndfull - det er ikke en liten, søt, korthåret berner, den er tidvis så fjern fra de tre fetterne sine at det er et under at den er en sennenhund utover tegningene. Det er en tøff liten jævel, der den skal gjete buskapen i fjellsiden, og for eksempel holde steinbukk unna, og andre store dyr. Det finnes selvfølgelig unntak, og jeg vet om de som har både appenzeller og entlebucher. Det er også forskjell på volumknappen - på den finske spesialen i sommer hørte jeg knapt en som bjeffet. Men jeg har vært i både Sverige og Sveits, og hørt ringen før jeg så den. Jeg er selv fascinert av appenzelleren, av dens arbeidshistorie, jeg synes den er penere enn entlebucheren, og jeg er besnæret av at de kan ha en annen bunnfarge enn sort. Men om jeg skal ha en annen sennenhund i huset, blir det en entlebucher.

Jeg tenkte også på egen rase, inntil du sa den er for tung. Jeg synes selvfølgelig ikke at den er tung, den er helt passe Men det er også nesten ti kilo forskjell på mine to, og det er ti kilo ned til de minste tispene igjen, så det er jo en rase med spekter - jeg har en i størrelse M/L og en XL, tror jeg Men pyreneerhunden er jo lettere i kroppen, mer atletisk i proporsjonene.

Hei, og velkommen til Sonen! Du har lov til å konkurrere med hunden din i alle hundesporter - lydighet, agility, spor, blodspor, rallylydighet, freestyle, hva som helst. Der er det ingen begrensninger, og du kan både gå på kurs for moro eller satse hardt på konkurranser på lik linje med enhver annen hundeeier. Du har også *lov* til å melde på til utstilling - men hunden skal bedømmes etter en rasestandard, en standard som beskriver idealversjonen av dalmatineren. Og der vil øyefarge være et av momentene som skal vurderes, og på de fleste raser er et eller to blå øyer en diskvalifiserende feil. Du vil derfor i så fall få en null i premiering - men du har lov til å melde på og stille om du ønsker å ha det som hobby, selv om hunden ikke kan gjøre det bra med et slikt øye. Det er altså ikke så veldig mye som skiller ditt hundehold fra en som har en dalmatiner med to brune øyne. Og hvis en er interessert i avl, forsøker en å kjøpe en valp som ikke på det tidspunktet har åpenbare feil som forhindrer avl - blå øyne er der ved levering. Jeg antar din oppdretter fortalte deg dette ved levering, så du var inneforstått med hva blå øyne fører til? Oppdrettere ønsker å finne sunne, mentalt stødige og eksteriørt korrekte representanter når de velger hannhund til sine avlstisper, så det er nok ikke i kortene at valpen din skal bli far en dag. Men det er - som andre også påpeker - mange hunder med brune øyne som heller ikke blir foreldre, fordi de har andre feil og mangler som gjør dem uegnet for avl. Hundeavl handler om å foredle og forbedre en rase - noe menneskeheten tenker veldig lite på når de selv bedriver reproduksjon - og det blir dermed mer kyniske perimetre med i vurderingen når en hundekombinasjon gjøres. Du vil ikke vurdere far til dine barn ut fra oldeforeldrenes helse og bestefars hårfeste ved femti. Men du vil heller ikke forsøke å selge barna til barnløse familier som ønsker seg et sunt, intelligent, vakkert og veloppdragent barn

Det er umulig å svare på, for det er så individuelt - noen oppfører seg som om badet kickstarter alt og all pels bare raser av, mens andre ser bedre ut med et bad. En berner skal se mer fluffy ut i ringen enn en kelpie, så da er tipsene annerledes ut fra hvordan en vil ha sluttresultatet - men jeg kan heller ikke gjøre likt med mine bernere. Foenix kan jeg stille mer når hun røyter - jeg kan vente lenger før jeg stopper etter at røytingen har begynt og kan begynne å stille henne tidligere - enn X'en, fordi Foenix har lenger pels enn X'en og dermed mer å jobbe med i groomingen, samt at hun ikke ser så forbaska grisebustnaken ut som X'en gjør. Jeg vil ikke ta i furminator med en ildtang, da den skader pels som ikke skal av eller pels som har kommet tilbake. Jeg har funnet en genial røytebørste hos Hund-1 som koster 99 kroner, og ikke krummer et strå på hunden (bokstavelig talt) - men drar av underull som om den fikk betalt for det. Den er i plastikk, og har krummede tenner som gjør at den får løftet opp pels og kommer bedre til til den løse underulla. Det flagrer av pels rundt meg når jeg bruker den på jentene. Her beregner jeg cirka tre måneder fra de begynner å røyte til de er tilbake i full pels igjen, men de røyter ikke i hele denne perioden. Jeg har forsøkt veldig mye forskjellig for å forkorte røyteperioden og forlenge utstillingssesongen, men til ingen nytte. Vi snakker minimale forskjeller. Å bade hunden daglig får etter min mening av pelsen raskere, men pels som ikke er løs vil ikke brått løsne av shampoo og balsam. Altså, et bad bidrar til å få av mer pels enn en klarer med børsten, og er en heldig kan en jo da også få blåst hunden tørr utendørs framfor at pelsen lager reir og produserer hybelkaniner innendørs. Det ble sagt noe om toving av løs pels i badet lenger opp, og en må selvfølgelig børste gjennom hunden der det er så lang underull at den kan få tovet seg, før en bader der. Jeg kan heller ikke dytte mine røytedyr i badekaret uten å børste først - eller la de svømme på sommeren. Tovingen er dog verre om de får tørke selv, framfor å blåse de tørre (og en grer jo gjerne samtidig som en blåser, og dermed får løsnet på enda flere tover).

Hei, høres ut som en vanskelig og kjip opplevelse! Jeg har dessverre ikke så mye annet å si enn at jeg ville snakket med flere veterinærer - hvis min veterinær sa "vet ikke" og "kanskje" og "muligens" for mye, ville jeg bedt om second opinion et annet sted. Da ville jeg lett etter noen som kan sjekke tispa og finne ut hvorfor hun får slike anfall, og jeg ville lett etter en veterinær som kan gi meg tryggere føringer på hva gjøre med valpen - eller finne en type antibiotika som ikke er skadelig for valpen. Det er andre her inne som har fått livmorbetennelse på diende valpers mor, og ikke har måttet gi melkeerstatning til valpene. Lykke til videre!

Lykke til!

Verdensvant. Du vet, den som vant verdensvinneren!

Vaschera

Tusen takk for visuelle eksempler! Til tross for variasjoner og krav til tegninger, er farger veldig rett fram hos oss - sort er sort, hvitt er hvitt, og tan kommer i ulike nyanser av tan. Så det er lærerikt for meg å studere farger på raser hvor farge er mer komplisert, selv om en hund selvfølgelig aldri beveger seg eller jobber med fargene sine.

Voyager.

Oh, spennende, det er så lærerikt å se hvordan ting ikke skal være - en lærer vel så mye av det, som av å se på championer.

Hvis originalen skulle bli borte, kan du betale for ny fra SKK, så vidt jeg vet. Men det er veldig, veldig mange originalpapirer som sendes til og fra NKK på daglig basis, og jeg hører meget, meget sjelden om noe som blir borte. Det er ikke noe skjema for omregistrering av utenlandsk hund - legg original stamtavle, eierbevis eller kjøpekontrakt og et brev som forklarer hva dette er og returadresse, så er det alt som trengs. Det hender folk glemmer å legge ved adresse, hvis det i eierbevis bare står navn, og da er det vanskelig for NKK å få til omregistrering og retur av originalpapirer