Orca

Jepp... Det var henne og jeg som fant på navnene på tull en gang, troløse som vi er... Hehe nei men hvordan kan man være begeistret for slike kryp Jeg synes de er det mest kjedelige kjæledyret i verden. De har bare den ene nå da, Jehova. Hehe ja hun var søt, selvom hun så ganske molefonken ut

Jeg håpte jo på at søsteren min skulle vise Dixie fra sin beste side og gjerne vise litt triks som hun er så flink til, men isteden ligger hun i kurven sin og ser pottesur ut når hun blir presentert Ikke rart hun fikk lite oppmerksomhet i resten av episoden. Hun syntes nok det ble litt mye med kamerateamet samlet rundt kurven hennes. Det at søsteren min hadde taranteller ble jo blåst opp til de grader da Komisk

Det gjør de, og forholdet er bra enda De har jo lagt mer og mer merke til hvor merkelig konstuert leiligheten er etter de flyttet inn, spotter overalt og veldig rare løsninger De har tenkt å gjøre om alt på sikt når de har økonomi til det. Men det var beliggenheten de falt for, den er virkelig helt perfekt, 2 minutter å gå til skogen som er full av både grusveier og småstier. Og hundene kan gå løse nesten fra døra. Jeg sitter faktisk i leiligheten dems akkurat nå Og deilig balkong med super utsikt!

Lykke til med Clomicalm, håper det har effekt! Har du forressten prøvd å filme henne når hun er hjemme alene? For å se hva som skjer når hun tisser? Om hun på forhånd endrer atferd, eller om du kan se på atferden hennes etter du har gått at hun allerede da er nervøs. Filme kan man bruke Skype til, ellers har jeg hørt om en app som heter Dogmonitor, usikker på hvordan den fungerer. Jeg har selv et overvåkningskamera som jeg kan se på via app på mobilen. Tror den kan ta opp og, i tilfelle du ikke har mulighet til å følge med hele tiden. Du bor jo like i nærheten, du kan godt låne det noen dager om du vil. Å filme er også veldig hjelpsom til å sjekke at alt har gått bra dersom du ikke kan følge med live. Så kan du se etterpå og spole over de stundene det ikke skjer noe spesielt.

Haha JA! Det stemmer! Dixie er tv-stjerne på Boligjakten! Stemmer det og, hehe Dixie er søsteren min sin og min. Vi fikk henne da vi bodde hjemme som 11 og 13 år Så Dixie bor litt her og der. Mest hos søsteren min om dagen siden jeg prøver fokusere på masteroppgaven og alenetrening av Lotta.

Jeg synes ikke det er egoistisk av deg å prøve Clomicalm. Som Wilhelmina skriver, dette er bare midlertidig medisinering. Som et hjelpemiddel i treningen. Jeg vet om flere som har hatt effekt av Clomicalm. På Dixie virket det veldig godt, og Dixie har hatt separasjonsangst på nye steder hele livet (jeg brukte det da jeg flyttet med henne til nytt sted etter å ha bodd hjemme hos mamma og pappa hele livet). Jeg ville absolutt gitt det en sjanse. Det du må huske på bare er at det skal kombineres med trening, så det er liksom ikke en quick fix, så du vil trenge pass i mellomtiden hvis du ikke kan være hjemme med henne (det er dette som er vanskelig med sep.angst... pass i treningsperioden og å få tid til alenetreningen når man ikke er på jobb). Lykke til, håper det ordner seg. separasjonsangst er noe ordentlig dritt.

