Orca

Nei... Ingen her som mener det vel? Det er veldig lite sannsynlig at det virker fordi; ikke fordi det ikke er vitenskapelig bevist, men fordi prinsippenene det bygger på snur oppned på alt vi allerede vet om hvordan verden fungerer. Om hva et bevis er er vel en annen diskusjon Vitenskap kan aldri bevise noe, men motbevise. Homeoåati er jo ikke motbevist, men når det etter mye forskning ikke er noenting som tilsier at det har virkning utover placebo, bør jo det si ganske mye. og at som sagt, om det virker er alt annet vi vet bare feil. Og det er vanskelig at det er feil, (selvom det er mulig), da hele verden bygger på de prinsippene, også de vi lager teknologi av. Fysikk og kjemi osv Jeg vet ikke hva det er, men uansett, det var ikke hovedpoenget mitt; homeopati er jo noe som ikke har neon som helst dokumenterbar effekt, og da blir hvordan det liksom skal virke mer interessant. Det er nok et mindretall, men det skjer og det er ille nok. Ikke bare fordi det kan gå utover en selv, men det finnes folk som ikke har tatt med seg barna sine til ordentlig lege. Det er det jeg mener er farlig når man lar seg være så åpen, at det er fullt ut akseptabelt at slike nehandlingsmetoder blir sett på som fungerende. De fungerer ikke, og det finnes nok av hysteriske folk som rett og slett er så skeptiske til den grusomme skolemedisinen og alle sine kjemikalier osv, at de vil ha naturlig bla bla. Btw, er det ingen av dem som tror homeopati her funker, som faktisk stusser over hvordan det i det hele tatt går AN? Å gi noe uten virkestoff, hvordan i alle dager kan det ha noen effekt? Det er som å gi ingenting. Jeg for min del begriper ikke hvordan folk fremdeles kan tro det funker. Vet dere hva mange homeopater sier når de blir konfrontert med argumentet om at virkestoffet er totalt vannet ut? Jo, det skal jeg si dere - vanner husker virkestoffet! Vel... Hva med alle de andre tingene vannet har vært i kontakt med i løpet av millioner av års omløp på jorda? Er de liksom glemt, eller....?

Kangerlussaq, takk for alt det gode du skriver!! Enig med deg. Det rare er, folk sier "vitenskap kan ikke vite alt" osv osv, og noen nevnte ovenfor "ydmykhet er vitenskapens viktiste dyd. Ingen har benektet noe av dette. MEN hvordan skal vi forholde oss til dette, når det vi vet om homeopati, er at OM det har noen effekt - så er det ikke bare vitenskapen som er utilstrekkelig - vitenskapen vi har idag blir totalt snudd på hodet! Homeopati ligger ikke innefor emnet "vi vet ikke alt enda", men påstår at den vitenskap vi har idag, det vi vet om biokjemi, fysikk og biologi bare er tull. Hvis homeopati fungerer, kan vi kaste all vitenskapelig kunnskap som eksisterer idag ut av vinduet. Jeg forstår ikke hvorfor det er så lett for de som tror på homeopati å bare avfeie dette med at "man må være mer åpne", "skader ikke prøve", og "vitenskapen vet ikke alt" osv osv - og påstå at vi som ikke kjøper homeopatitøvet er arrogante. Det er forsket og forsket og forsket på både homeopati og placeboeffekt. Placebo er en dokumentert effekt som både kan være psykisk og fysiologisk. All den forskning på homaopati tilsier ingen som virkning, noe som helst - og det er også logisk, når man faktisk vet hva homeopati er. Folk ingorerte visst mitt innlegg om hva homeoåati er - de to hovedprinsippene som gjelder i denne alternative behandlingen. Begge to bør få noen bjeller å ringe - for det går ikke an. Det går bare ikke an rett og slett. OM det går an, som sagt, da kan vi kaste all viten vi allerede har i søpla. Men blir du ikke skeptisk når du ikke vet hvordan preparatene får det til å funke? Spesielt når du er biolog? Som biolog synes jeg det er fullstendig ulogisk og strider mot det jeg har brukt 3 år på å lære meg. For når det ikke er noe virkningsstoff (og om det er et virkningsstoff, er det et middel som i vanlig dose ville framkalt symptomer på det man forsøker å kurere), hvordan KAN det ha noen effekt? Kroppen produserer stoffer selv ja. Men kan et preparat med ingenting i (det er jo sukker og vann i pillene da, kanskje det er effekt nok, jeg vet ikke detaljene om sukker og vanns effekt biokjemisk på sykdommer) skal påvirke kroppen? Alle sier "det skader ikke prøve." Nei det gjør jo ikke det, sånn sett, man vil ikke bli sykere av det. Problemet er at dette er en milliardindustri som utnytter mennesker i veldig sårbare situasjoner, hvor folk er desperate og tømmer lommebøkene sine. I noen tilfeller oppsøker faktisk noen mennesker slik alternativ behandling ISTEDENFOR å gå til ordentlig lege i livstruende situasjoner. Det er DA dette blir farlig. Jeg synes det er et etisk problem når folk tjener masse på å utnytte folk med noe som ikke har noen somhelst dokumenrert effekt. Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene. Det er ingne bivirkning nei. Problemet er som jeg har sagt over, at man støtter en millionindustri som utnytter folk i sårbare posisjoner og toleransen for et slikt "åpent sinn" kan føre til at folk i villrede oppsøker alternativmedisin istedenfor ordentlig medisin

