Ia

Haha, det enkle er ofte det beste

Så hva var spørsmålet da, egentlig...

Vi liker deg. Mamma, du har aldri sagt unnskyld for at du kalte den kule gutten søt foran alle i klassen. Alle trodde at jeg var forelsket i han etter det, men det var jeg ikke. Jeg var forelsket i Petter, jeg, og det vet du godt!

Åå, det husker jeg! Og i fjerdeklasse turte jeg ikke å ha med meg druer, fordi da ville alle ha også fikk jeg ingen. Det med kjøttpølse på brødskiva ble bedre da den kule gutten som satt ved siden av meg sa at han ikke syntes det gjorde noe at jeg hadde pølse på maten, han. Men jeg klarte ikke å spise den allikevel, det var for flaut. Det var uansett den samme gutten som sa at jeg ikke kunne skrive løkkeskrift fordi jeg bare hoppet over en linje, ikke to, mellom linjene jeg skrev. Da vi fortsatt bodde på lillehammer var det en gutt med rødt hår som het Lars som sa at jeg alltid hadde med meg noe godt fordi jeg hadde loff i matpakken den dagen. Da trodde jeg han mente at jeg var feit, og ble kjempelei meg. Det er tøft å være barn, gitt.

Så bra du fikk det til! Ganske enkelt, ja...

4,4 km står det på et skilt i bunnen av "Blodbakken". Det er også det vi har fått opplyst de alt for mange gangene vi ble tvunget til å jogge rundt vannet i gymtimene i mangel på bedre opplegg fra lærere. Kanskje det bare var løgn?! Svindlere!

Tror de aller fleste hunder egentlig hører mer på tonefall og stemmeleie enn ordet i seg selv. Til Fibi kan jeg finne på å si "Potet" på tur, fordi jeg synes det er så stygt med folk som går og kjefter på hundene sine. Hun hører like mye på det. Jeg kan også si "Å, hysj på deg tullejente", og det fungerer alderes utmerket, enda ordet hun egentlig er trent til er "Stopp". Lundqvisthund, ja!

Kopierer bare denne, jeg: Så limer jeg den inn i innlegget. Enkelt og greit. Da blir det slik: Håper det er greit for Siri Eveline at jeg brukte videoen som eksempel

"Å HERREGUD, KAN DU VÆRE STILLE ELLER, FIBI!?!?" Heh. Skal ikke si at det hjelper sånn sykt. Men så bjeffer hun jo bare når det kommer en bil inn på tunet. Så snart det blir stille blir hun det samme, så jeg overlever. Tinka har kommet med et boff inne en eneste gang, da så jeg bare dumt på henne, og hun skjønte at det var superteit. Scilos bjeffer bare sånne enkelbjeff når han synes livet er kjedelig, og da gjør han det åpenbart for å sette i gang Fibi. Det er så søtt, så, og det holder med et "Skjerp deg, Sci, nå er det ikke noe kult lenger."

Velkommen tilbake!

Det tviler jeg på. Er vel heller sånn at det var året du begynte på ungdomsskolen det ble bestemt at frukten skulle være gratis, altså for hele skolen? Jeg mener absolutt ikke at vi burde få gratis mat. Som Powers sier finnes det langt viktigere ting å bruke penger på. Vi er så heldige å bo i et land hvor skolen er gratis, og burde være fornøyde med det. Jeg har klart meg fint i alle år, jeg, og da klarer vel andre det og.

Hehee.. Velge rase? Vi har ikke valgt rase i denne familien siden moren min fikk Bedlintongutten i 1991. Da skulle hun egentlig ha en Papillon, men det var så langt å reise for å hente dem at hun spontant fikk med seg en liten krøllefant hjem istedenfor. Siden har de kommet rekandes på hver sin fjøl hele gjengen. Men hadde jeg skullet velge, hadde jeg valgt Phaléne, evt. Papillon. Lynne, utseende, gemytt, alt har passet meg perfekt ved hver av dem jeg har møtt. Spesielt den siste jeg fikk bli kjent med. Og hun ligger på fanget mitt nå! Heldige meg! Vi er veldig glade i Tolleren hele familien, så det hende at vi hadde endt opp med en av dem uansett Fibi eller ei. Men på grunn av planer om et liv i byen, passer ikke Tollerens behov for daglig fysisk aktivitet inn i mine bilder av fremtiden

Har hørt rykter om det der, ja :rolleyes2: Men jeg tror hun har glemt det. I dag har vi underholdt oss selv med å daske Fibi på snuten i en ti-minutters tid, og den altetende hunden sier ingenting til den tispeetende hunden. Jaja, like barn leker best

Eveline!

