Rødhette&Ulven

Hundeinteressen er kommet som en forlengelse av/erstatning for hesteinteressen. Jeg var gaaaal hestejente, og tilbrakte hver ledige stund i stallen fra jeg var 6 år (!) til jeg flyttet hjemmefra som 16-åring. Fikk egen ponni når jeg var 10 (etter duknakket trakkasering av foreldrene mine i flere år i forkant), hadde på det meste ansvar for 5 hester samtidig... Men når jeg flyttet alene til byen ble det vanskelig å opprettholde hesteinteressen, så da fikk jeg hund. (Fikk min første egen hund mens jeg bodde hjemme, men det var allikevel "bare" en hund den gang.) Parkvankerhunden min hadde jeg i et par år før han ble påkjørt og avlivet, og etter det har jeg fungert som hundepasser i kortere og lengre perioder. Interessen for hundetrening dukket brått og heftig opp da jeg ved tilfeldigheter ramlet over en morsom boktittel i 2006 eller noe: "Dont't shoot the dog!" Etter å ha lest denne dukket det opp en interesse for å trene hund (før hadde det bare vært snakk om å ha hund), så når jeg ble heltiddstudent igjen for 7 år siden begynte jeg på ny å fable om egen hund (treningshund, weee!), og i 2008 kom shibaen i hus. The rest is history...

markkur er ikke forbyggende, så om hunden har fått i seg parasitter/mark etter siste kur kan den ha det nå. En avføringsprøve hos vet avdekker dette fort som snus.

Ellers kan det være støv/pollen/løs pels som sitter i halsen? Evt sjekke mandlene?

Eller kan hun være kvalm pga medisinbruk?

om vi ser bakover i historien så er det jo mange her som har hatt realtivt "enkle" raser og så skaffet seg nummer to eller tre fordi de vil trene mer eller annerledes. Jeg er som sagt en av dem så jeg føler ikke at det er noe urettferdig eller feil ved å si det.

Edit: Jeg venter jo selv på en helt annerledes rase nå enn jeg har hatt tidligere, men nå har vi valgt rase etter hva som kommer til å passe oss her hjemme, og hva vi tror vi kan takle av instinkter. Jeg vet at vi nok ikke blir lydighetschampion, men det er helt greit. For hundetreningsinteressen kan faktisk plutselig dø, selv om interessen for HUND fremdeles er der.

jeg skjønner ikke hva som er "kritikkverdig" ved å ønske å satse mer og hardere, jeg da? Joa, overgang bulldog-malle vil kanskje gi en del overraskelser, men vil du gå for elite, og har et miljø rundt deg i hverdagen som kan hjelpe deg med å komme dit, holder det liksom ikke med bulldog i lengden. Er det ikke legitimt å ville satse?? Det sies at godt verktøy er halve jobben, og ja, det er kanskje corny å kjøre til og fra butikken i racerbil, men det er sannelig like corny å tro at man noen gang kommer i mål på racerbanen i en standard caravelle... Og selvfølgelig skjønner jeg, og støtter, at det er litt overkill å gå fra bulldog til malle uten å ha prøvd noe imellom (en langhårsbelger kanskje??) Men ærlig talt; skal man ha brukshund må man ha hund fra bruksoppdrett - det er jo "bare" de som etterprøver mentalitet jo (jaffal her til lands)! - og da blir det fort tynt i rekkene. Seriøse brukshundoppdrettere satser jo ikke på hvasomhelst av raser, jaffal ikke her til lands. Ikke hva som helst av individer heller. Og "midtimellomrasene" (og "midtimellomindividene") som kunne vært bra er jo ofte så lite gemyttavlet at man får alt det andre pisset med på kjøpet (dårlig sammensatt nervekonstitusjon, frykt, aggresjon etc). Man kan ønske seg midtimellombelger, være knallheldig, og få en Cane liksom. Men hva er oddsen? Hvor mange tilsvarende schäferkull går det på ett bra groen-kull? Ut fra resultatlistene kan det se ut som om det er 1-0 til schäfer?

