Ia

Nei, det har du ikke. Men jeg hadde forstått det sånn at det var en mynde i langline det var snakk om i utgangspunktet? Trodde det var den vi snakket om, jeg. Det er jeg fullstendig klar over... For å være helt ærlig, forstår jeg ikke helt hva du prøver å diskutere her, nå.

Kan du forklare meg hvordan den får dette i langline? Nei, om en hund med slike behov ikke kan gå med sele, ville jeg tatt den til et trygt, kjent sted hvor den kunne få løpe løs. Til Mari: Nei, jeg har nok ikke erfaring med den "genetiske gavepakken" du mener denne puddelen har, det har du helt rett i. Men det virker som om du kjenner Fibis historie godt, og da føler jeg ikke at jeg trenger å forklare mine erfaringer noe nærmere. Fibi blokkerte. Det var ingen mulighet for å få kontakt med henne om hun hadde funnet seg et mål, og hun ryddet gjerne unna alt som kom mellom henne og målet. Når hun kom oss i forkjøpet, var det bare å vente til det hun reagerte på var ute av syn og sinn. Hennes problem var jo at når hun ikke fikk tak i det, gikk hun på oss, fortsatt uten noen mulighet for kontakt. Da tråkket man på båndet, og stod der og ventet til hun landet litt. For vi gikk alltid med hunden i bånd på steder vi visste det var mulighet for å møte "farer". Men så snart vi lærte oss å trene preventivt, ble det helt annerledes. Jeg påstår ikke at vi alltid har klart å være konsekvente på det, og jeg sier ikke at det har vært enkelt, men det har utvilsomt fungert. Jeg tolket ikke tilfellet til TS sin hund som så dramatisk som mange av dere andre. TS har fortalt at hunden er helt rolig når den er i bånd, altså at den ikke har mulighet til å "drepe", og det hadde vel ikke disse ekstremtilfellene dere beskriver vært? Om jeg hadde hatt en hund som var helt rolig i bånd, ville jeg holdt den i bånd på veier hvor det var fare for å møte biler. Det er alltid skogstier, parker eller sletter i nærheten hvor det ikke finnes biler, og hunden kan få gå løs. Grinder og gjerder burde vel kunne løse problemet med barna. Som sagt virker denne puddelen for meg langt mindre ekstrem en de verste senarioene som har kommet opp her. Og jeg beklager om jeg ikke stiller til kravene for å uttale meg, men jeg mener at å snakke for strøm, som er lovbrudd og vold, på et offentlig forum blir galt. Det er min mening.

Søren heller, du slo meg...

Åå! På Manglerud, i nærheten av hvor vi bodde før, var det en eldre herremann med den enda eldre hunden Bob-Kåre!

Så er det denne fargen, da, og halen! EDIT: Joda, det skrev jeg på forrige side. Er bare til noen legger ut noe "ordentlig"

Kooiker, ser jeg... Og Toller, da. Er ikke få som spurt om han og Fibi er mor og datter :rolleyes2:

Det har jeg lurt på siden side tre...

Nei, absolutt ikke. Da vi fant han var han alene i verden, og han har ikke fortalt oss noe

Gjett i vei!

Er såå fristet til å legge et bilde av Scilos her, bare for å se hva folk tror. Men det er jo litt teit, når det ikke finnes noe fasitsvar :rolleyes2:

Har hatt undulatene Nemi og Pondus. Min nåværende heter Frank. Også glemte jeg jo helt barndomshunden Bimbo Lurer fortsatt litt på hva mamma tenkte da hun lot 5-åringen velge navn :rolleyes2:

Jeg kjenner en hund som heter "Skjer'a?". Den hunden er akkurat like kul som navnet sitt. En dag skal jeg ha en hund som heter "Taxi", sånn at jeg kan gå rundt i skogen og rope "Taxiii!". Jeg og min mor har også drømt om en "Skuffa", av samme grunn. Den idéen fikk vi fra Nemi

Da jeg ble født var Bimbo tre år gammel, tror vi her nå. Med tanke på sønnen din, Loke, kan fortelle at jeg ikke kunne hatt en bedre hund i oppveksten. Han var verdens mest tålmodige lille kar, og jeg tror han elsket meg like høyt som jeg elsket han. Det eneste jeg kan huske som negativt, er at medelever kalte han en sau. Da gjelder det å rette seg opp i ryggen, dytte frem furteleppa, og ikke snakke med de jentene på noen uker. Men det går så bra så Bimbo var som en bror og en bestevenn for meg, og jeg stolte fullt og helt på han

1. *Rekke opp hånda*. Det er viktig å trene preventivt. Det har jeg allerede nevnt. 2. Det er snakk om å bruke smerte og frykt som treningsmetode.

