Poter

Ringlets og Masterkeys bla.

Så spennende! Gleder meg til å høre hva du finner ut!

Så gøy! Gratulerer! Hva skal du se på i doktorgraden?

Holy hell Habberplapp (ord for frustrasjon) Hack/Hacking Hag (hot ass girl) Hair gremlin Hairy Pairy Quite Contrairy (skallet person) Halfwit (ikke rett skrudd sammen) Hammered (skikkelig full) Hams (man boobs) Hard glass (et løfte som ikke vil bli brutt) He-Bitch Man-Whore (mannlig prostituert)

Likte spesielt godt tispen. Hun så så naturlig og flott ut i kroppen Lykke til!

Godt han kan være der for dere og gi dere støtte. Hunder, altså

Ja, nei, kanskje hun ikke visste det. Han sa vel nei da hun var der og spurte?

Jeg tror som Malamuten sier at det vil gå seg til å leve separat fra hverandre. I starten blir det en overgang, men så går det seg til. Hunder bruker jo å ta omstillinger ganske greit, ofte kan det jo være nesten værre for oss. Jeg tror ikke du trenger å tenke på at du splitter dem opp. Noen ganger blir livet sånn at det blir omveltninger, det er ikke så mye vi kan gjøre med det bestandig og da må man finne den beste løsningen ut fra hvordan det har blitt. Folk skiller seg, flytter, blir syke osv. og det man hadde tenkt da man fikk valpen blir ikke helt etter planen. Sånn er livet og selv om det er vondt, så er det bare sånn det er og ikke noe man trenger å ha dårlig samvittighet for eller plage seg selv med. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men jeg sier det bare sånn at du kan minne deg selv på det når du ligger våken og kverner på det For yngstemann blir det nok ikke en så stor overgang sånn egentlig. Han skal til familien og folk han har bodd med. Overgangen blir klimaet, men en whippet er vel ganske så varmekjær, så kan ikke se for meg at han blir å klage så veldig på det Det spørs jo litt hvor avhengige de er av hverandre, samtidig høres det ut som det er to hunder med veldig ulike behov, så etter en overgangsperiode/sørgeperiode, så skulle jeg tro det går seg til for dem å bo hver for seg. De blir dessuten å være hos mennesker de kjenner og det hjelper jo på. Jeg skjønner betenkeligheten din med å ha hund i studietiden. Jeg hadde hund mens jeg studerte, men jeg hadde (og har) en mann som bidrar + venner og familie som kunne stille opp med pass og avlastning. Slike ting går an å finne seg der du flytter og om du skal til Tromsø så har de hundebarnheage her og et veldig aktivt hundemiljø, så det kan ordne seg med å finne noen som kan passe og trå til når det trengs (og sånn er det i de største studiebyene også). Samtidig skjønner jeg om du har lyst å bruke tiden på andre ting enn hund. Liver er jo mer enn hund og man har jo andre interesser og forpliktelser også. Hvordan det vil bli er jo ikke så godt å si. Noen velger å ha hund i studietiden og synes det er helt supert, mens andre ikke vil det og det må man nesten kjenne etter på selv hva som er viktigst. Det har sine fordeler og ulemper begge deler. Du kan jo lage en tråd og høre med andre studenter her inne? Eldstemann vil jo være ganske mye opp i årene når du blir student, blir han ikke? Hadde han vært yngre ville det nok ikke vært noe problem å omplassere ham, men nå som han blir en gammel mann vil jeg nok tro at det minker med folk som vil være interessert i å overta en i den alderen. De finnes så klart, men man må nok lete litt ekstra. Også spørs det vel hvordan han vil greie omstillingen så sent i livet, samtidig det etiske i å omplassere en gammel hund, ikke alle som synes det er greit. Du får prøve å få tak i hva du vil og hva du ønsker, hvordan du vil at livet ditt skal være fremover. Lykke til!

Eine måtte trekke i ei tann i forrige uke. Han fikk samtidig pusset litt over tennene, så nå har han et fint glis til sommeren Så har vi vært på hytta og det er ikke bare vi som liker å være ute hele dagene:

Lurer på hvorfor Sansa ikke sa til Jon at hun kom med onkelen? Den enkleste forklaringen er antakelig for å skape spenning for oss seere

