Orca

SÅ enig. Jeg skjønner ikke hvorfor i alle dager at mer båndtvang alltid er det som foreslås når det er snakk om slike hendelser. Som du sier, det er jo faktisk ulovlig å ikke ha kontroll på hunden sin, og disse er jo allerede kriminelle i forhold til den hundeloven vi har idag. Utvidet båndtvang vil jo ikke ramme disse som allerede bryter loven. Jeg FATTER ikke at dette er så vanskelig for folk å forstå. At folk virkelig tror at det er for lite båndtvang som er problemet, akkurat som om det liksom var lov nå å la hunder angripe i hytt og pine. Blir helt matt

Du har sikkert sjekket der og, men hvis ikke, så ligger det en del korttidsutleie på hybel.no

Enig med den, skjønte ikke helt det der. Uansett om tispen i noen tilfeller velger sin partner, blir det liksom ikke NS av den grunn.... At det på noen måte er naturen som liksom unngår at to rasehunder parrer seg Menmen. Godt poeng det med manglende statistikk. Det burde vært påbudt å registrere alle blandinger i NOX og da også for både blandinger og renrasede føres inn dødsårsak. Vanskelig i praksis da

Hei. Mange her har sikkert lest bloggen til Pedigree Dogs Exposed. Jeg har og en del tidligere, men ble plutselig hekta igjen her om dagen og leste masse, og leste noen interessante innlegg som summerer godt opp det jeg har tenkt mye på mtp det med helse hos blandingshunder vs renrasede, og tullet med doodleavl. Som mange sikkert vet, så blir det sagt i PDE at blandingshunder generelt er friskere og lever litt lenger. Jeg husker jeg stusset på det, da det i mang tilfeller kun er en myte, og ble ikke noe videre utdypet i dokumentaren. Som jo er synd, da veldig mange automatisk tolker dette som at blandingshunder er friskere uansett kun fordi de er blanding, uten å ta hensyn til at det å blande ikke nødvendigvis eliminerer helseplager . Feks det med at man får ikke en hun som er mindre disponert for HD ved å krysse to raser utsatt for HD. Og samme med mange andre tilstander. Men en del blogger og artikler jeg har lest som har blitt delt rundtom, som tar opp blandingsavl vs raseavl, feiler veldig i en påstand, feks har jeg sett en med denne delt omkring; "Blander du en labrador som er utsatt for HD med en puddel som er utsatt for øyeproblemer, vil du få en blanding som er utsatt for begge deler!" Joda. Neida. Både og. Det er slik påstand ikke tar hensyn til, er at sannsynligheten for hver av de to tilstandende i blandingen blir mindre, dersom den ene ikke er disponert for det andre. Dette med recessive gener osv. Jeg er dårlig til å forklare. Så jeg limer inn fra artikkelen, som setter mye bedre ord på det enn jeg: http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2011/01/hybrid-vigour-fact-or-fiction.html In fairness, one informed poster acknowledged this. She wrote: “You can get hybrid vigour when crossing two separate 'types' which have been kept pure in their own gene pools for some time. The theory is that over time, 'inbreeding depression' sets in with any closely-bred/line-bred strain, which is immediately lost when crossed to a different strain.” This is exactly right. But she then added: “Of course if you cross two breeds that get epilepsy, or two breeds prone to hip dysplasia, or PRA (progressive retinal atrophy) - all you're going to get is epilepsy, HD or PRA. No amount of hybrid vigour can wipe away recessives present on both sides.” This post goes hand-in-hand with another one that’s repeated with depressing regularity by breeders on many websites – and that is: “If you mate two different breeds the puppies will be cursed with all the problems of both breeds.” Again, it’s not the case – although there is some truth in this. Many conditions in dogs are recessive. That means that both parents must carry and pass down the genetic mutation that causes that condition for the pups to be affected. If they’re different breeds, this is much less likely, as confirmed by the Animal Health Trust: “Because of the small gene pool in purebred dogs, inherited diseases resulting from single gene mutations are more likely to occur than in their cross bred cousins,” said the AHT in a recent press release. Of course if both breeds suffer from the same condition, the pups could be affected. There’s very good evidence, for instance, that Labradoodles are just as likely to suffer hip dysplasia as their purebred parent breeds. The breed mean hip score for Labradors is 15 and for Standard Poodles it is 14 while the Labradoodle’s average hip score is 14. Over 400 have now been tested via the KC/BVA scheme– more than many Kennel Club breeds, including the Boxer and Dalmatians – and clearly the cross doesn’t bring any benefits in terms of joint disease. This is as you might expect, but it isn’t a given. Both Springer Spaniels and Irish Setters suffer from the eye condition PRA, for instance, but it’s caused by different mutations. The Springer x Setter pups, therefore, will not go blind. Det er liksom ikke helt riktig at man får større sjanse for alt om man krysser. Og jeg visste ikke om dette med at mange genetiske sykdommer kan eksistere i ulike former hos ulike raser - som i siste eksempelet der. Det er jo noe å tenke over. Anbefaler å lese hele artikkelen. Hvorfor ikke blandingshunder nødvendigvis friskere, og årsakene til at de likevel i en del tilfeller, faktisk kan være det. Mtp immunforsvar og hybrid vigour. Så selvom det er en påstand man ikke skal slenge ukritisk rundt om seg, så er det ikke HELT på villspor dette med at blandinger kan i det store bildet være friskere. So there we are. On the evidence we have to date, pedigree dogs can fairly boast predictability of