MiO

Navn på E: Egoist

Denne nydelige border collien hadde et fjes og et par øyne som kan smelte is på Nordpolen! ♥ Det skadet heller ikke at den kunne en masse morsomme tricks...!

Nå er ikke min hunderase av de aller minste, men de går likevel under "miniatyr" siden de skal veie rundt 7-10 kg som voksen. Men likevel...en sheltie føles veldig liten når en stor Alaskan Husky kommer skrittende på skogsstien og spisser ørene der den får øye på min hund og gir seg selv et lite slikk rundt munnen, får jeg inntrykk av at det ordet den tenker er "LUNCH!" Det har også skjedd ved to tilfeller at min hund har blitt "angrepet" og veltet overende, dvs lagt på rygg i bakken så hun hyler som en stukken gris, av voksne hunder vi har møtt på tur. Det liker jeg ikke. I starten var jeg litt naiv og forsøkte ikke unngå fremmede hunder, jeg trodde nesten at alle var snille og at det ville bli hyggelige møter. Men det er de ikke! Man spør ofte etter "normal folkeskikk" og høflighet hos folk man møter i dagens samfunn. Men jeg begynner nesten å lure på om det ikke er "som eier, så hund"...? Hvor er "normal hundehøflighet blant hunder" blitt av? De fleste (8 av 10) av hundene vi møter, er nesten helt koko og henger som galninger i båndet og strupes nesten når de får syn på en annen hund. De få som har fått komme bortil oss, har jeg måtte trekke oss unna igjen, da de hopper opp og legger labbene på ryggen til den lille tassen jeg har og ser ut som de forsøker å dra henne overende. Hun er blitt veldig skeptisk til og litt redd for større hunder, dessverre. Kanskje mange familiehunder i dag lever litt ensomme liv, utsultet på å få løpe fritt i lek med andre hunder, sånn at de blir helt gale når hver gang de ser en annen hund?

Tusen takk for det Her kommer et bilde til, hentet fra bloggen min i dag. Knipset en haug med bilder på turen i ettermiddag :- )

Ny fotoblogg lagt inn i dag, denne gangen ble det visst "et foto i minuttet" + litt løst prat!

Kyllingtraktor! Helt konge!

Jeg tror jeg er enig med Susanne her Hunder bruker å være i bedre form enn eieren er, egentlig, og kan slå et menneske når som helst hva kommer til kondis.

En enkel hverdags-middag, som vi her i huset bare kaller "cowboy-middag" pga bønnene :-) Falukorv (skjæres i skiver og stekes i stekepannen) Hvite tomatbønner på boks (varmes bare til spisetemperatur i en liten gryte) Potetbåter med eller uten skall (av den frosne typen i pose som stekes i ovnen i langpanne) Vi syns det er veldig godt, og heldigvis noe som falt i smak hos den kresne guttungen her i huset... Derfor har vi det til middag omtrent en gang i uka.

Nyydelige voffsen min! ♥ Her er hun i hagen ved sin faste utkikkspost ved gjerdet. Der sjekker hun hva som skjer i gata! :-) Bildene i går og i dag er hentet fra bloggen min.

Yatzi 6½ mnd gammel, knipset i hagen i går :-) Hun står på to ben og kikker over hagegjerdet, ved sin faste utkikkspost. Må sjekke om noe skjer i nabolaget, vet du De rødlige plantene man ser i bakgrunnen, er mine roser (ny vekst er rødlig) og så en rød japansk viftelønn. Yatzi står på steinkanten til det store blomsterbedet.

Nei. Jeg fikser det ikke. Istedet bruker jeg PlaqueOff i maten hennes daglig, forebyggende mot tannstein. Begynte med PlaqueOff da hun så ut til å være ferdig med fellingen av melketenner og fikk sine voksne, permanente tenner.

Som burstrø; velg noe som er veldig absorberende. Mye lettere å holde rent. Vi har landet på det gode gamle burstrøet spon vi, til våre marsvingutter. Det blir litegranne søl av det i blant (spon er lettvekt, og "flyr" lett avgårde om marsvinene tar en bråsprint med fraspark), men ikke verre enn at det kostes opp kjapt en gang om dagen. Jeg vil ikke gå tilbake til pellets og slikt, det var hardt. Innbiller meg at det var litt ubekvemt for marsvinene å gå på og hvile på også... :-/

Cardigans er finest! Jeg visste faktisk ikke at corgier fantes i brindle før jeg så bilder av Amiga her i fjor.

Det kan nesten virke som en del mannfolk har litt steinalder-gener i behold .

