Rødhette&Ulven

ps: som dere kan se er rullebladet mitt her rent som et nybleket laken, men hvis jeg nå skulle ha lyst til det: hvordan tar jeg bort "advarsler" fra public-profilen min?

Jeg snublet over hit for litt siden, vinglet i døra, falt av lasset både her og der, og sitter nå på gjerdet. Jeg vet ikke jeg, sonen er liksom så kooooslig, jeg får nesten noia av det, jeg Blitt forherdet "over there" tenker jeg..? Men nå er jeg i hvert fall grundig lei inne vs ute-mentaliteten der borte, så en grundig klikkerforum-pause er på sin plass! Krysser fingre for at jeg finner meg en plass her, jeg.

Uenig i at det er en god bok hvis man bare skal velge èn. Gir jeg Svartdal-boken til en som ikke kjenner hunders atferd så tror jeg neppe at denne personen klarer å trene hunden. Kanskje dersom hunden er innestengt i en boks med en automatisk fôringsknapp hver gang den gjør noe bra, men altså...

Ved å forstå hva læring er, og hvilke mekanismer som skaper læring, er man rustet til å trene både hund og andre. Rene "hundebøker" beskriver gjerne konkret ulike teknikker for å få ting til, men uten nødvendig fremstilling av mekanismene funker de bare så lenge man forstår teknikken (eller har en hund som responderer etter boka).Ved å forstå læringsteori kan man tilpasse teknikk etter forholdene, og får en større forståelse for hva man faktisk driver med.

Men nå er jeg for så vidt enig i at det finnes bedre fremstillinger av teorien, enn akkurat Svartdal. For eksempel Ikke skyt hunden, som det ble påpekt over En annen bok jeg selv har fått mye ut av er When pigs fly. Gild lesning for oss med litt... sære individer å hanskes med.

Den beste refleksselen ever, har vi arvet etter Caro, så den må være kjøpt i Tromsø et sted. Er det Dogman tro? Reflekskvaliteten er glimrende! I tillegg bruker vi led-lykt i halsbåndet. De kjøper vi på Biltema for en tier, og er egentlig ment for å ha på nøkkelknippet eller noe. Gull verdt i mørket.

(Hunden Må være levert inn minst 3 timer før avreise!)

Hvis dette stemmer er det argument godt nok for å vente! Drøye fem timer alene i reisebur, åtte uker gammel valp, for første gang uten mor og søsken? No way at jeg hadde kjørt den varianten.

Kjøpe veteranbil og poletta campingvogn, og kjøre Norge på kryss og tvers.

Bruke en vinter i Folldalen, sammen med 10 huskyer.

Flytte til småbruk.

Det er tre ting jeg drømmer om. Av litt mer prekære ting nevnes:

Skrive ferdig (les: komme i gang med) masteroppgave.

Ta de møtene jeg driver og utsetter.

Skaffe meg nye bekjentskaper.

Skulle doberen ligget 2x2 timer i kald bil vinterstid tenker jeg ulldekken innerst, fleecedress oppå. Liggeunderlag (på rull fra sportsbutikker) med vet-bed (er det det de heter, de der teddyforlignende teppene?) og ullteppe oppå til å ligge på. Ullteppe rundt buret.

Shibaen hadde fått det samme, minus klærne.

Ikke skyt hunden?

Hehe, som ikke peker til en spesiell metode, mente jeg. Men ja, Ikke skyt hunden er god. Og lettlest.

Boka "Læringspsykologi" er for mange som ikke er over middels interessert eller har et utgangspunkt - ganske tunglest. Jeg liker virkelig denslags faglitteratur, men jeg vet rekka er lang over de som ikke gidder å lese seg gjennom en slik type fagbok.

Det er jeg helt enig i, men jeg leser heller ei tung ei, enn ti lettleste som ikke gir meg rett perspektiv... Finnes det noen bedre alternativer på hjemspråket tro? Jeg regner med at man finner rett så mange alternativer om man konverterer til amerikansk.