type, looks, character traits and temperament. But in terms of health and average longevity, the humble mutt rules – with the possible exception of working dogs that have been carefully and sometimes ruthlessly bred for fitness and function – a process that in many ways mimics natural selection. Racing greyhounds, for instance, do not suffer from hip dysplasia. It is the case that not all mixed breeds are created equal. If we breed crosses in the same way as we breed pedigree dogs (as certainly happens with some designer dogs) it’s asking for trouble. One reason why randomly-bred dogs enjoy a health benefit is that they get to choose their own mates (a process by which nature ensures that only the fittest get to breed). Further, if the individuals dogs are in poor health (genetically or otherwise) and we then go on and inbreed the offspring, we’re on a hiding to nothing. In other words, just being a crossbreed or mutt is no guarantee of superior health and if a breeder of Labradoodles, Goldenoodles, Cockapoos, Puggles or any other cute mix tries to claim otherwise, vote with your feet and walk away - particularly if they insist there is no need to do any health-tests because their pups will be the automatic beneficiary of hybrid vigour. It ain’t true. Jeg poster ikke dette fordi jeg er pro-bevisst blandingsavl. All avl er dust dersom det er useriøst, og da selvfølgelig dette doodle-hysteriet. Og det at eiere ukritisk sluker at siden det er blanding, må den være fri for helseplager, enda det forekommer raser som både er disponert for HD feks. Det jeg syns, som sikkert de fleste her er enige i, er at det absolutt burde være åpnere for å krysse inn raser for å forbedre en eksisterende rase, og øke genpoolen. Som de gjør emd Lundehundprosjektet nå, som er fantastisk. Og saken med LUA-dalmatinerne. Helt supert. Problemet er jo at mange er hysterisk opptatt av renhet og dermed hindrer at dette kan redde flere raser? Og i en annen tråd om helseproblemer hos rasehunder, leste jeg at vi her i Norge ikke kan gjøre noe med situasjonen hos raser som ikke er herfra? Er det virkelig sånn? I dette innlegget, har krysninger mellom pincher og schnauzer fått bli brukt i pincheravlen for å tilføre nye gener, og begge de rasene er vel tyske? http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2011/08/so-what-do-you-get-if.html Yep, in a litter of of nine, two were made up to Champions and another four won titles competing directly against top purebred German Pinschers. In fact, Yarracitta Kaneliprinsessa was awarded "The Most Successful Show Bitch" in both 2009 and 2010 - a title awarded every year by the Finnish German Pinscher Club. This Finnish outcross project, which started in 1998 but which I had never heard of before this week, is testament to just how successful careful outcrossing can be - and just how quickly you can get back to type by backcrossing. And these dogs don't just look the part. There is at least some evidence that they are more robust than some of their purebred counterparts. The outcross has been done because of concerns regarding genetic diversity and inbreeding. During the second world war, the German Pinscher was very nearly lost. There were no registrations at all in West Germany between 1949 and 1958, but the breed was eventually re-established in the 1950s using a bitch from East Germany who had survived. She, along with a Miniature Pinscher bitch, was bred to two male oversized Min Pins. These five dogs were bred 14 times in various permutations to reconstruct the breed. Within 10 years, over 500 dogs had been bred. But there became increasing concern about inbreeding, particularly in Finland where the breed is popular. "The biggest problem in Pinschers is the high frequency of hereditary cataract (HC) and adverse reactions to vaccinations," says Finnish researcher Katariina Maki. "Incidence of HC is estimated to be at lest 16.5 per cent with adverse vaccine reactions seen in 20-25 per cent of the purebred Pinscher population in Finland". In 1996, the Finnish KC accepted a proposal from three Finnish kennels to cross the breed with a Standard Schnauzer. Why a Standard Schnauzer? Clearly, they look very different, but they were once the same breed (the Wire Haired and Smooth Haired Pinscher) with two coat varieties that eventually split into two different breeds. They also do no not suffer from hereditary cataract or are known for adverse vaccine reactions. Hvorfor skal ikke dette være mulig også i Norge? Om det feks gikk an å søke om at feks hunder fra et par-tre generasjoner etter en kryssning kan registreres og tilføres resten av rasens populasjon i NKK? Spør fordi jeg lurer. For om det hadde gått hadde det jo vært helt supert. Det er flere raser som kunne hatt godt av større genetisk variasjon. Og at vi skal sitte hjelpesløse i Norge med syke hunder fordi rasen ikke kommer fra Norge, er jo ganske håpløst. Et argument mot dette var at da blir det vanskeligere å importere nytt blod da disse importene vil være av så annerledes type at de ikke kan tilføres Norges populasjon. Virkelig? Fordi de kanksje har ekstreme trekk vi feks hadde som mål å avle vekk ifra i Norge, er det fremdeles nytt blod og nye gener. Om de så ser litt annerledes ut, ser jeg ikke problemet. Hvorfor kan det ikke være litt variasjoner innad en rase, må alle se like ut? Eller ligger problemet i at det er en frykt for at rasene kan endre seg så mye at de ikke kan stilles på utstillinger i utlandet, eller selges til utlandet? Hva mener du? Om designer-avl: http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2011/07/designer-dogs-destined-for-disaster.html