Ja. Ja, jeg er det. Simple as that. Vi har en nabotispe som har flydd på Fibi noen ganger. Helt umotivert (fra et menneskes synspunkt, naturligvis) og rett på sak. Fibi forsvarer seg, og jeg klarer alltid å handle raskt nok i panikken til at det går bra å skille dem. Men jeg skal innrømme at det har streifet meg at det kunne vært Tinka som plutselig lå på bunnen. Det bildene vil jeg helst ikke ha i hodet mitt. Jeg unngår også helst å la henne hilse på hunder jeg ikke kjenner. Hunder jeg kjenner, jaa... det vil si sonenhunder, det, stort sett :rolleyes2: Plutselig ble jeg glad for at hunden min er voksen og ferdig sosialisert

Velkommen! Og vi blir ikke lei oss for babyhundbilder!

Akkurat det der har jeg faktisk drømt. Hatt mareritt om. Hadde helt glemt det, husker det nå. Creepy...

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne tenke på lavkarbo, eller andre virkelig sunne levemåter. Mitt eneste mål nå, er å klare å fullføre en "ikke-sjokolade-hver-dag"-kur. SÅ kan vi kanskje snakke om å være sunn

Nå ble jeg virkelig trist. Jeg klarer selvfølgelig ikke å la være å få et bilde av hunden min bli skutt. For meg vil det aldri være aktuelt, med mindre det er et nødstilfelle uten andre muligheter.. Som Sanne sier, jeg ville aldri klart å slette det bildet fra netthinnen. Og selv om det naturligvis ikke er tilfellet, ville jeg følt at jeg sviktet hunden min - lurte den til å tro at alt var bra og alle var lykkelige, og så... ja. Uansett grunn, eller hva som er mest humant og riktig, ville jeg heller valgt å la den sovne på fanget mitt. Og jeg tror at som regel er det like humant, med mindre hunden virkelig frykter dyrlegekontoret, og lever i kraftig frykt den aller siste tiden. Uansett hvor mye jeg hadde stort på skytteren, hadde jeg rett og slett ikke klart det. Jeg er virkelig ikke sterk nok til det. Nei, dette vil jeg ikke tenke på noe mer...

Jeg kan iallefall med stolthet i stemmen si at jeg aldri har sett på Paradise Hotel..

!! Var bare det. Men det er klart jeg ser på det, herregud. Jeg elsker å kaste bort tiden min, jeg

Ufffff. Det skal jeg ikke gå inn på igjen. Dårlig samvittighet-materiale.

♥

Da er det vel bare å rødme og beklage så ydmykt jeg kan for at jeg overså/glemte det... Men jeg må få si at jeg synes denne utviklingen i en tråd om en mellompuddel som jager hunder når den er løs er litt vel stor og overdramatisk. Men det er en annen sak.

Mari, jeg er enig i det meste det sier, og det har jeg vært hele veien. Når det gjelder ekstremtilfeller. Men jeg tror ikke denne puddelen er et slikt tilfelle. Og det kommer jeg ikke til å tro at den er før eier selv forteller at den er det, eller noen viser meg et poeng jeg har klart å overse. Som nevnt, den er helt rolig så snart den er i bånd, og da vil jeg ikke kalle det ekstrem jaktlyst. Alt jeg har sagt har vært rettet til trådstarter, ikke til eiere av hunder med ekstreme jaktlyster og blokkeringer. Det har vært ment som gode råd, ikke som fasitsvar. Jeg ser at tråden har utviklet seg, trådstarter har til og med forsvunnet ut av bildet. Men det hadde den ikke da jeg uttalte meg de første gangene. Om jeg skulle ha rett i at hunden er mindre ekstrem og mulig å jobbe med, vil jeg si at det finnes alternativer. Jeg har ikke grunnlag for å diskutere disse ekstreme jaktlystene generelt, men en mellompuddel som jager biler mener jeg at jeg måtte få uttale meg om. Det er det jeg har gjort hele veien, Mari, det var ikke på min oppfordring at denne tråden utviklet seg.