Goldendoodle/labradoodle er ikke en rase, bare et kallenavn for blanding mellom labrador eller golden og puddel, så det finnes ikke noe konkret svar på hvordan en slik er og om den vil passe dere, da blandingshunder alltid er veldig variable - du kan få hva som helst fra hver rase, mixen du får er helt tilfeldig da valpen arver 50% av genene til hver av foreldrene. Dvs du kan få alt fra det beste fra begge rasene, eller det verste fra begge, eller alt midt i mellom. Kort sagt, du aner ikke hva du får. Du kan godt få den røytende pelsen til en golden, og gemyttet til en puddel - en får ikke nødvendigvis det beste fra hver rase i en blanding, så jeg ville tenkt mer over hva det er i det dere har hørt om golden/labradoodle som tiltrekker dere - og hvilke raser som har disse egenskapene. En annen ting å tenke på er at det er veldig mye useriøst avl på disse doodle-blandingene - det har blitt en trend, og hvem som helst tror at det er greit å parre sin puddel eller retriver for å lage blandinger med fancy navn og selge dem til blodpris (de koster stortsett rundt 18 000kr), mye mer enn en gjennomsnittlig rasehund (hvor du får registreringsbevis, og du har mulighet til å undersøke stamtavler i Dogweb for å sjekke helseresultater på foreldre og slektninger). De aller færreste doodle-oppdretterne tar de helsetestene man bør ta for å avle på hunden sin, de skriver bare i annonsene sine at "hunden er snill og frisk, aldri vært syk". Men sykdom kan være tilstander som kan utvikle seg senere i livet, men som kan påvises tidligere, derfor er det vitkgi med helseresultater. Kort sagt - doodle-avlen er useriøs fordi det avles uten helsesjekker for en enorm profitt. Når det er sagt vil jeg ikke fraråde dere til å skaffe blandingshund, det fødes mange uhellskull med herlige valper som trenger hjem, og en kommer ikke unna at det er noe spesielt med blandinger. Har selv en blanding og ser ikke bort fra at det blir en til senere i livet. Men bare tenk over å være bevisst på hva slags avl man støtter, og at dere har god nok kunnskap om rasene hunden er blanding av, for man kan få alt fra ytterpunktene til hver rase til en god blanding, man må ønske de egenskapene til rasen hunden er blanding av. Det er ikke sånn at de dårlige egenskapene vannes ut i en blanding. Man får det ene eller det andre fra hver rase. Dersom dere vurderer både puddel og golden kan nok en blanding passe dere, eneste er at pelsen til disse blir ikke nødvendigvis en god kombinasjon. Det blir ofte helt annen struktur, og de som får krøller, får ofte veldig vanskelige krøller som filtrer seg kraftig sammen. Og (dette blir jo litt personlig smak da) jeg synes pelsen til mange doodler utseendemessig er grusomme. Mange ser fryktelig ustelte ut, og krøllene til de som har krøller er ikke engang noe gode å ta i Og du KAN få krøllete pels som er vanskelig å stelle, men som også RØYTER. Ønsker dere røytefri pels, er puddel helt klart et bedre valg. Ellers har det ikke så mye å si hvor stort hus/leiligeht dere har, dersom hunden får den aktiviteten den trenger daglig. Inne skal de stortsett bare slappe av uansett De fleste hunder kan læres å være alene hjemme, men det finnes jo noen som er mer utsatt for separasjonsangst enn andre. Om berner sennen sliter med dette vet jeg ikke. Men ellers tror jeg ikke det er et dårlig valg! Nydelige hunder! Det er nok veldig mange raser som kan passe kriteriene deres. Ang pelsstell så blir det litt hva man synes selv er mye. Jeg synes det er mye pelsstell med raser som må bades hver 14.dag feks, eller som har laang pels med floker som må gres ut hver dag, eller raser som må klippes hver 6.uke. En del av de røytefrie rasene har pels som må klippes. Selv synes jeg litt pelsstell er koselig, så jevnlig børsting et par ganger i uken, til klipping av labber og ører ved behov, synes jeg bare er hyggelig. Noen synes at det er styr med hunder av langhårede raser som har pels som må dusjes etter en tur i sølete vær. Korthårsraser har ofte nærmest selvrensende pels hvor møkka bare detteer av omtrent, mens mer langhårede kan jo dra med seg søle som må dusjes av når man kommer inn. Jeg synes dusjing av labber etter tur er helt overkommelig, andre synes det er stress. Heller det enn en pels man ikke kan koose skikkelig med

Er oppe i 2 timer nå, og det går strålende, så det ser lyst ut! Takk

Jeg har hørt at sep.angst kan være et spanielproblem. Har inntrykk av at det er spesielt vanlig på welsh, men jeg vet ikke. Jeg har en cockerblanding som har sep.angst, hennes cockermamma ble avlivet for sep.angst om jeg ikke husker rett. Nå har jeg en valp av rasen field spaniel, og i frykt for å få aleneproblemer med henne har jeg trent veldig forsiktig. Har aldri opplevd noe problem med alenetreningen hennes, hun kan være alene 2 timer uten problem (hun er 5 mnd nå, og jeg startet treningen ganske sent), og jeg tror hun klarer mer, det er bare jeg som er så redd for å gå for fort fram at jeg sikkert er litt over-forsiktig, for hun har ikke vist noe tegn til bekymring enda. Jeg begynte ikke så veldig tidlig med alenetreningen heller, hun var vel 3 og en halv mnd da jeg startet å gå fra henne korte stunder. Mest fordi jeg har god tid da jeg har et halvt år jeg kan studere hjemmefra på. En ting jeg tror hun har hatt godt av, er at hun har blitt passet av mange forskjellige, ganske ofte, og ofte helt nye mennesker for henne. Jeg jobber deltid, og da har hun måttet bli passet. Jeg har en liten "passegruppe" av venner og kollegaer, så hun har kanskje vært hos ulike folk hver uke. Og jeg tror hun har hatt godt av det, da hun ikke viser noen bekymring over å bli forlatt sammen med andre, og hun blir gladelig med den andre personen hvis jeg leverer henne fra meg ute Ang øresykdommer tror jeg det har mye med hvor flink man er til å stelle ørene å gjøre. Nå har jeg ikke mye erfaring enda da min spaniel bare er 5 mnd, men har skjønt at det er viktig å holde øreinngangene mest mulig åpne og klippe/barbere pelsen i dette området så det kommer inn nok luft. Jeg kommer nok til å holde ørene til min ganske moderat pelset.