Som de to innleggene ovenfor og nevner.... Jeg ville vært veldig veldig skeptisk til å overta en hund med mulig separasjonsangst. Når dere først skal ha en omplasseringshund, går det fint an å finne en voksen hund som kan være alene hjemme. Det kan godt tenkes at dette er grunnen til at han ikke er "vandt til å være alene." Så med mindre jeg var hjemmeværende uten jobb eller skole, vil jeg fraråde dere å overta hunden. Grunnen til det, er at det er utrolig vanskelig å leve med en hund med separasjonsangst, og det er ikke noe som kan løses i løpet av en ferie. Å trene vekk separasjonsangst, når trent inn riktig, kan ta mange måneder. Og det er alltid risiko for tilbakefall, eller at dere får en hund som kun kan være alene hos dere, og ikke passes feks av noen andre som ikke kan være med hunden hele tiden, eller dere risikerer å måtte gå gjennom hele treningsprosessen på flere måneder om dere i framtiden flytter. Jeg har en hund med separasjonsangst, og jeg synes det er fryktelig vanskelig. Man blir jo så uendelig glad i dem, og hunden er jo så fin og enkel på alt annet enn det å være alene. Jeg har med suksess trent på separasjonsangsten på 3 steder, kom opp i 6 timer første stedet, 2 på andre, og på nytt sted jeg bor nå hvor jeg flyttet til i februar har vi kommet opp i 2 timer. Og dette er fordi jeg har vært student uten obligatoriske forelesninger, og besteforeldre til pass når jeg må ting. Likevel tar det lang tid, for man får ikke alltid trent på det hver dag når man har andre ting å gjøre. Det er et ork og styr, og man blir så uendelig bundet. Jeg tror aldri Dixie vil bli helt bra. Jeg tror godt hun kan lære seg å være alene 6 timer på dagtid, men sånn feks å gå ut på kveldene ut på byen eller på besøk til folk, det tror jeg aldri kommer til å skje. Det virker helt fjernt for meg. Hadde ikke Dixie vært en gammel dame på 13 år, hadde jeg for lengst omplassert. Omplassering er ikke aktuelt i henne salder nå, så jeg har henne så lenge jeg orker og får hverdagen til å gå opp. Hun lever på lånt tid, og jeg er totalt avhengig av pass enkelte ganger, elvom hun nå er oppe i 2 timer. Separasjonsangst er et kjempeprosjekt.