Hvordan kan det være uvesentlig? Å skremme en hund med fryktaggresjon, vil sjelden hjelpe mot noen problemer, og det sier jeg av erfaring. Jeg er klar fullt over hvor farlig det er. Dette var da et svært lite hyggelig innlegg? Hvordan kan du påstå at jeg ikke har erfaring? Hadde jeg ikke hatt erfaring, hadde jeg ikke svart på denne tråden i utgangspunktet. Jeg har erfaring med positive metoder. Og om vi har fått det til å fungere, vil vel det si at det ikke er umulig. Det virker som om dere bruker egne erfaringer som grunnlag for hva dere mener om dette. Da tar jeg meg friheten til å gjøre det sammen.

Tisper, utvilsomt Scilos er en utrolig morsom hund. Men for å være ærlig, tror jeg ikke det er så veldig mye i hodet hans. Han er forresten mye mer feminin i utseende en tollertispa Jeg personlig elsker et feminint utseende, jo nettere de er jo bedre. Så små, kloke jenter er det beste for meg. Og se hva jeg har

Ta det med ro, jeg snakket ikke om deg. Jeg snakket om en situasjon som jeg har opplevd opp til flere ganger. Jeg ser nå at mitt innlegg kunne tolkes som om det var rettet mot deg. Det var det ikke, og jeg beklager missforståelsen. Om vi så er uenige om i hvilken grad dette er et problem, er vi vel egentlig enige om hva vi synes om det. Jeg har ingen interesse av å diskutere med noen som mener det samme som meg.

Så du er ikke enig i at når man skaffer seg en hund, må man kunne ta ansvar for den, og ikke gjøre det som er lettest for en selv? Uansett? Som en nevnte før meg, man slår ikke ungen sin fordi den ikke hører når du godsnakker. Man finner metoder, og tar seg tid. Om det så går ut over tv-tittingen den kvelden. Man har alltid noe tid. Hun har jo tid til å gå på tur med hunden. Nå er det flere som har sagt at det ikke er snakk om timer. Det er snakk om ti minutter her, og ti minutter der. I mine øyne er det snakk om å være konsekvent, i alle sammenhenger. TS sier hun tar med seg hunden nesten overalt, og da må de vel havne i mange situasjoner hvor det kunne egnet seg å trene på problemet? Vet du hvorfor hunden gjør det, Belgerpia? Hva om den gjør det av frykt?

Er da fler som har foreslått andre, konkrete metoder. Les alles svar, er du snill?

Det er vel din jobb å informere. Og det var ikke jeg som skrev innlegget du tok for deg i utgangspunktet. Hvis du bare ønsker å få bekreftet at strøm er det rette å gjøre, da tror jeg du har kommet til feil sted.

Og der angret jeg på at jeg brukte tid på denne tråden. Prøv å vær takknemlig og ta det til deg når folk prøver å hjelpe deg. Spør du på et diskusjonsforum på internett, må du regne med svar.

Det var vel litt voldsomt... Det er ingen som har sagt at dine hunder ikke er glade i deg, og du har ingen grunn til å måtte forsvare dette på noen måte. Men når man bruker straff - både fysisk og psykisk - i treningen av hunder, kan det ende med at hund frykter eier. Det kan du vel ikke protestere på? Hva med de av oss som trener positivt og lykkes med det? Det er ikke snakk om å velge mellom positiv trening og å "stoppe livsfarlig adferd". Det er snakk om å legge litt ekstra arbeid i et dyr man har tatt på seg ansvaret for. Det lille ekstra burde være verdt det, om det er for hundens beste. Jeg er vel blant de som på "død og liv skal trene positivt". Og takk og lov for det. Jeg kunne aldri, aldri straffet en jeg elsker for å oppnå noe som kan komme på helt andre måter. Jeg er klar over, og jeg aksepterer, at alle ikke tenker som meg, men det å fremstille positiv trening som noe negativt blir vel litt rart? Og man gjør ikke "alt man kan" om man tar i bruk strøm før man har ofret alt man har av tid og krefter på gode metoder. Det å påføre et levende dyr smerte fordi man ikke klarer eller har tid til å oppdra den på andre måter, det greier jeg ikke å forstå at noen i det hele tatt vurderer. Ikke ønsker jeg å forstå det heller.

Peneste vovvene!

Dette finnes det vel ikke et fasitsvar på. Det kommer helt an på gener og linjer, samt individ og raser. Oppdragelse er også en viktig del, naturligvis. Man kan ikke si at alle blandingshunder er slik, mens alle rasehunder er sånn. Man kan komme med statistikker og beregninger, men når alt kommer til alt handler det mer om hva som eksisterer i stamtavlen til valpen enn om begge foreldrene er av samme rase. Litt OT, men kan jeg få spørre om hvorfor du ønsker en blandingshund fremfor en renraset?

Som jeg skrev, mener jeg at det kan bli et problem om eier lar det pågå og bli en vane og en akseptert handling. Om en hund har gjort det noen ganger er det jo ikke et stort problem, men jeg mener fortsatt at man ikke har noen grunn til ikke å stoppe det på en helt rolig måte når det skjer. Men når du skrev at du er enig i at det er en uting, regner jeg med at du ikke lar hunden din gjøre det. Ingen eier vil vel at hunden skal gjøre noe man selv mener er ufint.