Orca

Åh fin tråd, legg ut mer kjolebilder Elsker kjoler! Tror jeg skal ha på min absolutte favorittkjole til jul kanskje. Føler jeg har så få anledninger til å bruke den, for fin til hverdags og type kino/kafe, men når jeg skal ut eller på fest liker jeg ikke ha på så lang kjole. Men jeg elsker den virkelig, et av mine beste kleskjøp, verd hver krone

Enig med deg. Dette er noe av det jeg synes er suspekt og smålig når det kommer til utstillingsmiljøet. Faller ikke hele poenget med eksteriørbedømmelse vekk dersom man ikke egentlig er ute etter en ærlig kritikk på hunden sin som har noe å si for avl - man er kun ute etter å vinne sløyfer og derfor velger å kun stille for de dommerne man VET har en personig preferanse for sin type hund? Jeg forstår det ikke. Jeg skal ikke påstå at jeg ikke hadde gått i samme fellen selv dersom jeg ble bitt av utstillingsbasillen, selvsagt er det gøy å vinne - men fra et funksjonsmessig ståsted, hele vitsen med utstillinger, forstår ikke jeg hvorfor det publiseres hvilke dommere som skal dømme hva. Jeg synes ikke noe om at man bare kan velge seg en dommer man vet man får god kritikk hos. Det blir juks rett og slett mener jeg. Det er nok ikke akkurat lett å holde dommerne hemmelige før en utstilling, men jeg forstår ikke egentlig poenget med at man skal vite hvem som dømmer der man stiller. Dersom man ikke visste hvem som dømte, og man gikk på flere utstillinger, ville man etterhvert få dannet et helhetlig bilde av sin hund i forhold til standard - da det selvsagt aldri vil være helt subjektivt da dommere er mennesker. Å stille for ulike dommere av ulike preferanser vil skape et helhetlig og ærlig bilde av sin rase da man på en måte ville fått jevnet ut de "feilkildene" som er personlige preferanser. Det er jo feks sånn i vitenskap (for å ta en kanskje rar sammenligning), at det ofte gjøres en metastudie på et tema - der man sammenligner masse studier gjort på samme emne, for å få et helhetlig bilde og jevne ut feilkilder og tilfeldigheter. Man hadde aldri kommet noen vei dersom man valgte ut de studiene man likte best som ga det resultatet man likte og overså de som dokumenterte noe annet. Nei selvom jeg tror jeg kommer til å begynne med utstilling når jeg får renraset hund, må jeg si hele opplegget egentlig er ganke tvilsomt.

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På venstre siden ved hvert steg tråkker hunden på yttersiden av forlabben når baklabben tråkker foran der forlabben er, men på høyre side havner baklabben på innersiden av forlabben - noen som vet om dette kan ha noe å si? Ellers har jeg lite peiling, men jeg er rimelig sikker på at dersom schäferens gangland virkelig var fordelaktig, hadde vi nesten garantert sett eksempler på slik bygning i naturen, spesielt i andre hundedyr. De trenger ikke være i nær slekt, konvergent evolusjon kan komme opp med de samme "løsningene" på arter som er veldig fjernt beslektet. Men vi finner ingen slik bygning/ganglag hos ville dyr (hvertfall ikke som jeg kommer på). Så jeg nekter å tro at dette er fordelaktig fra vanlig ganglag. Jeg synes ulven er en veldig god sammenlikning her. Stort dyr med lignende trekk, og ulven er hvertfall en traver - de følger byttedyr over lange distanser. Men vi ser ikke den merkelige bygningen hos dem. Mennesker har en merkelig tendens til å finne et trekk hos et domestisert dyr og påstå at det er fordelaktig pga ditten og datten. Bare se eksempelet på den der rare nye hunderasen med delt nese. Etter det jeg har lest skal dette hjelpe på luktesansen - skeeeptisk. Da hadde nok naturen kommet opp med samme løsning, men jeg har aldri hørt om noe annet dyr med delt nese. Jeg skal ikke påstå noe helt sikkert, men ut fra så sinnsykt mange eksempler som finnes i naturen på absurde og rare adapsjoner som funker, kan jeg ikke forestille meg at den ikke skulle "funnet på" disse eksemplene vi ser hos domestiserte dyr dersom de var så fordelaktige som folk sier. Og det er dumt når eiere ser ut til å ta ting så veldig personlig som i denne tråden. Schäferen ser rar og unaturlig ut, og sånn er det bare, det betyr ikke at ikke deres hunder er flotte og herlige og friske osv. Men uansett så kommer en ikke unna det faktum at rasen generelt er unormal. Hvertfall showtypen

Har du bilder? Ble veldig nysgjerrig!

