Gå til innhold
Hundesonen.no

Rødhette&Ulven

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,038
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Rødhette&Ulven

  1. Kunne "Hilde" valgt å gjennomføre en K-test i første omgang? Der er jo ikke belastningene så mange, men man får et visst inntrykk av hvordan hunden responderer i en testsituasjon. Er den mye berørt av momentene i K-testen ville jeg kanskje anbefalt henne å drøfte saken med testleder før start i MH (siden vi forutsetter at hun fortsatt vil ha MHen gjennomført) og bedt testleder hjelpe til å vurdere saken underveis i testen. Valget om å bryte øvelser/testen er vel eiers eget ansvar til syvende og sist, med mindre testleder/dommer forlanger det, men det skader ikke å be om hjelp, vel?

  2. Jammen, i alle dager, sa ikke du nettopp at det ikke er noe negativt betont? Hvorfor begrepet "kaste dritt til naboen"? Jeg spør rent oppriktig: hvorfor labradorisering - hva er forskjellen i forhold til golden retireveren? Du kan snu det: hvorfor er ikke golden retrieveren også sånn en fin herlig hund alle burde sammenliknes med? Det er ikke å kaste dritt, det er å løfte opp naboen.

    Jeg sier at jeg finner det pussig at DU, som får såre tær av uttrykket, ønsker å vri det over på naboen. Om man kaller det "goldenisering" spiller ingen rolle for meg. Jeg vil ikke at min rase skal være som verken den ene eller den andre, for da var hun ingen shiba. Men som sagt, det er ikke til forkleinelse for noen av dem.

  3. Er labradoren den eneste hunden i verden som er omgjengelig, lite truende og stødig som et fjell? Hvorfor brukes da puddel, golden retriever og også schäferhund som servicehunder? Hvit gjeterhund også, samt flere jeg sikkert har glemt i farta?

    Nei, men en shiba er for eksempel ikke det - sammenlignet med en labrador. (Uten at jeg dermed sier at shibaer er nervøse vrak. Mange tær man må passe seg for...) Og nå har jeg også fortalt deg at når jeg bruker uttrykket "labradorisering" så er det med labradorens positive kjennetegn som ledende service-hund for øye. Du kan godt synes det er forferdelig at raseegenskaper hos din rase blir brukt som et uttrykk, men nå har jeg i hvert fall fortalt deg at min bruk på ingen måte er ment å skulle sverte de nødvendige - og positive - egenskapene til labradoren, slik mange fortsatt kjenner den:

    p_right_1176900185.jpg

  4. Når man snakker om "labradorisering" er det vel med adresse til labradorens rykte som snill, omgjengelig og ukresen? Altså egenskaper man setter pris på hos labrador - men som ikke vil være typiske for en del andre hunder? Jeg ser på ingen måte at man "ser ned på" labradoren selv om man ikke ønsker at urhundtypene skal bli like familievennlige. (Og seff er ikke alle labradorer like enkle å ha med å gjøre, men det er da ingenting å være stolt av, når man snakker om labrador, vel?) Er jo en grunn til at labrador er ledende på service-hundmarkedet? Der må hundene være omgjengelige, lite truende, og stødige som fjell. Fantastiske egenskaper! Men en urhund har ingen ambisjoner å bli servicehund, om noe synes de vel at de fortjener service selv? ;) Og DET er jeg enig i at man skal bevare! Men det er jo et godt stykke mellom hunder som kaster seg i fanget på fremmede (ikke det at jeg mener det er typisk labbe-adferd, men det er det jeg legger i uttrykket "labradorisering") og hunder som opptrer angstbitersk, aggressivt, eller som trekker seg fra berøring. Det kan også være merkbar forskjell på det å akseptere håndtering og det å "like" håndtering. Jeg mener at den "stolte" hunden skal la seg håndtere, men at den ikke engasjerer seg. Det er etter mitt syn like uverdig (for en urhund!) å "miste ansikt" ved å trekke seg som å "hore" etter kontakt.

    • Like 4
  5. Men da mener jeg nettopp at vi snakker om "labradorifisering" av rasen - evt. ihvertfall å avle bort rasetypiske egenskaper for å gjøre de mer tilgjengelige for folk (folk/livssituasjon/forutsetninger) som i utgangspunktet ikke kunne (ikke burde?) hatt dem.

    Det må du gjerne si. Men har rasen ikke mer særhet å by på enn at den biter, så har den kanskje ikke så mye i vår verden å gjøre? Som sagt, min rase har i hvert fall nok av andre særheter å by på, det at den får høyere terskler for å ty til bitt anser jeg utelukkende som en forbedring av populasjonen. En shiba blir ingen labrador bare fordi den lar seg håndtere.