Hm ja det jeg og har tenkt. Jeg tror jeg hadde merket om hun måtte om hun ikke snek seg vekk. Når jeg tenker meg om sier hun ifra hvis hun er dårlig i magen - har skjedd noen ganger midt på natten, da stresser hun og tasser rundt og maser litt. Men altså jeg pleier å ta henne ut før det er krise, men det hender en sjelden gang at jeg ikke følger med.

Tittelen sier det jeg lurer på. Er det vanlig at hunder sier tydelig ifra på sin måte om at den vil ut? Dixie sier ikke ifra. Det har hun aldri gjort. Jeg har alltid tenkt at det sikkert er fordi vi gjorde helt feil da vi fikk henne, da vi var helt grønne. Jeg husker at vi fikk henne da hun var 6 mnd gammel - naiv som jeg var (var 13 år da...) tenkte jeg at hun er nok stueren. Så vi skjente litt på henne da hun tisset inne. Jeg har tenkt at det er sikkert det som har påvirket henne. For hun sier ikke ifra. Hun gjør aldri noe inne mens vi ser på - hun sniker seg inn på et annet rom i stillhet, og vi merker det senere. Dette skjer ikke ofte da, hun er stueren, men det hender det er dager der jeg er vimsete og rett og slett glemmer at det er lenge siden hun var ute. Tiden går så fort avogtil, og det virker liksom som om hun nettopp var ute. Jeg er et surrehue rett og slett innimellom. Flaut å innrømme som hundeeier at jeg noen ganger glemmer å gå ut med henne Men hun gir liksom ikke noe tegn. Jeg tror at de få gangene dette skjer, er hun virkelig tissetrengt. Det hender jeg merker når hun virkelig må, at hun blir rastløs og sånn, men iblant tenker jeg at det kan skyldes andre ting, og ikke at hun er tissetrengt. Dette er ikke et veldig stort problem da det skjer så sjelden, og det er jo alltid meg selv jeg kan takke når det skjer. Men jeg håper jo at neste hunden ikke blir slik Hvordan sier din hund i fra? Bjeffer, maser, går til døren?

Åååh jeg hadde faktisk tenkt å lage en tråd om denne dokumentaren selv!! Jeg har allerede sett den, lastet den ned. Verd å se. Håper den blir sendt på norske tv-kanaler senere...

Stavanger! Kikket på medlemskartet. Hvem er det som bor i Antarktis?

