Gå til innhold
Hundesonen.no

Rødhette&Ulven

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,038
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Rødhette&Ulven

  1. I den andre tråden var det vel Mari som sa: "Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr."

    Da lurer jeg på: I raser med mye pels og mye pelsfluffing, tupering mv.; hvordan får man egentlig bedømt detaljer i eksteriøret? Eller er det primært pels som bedømmes kanskje?

    Leste videre i den andre tråden om at avlskravene i rasen primært knytter seg til pels og HD. Forståelig det da, hvis det er pelsen som er utstillingskriteriet og hvis det er gjengs innad i rasen å passe i stedet for å trave. Da blir det viktig å ha et ekstra fokus på at hoftene er friske, så rasen ikke passer for å skjule hoftesmerter. Er ikke det logisk da?

    Det er tydelig ut fra den andre tråden at dette stikker dypere enn spørsmålet om dill og dall på utstilling. TS har vel ikke helt skjønt greia med raseavl som konsept? Selve konseptet er annerledes enn med folk, vi er ikke så glade i sånne der avlsprogrammer, selv om det visselig har foregått i enkelte deler av historien... Men hos dyr er det stor sport. Og avlen er sammensatt. På utstilling får man evaluert eksteriøret (i realiteten skjønnheten) på hunden i forhold til en standard. Mentaliten på hunden evalueres gjennom en standardisert mentalitetsbedømming (for eksempel MH). Bruksegenskapene evalueres i mange raser, gjennom ulike brukstester (gjeterhundprøver, jaktprøver etc). Helsen avdekkes gjennom veterinærmedisinske undersøkelser (herunder røntgen av hofter, lysing av øyne, ulike blodprøver etc). Først når alt dette er ok, kan man begynne å se på "familiehundkvalitetene". Og ja, det er mange hunder som blir veid og funnet for lett. Alle hunder, selv om de er gode og snille familiehunder som lever vel og bra i familier, er ikke gode nok til å avles videre på. At du og din familie driter i HD og pelskvalitet, betyr ikke at dere bare kan se bort fra dette ved avl. Det dere skal skape er et kull nye valper som skal selges for masse penger til andre mennesker som har visse forventninger til hva de skal få når de velger nettopp en OES-valp, fremfor en hvilken som helst annen valp fra en hvilken som helst snill og koselig tispe. Det er det raseavl dreier seg om, i bunn og grunn. Å avle frem noenlunde standardiserte hunder med standardisert utseende og egenskaper. Lik det eller ikke. Men det er nå engang det som er raseavlens vesen.

    Men så kan man spørre: hvorfor manipulerer man med pelsen hos feks puddel og OES? Inni all tuperingen, friseringen og utgreiingen står jo selve hunden, med de feilene og manglene den har. Og inni all tuperingen kan man raskt feste på litt løshår der det mangler litt, man kan tupere løsere eller fastere ettersom man har behov osv. Og brått ble det ikke en eksteriørbedømmelse av hund lenger, men en frisørkonkurranse! Som gammel frisør skjønner jo moroa med det, men ikke på en hundeutstilling liksom! For da handler det jo plutselig om helt andre ting enn henging eller fristilling, trav eller passgang. Det er litt pussig at man har et system hvor man bedømmer handlerens frisørkunster vel så mye som hundens pelskvalitet uten manipulasjon. DET er unektelig fjasete, spør du meg.

    • Like 9
  2. Skjønner ikke helt hvor dere møter alle dissa løse setterne jeg,mulig jeg bor for langt på bygda for her har de fleste meget go kontroll på sine jakthunder all alle slag. Mens jeg derimot har opplevd 3 ganger å få en aussie og schæfer stormende inn i tunet og gå rett i frontalangrep på mine som da står i bånd. Enden på visa var at dama blei anmeldt og fikk en tlf fra lensmann. Utover det så opplever jeg uhyre sjeldent løse hunder i det store og hele. Har sjøl hatt ES og settere generelt har tendenser til å bevege seg vekk fra eier/jeger. Mi var av typen strene rett forbi fremmede folk og hunder,ho var opptatt med oppgaven ho skulle.Jeg har også en GS/ elghund som har blitt brukt på både fugle og elgjakt,begge mine har hatt gps ute i terrenget. Og ja settere går som regel større i søket sitt enn f.eks springer tispa jeg har nå. Der er rekkevidden på ca maks 15 meter,dette skal godt gjøres med en setter i jakt da det er stående og ikke støtende som springer er. Da kunne man bare glømt den fuglen.. Kan virke som "by" settere er mer ute av kontroll en settere eller andre jakthunder her på bygda. Jeg treffer sjelden på løse hunder uten eier og dukker det opp en gjest her hjemme eller på tur så veit man som regel hvor den hører hjemme. I båndtvangstida har jeg fremdeles til gode faktisk å møte på løshunder på tur, utenom er det relativt sjeldent da også. De fleste her oppe har kontoll på både sine vanlige hunder og jakthunder.

