Poter

Aha, da er jeg med Det synes jeg også! Han og dragene! Hvis han får dem på sitt parti og så smart som han er, så kan han jo ta over hele greia og styre alt. Det hadde vært noe! Spennende med Bran!

Hva var R+L=J igjen?

Jeg får også bare mer og mer sansen for Sansa (haha!). Blir spennende å se hva hun og Brienne kan få til sammen! Arya liker jeg også godt. Tro om hun kommer til å bruke de ansiktene til noe, f.eks få døde i live igjen?

Jeg skjønner ikke hvorfor "alle" er så begeistret for Jon Snow? Jeg synes han er dritkjedelig! Han har omtrent ett ansiktsuttrykk og gjør ikke så mye spennende, synes jeg. Skjønner ikke helt hva the fuzz is all about. Oppdater meg gjerne! For det aner meg at han blir å komme til live igjen og at jeg må se han sesongen ut og da er det jo greit å ikke irritere seg over ham hele tiden

Tror du må klippe oftere, omtrent annen hver dag. I de periodene jeg gjør det med Eine, inkludert på kalde klør, så ser jeg effekt.

Så fine omgivelser du har gått tur i!

Fikk et godt tips her tidligere i vinter om å klippe kalde klør, da trekker nerven seg bakover og man får tatt mer. På vinteren er det jo greit etter å ha vært ute på tur, nå i varmere vær kan man kanskje prøve med isbiter?

Har det vært korpsmusikk i dag? Jeg har ikke hørt noe, men det kan godt hende han har hørt. Han reagerte på korpset som gikk forbi her i forrige uke, så det kan være en forklaring. Var også noe arbeidsstøy ute, så kan være det også, selv om han ikke bruker å reagere på det til vanlig. Nei, ikke godt å si... kan tenke meg at om han får noen smertetak, så reagerer han på det og det som evt. han skulle forbinde med smertene.

Takk, jeg håper også på det! Nei, det er vondt å se når de ikke har det bra. I dag f.eks satt vi ute på verandaen i godværet og plutselig reiser Eine seg og går inn og blir stående midt på gulvet og halvt henge og halvt lytte. Ber ham om å komme ut og gir ham et griseøre, men han tør ikke å komme og går å gjemmer seg i stedet. Der begynner han å skjelve og pese Det gav seg etter ei stund, men det er jo absolutt ikke sånn det skal være.

Det vet jeg ikke. Det er fysioterapeuten som har kommet frem til dette med muskelen. Veterinæren har klødd seg i hodet og ikke funnet noe, men heller ikke gått så dypt i muskulaturen som fysioterapeuten har. Skal til en annen veterinær til uka og får se om han har noe nyttig å komme med.

Ja, det er kjempekjedelig!! Takk for forståelsen Vi har ikke helt funnet ut hva som er galt, men det vi vet er at det er en muskel på innsiden av ene låret hans som står helt i spenn og som massøren ikke får løsnet på verken med massasje eller laser. Det er en tilstand hvor den samme muskelen blir omtrent som arrvev (tror jeg det var), hvor den er omtrent helt stiv, dette ligner på en mild versjon av det. Jeg husker ikke navnet på tilstanden i farta. Han har blitt bedre i vinter, så jeg hadde håp om at han kunne bli så bra at han kunne brukes igjen. Fra februar/mars av, har han vært helt som seg selv og de siste to månedene har han tålt mye mer fysisk aktivitet, så jeg trodde det normale var innenfor rekkevidde. Jeg regner med det er jakttreningen denne uka som har gitt ham smerter, men vi skal en tur innom veterinæren til uka og få en ny sjekk fra nye øyner, så får vi se da om vi blir noe klokere. Jeg skal be om å få angstempende til ham igjen siden lydredselen har eskalert. Sist hadde han god effekt, så håper han kan ha det nå også og at vi får stoppet redselen før den generaliseres mer. Han har det ikke godt når han ligger inne og lytter etter lyder utenfra... Han er en skikkelig søtnos, ja Han er en veldig god og kjærlig hund. Håper også at han blir å få en god pensjonisttilværelse og at han kan ha et godt liv i flere år til. Det siste halvåret har han stort sett levd som aktiv familiehund og det har gått veldig bra. Han har vært fornøyd og glad, så jeg tror ikke det er så stor overgang for ham. Bare han får turene sine og får brukt hodet sitt litt, masse kjærlighet og omsorg, ja, og en ullsokk å bære på og en svømmetur i ny og ne, så er han fornøyd

Nei, det gikk ikke så bra å starte med jakttrening igjen... han har fått smerter og som jeg nevnte over her, også blitt redd. Jeg må nok innse at min kjære treningsvenn må pensjoneres. Det er både surt, urettferdig, trist og vemodig. Eine på sin side har det fint som aktiv familiehund, så han lider ingen nød og tross alt er jeg bare glad for å kunne få ha ham med meg i, forhåpentligvis, mange år til. Det viktigste er jo at han har det bra, mine treningsambisjoner har ikke noe å si sånn sett. Men jeg må innrømme at jeg synes det er ekstra surt siden jeg har hatt skadde og syke hunder før og aldri liksom nådd i mål. Vondt er det også å se at han har smerter. Heldigvis virker han smertefri på Metacam og kontrollert og begrenset aktivitet, så han har et godt liv. I vinter har jeg ikke hatt motivasjon til hundetrening og ikke sett for meg at jeg skal begynne på nytt med en valp, men det har snudd på seg og nå får prosessen om å finne en ny jaktkompis starte. Det blir både rart og spennende. Finingen, blitt gråere i barten, snart 6 år gammel. Her er noen bilder fra ei treningsøkt tidligere i vinter: Lekte meg litt i photoshop med effekter Alltid like sanset Ute og søker