Hahaha oi for en tråd, jeg må le!! Det er godt vi hundefolk kan snakke om alt alt mulig som angår våre kjære små pelsdyr... Er jeg den eneste her som har en svart langhåret hund med ROSA rumpehull?? Det sees som regel ikke, men når hun løper bærer hun halen litt høyt, eller den blir slengt litt oppi været under gallopp, jeg har slettet flere bilder hvor hun i fart har blottet rumpehullet. Når det er svart hund, så lyser liksom et rosa rumpehull... Så jeg har dessverre ikke noen bilder av det Men om jeg får tatt et nytt et skal jeg legge det inn her hehe...

Dixie da... Hun måtte sette opp furtetrynet når noen tok bilde selvfølgelig Raringen. Fine bilder alle! Skal se om jeg kanskje får lagt ut de få jeg tok.

Hvis det var et homeopatisk preparat, var det ikke noe virkestoff i det. Vet du hva homoeopati er? Alt det dreier seg om og hvordan det liksom skal virke strider mot all viten om fysikk og kjemi. Det er ikke altså bare en urt de har laget "medisin" av - det finnes ikke noe som helst virkestoff whatsoever i det som selges som medisin - fordi det ene viktige prinsippet i homeopati sier at jo mer en løsning med noe er fortynnet, jo bedre er virkningen. De fortynner altså løsningen med stoffet i så mye at det ikke finnes et eneste molekyl av virkestoffet igjen. Om man kan kalle stoffet de putter oppi et virkestoff i det hele tatt - har man søvnproblemer, er virkestoffet koffein. For eksempel. Fordi homeopater tror at likt kurerer likt. Hvis du har et sympton, skal medisinen altså være laget av noe som framkaller symptomet. Du har rett i at det ikke var hormoner For det er ingenting oppi. Ingen ting av betydning hvertfall, pillene er sukkerpiller dryppet med denne "løsningen" (som altså ikke har noe molekyl igjen av virkestoffet)

Ok Jeg gikk bare utifra at du tolket det som slik da du skrev at dietten var liksom etter hva vi er evolusjonært tilpasset til. Da høres det litt ut som om man mener det er "meningen" man skal spise sånn og sånn. For det er veldig mange som misforstår betydningen av uttrykket.

Jeg tror jeg skjønner poenget hans. Det er ikke det, at fornuft trumfer vitenskap. Slik jeg ser det er det at fra vitenskap vet vi jo allerede at mye korn og sukker er usunt - vi trenger ikke en trendy merkelapp "paleo" for å skjønne at vi burde spise mer av de sunne tingene. Vi trenger ikke følg noen diett som er basert på noe man TROR menneskene i en viss periode av utviklingen spiste når vi vet ganske mye om hva som faktisk er usunt og ikke. Jeg syns denne paleotingen virker som bare enda en diett som er i vinden... Det jeg og tenker. En bred misforståelse: folk tror at "evolusjonært tilpasset" betyr "skapt til å spise". Som om det var en forutbestemt mening, at vi var laget FOR å spise det, heller enna t vi har overlevd ved å spise det. Det ligger ingen dypere mening bak faktum rundt hva man faktisk spiste. Mennesker spiste det som var tilgjengelig og klarte seg. Dvs altså... si feks at mennesket for så så lenge siden spiste et utvalg typer mat. Det betyr ikke at alt annet enn dette er feil, si feks en matvare som ikke var tilgjengelig på denne tiden/dette stedet - det betyr ikke at mennesket er "utilpasset" å spise denne tingen, at denne tingen ikke kan inngå i kostholdet fordi vi ikke er tilpasset det. Arter utvikler seg ikke ved å holde seg til én spesiell type mat. Dyr som oppdager nye næringskilder har en fordel, og kan utnytte et videre spekter av matkilder. Tenk om hvalenes forfedre kun holdt seg til det de alltid hadde spist. Da hadde det aldri blitt noen hvaler. Hvaler, som idag utelukkende er carnivore dyr, stammer fra partåede herbivorer. På et tidspunkt i utviklingen endret dietten seg fra planter til det som var å finne i havet. Det var aldri meningen - det skjedde, fordi det fungerte. Folk må slutte å tro at "evolusjonært tilpasset" på noen måte insunuerer at det er en bakenforliggende MENING bak hva som skjer. Dette er litt diskutert innen evolusjonsbiologi, at dette uttrykket er misledende - fordi det høres ut som om arter har en retningsbestemt utvikling hvor de utvikler seg TIL å passe omgivelsene. Det er ikke slik. De er tilpasset sine miljø fordi de som ikke hadde egenskapene som kunne utnytte miljøet effektivt, døde eller ikke fikk avkom. Ingen mening - man kan ikke si "skapt til å spise...". Uff jeg er latterlig dårlig på å formulere meg - det jeg prøver å si er at det var aldri MENINGEN at vi skulle spise bare det vi spiste o steinalderen. Det bare ble sånn, fordi det var det som var tilgjengelig, og derfor ble det sånn fordi det funket. Det betyr på ingen måte at mat som ikke var tilgjengelig der på den tiden automatisk er "uriktig" å spise. Altså, et trendy navn som "paleodiett" gir ingen meningsfull guide for hva vi bør spise og hvorfor. Jeg syns nå bare man skal fokusere på hva man faktisk vet er sunt og usunt.... verre er det ikke liksom. Vi vet jo at mange grønnsaker er sunne. Skal man liksom utelate mange av disse, bare fordi man vet at de ikke var oppdaget enda i steinalderen?