    Dette kan jeg skrive under på. Har bodd i byen like lenge som jeg har bodd på landet, og jeg kan nesten garantere at det ikke er noe sted her til lands hvor man finner flere løse (gordon) settere som i Oslomarka. Og du skal ikke lengre enn til andre siden av marka før du opplever stor forskjell. Lengre unna, og problemet er nesten ikke-eksisterende. Det kan nok også ha noe med at det er i Osloområdet hundetettheten er størst, så det er ikke sikkert folk jevnt over har mindre kontroll i Oslo enn andre steder, man går bare mer oppå hverandre. Men at det er større risiko for å møte en løs setter i Oslomarka kontra på fjellet i Nord-Norge, det er nok ren fakta :)

    Når det er sagt må jeg også skrive under på at jeg aldri har opplevd ubehageligheter med kollensettere i marka. De dukker opp som troll ut av eske, men de er aldri nærgående. Nå har jeg også en brølete dober med meg på tur, kan ha noe med saken å gjøre...

  3. Hei,

    en kompis er på utkikk etter golden retriever til familien. De er på utkikk etter en vaskeekte familiegolden, amerikansk familiefilm-style :D Med andre ord: en trygg og god hund som ikke er for virrete og pese-stressa som en del goldens har blitt, men en velskrudd kompis som kan både leke med ungene og holde familien i aktivitet.

    De skulle egentlig ha valp fra et annet kull, men så gikk tispa tom, så da fikk de i stedet anbefalt et kull fra Kapplandets kennel i Sverige. Jeg er ikke særlig inne på det med goldens, men mener jeg har hørt gode ting om Kapplandets kennel før? Jeg er jo personlig veldig glad i mentalevalueringer og bruksmeritter, så jeg er litt lost uten, men kanskje you guys har noe nyttig info..?

    Mor er: Gildas Butterfly kisses http://www.rasdata.nu/golden/hund/2007/s3353407.htm

    Far er en spansk stjerne: Murana Good Vibrations with Ria Vela http://riavela.com/cuerpo%20aker%20ingles%20n.htm

    Noen tanker?

  4. Sikkert ikke, JeanetteH, men det ser ikke spesielt naturlig ut. Man kan også synes at det ikke ser spesielt pent ut. Hvis man er uinvidd (som meg). Og det er vel det TS prøver å poengtere? At det er veldig mye posering inne i bildet.

    Men så er det jo en missekonkurranse også da... Så hva kan man forvente liksom? Æ'kke "the girl next door" som går inn fra gata og vinner stortrofeet blant folk heller :)

  5. ja gjerne for meg :)

    er åpen for det meste jeg.

    Jeg har ikke sett noe til at noen har prøvd å dra igang trening så da gjorde jeg et forsøk på det selv :)

    har i det siste kjørt helt til hellerudsletta for å trene og det ble litt dyrt å gjøre hver eneste dag om jeg kan trene her i området og komme billigere unna :)

    La tilogmed ut doodle i tråden til treninger på denne kanten av byen så folk kan huke av når de kan også :)

    Har du trent på hellerud? Ikke på lørdagene da, med treningsgruppa til lundqvist? (Er de jeg trener med nå) Kan ikke huske noen deilige corgier fra treningen altså..?

  6. Kan du presisere: har du stilt ut denne hunden et par ganger allerede? Og ikke fått rødsløyfa?

    Vet ikke hvordan det er med pelshunden din, om det er ekstra mye styr med at pelsen skal friseres på en spesiell måte eller noe, men så fremt hunden ser noenlunde presentabel ut og klarer å trave rent, så er du i grunn fit for fight altså. Jeg har ingen ambisjoner i ringen whatsoever, og synes utstilling er omtrent det kjedeligste jeg kan bruke en helgedag på. Men jeg har nå klart å krøke meg til start et par ganger, og fått både rødt og rosa og rødgult og det hele. Uten så mye som et femminutt med trening i forkant (Ærlig talt, første gangen dukket jeg opp i ringen med sele på dyret! Fikk CK allikevel vi, altså *flir*)

    Så selv om jeg er helt enig med deg i at utstilling er mye fjas og lite stas, så må jeg si meg enig med de andre her i forhold til at det kanskje ikke er verdt å la det gå ut over "plikten" til å starte de tilstrekkelig mange gangene selv - hvis det er det som skal til for å få bikkja godkjent for avl.

    For meg personlig vil utstillingsresultater havne så langt ned på listen over prioriteringer når jeg ser etter valp at jeg ofte hopper videre hvis potensielle oppdrettere har for mange usch'er foran titlene på hundene sine... Det forteller for mye om hva de prioriterer å bruke tid på :)

    • Like 1
  7. Så stas! Jeg kan sjekke ut togtabell opp mot terreng og se om jeg finner et sted i nærheten av en av stasjonene. Så er det lett for andre fra byen å hive seg med også? Genialt om vi hadde fått til noe fast skogstrening! Hvis jeg skal komme meg til SPH-prøvene har jeg mange timer i skogen foran meg, og vil gjerne ha selskap!