Hvis du vil satse høyt i LP, ville jeg kanskje ikke gått for field spaniel. Men til LP for moro skyld tror jeg de er fine. Kjenner 2 stykker med field som konkurrerer litt i lydighet på siden, de driver mest med blodspor. Hun ene har en tispe med opprykk til klasse 3, som de har startet i noen ganger. Veldig søt å se på! Hun andre damen hadde en fantastisk herlig hannhund (Flashie, Winterbourne White Lightning), som hun og hadde opprykk til klasse 3. Han døde dessverre av hjerteproblemer etter hoggormbitt. Nå har hun en ny tispe på snart 2 år. Begge disse kan sikkert fortelle mer om hvorvidt de egner seg. Men har inntrykk av at det er blodspor og smeller de satser mest på, og litt lydighet for gøy ved siden av. Hjemmesidene: http://www.fieldspanielensally.com/305903668 http://www.flashie-fieldspaniel.com/ Her er video av når Flashie går lydighet, syns han er helt herlig: http://www.flashie-fieldspaniel.com/77846328 Ja, field er litt roligere sånnsett enn type golden/flat i hilsing Det finnes og en del nervøse hunder har jeg forstått så det gjelder å passe på. De jeg har møtt som er trygge og fine tar kontakt, kommer gjerne og planter labbene oppå deg for å få kos, men på en veldig rolig måte

Jeg ser ikke hvordan separasjonsangst kan kamufleres. Å ha de i bur løser jo liksom ikke problemet. Det er jo da veldig vanlig å ha en hund som hyler og bjeffer eller bæsjer seg ut i panikk dersom det er separasjonsangst. Prøver ikke å fortrenge at det er et problem, lurer bare på hvordan welsheiere hanskes med det, dersom det er så utbredt? Selges ikke welsh ofte som familiehunder? Vil det si at de fleste welsh-eiere er hjemmeværende? Separasjonsangst er liksom ikke så lett å leve med at det kan bagatelliseres? Er dette er problem hos alle oppdrettere dere kjenner til? Blir det liksom hysjet på i miljøet, at det ikke snakkes høyt om?

Er det? Uff! Det er ikke noe jeg unner noen. Men det går vel an å unngå det så godt man kan ved å få fra angstfrie foreldre? Eller? Har inntrykk at det er en ganske vanlig hunderase, så jeg lurer jo på hvordan folk flest med welsh har det om de har jobb og skole.

Kan dere fortelle noe om rasens eventuelle svakheter, om det er noe dårlig avl/dårlig gemytt på noen linjer man må passe seg for? Send gjerne PM. Legg gjerne ut fler bidler!

Hei! Min kusine og kjæresten har tenkt å få seg hund, muligens til neste år. De spurte meg om råd. Kusinen min er oppvokst med engelsk setter, og ønsker seg egentlig dette eller gordon setter, men typen er skeptisk til jakthund da de ikke skal jakte, i allefall ikke enda. Så kusinen min spure om jeg kom på noen litt roligere raser, men likevel ikke helt i andre enden fra setter. Mine forslag var springer spaniel, hvor da welshen falt mest i smak pga kortere pels på ørene, og mer moderat pels. Det var bare de første jeg kom på som muligens kan passe, så jeg foreslo det, da mitt inntrykk er at de er sporty hunder uten å være så ville som settere, og enkle og sosiale allroundhunder. Kanskje de kan trene litt jakt senere om interessen dukker opp (kusinen er oppvokst med engelsk setter aktivt brukt i jakt). Men vil noen her fortelle mer om welsh springer spaniel? Jeg har ikke sånn kjempemye kunnskap om de. Lurte litt mer på eventuelle svakheter på rasen, hva man bør se opp for med tanke på helse og gemytt, og send gjerne oppdretterforslag på PM. Og litt generelt om hvordan de er. Med tanke på at kusinen min har efaring med setter og deres aktivitetsnivå, følte jeg welsh var en fint forslag som en noe mildere hund, men liekvel litt samme type, snill og enkel, trenbar, men likevel sporty. Kom gjerne med flere forslag! Jeg foreslo retrievere og. Skal vise dem denne tråden om det dukker opp hjelpsomme innlegg