Det er jo ikke et problem med folk jeg kjenner og venner og sånn, jeg vet jo at de liker meg for den jeg er. Men jeg takler fremdeles ikke tanken på at fremmede eller folk jeg kjenner bttelitt om jeg skulle møtt dem på gata skulle tenkt "æsj se så stygg hun er" "oi du var ikke så fin uten sminke nei..." For jeg vil så gjerne være pen, at jeg bare takler ikke tanken på at folk skulle tenkt det. Teit, men sånn er det nå bare!

carinaorca. Men er ikke bare hundebilder da, går i alt mulig jeg synes er fint

Uff jeg trodde først det sto "mensen-koden" da jeg leste kjapt

Men du, du sa jeg kunne bytte itl LP på dagen? Jeg meldte meg på i rekrutt nå. Nevnte det i kommentaren, siden jeg spurte om dette tidligere i tråden Må se litt an liksom.... Har såå lyst til å gå LP1, men vet ikke om vi er klare.

Da har jeg meldt meg på... Skummelt!

Yay da blir jeg med!

Gruppe 1, Bruks-, hyrde og gjeterhunder: Hvit gjeterhund! Fordi de er nyyydelige, og noe jeg trooor kunne passet for meg i fremtiden om jeg fant et mentalt bra individ Gruppe 2, Pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder: Dobermann! De er bare rålekre syns jeg. Kunne tenke meg en slik en gang i framtiden. Gruppe 3, Terriere: Miniatyr bullterrier: De er søte og virker morsomme! Gruppe 5, Spisshunder: Siberian husky. Bare nydelige! Gruppe 6/4, Dachs-, drivende- og sporhunder: Dachs såklart Dachs har og vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt! Var farfars dachser som fikk meg hundegal. Blir det noen gang liten hund, blir det dachs! Gruppe 7, Stående fuglehunder: Weimaraner! Bare fordi de er nydelige Gruppe 8, Apporterende hunder: Ååh denne er altfor vanskelig! Kan ikke nevne bare en! Field spaniel på komme på topp da... Fordi de er nydelige og passende for meg! Men i parantes med delt 1.plass: (Portugisisk vannhund: dritkule og røytefri, irsk vannspaniel: ser dritstilige ut og kjekke ut, welsh: vakre, cocker spaniel; nydelige små sjarmører ) Gruppe 9, Selskapshunder: storpuddel! Fordi de er dritkule, smarte og røytefri. Gruppe10, Mynder: Saluki. Skjønnheten Hvilken gruppe er dalmatiner i? Den ligger også høyt, kanskje over en av de jeg har skrevet ovenfor!

Jeg vil gjerne bli med, har ikke helt bestemt om jeg tør... Jeg liker å se an dagsformen til Dixie, da hun enkelte dager kan være super, andre helt fjern.... Går det an å melde på LP1 og kanskje bytte til rekrutt på dagen om jeg ikke tør LP1? Det er fremdeles åpen påmeldingsfrist, eller har du satt noen dato?