Moralen er: Vil man at flere skal velge "midtimellom" raser må man da for pokker gjøre disse rasene mer attraktive! Få de mentaltestet, få de frem til start i konkurranser, få opprykkene, vis hva de er gode for! For de som virkelig "vil" noe sted er det nå engang det etterprøvbare som styrer. Vi andre, vi som i bunn og grunn har innfunnet oss med at hundeholdet må være vel så trivelig utenom trening også, kan ta til takke med litt prøving og feiling i midtsjiktet. Men selv om vi vil ha det sånn, betyr vel ikke det at andre ikke skal få lov til å sikte mot stjernene? Aner jeg litt Jantelov..?

Jeg for min del skjønner ikke greia i det hele tatt, men det var liksom bare det som manglet mente jeg. Dette med å poengetere at hun kunne risikere å få mini-pippin altså

Ja Gud forby, den blir garantert lunsjsnack for bikkja i løpet av første uka...

Men kjære vene, på dere alle sammen!

Det jeg må si jeg tenker mest på, som jeg forsåvidt er litt imponert over at ingen har tredd over hodet på TS enda, er tanken på at denne så mye omtalte, (voldsomme, voldsomme, heftige, voldsomme, ekstreme, heftige) mallen, kanskje i løpet av sitt liv blir familiehund? Jeg sier nå ikke at TS MÅ få barn, men hva hvis? Hun er jo i rikitig alder ( ). Slik tenker jeg med min nåværende hund. Det er en hund jeg kan tilfredsstille uansett hva som skulle skje i fremtiden (med mindre det skjer voldsomme ulykker og jeg blir ufør, e.l.). Er det bare jeg som er teit som tenker slik?

Nå har jeg lest mye rart i denne tråden, men whaaaat?!

---

Jeg skjønner ikke utviklingen i denne tråden i det hele tatt? Hva er galt med å ha drømmer? TS sitter her med en AH, en rase som ikke akkurat er toppranket i noen brukssport utover hundekjøring. Jeg har sett flere fantastiske huskyer som presterer LP på et meget overbevisende sett, hvor fører er knallflink og har funnet den rette knappen å trykke på i sin hund. Men det er faktisk vanskeligere å lykkes med en en husky enn med en schafer, for eksempel. Husky er ikke laget for lydighet, det er schaferen. Så at man drømmer om noe lettere, mens man stanger hodet i veggen med trekkhunden sin, det er da vel bare forståelig?? Og jeg innbiller meg at TS har tatt poenget, ja det er lettere å få en stabil øvelse med masse kraft, intensitet og whatnot på en mer egnet rase, men det kommer med en annen prislapp utenfor ringbåndet. Men å gniiiii det så ettertrykkelig inn da gitt??

Meneh..? Synes du at de som svarer i rasevalgtrådene om brukshund toner ned hvordan det er å leve med den og den rasen? Jeg synes folk er flinke til å være ærlige jeg, og ikke minst, anbefale TS å bli kjent med aktuelle individer, for å få et reelt inntrykk av rasen. Jeg har til gode å lese noen anbefale å kjøpe ukjent rase usett, tror jeg

Jeg mener, jeg er jo definitivt i den gruppa du sikter til (noenlunde voksen hund, strekker meg etter noe "mer"... Egentlig ikke noe mer, men noe med enda bedre passform, haha) og i mine tråder har jeg i hvert fall fått veldig gode innspill fra folket her, så jeg tror ikke helt jeg skjønner hvor du vil hen?

Ah, det der er sånne innlegg som får selvinnsikten min til å gjøre vondt, takk Den setningen der, syns jeg at er helt sentral. Enkelte ting må man lære via efaring. Men: samtidig er jeg skeptisk til at man med en halvvoksen/voksen hund skal måkke på med en superkrevende elitehund, fordi man kanskje er litt utålmodig og uansett ser at hundens krav stemmer overens med hva man tilbyr av tur og trening. For eksempel, jeg kunne fint hatt en dobber nå, utifra aktivitetsnivå og bruk, no problemo! Eller?

