Rødhette&Ulven

Noen her som har erfaring med rasen?

Edit II: Rødhetteogulven: hvis du er ute etter selskap og kameratskap bygger ikke det akkurat like mye under ditt eget ego, selv om du ikke utøver fysisk makt? Synes det ble litt selvmotsigende og klinger litt i mine ører som om folk som er fysiske (og gjerne dem som er urettferdig) med hundene sine gjør det for å underbygge ego. Mens dersom man ikke er fysisk, så er man liksom edel og uselvisk?

jeg snakker ikke om å være fysisk, men å ha et behov for å "bestemme over". Jeg oppfatter ikke at jeg "bestemmer over" mine hunder. Jeg ser på oss som et team, som samarbeider, og hvor begge parter har innflytelse. Jeg sier ikke at jeg er "edel" av den grunn, jeg sier bare at lederskap ikke er et behov for meg, i mitt hundehold.

Så herlig og våken Dette blir spennende å følge med på

På Canis selges det flere gode bøker om spor og sporinnlæring: http://www.canis.no/...produktpres.php

Jeg har den ikke, men har tro på denne: http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BOK253

Og sånn når alt kommer til et stykke, hva er den tungtveiende forskjellen mellom det å lede og å veilede?

Å lede innebærer at lederen tar avgjørelsen, å veilede innebærer å hjelpe den som blir veiledet til å ta avgjørelsen. --> det første innebærer underordning, det andre innebærer læring.

OT, men merk shibaen som bare driver med sitt! Hahahaha - shibahumor

Jeg tar avstand fra begreper som lederskap, fordi det får/har fått folk til å gjøre så mye rart. I stedet for å fokusere på å lære dyrene hva vi vil og har bruk for, må vi som "ledere" hele tiden drive med så mye rare ritualer. Som å gå først ut døren, aldri servere mat før vi selv har spist, ta fra dyret mat og leker med jevne mellomrom, aldri la hunden ligge høyere plassert enn oss selv, ikke la den hoppe osv osv... Veldig mange ting og regler som rett og slett blir litt pes å tenke på sånn alltid og hele tiden (for det å være konsekvent er jo den aller viktigste regelen for en god leder)... Jeg trener lydighet på bane, og der prøver jeg ideelt sett å gjøre øvelsene til en lek - i hvert fall ikke til noe svært alvorstynget - fordi det rent faktisk ikke betyr noe om hunden sitter fem cm fra eller til. Men jeg synes det er gøy at den heller sitter sånn enn slik, og det er det jeg vil få mest uttelling for i en konkurransesituasjon. Som er det jeg trener for. Og i de ti minuttersøktene hvor jeg trener posisjon, så klarer jeg å holde meg konsentrert og konsekvent. I hverdagen gidder jeg ikke forholde meg til et sånt regime. Jeg gidder simpelthen ikke "trene" 24 timer i døgnet. Og i hvert fall ikke på ting jeg ikke har bruk for. Jeg bryr meg ikke med hvor hunden ligger, eller hvem som går først ut og inn av dører. Det varierer hva som er praktisk. Strengt tatt lærer jeg mine hunder minst mulig, sånn i hverdagen. Kommer hunden når jeg roper, og holder den seg i nærheten av meg, så er jeg fornøyd. Så da trener jeg på de to tingene, i stedet for å bruke tid på å opprettholde ti andre, for meg unyttige, regler. Jeg gjør med andre ord det som krever minst jobbing fra min egen side. Ser jeg behov for å legge på andre ting, så lærer jeg hunden det. For eksempel de nyttige ordene "vent" og "værsågod", som gjør at jeg slipper å få bikkja susende opp i fanget når det ikke passer, eller opp i matskåla før jeg får satt den ned.

Om dette gjør meg fortjent til en tittel, så er vel det nærmeste "lærer" eller "trener"? Lederskap, makt, respekt er ikke ord jeg bruker i min dagligtale i hvert fall. Jeg har ikke noe behov for å "lede". Jeg har behov for selskap og kameratskap. Det er derfor jeg har hund. Ikke for å bygge ego.

Nå tviler jeg altså ikke på at schäferdressur kan funke fett for en hel masse folk og dyr, og Nordenstam holder helt sikkert ypperlige kurs. Men det er ikke for meg. For at noe skal funke som belønning må det være noe hunden føler at den har for lite av. For at kos og ros skal være ekte motivator for mine hunder, vil det si at jeg ikke kan kose og fjase så mye med de som jeg gjør nå. Og jeg har nå en gang hund like mye for selskapets og kosens skyld. Så jeg bruker gladelig andre metoder for å få til banelydigheten.

Jeg vil absolutt anbefale deg å gå langs Strandgatan (kaia) i Stockhom og ut til Djurgården. Gå langsmed veien, ta en tur innom Vasamuseet eller Nordiska, men det viktigste er å besøke Rosendals trädgård! Ligger midtveis på øya og er et HELT magisk sted med sjokoladeblomster, en antikk vinranke som brer seg over hele taket på drivhuset, små parker med epletrær, fantastiske blomster, økologiske oster og brød og en helt egen ro.

Åh, nå fikk jeg lyst på Stockholmstur!

Hah! Skal vise denne tråden til sambo jeg, som klager på at vi har alt for mye stæsj liggende. Vi har jo nesten ingenting vi, i forhold til mange av dere andre. Så det så!

du vil ikke sitte med en stressbombe av en hund som er overdrevet hundeaggressiv og som er vanskelig å trene med da den mangler fokus og konsentrasjon. Da kan den være så høy og lett i kroppen som bare det, det spiller ingen trille fordi hundeholdet består av så mye mer enn å se på hunden.