Jeg synes det høres ut som du har svaret selv: sende yngstemann til foreldrene dine og at du beholder eldstemann. Så fremst du ønsker å ha hund i det hele tatt? Å finne et hjem til eldstemann er nok ikke så vanskelig, er nok flere som kan tenke seg en rolig, voksen hund, men det spørs om noen vil ha en såpass gammel hund. Det går jo an å forhøre seg litt. Hvis foreldrene dine vil ha yngstemann og han kan få det bra der, så kan du jo fint sende ham dit. Det er aldri lett å gi fra seg en hund, men om man går litt ut av følelsene sine og tenker fornuftig og reelt på det, så kan det bli enklere Jeg skjønner at sånn som situasjonen er nå, så er den uholdbar og det synes jeg er forståelig. Det høres ikke godt ut for hundene heller å være så mye i bur/innestengt. Så sånn alt i alt, forutsatt at du ønsker å ha hund, så synes jeg alternativ 1 høres ut som en god løsning. Du får tenke på hundenes beste og prøve å legge skuffelsen og sinnet til foreldrene dine til siden når det gjelder hvor hundene skal bo og ikke blande de to. Det blir to separate saker. En ting om gangen Foreldrene dine sitt valg og splittelse av familien, hører til de tobeinte sine problemer, ikke de firbeinte

Så enig med dere andre: wow, for en episode!! Dragescenen, altså! *gåsehud* Er det virkelig bare en episode igjen? Så må vi vente et HELT ÅR!

Hun begynner å bli dronningaktig

Deuterium (i Tungtvann) Gilbert (den første som isolerte tungtvann) Grouse, Freshman, Gunner, Tinn og Vemork er navn og deler av navn fra de som utførte Tungtvannaksjonen. Truxsal, Nozinan, Solian, Haldol, Zyprex(a), Risperdal, Abilify, Kvetiapin/Quetiapin og Zeldox er navn på antipsykotika. Cocos, Nasca og Scotia er navn på jordplater Lothse, Makalu, Gasherbrum, Kang, Sar, Devi, Lonzo, Kanjut, Kamet er navn eller deler av navn på verdens største fjell

Bolivar Bolla Bull Bulliver

Skal det være medisinnavn, må vi jo finne noe sterkere og tyngre Har vi noen farmasøyter eller medisinkunnige her?

Jeg syntes også det så ut som Aryas ansikt. Kanskje det underbygger teorien om identitetsforvirringen hennes? Jeg tror han var fornøyd fordi Arya viste styrke, at hun fant seg selv enda han prøvde å gjøre henne til Ingen.

Nå har jeg lagd granskuddsirup -det smaker SÅ godt! Anbefales virkelig! Skal bli noe å ha på havregrøten fremover

Brage

Enig! Århus er kjempefint! Var der i fjor og vi begge likte oss godt

Likte Arya sin historie, så tøft når hun sa "A girl is Arya Stark of Winterfell"! Med tanke på dissosiasjons-teorien, så kunne det jo virke som det her også. Skulle se en drøftelse om det på film, men den virket ikke. Kanskje dere har sett den en annen plass?

Jeg skjønner godt at du er nervøs, det hadde jeg også vært, men jeg tror som flere er inne på her, så takler valpen det fint og det er værst for den tobente Lykke til! Han var veldig søt!