Egentlig kan det jeg prøver å få kommunisert kokes ned til én ganske håndterlig setning: Jeg syns jeg ser en tendens til at uerfarne hundeeiere søker etter rase og tenker at de skal tilpasse hundeholdet til rasen (uten å nødvendigvis vite hva det innebærer), i stedet for å søke etter rase som passer til hundeholdet, eller som vil utgjøre en gradvis endring av hundeholdet. Radikal innovasjon er vinn eller forsvinn, hvorfor ikke kjøre inkrementell innovasjon når man har tid? Og da tenker jeg ikke på hvilke krav rasen stiller til mengde og type aktivitet, men hva slags hundehold rasen fordrer. Har ikke noe problem med at folk ønsker seg grizzlybjørn og kanskje vurderer å, hmm, trene agility med den kanskje. Så lenge grizzlybjørn er rett for deres eh bjørnehold, liksom.

Jeg vet ikke hvor du leser denne trenden hen? De rasevalgtrådene jeg leser (og lager) er jo sjelden tatt helt ut av lufta. Og de fleste som allerede trener aktivt har jo et liv utenfor forum, det livet hvor de trener hund i praksis, sammen med andre trenere, og hvor man ser andre hunder og andre raser in action. (Mine treningsmiljøer har i hvert fall alltid gått på tvers av erfaring og rasevalg, jeg uttaler meg på grunnlag av det). Om noe sted, så er det vel et der "faren" er størst for å bli påvirket, om man er tilbøyelig til det?

Gikk litt fort i svingene... Redigert bort noe.

Når man ikke vet hva man vil, og bare vil mer, så er kanskje ikke rase det første jeg ville sjekket ut, men heller de forskjellige sportene. Og det kan man fint gjøre med eksisterende hund, slik du har gjort.

Jeg ser poenget ditt, jeg gjør det altså. Men når man har trent en liten stund begynner man jo å få en viss peil på hva slags egenskaper man trives med, egen treningsstil, hva man vil ha, hva man synes er slitsomt osv. Jeg har for eksempel alltid visst at jeg trives best i skogen. Vil ha sporhund. Så jeg begynte med det med shibaen, som virker tre av ti ganger. Lærlingen fester seg heller ikke, så det er lite reell fremgang i treningen. Så da begynte det å demre for meg at jeg ønsket en stabil treningshund. Men jeg er ingen hardhaus, og ville ikke ha noe med for mye trøkk, så da endte jeg opp med en grunntrent myk dobertispe, en fantastisk treningshund! Men så fryser hun, og så bråker hun, og så er hun nervete. Og jeg blir egentlig litt irritert av det. Så da innså jeg at jeg vil ha noe med litt kaldere hode, og litt tykkere pels. Kløvingen og trekkingen som Doberen har bidratt med har vært veldig kjærkommen, så det gir meg noen ønsker om størrelse. Men fortsatt er det 1. Sporevne 2. Stabilitet og 3. Robusthet som er de viktigste faktorene for meg. Underveis har jeg lært en del, skjønt noe, ant konturene av noe annet, og innsett at det er gøyest å trene når man får det til! Så jeg er på utkikk etter en rase som passer min stil først og fremst, mitt treningsbehov for det andre, og til sist en som kan få meg dit jeg vil uten at jeg må jobbe ræva av meg for knapper og glansbilder. Til mitt treningsbehov kan de aller fleste hunder egne seg, så det er meningsløst å starte en tråd og spørre om råd til en god sporhund, det er de andre faktorene som skiller klinten fra hveten, og som er interessante å høre andres innspill om. Og jeg er jo ikke baaaare i skogen. Jeg trener noen andre ting også. Og det er jo de andre tingene jeg er interessert i som bidrar til at det etterhvert er noen få raser som utkrystalliserer seg.

Dessuten tror jeg man skal være rimelig erfaren i gamet før man vet akkurat hvilken sport man vil satse på. Jeg gidder jaffal ikke begrense meg ennå. Alt for mange spennende ting å prøve der ute. Derfor er jeg mer opptatt av generelle egenskaper i et knippe hunder som kan passe meg og mitt, fremfor hvem rase som kan passe til akkurat den og den sporten.

Har ei på kurset jeg går på nå med en cockapoo som hun så fint kaller det, og hun har blitt lurt stakkar. Hun sliter sånn med den hunden, at jeg får litt vondt av henne, men hun er iallefall en hengiven og god hundeeier da.

Hva sliter hun med, og hva hadde hun blitt forespeilet da? Siden du sier hun har blitt lurt? At en rase betegnes som (tilsynelatende) allergivennlig betyr jo ikke at den også skal være snill, treningsvennlig og barnekjær? For eksempel. Sier de at det skal være perfekte familiehunder kan hun jo ha blitt lurt, på samme måte som de som som kjøper en aktiv rasehund som familiehund kan bli det (div schaferannonser for eksempel).

Det er ikke det at han mangler arbeidslyst egentlig (han gjør sikkert det i forhold til brukshundene, men føler det ikke er helt rettferdig sammenligning), men at arbeid kommer i andreprioritet i hodet hans

Nettopp Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gang, med mindre det også er pumpet opp mer av vilje til å jobbe Er vel det de prøver å si her? Er det realistisk å få en dalmis med mer arbeidslyst? Det er vel det som er spørsmålet?

Jeg har full forståelse for at man blir redd en hund etter en sånn hendelse, men det er ingen nødvendig sammenheng mellom vokteradferd og jaktadferd. Både rottweiler og schafer er laget for å holde styr på gård og heim og vil i de fleste tilfeller skape litt lyd når det kommer folk. Jeg skjønner at det virker skremmende på deg etter det du har opplevd, men det er altså ikke samme greie. Og at eieren holder hunden innendørs i stedet for løs på tunet er en måte å sikre hunden på. Kurs vil ikke gjøre noe med hundene naturlige jaktlyst, det eneste et kurs vil være med på er å gi eier mer kontroll, feks i en innkallingssituasjon. Det t ingen kurs som får hunden til å slutte å ha lyst til å jakte eller vokte. Og det at eier ikke korrigerer hunden når den bjeffer har også en naturlig forklaring. En hund som har satt i gang med å bjeffe vil ofte la seg hause mer opp hvis eier responderer, da mååå det jo være grunn til å lage lyd, ikke sant? Når den først er i gang er den lite mottagelig for læring, og da kan det å sitte helt rolig og ikke respondere faktisk også være en strategi.

Det er ingen som ikke skjønner at det du har opplevd er grusomt for deg. Men du får ikke hunden din tilbake ved å gjøre den aktuelle hunden eller hundeeieren til fiende. Og vi som sitter her har lite om noe grunnlag for å ta side med verken den ene eller den andre. Beklager det altså.

Det kommer nok an på situasjonen, men for å være helt ærlig har jeg en viss forståelse for at det kan være vanskelig å se forskjell på en chi og et hvilket som helst annet byttedyr... Men hadde nok vært mer påpasselig med å holde den i bånd eller på annen måte under kontroll etter en sånn hendelse.

Hvem sin grenseløst vakre hund er dette her, og hva er det for en sak?

Å, Poter, du er så smart og sier kloke ting problemet er jo bare at det er vanskelig å få i pose og sekk. Vil man veldig mange forskjellige ting så er det vanskelig å velge. Fordi de egenskapene man behøver i de ulike settingene kan være så motstridende. Og før man vet akkurat hva man vil satse tyngst på er det kjempevanskelig å ta valg omkring hvilke egenskaper som er de viktigste. Er jo en grunn til at det finnes over fire hundre raser, flere enn oss som synes det er vanskelig å finne den hunden som passer som eventyrskoen til askepott

Men verden er jo ikke sort/hvit. Det er ikke enten malle eller sofapotet, like lite som det er enten hypersosial eller sky. Det går meget fint å finne en hund som er mest engasjert i sin eier, men som likevel lar seg engasjere i andre personer - på oppfordring.