Amen til det!

Noen er registrert i klubber som ikke er annerkjent av NKK.

Så da blir neste spørsmål, er det vanskelig og importere en hund? Hva må jeg passe på osv?

Det du MÅ(!) passe på ved import er at du får overført registrering til NKK! Utenlandske stamtavler holder ikke hvis politiet velger å sette lupen på din hund - dette er bekreftet gjennom rettspraksis. DNA-bevis for rasetilhørighet må også foreligge. Det vil si: ligg unna hunder som er registrert i ikke-anerkjente klubber, og dobbeltsjekk med NKK at du får omregistrert en aktuell valp.

Les mer her

Jeg har faktisk tenkt litt på Dobermann, men har inntrykk av at de har en god del mer "motor" enn rottweileren?

Det er i hvert fall ganske langt fra labrador og mutte til dobermann Tror du kan legge fra deg doberen med det samme, med mindre du vil bruke mesteparten av tiden på LP

Har jo også vurdert om jeg skal gå bort fra slike bullhunder. Og da finnes det jo mye spennende også.

Nuvel. Er egentlig ingenting som når opp til en god amstaff Nærmeste jeg har kommet den amstaffen jeg egentlig vil ha, er den ambulltispa jeg har på låns i disse dager, men siden RIK utgår med ambull er ikke det et alternativ.

Og nei, NBF-bruksen er ikke "det samme" som RIK minus bitt. For meg som simpelthen ikke gidder trene banelydighet til krampa tar meg og heller vil konsentrere meg om å få en hund som kan finne hva som helst, når som helst, og på hvilket som helst underlag, så er SPH perfekt å trene mot (D- og C- klasse, joda, men etter det har jeg nok falt av lasset). Og "SL-sporet" er i hvert fall rimelig langt unna NBF'en.

Kan ikke hjelpe deg ang. Norwegian, hadde det vært SAS kunne jeg sett hva jeg hadde "fått til"

Sier du at SAS er villig til å se gjennom fingrene med forhold som strider mot regler for å sikre basal dyrevelferd?

Ha i bakhodet at valpen ikke bare må sitte i buret under innsjekk, den skal sitte i det for trange buret under hele flyturen også.

Folk driver og reiser med fullvoksne sheltier i kabinen, så det burde gå. Men i verste fall blir du nektet, og må sende valpen som last. Da må du ha et annet bur også, og må du kjøpe det på flyplassen er det dyrt! Men lykke til med å få selskapet til å bekrefte at du får fly med ulovlig last - blir de gjort oppmerksomme på at du har for stor hund i for trang veske, så kan du nok kysse flyturen farvel.

Er det ingen som kjører den veien da, som du kan få skyss med?

er det lover som sier noe på understimulering?

dyrevelferdsloven sier noe om dette: http://www.lovdata.n...19-097-002.html se spes paragraf 23. Men tror neppe du kommer langt med å gå rettens vei i denne saken, med mindre eierne regelrett vanskjøtter hunden.

Dialog er fortsatt et anbefalt virkemiddel.

Du skal til Spania i sommer, og kan derfor ikke aktivisere for eierne..? Hva med hunden når du reiser da, om du får ham tilbake..?

Synes som flere her, at du kan prøve å snakke med eierene. Kanskje du kan passe ham i perioder, avlaste? Evt spørre om de ønsker å levere ham tilbake til deg? Noe krav kan du nok ikke fremme, men du kan alltids komme med et tilbud.

Det blir litt kostnadsvurdering, ikke sant? Hva er poenget med å legge 3000 arbeidstimer i en hund, når man kan få det samme for 1500 timer med en annen.

Just presis. Og skal man først legge ned 3000 timer vil man gjerne ha mest mulig igjen for det.

Håper oppdretter informerer ny valpekjøper om Barbies tilstand da, står ikke noe om at hun er syk og behandlingstrengende i salgsannonsen på finn.no... Det lukter fisk her...

Å, nei, har de slutta å fly til Madrid? Vi var der i fjor, 249 per vei Med Norwegian altså... Eller, var det i fjor..? Kanskje det er enda lengre siden? *trenger ferie! *

Anbefaler Madrid. Fullt mulig å fly billig, det er flust av billige steder å bo der, og pubene er fulle av god tapas og kald sherry - oh bliss! Sjekk ut Norwegians ruter og hostels.com

Heller for langt enn for kort, pga passformen. Har et meget pent brukt i str 74 som du kan få kjøpe om du vil? (så godt som nytt) Send meg PM hvis interessert.

Hahahaha, herremin, han er jo rape gal! Denne tråden er balsam for sjelen

Jeg har lyst å kaste inn en kommentar vedr kelpie og hypersosialitet vs usikkerhet. Man har jo hypersosialitet av typen "elsk meg elsk meg ikke slå meg", men hos kelpie så kan man faktisk ikke uten videre trekke en slik slutning av deres intense hilsing. Tvertimot har jeg følelsen av at en del av de (kjenner tross alt ikke så mange kelpier jeg heller) nærmest bruker det som et slags verktøy for å kontrollere litt.. litt sånn basenjisleipt - de bruker overdådig vennlighet for å oppnå ting de har lyst på..

Jeg ser at du presiserer at dette kan gjelde en del av de, men dersom man skal kjøpe argumentet ditt vil man samtidig måtte forutsette at adferden er tillært, eller i hvert fall forsterket. Er det bare hunder som Strider og hans kjenninger som har denne "overdådige" adferden? (Jeg bare spør jeg, fordi jeg ikke kjenner mange kelpier, og langt mindre utenfor treningssituasjon.)