1. Jeg har ikke halsbånd eller sele på valpen inne. Det går veldig fort å smette på, evt. kan du kjøpe et retrieverkobbel (bånd med åpen løkke i enden sånn at man bare trer det over hodet, men den kan strupe til, så man må være forsiktig sånn at valpen ikke trekker i båndet og at det strammer seg rundt halsen). Man tar gjerne valpen ut med jevne mellomrom, før den viser tegn til å ville tisse, så da rekker man å ta på sele eller halsbånd. Om valpen plutselig viser at den vil tisse, kan du løfte den opp og når du bærer den ut ta på f.eks halsbånd. 2. Har hatt med hund inn på felleskjøpet og på noen dyrebutikker, så det går som oftes fint. Så lenge butikken er for seg selv, med egen inngang, og man ikke må gjennom et kjøpesenter, er det bare fint å ta med seg hunden inn dit for å prøve på utstyret. Kan være greit å dobbeltsjekke med betjeningen før man kommer inn, litt for høflighets skyld også. Du kan kjøpe en regulerbar valpesele og et regulerbart halsbånd på forhånd, så har du til den første tiden og sånn at den kan vokse i det. Lengde på kobbel er smak og behag, bruk det du synes fungerer best. Kan være fint å ha litt forskjellige også, men det er ikke nødvendig. Jeg har ikke fått med halsbånd fra de oppdretterne jeg har kjøpt hund fra. 3. De fleste valper bruker ikke å tygge på ledninger, det kan være mer fristende å tygge på et bordbein Når du er sammen med valpen er det ganske lett å forhindre den fra å tygge på uønskede ting eller avlede den, så du trenger ikke strippe bort alt. Kan være greit å ta bort gulvtepper de første ukene sånn at den ikke tisser på det, samt fjerne nips og eventuelle barneleker fra gulvet eller i valpehøyde. Når den skal være alene kan du bruke f.eks kompostgrinder for å skjerme inventaret. Jeg har aldri opplevd eller hørt om hunder som stikker tungen inn i stikkontakter, så det trenger du ikke bekymre deg for De er mer glad i å smake på jorda i potteplanter, for å si det sånn 4. Kontakttreningen bruker jeg å begrense til å gjelde utendørs. Inne skal man slappe av. Jeg kan gi rolig ros og kos om valpen søker kontakt inne, men jeg synes det er viktigere at den lærer å slappe av inne enn å belønne den for å se på meg. Det tar jeg ute i forbindelse med lufteturer og småtreninger. Jeg har ikke godbiter i skåler inne og gir sjeldent godis innendørs. Det må i så fall være om jeg trener på små øvelser eller triks inne, men ellers ikke. Man kan belønne hunden på mange måter, ikke bare med godbit som du sikkert vet. Inne fokuserer jeg mer på å knytte bånd til valpen, på kos, nærhet og det å være sammen. Av myke godbiter er det fint å bruke oppskjærte pølser, fiskekaker etc. Det fungerer også fint med små biter frolic eller andre små hundegodiser. 5. Hunder spiser der hvor de får mat, de er noen små matvrak (de fleste hver fall) Det trenger du ikke å ha noen rutine på. Etter hvert får man jo inn en vane om at skåla står på f.eks kjøkkenet, men du kan gi den mat hvor som helst og også ha vannskåla der hvor det passer best i forhold til hvor den skal være alene. Det er lurt å begrense området hvor den skal være alene i starten, men noen hunder trenger ikke å begrenses noe særlig, så det kan du se an. Det er ofte enklere for dem å roe seg om de har litt begrenset plass i starten. Det er fint at den har mulighet til å skifte hvor den vil ligge (i senga si, på gulvet), at den kan gå litt rundt, ha plass til å drikke og kan strekke seg ut. Synes det er bra at du vil den skal ha god plass og ikke ønsker å begrense den med bur. 6. Det er koseligere med en hundeseng Inne har vi ikke behov for at hunden skal være i bur. Det er noen få hunder i svært sjeldne tilfeller som trenger bur for sin egen sikkerhet, men de aller aller fleste hunder har ikke behov for det. Det er delte meninger om det, det er det, men hunder er ikke burdyr og det er reguleringer på det fra Mattilsynets side. Angående på natta, så synes jeg det er fint å ha valpen i senga sammen med oss. Fint for samhørigheten og man merker fort om valpen vil ut på natta. Det er tryggere for den å få den nærheten og varmen enn å måtte ligge alene. Så merker man etter hvert når den "vokser ut av senga" og vil være mer selvstendig og dermed kan flytte den ut på stua/der hvor den skal være på natta.

10 timers kjøring greier dere nok fint, ja, sikker litt mer om forholdene er bra. Det er vel stort sett veldig gode veier der dere skal, så da går det kanskje enklere unna. Jeg hadde nok valgt fly neste gang, mest for min egen del selv om jeg har flyskrekk. Da går det raskere og man er fortere ferdig med reisen. Det er jo slitsomt å kjøre så langt. Ikke for det, det er jo en opplevelse i seg selv å kjøre og jeg har hatt samme turen + noen ekstra mil i fjor sommer, så om dere er glad i å kjøre, er det kanskje like greit Jeg har reist flere innenlandsflyvninger med aussie, dog voksen, og det har gått kjempefint. Det har vært værst for meg Mitt råd blir å gjøre det dere er mest komfortable med og som kjennes mest rett ut. Begge deler går nok helt fint, men som deg er jeg litt skeptisk til å la en valp fly i kargoen. Men en sunn og god valp synes jeg skal tåle å ta fly. EDIT: Rettelse, vi kjørte 200 mil en vei da vi hentet Eine @idaemiliee

Jeg kjørte minst dobbelt så langt da jeg hentet Eine i Karlstad, Sverige (fra Tromsø). Vi var to som kjørte, men bare en med sertifikat, og vi hadde to overnattinger hjemover. Ned brukte vi tre. Vi hadde tenkt å ha ham bak i bilburet, men fant det best å ha ham foran beina mi e og på fanget mitt. Det fungerte veldig bra! Jeg gav han mat når han trengte det, han ble ikke bilsyk av det. Det ble ikke så veldig mange stopp for tissing heller da han stort sett sov hele veien. Han var trygg og fin, så det fungerte kjempegreit. Var mest slitsomt for oss med så lang tur!