    :)Kine. Det er blitt mye bedre pga bevisst avl, men det har vært mye dårlig nervekonstitusjon på en ikke ubetydelig del av populasjonen her til lands.

  6. Vel... Det er ok å bevare rasers egenart. Men dersom det er en rases egenart å snakke med tennene, så bør man vel avle det vekk asap hvis man vil ha mulighet til å beholde rasen blant landets fauna. Hundeloven er kjip mot hunder som biter. Og forskriften har plass til flere på lista, hvis det skulle bli mistanker om at det dreier seg om et generelt raseproblem. Det er i hvert fall nok særhet igjen i shiba selv om man vel begynner å få bukt med tannbruken i rasen :ahappy:

    • Like 4
  7. Det er vel det poenget jeg har uthevet her jeg forsøkte å argumentere mot i stad. For hvis det er sånn at det er relativt greit å finne en god malle, mens det krever mye mer detektivarbeid og en god slump flaks å finne en like god langhårsbelger, schäfer, bc, kelpie, retriever osv, hvorfor reflekteres ikke dette i resultatlistene i større grad? Jeg vil jo tippe at de menneskene som ligger på toppen år etter år har mer enn nok kunnskap og ambisjoner til at de kunne hatt en malle, hvis det nå er det som skal til?

    Men det kan jo forsåvidt ha noe med antallet mallekull å gjøre også, for alt jeg vet.

    Satsingsområde har nok litt å si, også, i tillegg til kull og oppdretters avlsmål. Mallen er vel primært kjent for egenskaper som gjør den bedre egnet for tjeneste og RIK sport, og selges vel primært til folk som vil satse den veien? Jeg ble også overrasket over at det ikke var flere i nbfen, men det tyder vel på at det fortsatt er en hund for "eliten" (med vilje i hermetegn) De har lykkes med merkevarebyggingen, mallefolket :)

  8. man måtte merke responsen sin med "Billett etc" fra annonsen slik at svaret kunne komme frem til riktig annonsør. Hvorfor de kallte dette for billett, vet jeg dog ikke, det må være fra veldig gammelt av tenker jeg.

    De som leverte inn annonsen til trykk fikk en gjenpartskvittering = billett, som de viste frem når de skulle hente responsen (svarbrevene) de hadde får på inntrykket sitt.

    Hilsen aktiv brevvenn i gamle dager.

    • Like 1
  9. Ikke at jeg forstår hva det har med saken å gjøre, men den lista var nå rimelig ufullstendig. Jeg vet om flere langhårsbelgere som fikk opprykk i 2011 som ikke står på den lista der. Deriblandt min egen. Var ikke akkurat noen flere av disse fantastiske mallene som er de eneste av belgerne som duger (ja, jeg digger maller jeg, bare ikke helt det synet på belgern). Edit: ble kanskje litt feil quota, men...

    Regner med det var innlegget mitt du egentlig skulle svare på? Og jeg kan ikke minnes at jeg har sagt noe om de fantastiske mallene heller jeg da? Jeg ytret vel i grunnen noe om at kanskje ikke mallen heller er det man trenger for å satse innen nbfen?

    Det jeg prøver å si noe om er at det er noen ytterst få raser man trygt kan forvente at det er du og ikke hunden som utgjør begrensningen i forhold til ambisjonsnivå. I andre raser må du kjenne linjene og være mer inne i det. (Som man ikke er før man har vært i gamet en stund. Men disse er jo ikke tema i denne tråden. Så her handler det om de nye, ferske, og ambisiøse, sant?) Dette handler jo om merkevarebygging og markedsføring. Når man bygger merkevaren "super familiehund som du kan trene med" er det vanskelig å samtidig selge til de som vil ha "treningshund som også fungerer i familie" De som vil satse ser jo helst på raser i sistnevnte kategori, liksom... Og det er ikke så lett å skulle selge - eksempelvis - belger som både satsehund og hobbyhund på en og samme tid. Det varierer jo fra tråd til tråd det, hva som fremheves som belgergruppens fremste egenskap... For min del, pga erfaring med nedavlet brukshund, er jeg yberskeptisk til sånne "light"versjoner av brukshund. Like skeptisk til ekstremversjoner, dog... Så jeg har primært kastet belger over bord fordi jeg ikke forstår hvor det er man vil med de midtimellomene? Hva får man? Blir liksom verken fugl eller fisk? Kan det være flere som opplever det sånn? Kan det være en av grunnene til at disse ikke er tyngre representert på listene? Fordi det rett og slett ikke er spesielt tydelig hva man kan forvente av en?

  10. Ja nei.. Det nærmeste man finner er naturligvis ikke raseklubbens sider? Samtlige terver - selv om de bare er 3 - på opprykkslista er forøvrig fra utstillingslinjer. Groenendaelen er fra delvise utstillingslinjer. Og jeg la merke til at det var en hel dobermann på den lista, så poenget ditt ble bittelitt uforståelig for meg, må jeg innrømme.

    For å ta dette med å føle at man må forsvare seg, ikke bare på nettforum, selv om det er det som er temaet her, så tenker jeg (når det gjelder meg ihvertfall) at så lenge jeg kan stå for det selv, så er det ikke så nøye hva alle andre tenker. Og jeg må innrømme at når folk bekymrer seg for hva fremmede på en forum sier om valgene de gjør, så er de kanskje ikke skråsikre på at de valgene de gjør er riktig.

    hahaha, du, har jeg noengang sagt noe som helst om at dober skal være noe særskilt? Om noe har jeg vel gitt klart uttrykk for at jeg ikke er på kikk etter ny dober..? Du skjønner, det er ikke alle som har så stor behov for å forsvare seg og sitt. :)

  11. Jeg tviler heller ikke på at SEC fikser en aussie - det er det vel hun som gjør? - så hvorfor du går så ****** i forsvar, er jo litt merkelig. Følte du deg truffet, kanskje?

    Jeg synes det er supert at det finnes resultater å vise til, jeg. Jeg tok det nærmeste jeg fant jeg, for å sjekke tverrsnittet. Og der gjorde ikke noen av belgerne det spes godt (Ikke mallen heller, så det bør vel tale mot rasen til "hvermannsenbruks").

    Forsvar? *riste uforstående på hodet* Det jeg prøver å si er at hvis folk på forum (jeg brukte sandy som eksempel fordi jeg selv har prøvd - og mislyktes i - å trene shiba) rent faktisk lar seg påvirke av det som blir sagt i tråder rundt om kring, og det kan føre til at man ikke skaffer seg den hunden hun vil ha - spesielt ikke hvis man som Sandy har vist både vilje og interesse (ikke som meg som bare er for lat) - så synes jeg faktisk at det er nokså leit.

  12. Akkurat det er jeg veldig enig i! En ting er å bli fortalt hva det vil innebære å ha en hund med for eksempel et ekstremt jaktinstinkt, mye intensitet eller mye forsvar, men jeg er usikker på om det er så mange som forstår hvordan det vil påvirker hverdagen uten å faktisk ha hatt en sånn hund.

    Nei, men hva mener dere man får gjort med det da, uten å seg en? Du lærer jo ikke en drit om malle ved å ha tjue bulldogger lizm? Ikke lærer jeg spesielt mye om bruksdober ved å ha en showdober heller - bortsett at jeg har fått henne fra ei som har andre typer, så jeg har blitt litt mer kjent med sånne. Men jeg vet jo ikke fullt ut hvordan det er å bo med en driftssterk dober i hus uansett om jeg kjenner noen. Så jeg klarer ikke helt å se hvordan dette skal være et relevant moment? Mulig det er jeg som er treg altså... :ahappy:

    However, synes jeg jo det er litt skremmende å høre om at det finnes folk her som føler at de "står til rette for" folk på forum??

    Legger på kommentar til det 2ne sier om hvor enkelt det er å finne langhårsbelger som duger: Er langt mellom dem på opprykkslista til NBF (fra 2011) i hvert fall. Hva skyldes det?

    Må svare litt til til 2ne: Jeg kan nesten garantere at dersom Sandy får seg en aussie i morgen (forutsatt at den aktuelle aussien har hodet skrudd rett på) så sanker hun opprykk i klassene snarere enn du kan si langhårsbelger. Det er så sinnsyyyykt mye kreativitet og målrettethet og engasjement som ligger bak å få en shiba gjennom et LP program at det er nesten ikke til å tro. Alle de timene og det engasjementet lagt ned i en bruksrase... Stjernene blir nokså nære :)

    (stjal deg som et ellers helt random eksempel, Sandy)

  13. Det er så absolutt relevant å illustrere worst case scenario! Og det er definitivt relevant å prøve å beskrive sitt eget syn på rasen og hvordan den fungerer, både i og utenfor trening. Jo mer jo bedre, spør du meg! Hva så om folk er uenige? Det er jo bare bra, det viser desto bedre at en og samme rase ikke oppfattes å fungere likt for ulike folk. Men det er forskjell på å si "rasen X har slike-og-slike egenskaper som gjør at den kan oppføre seg slik-og-slik, så se opp for dette-og-dette" og å si "siden du bare har rase Y og ikke har trent særlig lenge kan du ikke forstå hvor mye slit det er med rase X... (rase Z derimot...)"

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...