Rødhette&Ulven

Fant ingen med postnummer Bjørkelangen hos retrieverklubben, men regner med at oppdrettet er registrert i klubben altså. Mulig annet postnummer? Og nå skal jeg ikke si for sikkert at det er dual purpose hun driver med altså, men hun avler nette standardlabber i hvert fall

Sjekker ut de du foreslår Kangerlussaq, men Janson, nå stoler jeg på at minnet ditt trør til!

Hei,

noen som vet navnet på et labradoroppdrett (dual purpose?) på Bjørkelangen? Damen som driver skal ha hatt et tjuetalls kull, så veletablert er hun nok. Dumme korttidsminnet mitt klarte ikke lagre navnet på oppdretter når jeg snakket med ei med hund derfra, og nå vil jeg gjerne kikke litt nærmere på oppdretter (fine labber!)... Hjelp, noen?

I frykt for å få en fisk i panna så har jeg inntrykket av at belgerne krever en hel del og enda litt mer. Særlig mentalt, selv om vi trener en del mentaltrening kan det virke vel ambisiøst. Jeg vet ikke. Jeg kjenner dessverre ikke til noen av dem godt nok.

Er en annen tråd her (den om brukshund når man ikke skal trene aktivt?) hvor det fremkommer at inntrykket av langhårsbelger nok kan justeres ned et par-ti hakk Aktiv familiehund more like it, visstnok?

Hva med grå terv da? Er det dilute eller simpelthen grå farge?

Og du va'kke mye glad for at vi starta denne disk, du ble litt furt fordi jeg ba mod om å lage egen tråd

Det er denne maniske ryddingen som gjør meg furt, ikke spinn-offs (samme i tilskudd/fortråden)

Hos shiba snakker man om "ticking", som i at det enkelte hårstrået har flere farger (typisk hvitt innerst, så rødt, så sort). Men det er ikke dette dere mener med ticking?

Ja, men det er ingen her inne som har noe imot den type bruk av bur. Det er det mest fornuftige dersom man absolutt vil ha bur. Bur+åpen dør=ok

Jo, jeg. Ikke fordi det er galt på individuelt nivå, men fordi det er med på å normalisere holdningen til bur. Og fordi det gjenspeiler seg igjen og igjen i folks misoppfatning av at bur = nødvendighet i visse situasjoner (i.e. pauser på trening, rotrening etc). Hvilket er tull. Bur = rekvisitt. Ro = tilrettelegging.

Effekten er den samme i alle raser ja, en viss prosent av valpene vil bli nesten hvite. Med el uten syns/hørselsdefekter.

Hilsen fra hu litt treige på bakerste benk: ACD er altså ikke IKKE merle, men ticking (som hos sesam shiba)? Kan det virkelig stemme? ACD er helhvit ved fødsel, shibaen er pigmentert. Hvordan ser merle/dilute/harl-valper ut når de blir født, er de ferdig pigmenterte eller?

Sa jeg hvor glad jeg er for at dere startet denne debatten? Så mye potensiell læring! Yay!

spanielene eller langhårsbelgerne kanskje?

Harlekin er alltid sort/hvit. merle derimot kommer oppå alle farger. Harlekin kan KUN komme sammen med merlegenet, ikke alene, slik merle kan. Pyrrer er merle, ikke harlekin. Harl/merle er mønster, ikke farge.

Merlegenet er endelig identifisert, og det er likt i alle hunder som har merle. harl er ennå ikke identifisert, og så langt viser alle testparringer at det kun finnes hos GD, Ingen av testparringene av harl GD mot merle av annen rase har gitt harl avkom.

Rødhette: Man bør ikke parre to harl nei, for det er 25% sjans for å få dobbeltmerle (hvit med defekter) samt at dobbel Harl er letalt i fosterlivet (kullreduksjon på 25%).

Jeg også: Grønn????

Men den franske gjeteren (som sparket i gang denne tråden) Er den harlekin eller merle EGENTLIG (det står harlekin i rasebeskrivelsen, men den er da vitterlig grå/sort)??

Tror jeg holder meg til black/tan...

Merle er et mønster, ikke en farge. Ergo kan merle legges oppå alle farger, rød, gul, blå, sort osv. Det som kalles blue merle hos Aussie tror jeg er (vanlig) merle, dvs sortmerle. For blå merle vil være merle oppå blått. Rød merle er merle oppå rødt/ brunt (jeg vet ikke om aussien har både rødt og brunt, eller om de kaller brunt rødt). Oabba og Valpis har to gulmerle søsken.