Formaldehyd, kvikksølv og tungmetaller. Typiske konspirasjonsteoretiske påstander og vitner om lite kunnskap om vaksiner. Kvikksølv har man sluttet med. Formaldehyd finnes også i epler

Dersom utveksling er en mulighet på deres studier, ville jeg ventet. Jeg er kjempeglad for at jeg dro på utveksling, selvom jeg savnet hunden som var hjemme hos familien hele året. Å bo i utlandet er noe jeg tror alle har godt av, og det er virkelig en opplevelse for livet. Så om dette er noe dere kunne tenke dere, ville jeg ventet til etter det Veldig greit også å være student en stund først slik at dere ser litt hvordan hverdagen er, og hvor mye dere har lyst til å dra på andre aktiviteter etter skoletid. Ellers synes jeg studenttilværelsen med hund er helt perfekt. på mitt studie er det egentlig NÅ det er perfekt å ha hund, pga fleksibiliteten og muligheten til lesedager hjemme. Nå har jeg en hund med separasjonsangst i opptrening til å være alene, og det er et styr jeg ikke unnner noen, men hadde hun vært en normal hund som kunne være alene 6-8 timer, hadde jeg overhodet ikke sett på det som et problem å ha hund. En ting jeg synes er fint, er å skaffe seg et nettverk av hundeinteresserte venner og andre hundeeiere, slik at man kan passe for hverandre ved behov. Jeg har til og med laget en liten Facebook-gruppe for aktuelle passere for min hund Bruker den ikke særlig mye da, da hun er mye hos søsteren min, men sånn til spontanting tenker jeg det kanskje kan være nyttig avogtil, da de fleste i gruppa bor nær meg.

Dersom utveksling er en mulighet på deres studier, ville jeg ventet. Jeg er kjempeglad for at jeg dro på utveksling, selvom jeg savnet hunden som var hjemme hos familien hele året. Å bo i utlandet er noe jeg tror alle har godt av, og det er virkelig en opplevelse for livet. Så om dette er noe dere kunne tenke dere, ville jeg ventet til etter det Veldig greit også å være student en stund først slik at dere ser litt hvordan hverdagen er, og hvor mye dere har lyst til å dra på andre aktiviteter etter skoletid. Ellers synes jeg studenttilværelsen med hund er helt perfekt. på mitt studie er det egentlig NÅ det er perfekt å ha hund, pga fleksibiliteten og muligheten til lesedager hjemme. Nå har jeg en hund med separasjonsangst i opptrening til å være alene, og det er et styr jeg ikke unnner noen, men hadde hun vært en normal hund som kunne være alene 6-8 timer, hadde jeg overhodet ikke sett på det som et problem å ha hund. En ting jeg synes er fint, er å skaffe seg et nettverk av hundeinteresserte venner og andre hundeeiere, slik at man kan passe for hverandre ved behov. Jeg har til og med laget en liten Facebook-gruppe for aktuelle passere for min hund Bruker den ikke særlig mye da, da hun er mye hos søsteren min, men sånn til spontanting tenker jeg det kanskje kan være nyttig avogtil, da de fleste i gruppa bor nær meg.

Buhund kan ikke nødvendigvis gå løs. De jeg kjenner stikker når de får ferten av rådyr.

Nydelig, gratulerer

Finnes det noen uoffisielle LP-stevner i Oslo-området i nærmeste framtid?