En ting jeg vil anbefale deg,og du er jo litt på vei allerede ved å melde deg inn i forumet her, er å bli kjent med andre hundegale folk på din alder. Meld deg inn i norsk kennel klubb ungdom Da jeg fikk min hund, fikk alle vennene mine /familien dems hund og, nesten på samme tid. De to første årene var vi i venninnegjengen supergirede og gikk mye turer alle sammen. Men de fleste venninne mine mistet interessen, og hundene er hjemme hos familien dems. Men jeg meldte meg inn i NKKU, dro på kurs og skrev på forum, så intereressen holdt seg godt! Var på sommerleir med NKKU i 2005, og har idag enda kontakt med en del av de jeg ble kjent med der. Ikke at det skal si noe hvor mange hundegale venner du har med hund når du har hund selv, men det ER mye gøyere når man har andre hundegærne å snakke hund med og gå turer/trene med

Hmm nei det tror jeg ikke. Kommer an på hvem. Det finnes folk som ser verre ut enn meg liksom. Jeg vet jenter er flinke til å finne feil, men det er helt sant at jeg har en rar ansiktsform Har aldri sett noen andre som ser sånn ut... Litt vanskelig å forklare hva jeg mener med vanlig... men... Og det er det at jeg har rar ansiktsform kombinert med fet ut, da må jeg HVERTFALL ta på pudder for å skjule urenheter. Ja det kan jeg skjønne, er deilig å ha kjæreste når man har slike dager Savner det litt hehe.

Har ikke lest hele tråden men må skrive mens jeg husker hva jeg hadde på hjertet... Jeg er av den typen som ikke klarer gå ut av døren uten å føle jeg ser nogenlunde ok ut. Jeg bryr meg mye - altfor mye. Men det har ikke noe som helst med forfengelighet eller snobbethet å gjøre. Når folk kommenterer ting som "du trenger jo ikke gjøre "ditten datten" vi skal bare "bla bla", som feks at jeg tar på litt sminke om jeg skal noe, fikser håret litt... Da tenker jeg "hvis jeg hadde sett ut som deg hadde ikke jeg heller brydd meg. Du aner ikke hva du snakker om." Jeg er lei av at folk klager om jeg velger å ta på litt ekstra pudder før jeg går på butikken, eller hva nå enn det måtte være. Jeg føler selv jeg ikke ser normal ut, at jeg har en rar ansiktsform... Når jeg ser andre "normale" mennesker tenker jeg at hvis jeg og så sånn ut, hadd ejg aldri brydd meg og vært så opptatt av utseende som jeg er nå. Jeg blir litt irritert, og tenker fort "hadde du sett ut som meg hadde du og brydd deg." Jeg syns nesten det er irriterende at pene jenter som ser helt normale og fine ut uten å styre med sminke osv, skryter av at de feks "kunne ikke brydd seg mindre", at de er så careless liksom. Men det jeg tenker, er at de er ikke noe mer careless enn det jeg er eegentlig. De er bare heldige som har blitt så naturlig pene som de er, at dersom de var meg hadde de og brydd seg slik jeg gjør. Jeg er overbevist om at det ikke bare er min selvfølelse som er problemet, jeg føler folk sier det bare for å være snille, for jeg SER ikke ut som vanlig pene mennesker... Så jeg blir lei av andre skal klage over at JEG velger å ta på litt ekstra pudder eller vaske håret eller ta på noe pent fordi DE mener det ikke er vits. Jeg klarer ikke oppføre meg nromalt rundt folk om jeg føler jeg ser totalt crap ut (kommer litt an på hvem de folkene er da), klarer ikke se folk i øynene osv. Så om jeg tar på litt ekstra sminke/mascara om jeg så "bare skal diten og datten", så er det fordi JEG trives med det, og det gjør meg ikke så sinnsykt mye å gjøre det selvom jeg såklart skulle ønske jeg var normalt pen. Jeg må ha på bittelitt sminke om jeg så bare sitter hjemme hele dagen alene... For jeg klarer ikke gå forbi speilet uten å irritere meg. Nå ser jeg ikke SÅ unormal ut som det sikkert høres ut i dette innlegget, men jeg følte for å fortelle fra denne vinkelen... Jeg er så lei av å bli beskyldt for å være forfengelig når det ikke er det det handler om. Selvom jeg kan være litt forfengelig i klesveien (type liker helst kjoler osv), så har ikke sminkingen noe med det å gjøre. Til dere som gir blaffen i sminke osv og går til butikken uten noe og med dult på hodet, dere er heldige.