Men atte - Harlekin betyr vel bare ett mønster i flere farger? Jeg klarer ikke å finne noe som sier at Harlekin alltid er sort og hvitt jeg.

Pyrrer er også Harlekin og ikke merle om jeg ikke tar feil, og nei - de ser heller ikke ut som store flekkete kuer *ler*

Men atte? Trodde merle var farge, og harlekin var mønster, som Belgerpia sier? Vet ikke om det er restriksjoner på å parre to harkelin, som det er å parre to merle?

Men hva med ACDene? Helt uproblematisk å parre det ene med det andre eller to av samme?

Det der med løsmunnethet kan variere innad i raser, både på individ- og linjenivå.

i.e. for shiba, som kan fungere både som skjellende hund og som sporhund, vil ulikhetene være store innad i rasen. Med dette bak øret ville jeg nok vært avventende med å kjøpe valp av ei gneldrebikkje, om jeg hadde et ønske om stille hund, i stedet for å stole fullt ut på mine egne evner som oppdrager

OMG! Preeeeeeetty puppy!

Beagle??

Dette med merle og andre sjatteringer... Synes det er jøisla pent, men kan null, niks og nada om det. Vet at hos collie parer man blue merle og tricolor (for å unnga dobbelt merle gen og påfølgende økt risiko for sykdom), men for å få red merle (som hos aussie feks)? Er det rød og merle som pares da?

Og hos ACD parrer man gjerne to blå eller to røde? Er det et annet gen som gir den sorts pelsfarge, et "ufarlig" et?

Men det er da et like legitimt ønske, farge, som noe annet? Jeg vil stort sett ha tispe, og får ikke oppdretter en passende tispe i et kull jeg har meldt interesse for, så er det da ingen selvfølge at jeg tar en hann i stedet. Jeg er en sucker for merlene, og den gang jeg snuste på korthårscollie passet jeg bare på å finne bruksrettet oppdrett hvor merlehunder ble brukt. Så hadde jeg friheten til å sette temperament som nr 1, farge som nr 2, og kjønn som nr 3. Samt muligheten til å vente på neste mulighet dersom ingen passende valp dukket opp i førstekullet

Man ser da veldig lett om hunden faktisk er sint/redd eller om hunden bare leker. Stoler på at Bombini veit forskjellen?

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr.

Gruppe 1, Bruks-, hyrde og gjeterhunder:

Dette er jo en umulig jobb! ...Ååååååh..! ...Hah! Jeg svarer Welsh corgi cardigan! Bare elsker de ansiktene.

Gruppe 2, Pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder:

Kan vel ikke svare noe annet enn dobermann her vel? Vakreste hunden med det største hjertet!

Gruppe 3, Terriere:

Å, den som fikk ha en amstaff... Akkurat nok av absolutt alt av egenskaper. Måtte lovgiverne ta til vett!

Gruppe 5, Spisshunder:

Her er det mye fint! Å jøjemeg! Ettersom jeg får samme trøbbel her som i gr 1 svarer jeg uttafor boksen: Podenco ibicenco strihåret! Utrolig flotte å se på.

Gruppe 6/4, Dachs-, drivende- og sporhunder:

Her måtte jeg scrolle langt ned på lista gitt... Men så dukket jo den gamle flammen opp: Rhodesian ridgeback! Har mange fine minner fra en gammel kjærlighet av rasen. RIP Cimmie!

Gruppe 7, Stående fuglehunder:

Weimaraner korthåret! *dååååååån* Spøkelseshunden...

Gruppe 8, Apporterende hunder:

Bortsett fra labben, synes jeg chesapeake bay retriever høres ut som en bra rase. Hakket hvassere?

Gruppe 9, Selskapshunder:

Fransk bulldog. På grunn av ørene. Liker sånne rundede ører altså.

Gruppe10, Mynder

Irsk ulvehund. Fiiiiiiin!

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies

Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i.

Sikkert ok å ha en børste og klotang tilgjengelig, men det er jo selve håndteringen som er viktigst å trene på. Kjæle og klå på små labber, venne valpen til at du får holde den fast, fikle og klå på hele kroppen, mellom tær og inni munn.

Noen skåler har du sikkert fra før av, et tefat til mat og ei porselensskål til vann duger som bare det.

En sokk, vaskeklut eller et gammelt kjøkkenhåndkle blir fine leker. En vedpinne går å gnage på.

Hva du skal med førstehjelpsutstyr de første ukene aner jeg virkelig ikke? Oppstår det kriser finnes både veterinærer og apoteker, med mindre du bor alene langt ute i amarka?

En armkrok blir en god seng, og kanskje valpen får med seg et teppe fra valpekassen? Ellers er et pledd/genser etc med din lukt en god start.