  8. Jeg er Oslo-nordnord-boer. Så langt nord man kommer før Oslo-grensa, og om jeg husker riktig så mistenker jeg at du og jeg egentlig bor ganske nærme hverandre? Et togstopp? Nå lar jeg meg styre av en dårlig hukommelse, men om jeg husker riktig og du har sporterreng, så kommer vi lett til deg for å gå spor!

    Serr?? Kom kom! Vi har ikke så godt sporterreng ved toget da (Åneby), for der er det bratt og ******, men jeg har funnet mye godt terreng feks borte ved Rauerskauen og oppe ved Elnes, og ved Aas gård (golfbanen) så har du bil er det bare å drønne på - hvis ikke skal vi nok få løst den floka også (jeg har varebil) :)

    Og ja, Simira, maridalen er fint. Jeg må riktignok ned groruddalen og rundt for å komme opp igjen til Maridalen, men i luftlinje fra Nittedalen er det ikke så langt :) Maridalen er favorittstedet mitt, så om ca tolv millioner kroner blir jeg å finne i et koselig lite hus der!

    Schaferhundklubben har for øvrig verdens flotteste treningsbane her på Åneby, så hvis vi blir flere kan vi sikkert spøre lokallaget om lov til å trene på området deres. Diger gressbane, flombelysning og til og med en brakke :)

  9. Synes det høres fornuftig ut. Det er jo ikke mange minuttene kjøring med buss eller bil før man har fantastiske turområder både på Kvaløya og i Tromsdalen. Om de samtidig med båndtvang på øya oppretter egne slipp-områder så er det jo fantastisk. Jeg har aldri sett en løs hund på øya, men nå er jeg sjelden andre steder enn byen/bukta ;) )

    Fantastiske turområder fuillgådd av rein... Elsket myra mi på Gimle (øya) - helt supert slippområde :)

  10. Jeg bor i Nittedal og skulle gjerne hatt noen å trene konkurranserettet sammen med (og da veldig gjerne noen som driver med bruks i en eller annen form, spor/rundering etc...)

    Vet det finnes en treningsgruppe som trener på Tøyen, er det på Ola Narr da eller? Kunne det vært mulig å tenke samlingssted litt lenger nord i dalen..? Eller er det flere i området Oslo nord/nedre romerike som kunne tenkt seg å bli med i en treningsgruppe?

  11. Vi er flere på forumet som bor i Grefsen-Sinsenområdet, så det hadde jo kanskje vært mulig å få til noe.

    Vi trener, som nevnt i den andre tråden om denne klubben, på Tøyen en til to dager i uka. Oppmøte er veldig variabelt, men vi har aldri opplevd at det ikke er noen der utenom oss. Det er tirsdager og torsdager fra kl 19, vi er der som oftest på torsdager. Bare å bli med!

    Lager en egen tråd, jeg :)

  12. Vesla her er kastrert pga livmorbetennelse. Vurderer kastrering av stora pga adferd jeg mistenker henger sammen med hormoner, men skal nå se om det kan ha vært leddsmerter som har vært årsaken i stedet... Grunnen til at jeg avventer er fordi det er et stort bukinngrep, og alle inngrep medfører risiko.

    Bortsett fra det har jeg positiv erfaring. Vesla holder nå vekten i stedet for å være alt for tynn, hun er hundre prosent jevn i humøret, og er ikke plaget av hannhunder. Hun havner av og til i bråk med andre tisper, men det skyldes neppe kastrasjonen ;)

  13. Alle hunder er jo forskjellige, akkurat som mennesker. Det jeg mente med at jeg vil prøve klikkertrening betyr ikke at jeg på død og liv SKAL lære hunden dette.

    Nå vet jeg ikke hva du mener med klikkertrening, om det er trening med klikker eller klikkertrening som i filosofien du sikter til, men sistnevnte handler ikke om å lære hunden det, det handler om noe du lærer deg selv :) Og det å ha noen klare tanker rundt dette er utelukkende positivt, fordi grunnleggende valg av filosofi kan gi ulike utslag for valg av metode i konkrete situasjoner.

    Eksempel: Hunden tygger på en sokk. Du tar tak i sokken, hunden stivner og knurrer. Hva gjør du?

    Etter dominansteori må du konfrontere hunden og ta fra den ressursen, for å vise hunden at du er sjefen og bestemmer over ressursene.

    Etter læringsteori skal du benytte sjansen til å lære hunden å slippe, ved å tilby å bytte sokken mot noe "lovlig" (i.e. en ball eller en godbit)

    Så klikkertrening (filosofi basert på læringsteori) er mye mer enn å lære hunden at klikk = pølse :)

  14. Interessant tema. Jeg konkluderer nok som Mari, at spøkelsesalder henger sammen med hormoner. Og at det da normalt vil inntreffe sammen med perioder som høypubertet. For hunder med generelt dårlig avreagering vil man nok merke mer til det enn med hunder som gjør seg ferdig med ting fort. Vil ikke det være en naturlig slutning?

×
×
  • Opprett ny...