Takk alle Er veldig fornøyd! Sofie, hehe jeg elsker hvordan hun tripper og logrer når hun er giret, synes hun får en så søt fri ved fot av det. Hun har gått bedre fvf enn dette før, men alt i alt var hun flink som fulgte med så lenge, det er den største utfordringen med henne

Da har jeg endelig fikset videoen fra Bronsemerkeprøven vi tok i høst. Gikk helt strålende synes jeg, for å ha vært det første vi har meldt oss på. Alt mitt snakk i årevis om å debutere i LP 1 har ikke blitt oppfylt, men er glad jeg i det minste endelig turde melde meg på en liten bronsemerkeprøve. Var i regi av Follo brukshundklubb (tror jeg? Husker ikke helt). En venninne av meg gikk bronsemerkekurs der, og hun spurte om det var mulig for meg å kun melde meg på selve prøven, og det var det De var nok litt vel snille med karakterene, jeg ser at momentene er langt fra perfekt utført selvom vi kun fikk 9ere og 10ere. Men alt i alt synes jeg hun var flink. Hun holdt stortsett fokus og meldte seg ikke ut. Og jeg tror hun sjarmerte folk litt. Litt artig å debutere i bronsemerket med en hund på 12 år. Glemte å ta av båndet før dekk fra holdt

Det kan vi! Hva med neste uke en dag?

Hmmm hvis jeg er hjemme da kan det hende jeg kan. Er enda litt usikker, har ikke fått vaktlisten for juli enda og tenkte meg en tur hjem til Stavanger i starten av juli, så usikker enda på når jeg er hjemme. Er han rolig inne? Dixie er jo en gammel dame som kan være ganske gretten og bitch mot store hanner, men det pleier å gå seg til når de har fått roet seg inne. I verste fall kan jeg skille med grind i døren til stuen.

Jeg lurer og. Jeg har ikke skjønt hvordan det fungerer, for nå har jeg visst gjort det sånn at alle bildene jeg eksporterer, havner i samme mappe, null system Men bedre enn sånn jeg hadde det før da, da alle havnet i hver sin mappe markert med kun en kode, ingen system da heller, forutenom rekkefølgen de ulike mappene hadde bilder fra...

Ganske mystisk at verken puddel, labrador eller andre raser som har blitt brukt i doodlehysteriet nevnet noe sted på hjemmesiden til DHH. Før var det både puddel og cocker spanieler på siden for avlshunder, nå er det bare blandinger, hvor alle visstnok er "rasen" Australian cobberdog. Det nevnes ikke noe sted hva en ACD faktisk er, og hva F3 betyr (ferske hundekjøpere aner jo ikke hva det betyr). Savner litt mer info om bakgrunnen til dette "omfattende avlsarbeidet" de hevder har foregått på ACD for å si det sånn... Og har alle de tidligere doodlene deres bare BLITT til ACD, eller har de kvittet seg med dem? Og hvordan kan de hevde at hunder som er F3-krysninger er en rase?

Kjenner meg igjen i mange av innleggene her. Før jeg selv fikk hund, gikk jeg tur med alle hundene i nabolaget. Nærmeste nabo hadde en strihåret vorhstehund. Han dro hardt i båndet, og hadde alltid strup, og flexiline. Etter en stund gikk jeg rundt med pigghalsbånd og flexi. Jeg trodde det skulle være sånn. Jeg hadde null kontroll, var en stor hannhund. Fatter ikke at folk sender barn ut med slike hunder og slikt utstyr. En annen hund jeg gikk tur med var en engelsk setter, og den hadde og strup. Eieren forklarte meg at hvis han dro, skulle jeg rykke til alt jeg hadde i båndet. Herregud!! Må jo ha gjort dødsvondt!! Stakkars... Jeg visste ikke bedre, hadde selv lest en del utdaterte hudnetreningsbøker hvor dette var helt vanlig.

Tåpelige reaksjoner. Kjøpsrisen på hunden har ingen verdens ting med vurderingen av operasjon å gjøre. Da er det heller muligheten for et fullverdig liv og eventuell lidelse involvert som er noe som har noe å si for hvorvidt man skal gå videre med operasjon og behandling.

Har du den enda? Er kanskje interessert!