Kommer masse opp om du googler corded poodle Merkelige

Åååh så skjønn minibuller virker såå herlige.

Takk for gode svar alle sammen Jeg tenker jo at dersom det ER noe som kan behandles om det oppdages tidlig nok, så må jeg ta symptomer seriøst... Men det har jo ingenting for seg å gå rundt og være nervøs hele tiden. Jeg frykter avogtil når jeg har disse øyeblikkene at tiden fremover, kanskje om det er flere år, kommer til å bli helt forferdelige fordi jeg hele tiden går rundt og venter på det uungåelige, venter på en akutt fæl situasjon og ser for meg skrekkscenarioer osv. Men som dere sier, må bare nyte tiden. Setter pris på hvert eneste øyeblikk jeg har med henne alle turene, og kosestundene spesielt.

For de som måtte være interessert i hvordan det har gått; Har gått på Clomicalm nå siden 26.august, og det har gått helt fantastisk bra! 3 timer er vi oppe i nå, og det er nok til at jeg får gått på forelesninger og kan leve et relativt normalt liv, jeg kan dra på butikken og på skolen og sånn uten at hun må bli med Er enda ikke helt i mål, jeg har ikke gått fra henne mye på kveldstid enda utenom korte butikkturer, så jeg har ikke våget meg feks ut på kino eller til venner, pluss at det er så vanskelig å få trent på kveldstid da det stortsett er folk i huset hele tiden.

Til dere med gamle hunder eller som har hatt hund som ble gammel. Hvordan var det de siste årene? Jeg har hjertet i halsen med en gang jeg merker noe jeg syns er unormalt, jeg går rundt og frykter det verste hele tiden. Jeg vet jo at en dag vil jo dagen hun sovner komme, men så frisk og rask som hun er fysisk (så langt jeg kan se), er jeg ikke helt forberedt på å ta farvel enda. Hun er som hun alltid har vært, sær men i god form. Det går så bra med henne om dagen her på nytt bosted, går rundt og gleder meg over hvor fint det har gått, men så er jeg alltid på vakt i tilfelle noe skal skje. Mamma syns jeg er hysterisk, men nå er jo ikke mamma noe hundemenneske. Det har vært noen hendelser det siste året hvor jeg har trodd noe var galt, og så var det ikke det; Ifjor mistenkte jeg noe da hun oppførte seg masete og pesete så mye på kveldene, jeg var overbevist om at nå kom slutten. Så for meg nyresvikt, dyrlegen hadde en kort stund tidligere pushet veldig på meg om å ta blodprøve, for som han sa, "mange hunder viser ikke symptomer før 90% av nyrene er ødelagt". Jeg dro til dyrlege og tok blodprøver, og de var helt fine. Tidligere i vår da søsteren min gikk tur med henne kunne hun plutselig ikke gå. Min første mistanke var alvorlige ting med nervesystemet,hjertet eller andre ting, og vi hastet oss avgårde til dyrlegen. Der fant vi ut at noen skarpe barnåler hadde floket seg fast i pelsen under labbene. Vi hadde sjekket labbene hennes før vi dro, men tydeligvis ikke godt nok. For et par uker siden fant vi en flekk på sofaen der hun hadde ligget. Jeg og venninnen min tenkte på livmorbetennelse, og dro til dyrlegen neste dag. Dyrlegen tok celleprøver og fant ingenting unormalt. Idag tidlig hostet hun litt. Så nå isted begynte hun med noe som lignet hikking, bare litt kraftigere. Jeg er kjempebekymret igjen, for hos dyrlegen forrige gang hørte de en liten suselyd på hjertet (men de virket ikke videre bekymret og sa behandling ikke blir startet før man merker symptomer, noe jeg ikke har gjort før), og de sa at hosting kunne være et symtom på det. Så nå ser jeg for meg at hjerteproblemene har startet, nå nærmer slutten seg. Skulle bare mangle liksom, så frisk som hun har vært hele livet... Jeg var så glad da jeg kom hjem idag, hun hadde vært alene hjemme mens jeg var på skolen og følte meg som en normal hundeeier, sep.angsten er nesten borte, da jeg kom hjem kjente jeg at det var varmt i sofaen, der hadde hun nettopp ligget og slappet av, jeg var så fornøyd. Så denne merkelige hikkingen. Jeg prøvde å kjenne litt på hjertet mitt og følte jeg kjente uregelmessig rytme. Vurderer å dra til dyrlegen og høre, hjertelidelser kan jo dempes med medisiner. Og typisk at dette skjer på en fredag, skjer noe i helgen er det jo så dyrt. Vurderer å dra idag, klinikken åpner igjen kl 6. Jeg er liksom så usikker på om jeg er hysterisk eller normal... Tenker jo avogtil at jeg bare er nødt til å slappe av, den dagen kommer før eller siden, og jeg bør legge alt i å nyte den siste tiden jeg har med henne istedenfor å trippe rundt og være redd for alt. Den dagen er uunngåelig, og jeg vil ikke at den siste tiden med henne skal være preget av redsel og leting etter problemer. Det blir jo også litt dyrt for meg om jeg skal fly til dyrlegen for hver minste ting som viser seg å ikke være noe. Hvordan er/var dere da hunden deres ble gammel? Dixie blir 11 år om 2 uker. Hun er så frisk og fin i formen at jeg ser sånn for meg at hun kunne blitt rundt 14 år.

