Rødhette&Ulven

Har avventet litt for å se om det var flere som ville melde interesse, men ser ikke sånn ut..? Jeg er i hvert fall tilstede på Lahaugmoen ca kl 1630 på torsdager, så hvis noen har lyst til å trene sammen med meg fra tid til annen så er det bare å ta kontakt (send gjerne PM, for jeg følger ikke alltid like godt med i disse trådene). Velkommen skal dere være! Jeg betaler leie på stedet, så tar 50 kr per gang som tilskudd fra de som evt vil hive seg med

Det er som regel kurs alle dager fra kl 18-21, så leietidene er enten før eller etter. 1630 er perfekt for min del men sjelden folk har anledning så tidlig. Torsdag funker fint for meg, jeg har lokalet begge dager :-) Hovedlokalet er innendørs, men det er nokså romslig på parkeringen og området utenfor. Som sagt, hvis det er interesse for det kan jeg godt holde en "visning" der oppe så kan de som vurderer det komme opp og sjekke det ut..? Jeg er ledig torsdag 9. jeg

Lahaugmoen er intet mindre enn glimrende Dersom det er interesse for det kan jeg bidra med å holde åpent 1 g/uke, tirsdag eller torsdag kl 21:00-22:30. Hva med en prøvetrening der førstkommende tirsdag kl 21:00..?

Lahaugmoen så klart! Jeg leier allerede lokalet et par ganger i uka (alene), og der har vi mulighet til å trene både ute og inne alt etter været

Den hannen føyer seg pent inn i rekken over hvordan en hel rekke dommere ønsker å se dobermann altså. Og jeg er ikke bastant, jeg er forutinntatt

*så ikke denne tråden, så den IKKE*

Njææ, hvis man er vant til å se på litt mer massive bikkjer blir jo disse sportsdoberne litt pinglete i sammenligning... ... og ja, den hannen var av type kjøttfe, akkurat som jeg forventet http://www.dobermann-review.com/db/details/13723 Jaja, det kan fortsatt bli dommerendringer! *lol*

Forlenget elektronisk påmelding: 13.05.2013

I et anfall av overmot meldte jeg den unge lovende til både junior og LP1 gitt... Noen som har hørt om Rafael Malo Alcrudo, Spania? Ser ikke helt for meg at en som dømmer bulldogger og andre dogger liker sportslige dobere, men. Pytt, pytt, godt for mamsen å jogge litt, vi får ta det for trimmens skyld om ikke annet *ler*

Evt må du trene ham til å bite skikkelig fast Men han kan vel bare begynne å melde i bringkobbelet nå, vel? Så slipper han bruke kraft på å holde, kan bare hekte fast bak hjørnetenna

Åh! Den der går rett inn på ønskelista! Jeg loooover å børste asså!

Eddard løper ved siden av i stram line, bruker brystsele. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Når det kommer til følsomhet så har jeg altså flere erfarne instruktører med meg på den observasjonen (av den typen som har allskens valper og hverdagshunder på kurs). Sammenlignet med andre raser ser man at shiba er ekstremt førervar og krever "korrekt" håndtering for å fungere i team med eier. Behandler du en shiba uhøflig vil den si fra, og hører du ikke etter går det på aktelsen og/eller tilliten løs. Tabbekvoten er nærmest ikkeeksisterende, dersom du ikke først har etablert et solid fundament av tillit og aktelse. En shiba krever (og fortjener) en eier som ser på den slik som du ser på dine - DA vil man så absolutt kunne få flotte og velfungerende hunder. Og har man først bestemt seg for at shiba er rasen for en, så er det null stress. Men som "en av mange ulike raser man snuser på"..? Njææææ. Har du shiba bør du emm være "all in", som deg Ærligheten hos shiba, og det at de ser tvers gjennom deg, er en gudegitt gave. Men det at de samtidig stiller krav til deg (om forgudelse) for å opprettholde kjærligheten og aktelsen til deg, gjør de ærlig talt emosjonelt krevende. Og ønsker man seg en hund som gir en litt "slækk" og som derigjennom har en noenlunde høy terskel for hva de oppfatter som "krenkende", så anbefaler i hvert fall ikke jeg shiba

Foreslår at du leser hva jeg siterte på... Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Har ikke sagt noe om veikhet. Men førervarhet og lave terskler for stress feks er emm en helt unødvendig komplisering. Å ha en mer robust og "tilgivende" bikkje gjør det hele mindre sårbart

Ja, men du kom da til start i hvert fall! Prøv å være ivrig og motivert og bruke mange tusen kr på diverse kule kurs men være tvunget til å dukke opp med med ei bikkje som for eksempel nekter å søke utlagt spor hele helga (selv om alle triks og knep forsøkes), men som plutselig får det for seg å gå dypt og konsentrert i et eller annet uidentifisert spor på en transportetappe søndag ettermiddag! Sånn bare for å understreke hvor mye hun viser meg fingeren liksom?! True story. *ler og takker overmaktene for dobermannen*

Og dermed ville jeg sett helt vekk fra sensitive gjetere og følsomme urhunder som feks shiba, og gått for noe robust (da jeg var "på din alder" (Ghud, nå følte jeg meg gammel!) hadde jeg bull terrier, beste valget av bikkje ever, i den situasjonen jeg var i da!) Så igjen; labrador

Labrador? Lettstelt, robust og brukervennlig samtidig som masse krutt og fart.

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Acd eller jaktlabbe hvis jeg skulle fortsatt med treningshund. I neste omgang veier jeg frem og tilbake om det skal være huskies eller hest... Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Dobermann: For det første trenger de masse aktivisering. Både fysisk og psykisk. Du kan ikke bare tilby en av tingene. En understimulert dobermann er en forferdelig drittbikkje, så skal du ha dober må du ha engasjement og mulighet til å prioritere hundeholdet. Og når vi sier at de er "nære" overdriver vi ikke. Dobermann sitter ikke ved siden av, den sitter OPPÅ deg. Hele tiden. Hele livet. I.kid.you.not. En kvadrat stor og noenogførti kg tung skygge (med lyd!) tar oppmerksomhet. Så hvis du har lyst eller behov for å ha noe annet i livet enn bikkja, dropp doberen.

I tillegg vil det kunne hjelpe å belønne med strategisk plassering Ikke kast godbiten vekk, men server den på utsiden (venstresiden av hunden) og litt bak, sånn at hun må vri seg med rompa inn mot deg for å få tak i den. Jeg har rotet litt med å la Eddard forsøke flere ganger (når han setter seg skjeivt så har jeg ikke brutt, men latt ham rette seg opp selv) - det er ikke helt heldig, jeg vil jo at han skal gjøre rett på første forsøk. Så når du får 60-80% stabil suksess på rett plassering, anbefaler jeg å bryte og prøve på ny i stedet for å tillate oppretting.

hihi, akkurat det tipset skule jeg komme med også

Skal nok ikke ha nok en dobermann, selv om det er en fantastisk rase som jeg kan bruke til alt jeg vil og som passer meg veldig godt på de aller fleste vis. Mest fordi den er så krevende mtp nærhet at den er utfordrende å kombinere med ikke-hundeaktiviteter.