Kult! Sikkert en jeg hadde likt veldig godt, den ultimate drømmen er jo en Dixie i stor variant

Kult, hvor var det? Jeg eelsker jo alle hunder som ligner på Dixie Hvordan så den ut? Hva slags blanding var det? Dixie er den siste gjenlevende i sitt kull. Det var 3 valper som overlevde i kullet, og hennes bror ble avlivet ganske ung, mens søsteren hennes fikk jeg vite døde av kreft i sommer. Hun het Lotta. Var helt nydelig, velldig lik Dixie bare med hvite framlabber og en hvit flekk i nakken, og mer hvitt i brystet. Valpen min er oppkalt etter henne ;P

Dixen har blitt 13 år og 5 mnd <3 Litt flere bilder;

For noen nydelige hunder!! Elsker fargen. Jeg som ikke har vært interessert i aussie på mange år (var en periode jeg hadde fryktelig lyst på en), fikk plutselig lyst på igjen, helt nydelige!! Tror jammen aussie kanskje havner på lista over "muligens senere"-raser dersom jeg finner ut at jeg blir hekta på konkurransesporter Blir spennende å følge tråden! Håper du oppdaterer i tiden etter valpene er solgt og, med bilder osv

OT, JEG trenger barn i Oslo til sosialisering! Har en valp på 5 mnd som ikke har møtt nok barn Nydelige salukivalper <3

Fy søren så vakker Blir ikke kvitt den drømmen min om hvit gjeter altså Hvordan er gemyttet hennes? Hvordan er hun med mennesker? Nydelig

Verdens fineste Dixie har blitt 13 år. Holder seg godt, men alderen merkes. Hun er enda min lille øyesten, selvom bekymringene rundt separasjonsangsten hennes og hvor lenge vi klarer få det til å gå rundt gnager hele tiden. Håper ting ordner seg og at hun kan nyte en god stund til sammen med oss. Har hatt henne halve livet mitt nå, det er rart å tenke på. <3

Har gjort det Men er det sånn at man stortsett blir kontaktet v folk som vil passe, eller bør jeg kontakte selv`? Blir uendelig mange å kontakte føler jeg om jeg skal spørre alle sammen om de har fri på dagtid eller ikke liksom.

Enig, tror nok ikke hundebarnehage er noe for Dixie. Hun trives best med fred og ro Har laget profil der, men det går ikke an å se om folk har mulighet til å være med hunden hele tiden. Står bare flotte presentasjoner, og de fleste er enten studenter eller jobber. Skulle ønske det var en funksjon som lot deg hake av ved søk for "kan være med hunden hele tiden" eller noe. Har skrevet at Dix har sep.angst. Fikk akkurat en melding, men den var ikke sånn veldig interessant, det sto kun "når trenger du pass" . Kun det. Vil helst at folk skriver litt mer jeg