Jeg kom og over noen instagramkontoer, og da jeg skrev en kritisk kommentar ble jeg angrepet av usaklige kommentarer om hvor fæl og negativ jeg var osv, at hunden hadde det topp osv... Tragisk

Her er hjemmesidene til fieldeierne jeg kjenner i Norge: - Kjempehyggelig dame, trener lydighet klasse 3 og trener jakt og, herlig hund: http://www.fieldspanielensally.com/ - Eier av kullsøster til Sally i linken ovenfor, Molly, fremtidig oppdretter av field i Norge, liker og veldig godt Molly: http://www.fields-of-joy.com/ - Flashie, han er bare helt utrolig herlig, glad i folk og skikkelig flott, opprykk til klasse 3 i lydighet og trener spor utenom: http://www.flashie-fieldspaniel.com/ - Oppdretter i Bergensområdet, hatt 3 kull, liker så godt den ene tispen, Saga: http://www.hasaty.com/ Jeg tror pelsstellet på en field vil være ganske likt springer. Sannsynligvis noe mindre, hvertfall hvis de er unge, ser ut til at de er relativt kortpelsede (utenom ørene) som unge, Molly og Sally er unge og har veldig fin og grei kort pels. Men jeg skal ikke si for mye om det, har ingen erfaringer selv. Alle de 3 øverste linkene og 2 av hundene til nederste linken er fra kennel Winterbourne i Sverige: http://www.fieldspaniel.se/ Det er en gruppe på Facebook som heter Field spaniels in Norway, så du kan høre med norske eiere. Ellers er de veldig sjeldne her til lands, med kun en oppdretter (Hasaty), og en kommende oppdretter (fields of joy). Er flere i Sverige. Jeg ønsker meg veldig en field og har hengt meg veldig opp i denne rasen. Tenkte på jaktcocker tidligere, men tror de er for krevende for meg, redd for å ta meg vann over hodet. Field virker litt enklere. Jeg har jo ingen erfaring selv, men jeg har hvertfall intrykk av at de er roligere, selvom det er aktive hunder.

Jeg og :S Uff...

Håååååper det blir fieldvalp på meg til sommeren. Litt vanskelig med en så uvanlig rase, da det er få oppdrettere i Norge og kun én jeg har kontakt med i Sverige, hun planlegger parring etter jul, så forhåpentligvis blir det noe der og at det blir en tispe til meg...

Med field spaniel som jeg har så lyst på kunne jeg utseendemessig tenkt meg en som hadde litt lengre ben og lettere hode, synes mange blir for kraftige, med for hengete lepper og altfor mange har hengeøyne. Kunne egentlig tenkt meg en mix utseendemessig av Dixie og en field... Dixie sitt pene lette ansikt med de fine små leppene hennes som ligger tett inntil, ikke antydning til hengelepper, og med litt lengre fine spanielører. Og fieldens størrelse, kanskje enda litt større. Kort sagt, en lettere bygd field spaniel med lengre ben. Det jeg egentlig vil ha er en welsh med fieldens farger. Må innrømme at eneste grunnen til at jeg ikke vil ha welsk springer spaniel er fordi jeg ikke liker fargene. Kjenner ikke sånn kjempegodt til dem ellers, men synes utseendemessig de er den fineste spanielen - nydelig hode og ikke overdrevent store ører, men den oransjfargen der altså... Og er heller ikke fan av flekker/roan... Hadde welshen fantes i solide farger, ååh... Eller en jaktcocker (svart eller brun) på størrelse med en springer (jaktspringer oppfyller ikke kravene, fordi jeg ikke liker fargen hehe) - som hadde et aktivitetsnivå som passet meg Tror jaktcockerne og springerne er for hypre for meg.

Hvor må man være medlem for å få trene med de? Follo brukshundklubb? Jeg bor i Ås (nettopp flyttet hit) og vil og trene hund igjen

Hvit gjeterhund da? Det er en av drømmerasene mine, mye fordi den har det vakre arktiske polarulv/polarrevutseendet, MEN er førerorientert. Har inntrykk av at de er mildere enn schäfer og fungerer som regel godt som vanlige familiehunder (?). Tenkte når raser som husky og andre polarhunder er nevnt... For min del høres polarhundene mye mer krevende ut siden de krever så mye fysisk

De hadde nå hvertfall stand på Graskurset så jeg håper jo det vil være litt aktivitet der Skal ta STAT100, GEN220 og ECOL310

Åja spennnde da Er du med i Studenthunden? Jeg meldte meg inn der!

Nå har vi begynt med Clomicalm og foreløpig er jeg veldig positiv! Dixie er helt klart ikke av det aller verste slaget når det gjelder sep.-angst, hun blir ikke panisk idet jeg går ut, så jeg kunne starte med en gang med å gå ut 1 minutt (det også før hun fikk Clomicalm). Så nå har hun fått det 2 dager. Og idag gikk jeg fra henne i 5 minutter. Filmet henne; Hun skrapte et par ganger på døren for å se om hun fikk respons, men etterhvert la hun seg ned og lå der til jeg kom inn igjen Hun har lagt seg hver gang jeg har gått ifra henne. Supert, da hun er rolig idet jeg kommer inn igjen. Hun reagerer ikke når jeg lukker døren til rommet for å gå på badet, da ligger hun ofte på samme stedet som sist når jeg er tilbake igjen. Satser på å gå fra 5 minutter imorgen og, og så kanskje 10 minutter neste dag og se hvordan det går. Går det bra prøver jeg kanskje 15 min neste gang, og derifra er jeg over den verste bøygen troor jeg. Uansett må jeg passe meg så jeg ikke går for fort fram. Men jeg er positiv til nå!

Godt å høre at jeg ikke er den eneste Tar ting som det kommer nå jeg... Er litt stuck nå i begynnelsen da jeg er stuck mye hjemme med Dixie pga aleneproblemer, har begynt med Clomicalm og håper det hjelper, ser positivt ut til nå hvertfall. Litt redd for å gå glipp av undervisning/viktige ting nå neste uke og fremover, men jeg har ikke noe valg egentlig dersom jeg skal kunne ha Dixie hos meg. Jeg har jo alltid lært mest av å lese selv fremfor å sitte og høre på forelesning (har helt eleeeendig konsentrajonsevne), så satser på det går seg til... Bare å si fra hvis noen NMBU-folk her vil ha litt ekstra hundekos på en fridag Hva slags enkeltemner skal du ta? Høres akkurat ut som meg utenom regnedelen Ekstrem skippertaksperson, men har alltid store planer om at DENNE høsten skal jeg studere normalt og flittig.

Har bestilt time hos veterinær nå for konsultasjon. Håper dette kan hjelpe. Vet ikke hva jeg skal gjøre hvis ikke. Jeg har alenetrent henne før, da kom jeg opp i halvannen time, men det tok meg laaaang tid. Flere måneder. Fikk et tilbakefall og ga opp. Hun har klart å være alene hjemme opp gjennom årene i familiens hus (med tilbakefall nå og da), det er nå som jeg vil ta henne med dit jeg studerer at det er problematisk, i andre hus enn hjemme. Tilbakefallet nå har skjedd hos besteforeldrene mine som har passet henne de to siste ukene. Hun har løpetid, jeg vet ikke om det kan ha noe med saken å gjøre kombinert med nytt sted, men jeg frykter likevel det verste når jeg tar henne med hit, så jeg vil absolutt gi Clomicalm en sjanse.

Vet du hvorfor det ikke hadde effekt på din? Hva gjorde du med det da?

Er det noen som har erfaring med Clomicalm? Jeg tenker på det i forbindelse med separasjonsangst. Takker for svar.

Hehe Satser på å ta ting som det kommer. Det ER deg jeg har sett et par ganger? Unnskyld at jeg ikke har sagt hei, har vært usikker, men syns jeg kjente deg litt igjen Tok du bussen her om dagen? Har meldt meg inn i Studenthunden Ja hjelper veldig at jeg kjenner noen fra før. Hvis ikke hadde jeg følt meg rimelig lost