Jeg har alltid, siden jeg var liten, hatt en stor svakhet for collier og derfor også miniversjonen av dem; shetland sheepdog. Det finnes flere raser jeg liker og kunne tenkt meg egentlig, men ingen kan sammenlignes med de to rasene. Det finnes ingen over - ingen ved siden. Da jeg skulle velge hund nå i voksen alder, var det hevet over enhver tvil; jeg måtte ha en relativt liten rase. Dette fordi jeg gjennom ti år har hatt kronisk betente skuldere og overarmer, som gjør at jeg har litt redusert bevegelse i dem samt at en del ting gjør vondt å utføre. Det gjør at jeg ikke helt så for meg å skulle takle en stor hund i bånd... det måtte bli en liten rase! Jeg visste i grunnen at det ville bli en sheltie til slutt, men pliktskyldig kikket jeg på andre raser først; som f.eks. papillon og chihuahua, men sistnevnte gikk jeg bare bort fra pga det Hilton-wanna-be opplegget som har hengt seg fast i rasen. Gadd ikke betale så mye bare fordi rasen er blitt poppis blant kjendiser! Collie var egentlig et ønske, den også, men jeg gikk bort fra det fordi den var for stor. Jeg vet de er lette å få lydige, men... jeg våget ikke velge en såpass stor rase likevel. Shetland sheepdog ble det selvfølgelige valget. Jeg klarer å løfte den uten å få for vondt, og kan håndtere den greit som voksen også. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg liker generelt de fleste hunderaser som opprinnelsen har hatt med gjeting å gjøre. Alt fra Welsh Corgier og Lancashire heeler, til alle collie-typene. Det må være noe med mentaliteten og gemyttet, samt intelligensen disse rasene har. De er ofte førermyke og snille av natur, og spesielt gjelder dette sheltien. De er så utrolig nydelige med sine øyne som utstråler snillhet og det søte uttrykket som de får av sine vippører. Så absolutt ja, det er Shetland sheepdog som gjelder for meg! Jeg kommer til å velge det samme neste gang også, og sannsynligvis kjøper jeg hund nr to neste år eller året etter det. Jeg må ha to! ♥

Mitt beste tips for valpetiden : kjøp inn mange pakker med tørkeruller og en spray som fjerner tisselukt ordentlig! Det gjør ikke vanlige såper og rengjøringssprayer, så her må man ha noe som løser opp enzymer og urinkrystaller for å få vekk lukten, slik at hunden heller ikke kjenner duften etterpå. Henger det lukt igjen er det fare for at den vil gjøre fra seg på samme sted igjen. Finnes mange sprayer til å fjerne dyreurin-lukt. Kjøpes på zoobutikken, eller på nett.

Men er ikke det en dansk artikkel da? Du stoler vel ikke 100% på hva dansker har og si om norske lover og regler. Les på Tryggtrafikk sine sider, f.eks. "Det er ikke påbudt å sikre hunden i bil, men det er påbudt å sikre all last forsvarlig. Ved kraftig nedbremsing, kollisjon eller utforkjøring vil hunden bli slengt rundt i bilen med stor kraft. En hund på 20 kg vil ved en bråstopp i 50 km/t utgjøre en kraft tilsvarende 786 kilo, dødelig hvis man er uheldig. Hunder bør sikres med bur eller med sele som kan kombineres med bilens egne sikkerhetsseler." Det kan tolkes slik at det altså er lovlig å ha hunden løs...men videre smart er det ikke! Det hjelper heller ikke putte den i bur, hvis ikke buret er forsvarlig spent fast med kraftige stropper som tåler en kollisjon. Bur som kommer flyvende gjennom bilen som et prosjektil kan være dødelig om man får det i hodet.

Hønsekyllinger! Hva gjør du med dem forresten? Selger du dem når de blir gamle nok eller?

Jeg så annonsen for noen dager siden og ble helt kvalm av grådigheten hans. Jeg måtte skrive om det og litt til (såkalte "designerhunder") i bloggen min i dag faktisk, for det ville ikke slippe taket, så ille syns jeg det var. Selv om det er flere dager siden jeg så annonsen, satt de 50.000 som spikret og jeg greide ikke riste av meg det. Du snakker om å ville karre til seg mest mulig penger fra popularitetsmarkedet...! Jeg regnet med at Sonen brukere ville finne annonsen også og at det ville dukke opp innlegg om det. For den prisen var virkelig FOR hårreisende altså...!

Vi har to marsvin, og hunden kaster seg over lorten etter dem hvis hun finner den. Aner ikke hvorfor, den inneholder jo bare kjedelige ting som høy og gress!?? Så hvorfor det skal være så stas for en hund å spise det da, aner jeg ikke. Det ser heldigvis ut til at interessen for marsvinlorten har dabbet av noe ettersom valpen blir eldre. I starten var hun helt vill etter det, og marsvinene var jo veldig mye ute i hagen når været var bra. Har forøvrig lært meg at en håndholdt feiekost med feiebrett er den letteste måten å få fjernet marsvinbæsjen fra gressplenen på... En vanlig rake (rive) var bare håpløst.

Jeg ville ikke bedt om noen aske. Død er død. Mine minner sitter uansett i hodet og hjertet er det jeg tenker, og jeg trenger hverken aske eller gjenstander for det. Et bilde av hunden på bokhylla, gjerne et som er spesielt gode minner ved, over skrivebordet (der jeg tilbringer en del tid) ville vært hedersplass nok for min del Og ikke ville jeg begynt å kaste masse hundegreier heller. For jeg ville etter all sannsynlighet ønske ny hund ganske raskt, om ikke akkurat dagen etter, og da kan utstyret brukes videre sannsynligvis.

Det ville jeg tro det gjør for hunder også, for det gjør det iallefall for mennesker. Mine skuldre har forkalkninger pga utallige senebetennelser (kroniske) og det er blitt til forkalkninger. Det er vondt, og kan være ganske hemmende... (visse bevegelser kan gi store smerter)

Nydelige hunder :-)