Flere timer i bur har hun da aldri sagt. Bare mens hun rir, som er bare en liten del av det timene i stallen går til... Om hestene har bokser kan jo hunden ligge der mens hun rir, og eventuelt være med noen andre mens (det er jo som regel alltid folk i stallen, kanskje noen vil holde den med selskap om de ikke rir selv når hun rir). Da jeg drev med hest var jeg 3-4 timer i stallen, red sikkert bare en time. Resten av arbeidet er jo ting hunden kan være med på. Og en hund har da ikke noe imot tur i stallen. Nå husker jeg ikke hvor mange dager i uken det var, men hvis det ikke er hver eneste dag ser jeg ikke problemet. Det blir jo en form for aktivisering å få være med i stallen, snuse på ting som har skjedd der siden sist osv. Og når det gjelder å ha hund løs i stallen er det uproblematisk så lenge man følger med på hunden og eventuelt binder den når man ikke kan. Det er ikke snakk om å la den tusle rundt helt totalt på egenhånd og gå mellom bena på hesten! Jeg hadde min hund med i stallen iblant, og hun var løs, men jeg fulgte med og hun fikk ikke gå rundt bena på hesten eller under den, det fulgte jeg med på. og den var heller ikke løs inni boksen, samme hvor snill hesten var. Det syns jeg egentlig er en selvfølge. Å ha hunden løs i stallen er ikke ensbetydende med å la den vimse rundt for seg selv uten å følge med what so ever. Og jeg synes og dette virker veldig gjennomtenkt, det vil ikke bli kun hennes ansvar, hun er jo klar på at foreldrene og skal ta seg av hunden. Det blir som da jeg fikk hund. Jeg og søsteren min fikk hund da jeg var 13 og hun 11. Vi gikk de fleste turene, men pappa har også gått mye med henne. Interessen for hund dabbet litt av da jeg begynte på videregående, men det var ikke fordi jeg var lei av hund, det motivasjonen for aktiv trening (lydighet og agility) som forsvant siden jeg ikke fikk til noe med henne (vanskelig omplasseringshund). Det var altså ikke fordi jeg gikk inn i ungdomstida at det ble mindre hund, men treningsinteressen. Men jeg var alltid like glad i henne og hun fikk sine daglige turer. Jeg regner med foreldrene til TS vet at når studietida kommer er det ikke sikkert hunden kan bli med i første omgang. Men det kan gå, om man vil så får man det til. Det er mange som driver med hest OG hund, og de fleste klarer det ganske godt uten at hunden lider.

Hmm jeg tror og sheltie kan passe. Men uten at jeg har spesielt erfaring med renraset, så tenkte jeg kanskje cocker spaniel? De har jo en veldig grei størrelse, og om du liker pelsstell er det nok å ta i på en cocker. Jeg har en cockerblanding og hun trenger egentlig aldri å kles på, men her på vestlandet hvor vi bor blir det dog sjelden kjempekjempekaldt. Men cockere er kanskje litt vel energifulle kanske? Ta en titt på rasen hvertfall, det er utrolig herlige hunder.

Jeg og er interessert i de! Har aldri sett en i virkeligheten.. Men de virker utrolig kule om de er typisk Spaniel. Har hørt at det kan være litt dårlig mentalitet da rasen er så sjelden her til lands, men er ikke sikker. Hvor så du deb hen Shlush? Jeg må nok ha en slik en gang