Ja, det er mye som kan være kjekt med korthåret collie, men selv om det finnes tjenestehunder blant colliene i Sverige, kan det være greit å ha i bakhodet at de ikke er de tøffeste guttene i gata. Det er mye fryktreaksjon på de, så avreageringen må i hvert fall være på topp for å veie opp, pluss at man nok bør være oppmerksom på hvordan man introduserer potensielle påkjenninger for hunden. Ikke sikkert det er et problem, men manglende mot er et ankepunkt som jeg lar vekte i vurderingen. Også er de jo ikke kjappe akkurat... Har sittet og sett på videoer av en del kortiser de siste dagene, og må bare le. Jeg har pinadø blitt vant til noe mer akselerasjonskraft og jordvinnende bevegelser de siste par årene Men ærlige, arbeidsvillige og motiverte er de, de gode!

Litt generelt: http://www.seleverkstedet.no/Sider/klover08.htm#Regulerbar_trekksele

Før du legger noe særlig vekt i kløven anbefales det å ha røntget hunden (minst hofter og albuer, gjerne også fullt ryggradsbilde), så du vet at den er i hold til å bære. Og så bør hunden selvsagt være ferdig utvokst, og i ok kondisjon

Skal du la hunden bære mye er det å anbefale å investere i en skikkelig kløv, den er ikke sååå mye dyrere enn å kjøpe en masseprodusert en. Men jeg har hatt god nytte av den kjekke lille sportsveska til ruff wear til enklere turer.

Det kommer alltid nye kombinasjoner. Er du usikker på om timingen er rett nå, så vent. Ta et år til, se det an - kanskje du da får svar på hva du vil, orker, og ønsker? Trene Nico til elite så lenge?

Godt innspill Krutsi.

Collien vil neppe gjøre det godt i IPO, til det biter den ikke godt nok. Men det finnes jo flere grener innen RIK-systemet, så om ikke bitearbeidet er det viktigste kan du være heldig med collien og fortsatt drive med alt du vil. Men det er klart, er det nå du har tid og evne og lyst, så hvorfor ikke bare trøkke til og satse? Meneehhh... må det være valp? Et alternativ er jo å kontakte de aktuelle oppdretterne og melde interesse for omplasseringshund. Til sport kan du fint få en ung og godt grunntrent malle, som ikke når gjennom nåløye for forsvar/politi mv. Da vet du hva du får , og du har et godt utgangspunkt for å nå så langt du måtte ønske. Noe å vurdere, kanskje?

Hællæ slik tenker jeg: blir det for lite hund kan du alltids få en til... Blir det for mye risikerer du å gå på en smell og ødelegge både selvtillit og et hundeliv... (risikoavers, jeg?!?) såååeeeh... Vet hva jeg ville gått for lizm. Eller den gylne middelvei: schafer! *ler*

Da er det previcox på menyen... Veten var ikke glad for utviklingen, uten tvil store smerter i hode, nakke og skuldre, men positivt at hun ikke halter. Vi rekvirerer ct/mr for å se på vev og nerver, må deretter ta stilling til hva vi gjør videre. Krysser fingre for at piller hjelper og ikke gir stygge bivirkninger!

Ser ikke helt poenget med å være i mot åpne bur, eller egentlig bur generelt. Fordi noen bruker dem på "feil" måte bør man være i mot dem helt generelt? Det blir som å si at man er i mot hunder fordi noen eiere ikke klarer å oppdra dem skikkelig. Da kan man heller si at man er i mot burbruk som strider mot hundens beste og mot generell fornuft. Også selvfølgelig diskutere hva det er... Åpne bur som ingen tvinger hunden inn i når han/hun ikke vil være der er vel ikke så farlig? Eller er det meg som har misforstått noe?