Dessuten er læringsteorien universell, og kommer inn handy flere steder enn bare i relasjonen hund/menneske. Verdt hver time

Det er ikke nødvendig å lese bøker om metode. Alle metoder bygger til sist på det grunnleggende: læringsprinsipper. Vil du lære deg å trene hund, bør du derfor lese deg opp på universell læringsteori. Når du kjenner prinsippene for læring, kan du velge metode ut fra situasjon og behov. Det å kunne den generelle teorien gir deg fleksibilitet.

Klassikeren i Norge er for øvrig skrevet av Svartdal.

Jeg tenkte også dober av startinnlegget ditt. Det finnes utallige oppdrettere som avler i ulike retninger, så det burde gå fint å få en med så mye eller lite krutt som du måtte ønske. Når det kommer til spørsmål om helse tenker jeg som så: det er bedre å ha en hund man trives med i færre år, enn å ta til takke med det nest beste Dessuten: er det hjertet som svikter skjer det gjerne spontant. De fleste, har jeg inntrykk av, dør omtrent plutselig og ut av det blå. Det vil si at de ikke er plaget med smerter i forkant. Bra. Rygg og skjelett er verre, det er smertefullt og setter en del aktive hunder ut av spill før tida. Ikke bra.

Kjenner ikke til spesielt gode på munn, men kan gjerne anbefale Grorud dyreklinikk og Sinsen dyreklinikk. Hvis du søker på "veterinær Oslo" eller noe sånt så er det et par-tre tråder om lignende anbefalinger her.

Tok sjansen på å starte en ny tråd

Jeg vil gjerne kaste meg med hvis det er utsikter til litt trening ispedd det sosiale? Vi har flyttet fra det noe mer kjente nord til det mer ukjente hundemiljøet på østlandet, og jeg lengter etter noen hyggelige hundefolk å omgås og trene sammen med!

Jeg jobber i Oslo, men må busse hjem for å hente bil og bikkje, så jeg er stort sett bare tilgjengelig på kveldstid. (Har dog fleksitid, så tidlig på dagen 1 dag i uka er faktisk mulig...)

Tusen takk for tipset

Kan noen gi meg tips til en god veterinær, som kan hjelpe meg å finne ut hva som plager Ulven? Hun viser tegn til ubehag, som er forenelige med munn/halsproblematikk (tygger tomy/skjærer tenner, tidvis kvalme, dårlig ånde, kraftig gressbeiting, tidvis "gniing" av hodet)

Vi fikk utført tannrens i mai, uten anmerkning for øvrig, men noe har tydeligvis skjedd siden den tid.

Jeg er nyinnflyttet til området og står på bar bakke når det kommer til flinke veterinærer i området, så jeg er litt rådvill. Og veldig takknemlig for alle tips!

Noen bilder tatt av Balrog i dag! Disse er tatt i forbindelse med feltsøk, hvor han jobbet fint, stod på og ikke ga seg. Kjempeflink var han!

Den hunden er utrolig flott! Kelpie altså...

Ville definitivt gått (og har tenkt til å gå) hos Kruttlappen igjen! Gråtass og mannen hennes er fantastisk dyktige!

Signerer for Kruttlappen!

Er det andre hundeskoler/instruktører dere anbefaler (hovedsaklig brukskurs) i rimelig avstand til Nittedal?

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen.

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde.

Hahaha - de er så snåle! Vesla her vil så klart helst gå naken, men siden hun har lett for å bli borte for oss ("jammen, atte, det var jo FOLK der! Hilse, jo!") må hun bare finne seg i å gå med klær. Som da blir sele og ikke halsbånd, siden hun er så heldig å få gå i fleksi... Og da er det surtryne så snart selen kommer frem i gangen gitt. Skulle tro den gjorde vondt? ... Men så snart vi er ute er alt glemt og halen strutter stolt igjen. Særeste lille fjomp.

Urhunden min er et selvstendig lite vesen som slett ikke synes det å holde seg i nærheten av "flokken" er noe særlig viktig. Ikke har hun noen stabile forsterkere som det er mulig å dra nytte av heller, i trening. Føler vi har gått opp og ned de veiene vi kan, uten at jeg er særlig fornøyd med resultatet. Derfor er jeg åpen for å utvide horisontene mine, det kan jo alltids hende at jeg har noe å hente i alternativ teori?

Så derfor: Er det mulig å styrke flokkfunksjonen i en hund - og hvordan?