I dag har jeg sendt Eine ut på joggetur med mannen, deretter trent et lite og enkelt feltsøk også har han hjulpet meg å plante om tomatene. Han har også fått helgebein og er kjempefornøyd med det!

Skikkelig bollemage!

Denne uka har Eine vært ganske lydsensitiv. Det gikk et skolekorps forbi her i begynnelsen av uka og etter det har han virket engstelig. Han reagerer også på spregninger i nabolaget, noe som har pågått i flere måneder og han har ikke reagert på det på lenge. Han ble jo lydfølsom i fjor i begynnelsen av skaden da han hadde smerter og noe av det har hengt igjen selv etter han fikk angstdempende og smertestillende. Har ikke sett noe til lydfølsomheten siden nyttårsaften, så ble litt overrasket egentlig. Så det på tur i dag at han gikk med halen ned og virket noe engstelig. Ikke godt å si om det er økt smerter nå eller "bare" at han reagerte på korpset og ikke har kommet seg etter det, samtidig synes jeg det er rart at det sitter i flere dager i strekk, det bruker ikke det. Er lett å tenke at de to øktene med jakttrening har gitt ham smerter og at han dermed blir redd... Det kommer jo til å bli en del korpsmusikk her frem til 17. mai, så lurer på om jeg må gi ham angstempende...

I dag har vi trent nærsøk og feltsøk. Er så gøy at det begynner å bli barmark og ordentlige treningsforhold! Nå håper jeg bare at Eine blir å tåle jakttreninga. Send gjerne gode vibber!

Skikkelige kompiser de der to

Kjenner litt til jaktcocker, så kan jo si min erfaring med dem Jaktcockere er mindre enn springerne og sånn som jeg har skjønt det, går det litt mindre i søket enn springeren. Jaktcocker kan ha en del lyd/pip i seg og det er noen jaktmennesker i Sverige som har sluttet helt med rasen pga det. Så man må være nøye med å finn etter linjer og foreldre som er stille. Helsemessig tror jeg det er en frisk rase. De er noe vimsete og snusete, men det er jo flere som blir brukt til andre hundesporter og hvor det fungerer bra. Hva tenker du trene på i bruksen? Om det er rundering ville jeg vært skeptisk siden hunden da må gå større enn i jakta og vært redd for å få et for stort søk. Man skal være nøye med å holde dem nært nok sånn at de ikke lærer å gå for stort. Mange mener at man knapt skal ha hunden fritt løs på tur for at hunden dermed lærer seg å gå for langt unna fører. Hva som er forskjell på jaktvarianten av cocker og "vanlig" cocker, vet jeg ikke mer enn at de så klart jakter bedre, men har også inntrykk av at de er friskere og har bedre mentalitet. Ja, og at de har kortere ører og kortere pels. Men kjenner lite til ustillingsvarianten.

Nå starter jeg så smått opp jaktreningen med Eine og håper virkelig at han kommer til å holde!

Så trist! Føler med dere.

Visste ikke at det var lovlig å ha rev?

Jeg kjenner ikke collien, så kan ikke si om fallgruven er høyere på aussien enn på collien, men jeg vil tro det er sånn. Det er litt enklere med typen som bare er glad og sosial

En ting som kan være verdt å tenke på angående aussien er at de veldig lett fanger opp stemningen hos eier. Om man da er sliten og kanskje ikke så happy på å møte andre folk og kanskje spenner seg i møte med dem, får angst eller blir engstelig, så snapper de det opp og vil gjerne passe på -selv om det ikke er nødvendig. Det merket jeg med mine. De beskyttet meg veldig da jeg ble syk og når jeg hadde sosial angst en periode, var de veldig nært på meg og kunne skjerme meg og til tider jage bort andre som kom bort til meg. To av dem gjorde det med passe mengde pondus og på en akseptabel og kontrollerbar måte, mens nummer tre som ikke var godt skrudd sammen, gikk over i fryktagressjon og taklet det ikke bra. Han ville bite. En litt mer happy go lucky hund med ikke så mye "alvor" vil sånn sett være enklere med tanke på det. Ja, eller bare en som er bra mentalt. Tenkte bare nevne det og ikke være påståelig på noen måte eller fraråde fra det ene eller det andre, synes bare det er viktig at det kommer frem at det også kan høre med. Det er jo litt hva man vil ha og hva man ønsker å ha i hundeholdet sitt. Det kan bli sånn og det kan ikke bli sånn.

@Taz For en vakker hund!!

Da tror jeg Oona på Aussieboxy er den rette å snakke med Lykke til!