Det blir som flexibånd-diskusjonene. Jeg er ikke for flexi selv om jeg bruker det selv på min lille (nesten skamløst). Jeg melder meg ikke på i flexi-debatter og snakker varmt om min flexi-bruk, selv om min flexi-bruk, i mine øyne, er helt uten mangler (jeg er ufeilbarlig må vite!) Den verste lyden jeg hører er skrapen av en halvinntrykket stoppknapp - spesielt siden jeg stort sett aldri hører en kommando i forkant av den stygge lyden. Feil bruk, hjernedød bruk. Og det er den tilsvarende hjernedøde bruken av bur jeg synes brer om seg, i stadig raskere tempo. Det er den jeg vil til livs. Og derfor skjærer jeg alle burbrukere over samme kam, uansett. Ikke fordi det er galt å la hunden sove i åpent bur, men fordi man ved å ha buret fremme er med på å opprettholde en stygg trend. At det finnes rosa og blå bur, og pene burovertrekk, i handelen i dag forteller vel noe om hvor utbredt det har blitt å bruke bur til mer enn i bilen. Når burbrukere som deg og flere med deg, som ikke lukker burdøra men lar styggedommen stå der til utstilling for alle besøkende å se, er dere med på å gi et signal om at det er ok å ha hunder i bur. Uansett hvor mye døra står åpen, så er burets blotte tilstedeværelse med på å kommunisere at bur er normalt. Når dere i tillegg forteller på internett om burbruken deres og hvor problemfritt det er, bidrar dere ytterligere til å normalisere burbruk. Og brått har man det gående. Brått kommer svigerforeldre og andre ikke-hundeelskende personer på at "du kan jo bare ha hunden i bur når du kommer på besøk" - slik som personen litt over her opplever. For hva er vel forskjellen for hunden som trives inne i buret sitt, om døra er åpen eller lukket? Og har man først kommet dithen kommer man kanskje på at det kan jo være kjekt å stenge hunden inne når man får unger på besøk, eller folk som er littegranne redd hunden? Eller fordi den er urolig, at den har løpetid, ikke skal tisse inne..? Og sånn går nu dagan. Det er en elendig trend, og en trend som går ut over dyrevelferden. Ikke for de hundene som ligger der i de åpne burene sine av egen fri vilje - men for alle de andre, som blir innestengt av hjernedøde hundeeiere som ikke evner å problematisere, fordi de har sett alle burene der ute, fått alle solskinnshistoriene på dyrebutikken, og hørt om alle de hundene som eeeelsker buret sitt. Og den skal jo ikke ligge der såååå lenge..? Bare om natta, og når man er på jobb, ja også hvis man skal bort... Ellers er jo buret åpent daaah..!

Jeg og tenker korthårs collie. Der tror jeg du har mulighet til å finne ca akkurat det du ønsker deg, ut fra det jeg kan lese Også så flott å se på dah..! *glise*

Portisen kan fint holdes kortklippet, men den er nokså aktiv (og etter det jeg begynner å forstå så er det litt ymse på gemyttet...) En spansk vannhund kanskje, hvis dere kan tenke dere krøllings? Den er hakket mer landet enn den fra nabolandet, slik jeg forstår det? Men krøllpels i snø er noe herk. Ikke varmer den og kladder som fy...

Ellers hevdes det jo at kelpie og labbe er nokså like i fremtoningen, så en kelpie fra moderate linjer kanskje? Smått da, men om du kan vurdere jack russell så er jo størrelse ingen hindring, tydeligvis?

Ganske imponerende at de klarer å få de til å stoppe i det hele tatt! Jeg har selv hatt hunder med meget høyt jaktinnstinkt og da var det ikke mye brøling og dasking som hjalp! Det hadde vært veldig interessant å vite hvordan man lærer hunden dette uten noe form for ubehag.

http://www.canis.no/gensider.php?gid=115

(beklager hvis du har fått svar allerede)