Noen som har erfaring med det? Privat pass eller barnehage feks? Vurderer muligheten for å finne dagpass for Dixie. Hun er hos søsteren min for tiden (hun er begge oss sin), da jeg er travelt opptatt med masteren framover og må fokusere på at Lotta skal lære å være alene. Dixie har separasjonsangst og kan kun være alene korte stunder hos meg eller i bil. Håpet om at hun noen gang skal bli helt kurert for sep.angsten hennes er lite. Planen var egentlig at søsteren min skulle overta ansvaret for Dixie siden hun kunne ha med Dixie i bilen på jobb, altså ha henne med som passasjer mens hun kjører rundt til kunder i varebilen sin. Dette gikk fint en liten stund, men Dixie er ikke av typen som slapper av i bil (hun sitter oppreist timer av gangen) og har den siste uken begynt å vise tydelig stress av å kjøre mye rundt i bil mange timer til dagen... Dette kræsjet litt med hva vi hadde håpet på. Dixie liker ikke å være med i bilen og burde da heller ikke måtte det... Vurderer å legge inn annonse på Finn eller henge opp lapper i nærbutikkene. Det aller beste hadde vært om hun kunne vært hjemme sammen med noen som er hjemmeværende eller pensjonist. Hundebarnehage virker dyrt og masete, tror Dix hadde stresset like mye der. Har sett litt på diverese hundepass-sider på nettet, men ingen av dem har noen mulighet for å hake av og søke etter folk som kan være med hunden hele tiden. Det er fullt av folk som vil passe hunder, men ikke folk som kan passe hunder som ikke kan være alene, de fleste jobber eller er studenter, eller det er i allefall ingen mulighet for å søke etter passere som kan passe hunder som ikke kan være alene. Noen som har erfaring? Eller enda bedre, noen som vet om noen som kunne tenke seg dette? Vi strekker oss langt for at Dixie skal kunne ha det godt så lenge som mulig så lenge hun er frisk og glad.

Takk

Det har jeg og lurt på, jeg tror det handler mye om tilfeldighet sånn egentlig, at springer ble mest populær og spredde seg. Ellers kan det ha med at få år etter at field ble skilt fra cocker så ble de ekstremavlet utstillingsmessig til det ubrukelige ved at de blandet inn basset og mye rart, hvis en søker på field på wikipedia tror jeg det kommer opp bilder av field på beg av 1900-tallet. De endte opp som en slags spaniel i bassetform. Man fant ut etterhvert at de ikke kunne være sånn, så de krysset inn springer og cocker igjen om jeg husker riktig, for å få dem høyere på bena igjen. Ja det kan og være et poeng, field er ikke like menneskegale som cocker og springer, de er mer reservert. Men det er mye variasjon innen det og er mitt inntrykk, en del reserverte og uinteresserte, noen usikre, og igjen andre som er veldig glad i nye mennesker. De skal såklart ikke være usikre, men dessverre er det på field som med en del andre såkalte reserverte raser, at usikre individer dukker opp. Jeg tror og håper at Lotta ikke blir det. Nå synes hun mennesker er kjempegøy og vil hilse på alle hun får øyenkontakt med ute, men hun kan også fort miste interessen og komme tilbake til meg når hun har hilst ferdig. Håper hun holder seg slik. Det vil kjønnsmodingen vise antar jeg. Moren hennes er av den uinteresserte men ikke usikre typen, onkelen er kjempesosial, så tror ikke det er godt å si hva man får sånn egentlig. Takk, ja hun har noen fine ører, enig i det For dem som er nysgjerrige på rasen er det facebook-grupper som er veldig aktive, Field Spaniels og Field Spaniels in Norway feks. Legges ut mye bilder, da kan man se en del av variasjonene innen rasen mtp farge og utseende. Jeg synes det er store variasjoner innen utseende. Jeg liker den lettere typen mens det finnes en del som er ganske kraftige.

Enig der og tenker det samme, men synes det er vanskelig i praksis Føler at hvis jeg bare holder fast mot hennes vilje ber jeg om en langvarig kamp som bare vil elskalere, og er redd det skal forverre det hele, men samtidig kan hun jo ikke få viljen sin når hun skaper seg... Ja tror jeg skal forsøke igjen med hjelper. Kloklippen går veldig bra nå heldigvis, der lar hun meg styre på så lenge hun får godis mellom klørne og det ikke tar for lang tid.

Dixie blir helt totalt dramaqueen og av og til så ille at hun skjelver når jeg skal klippe poter, så der må jeg gjøre så fort jeg kan, har egentlig gitt opp å trene på at det skal gå smooth med henne... Lotta derimot håper jeg etterhvert takler det fint, men akkurat nå blir hun helt dust hver gang jeg skal ta på labbene hennes... Biter og jamrer seg, så usikker på hvordan jeg skal angripe det, for hun MÅ rett og slett lære at dette må hun gjøre, for hennes poter MÅ klippes... Hva slags maskin bruker du?

Men hvordan får du det til? Drar du opp pelsen mellom tærne og bare klipper det som da blir stikkende ut, eller skiller du tærne og barberer mellom? Synes det høres fryktelig vanskelig ut jeg Jeg synes poteklipp er et styr med to motvillige hunder...

Takk, ja hun er ganske fin Her er noen bilder av faren hennes: