Nabotispa her har flydd på Fibi er par ganger. Da har hun hatt faren tett i hælene. Hun er sterk og ekkel, ass, ikke den kuleste situasjonen å være i. Men han har alltid klart å skille dem før det var for sent. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde vært i stand til det samme, og jeg har ingen store behov for å finne det ut, så første gang tispa kom løpende etter oss - uten noen som kom bak - da kom moren min med et lite.. brøl. Fra mitt synspunkt var det ikke akkurat superskremmende. Men tispa snudde på hælen, og løp tilbake samme vei som hun hadde kommet fra. Var ikke noe kult når man stod alene.
Dette har skjedd to ganger, med samme resultat. Hun er en skikkelig pingle uten pappa'n i ryggen. Så, ja, jeg tror det er en enorm trygghet for dem å ha føreren sin til å "passe på". Om vedkommende i tillegg presterer med å rope litt eller ta på en av hundene, kan det lett tolkes som om fører er med i slosskampen.