De færreste valper behøver langline (dessuten blir de grusomt tunge å drasse på for så små valper som det du har), å lokke på de duger i massevis. Men halsbånd/sele og et valpekobbel med god lengde er fint, spesielt om du bor sånn til at hunden må lære å gå i bånd med en gang, men husk at båndtilvenning starter med at du følger etter valpen, ikke omvendt

Så da var det vel mest maten da? Og godbiter! Fiskekaker og slikt er fint for små mager. Litt avhengig av metoden du skal trene etter, kanskje også en klikker?

Så ikke så mye du måååå ha de første ukene allikevel, kanskje?

Men er jo nettopp derfor man velger råfôring fremfor tørt, vel, for å slippe unna alle de unødvendige tilsetningene som ikke er bra for hunden.

Er vel forskjell på å adde en neve korn i ny og ne etter behov og fore på primært korn?

Jeg skal aldri, aldri igjen si at "jamen det er jo bare å gi hunden mindre mat og mer mosjon, og være harde når den legger hodet på skrå mot deg og bønnfaller om mer mat"! Odin ble god og rund etter kastreringen, og mamma og pappa greide faktisk å slanke ham 2 kg mens de passet ham i vinter. Nå har han fått tilbake en av dem, og det skjærer meg dypt i hjerterota å gi ham stadig mindre mat, men skal prøve det tipset med å bløte opp fôret og tilsette grønnsaker.

Jeg skjønner det, og jeg får vondt når jeg ser at doberen min er så desperat etter mer mat. Men jeg ser på hunden at hun er i godt hold, og jeg vet at hun hadde spist som den rottweileren før i tråden her om hun kunne spist seg "mett" - hun hadde dødd altså!

Men for å si det sånn (fra det menneskelige perspektivet): Jeg selv sliter med overvekt og jeg skulle ønske noen kunne ta seg av meg og regulere mitt inntak på samme måte som jeg gjør doberens. Jeg er sulten hele døgnet. Men blir ikke mindre sulten av å ha fett rundt innvollene. Bare i dårligere form.

Rema 1000 drinken over alle drinker 4 cl gin (tanqueray er min favoritt) toppet med russchian og en limebåt Når jeg er i fancymode shaker jeg gin og lime på is og drikker av coctailglass. Når jeg er i rema1000mode klabber jeg et par isbiter oppi et longdrinkglass og lar det stå til. Det enkle ER ofte det beste!

Men her er det vel snakk om en hund som digger å være ute, og som koser seg selv om han allerede står ute i line. Hva er da oddsen for at den vil gi seg til å gnage på wiren? Liten, skulle jeg tro.

Poenget var vel at det med ris har samme om ikke høyere pris enn vanlig, så det er tull å kjøpe et for med tilsatt tomgods. Litt ris, ei brødskive, noe korn, yoghurt whatever kan man jo fint tilsette selv etter behov og hva man har av rester. Med tanke på hva tørrforet stort sett er laget av, tror jeg ikke det er grunn til å bli opprørt over selve risen i dette foret

Det som er fint med vom og hundemat er at det er lett å fore mer, og det er ikke idiotisk dyrt heller, ifht tørrfor som er både dyrt og volumøst. Min lille slet med å holde vekta helt til jeg fikk henne over på store nok andeler vom og hundemat (hun er ei av de få som ser ut til å foretrekke det tørre). Hun fikk rett og slett ikke i seg nok mat

Også veldig kjekt om du sier noe mer om hundene dine, og også om de planlagte hannene, med tanke på dine avlsmål. Tenker spes på personlighetene, siden du fremhever at du ønsker å avle frem elskelige mopser med typisk gemytt. For en valpekjøper er det fint å høre mer om hva du legger i det. Hvordan er en typisk mops, og hvordan er dine mopser; eller altså: hva er en elskelig og typisk mops for deg?

Takk for respons. Ja, det er tatt blodprøve og veterinæren sa at det var lavt stoffskifte, men at han ville at vi ga hyppigere mat i små mengder(3-4 ganger dagen) og at det skulle tas nye prøver før han ville vurdere medisiner.

Synes hun er urolig og vandrer mye, og pelsen faller av, samtidig som underulla tover seg...

Hvorfor det? Levaxin har de negative egenskapene jeg nevnte, at hvis man går på de mer enn en viss tid så er det vanskelig å ta hunden av det igjen. Men da snakker vi mer enn et halvt års tid, og hvis medisinen har effekt får du respons myyyye før det. Ville definitivt bedt veterinæren om en god grunn for å la være å prøve.