Ia

Nommen! Så koselig å se! (Men det er ikke bare Aiko, altså, det er alle som kanskjekanseutsom Aiko Og de fleste gjør jo det i våre øyne.)

Takk for en superkoselig tur! Tror Tinka trenger en bedlisfrøken en gang, jeg. Det tror hun og. Shibaer blir litt mindre teite for hver gang vi møter noen, og det er fint å se. Kjempeglad for at det gikk så fint med Mozza! Nydelige jenta Og veldig koselige bilder

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner. Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt. Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere. Så dum er jeg

For meg handler sonen mest av alt om det sosiale nå. Vi fikk vanvittig mye støtte og hjelp da vi trengte det. Nå er det vonde over for lengst, og det er for det meste kos å være her. Jeg har møtt mange venner gjennom sonen, og fått mange gode minner. Størst av alt er hunden jeg fikk gjennom forumet i sommer. Jeg har vært her siden jeg var elleve. Sonen er... Sonen

Jeg liker å tro at jeg trener positivt. Og det hadde jo vært fint å si at jeg trener hundre prosent positivt, men det gjør jeg ikke. Jeg sier ifra når det trengs. Men en ting jeg prøver å gjøre, er å fokusere på hundens forståelse av hva jeg sier. Den skal forstå hva jeg mener, og derfor må jeg uttrykke meg på riktig måte, og gå frem med de riktige skrittene. Dette gjelder både i hverdagen og når vi trener lydighet. Å, jeg er trøtt, klarer ikke å forklare. Dere skjønner sikkert, hvis ikke skal jeg fortelle på ordentlig i morgen.

Det har jeg gjort mye og. Det er utrolig praktisk, og kjempegodt å holde i! Bruker ikke nå lenger, riktignok - litt teit når man har Phaléne

Smitt meg, damer? Neida, men jeg er enig i at det er kult når det er futt i den. Vi har slitt en del med motivasjonen der, så jeg blir utrolig stolt når vi nå mestrer det mye bedre! Men det er ikke favorittøvelsen min, nei. Skulle ønske det var det, for da hadde vi hatt en utfordring mindre

Håpet nesten det, i og med at du skrev mye av det samme som meg.

Hvem av oss er det du snakker til her? Forstod ikke helt oppdelingen av svaret ditt her, hva som var til hvem Men for å svare, da: Ja, jeg klassifiserer lineføring som en treig øvelse. Øvelsen slik som den er i en konkurransesituasjon er jo ikke spesielt variert og spennene. Og jeg synes det er møkkkjedelig å terpe på den. Men som sagt - det er ikke noe jeg viser til hunden. Jeg kan mene noe og "si" noe annet. Hunden min jobber uansett, men utstrålingen min smitter veldig over på henne. Jeg liker det best når hun gjør øvelsen med glede

Overtrene øvelser! En viktig ting jeg har lært på kurs hos borderen. Når hunden er sikker på en øvelse, gjør det det litt vanskeligere for den enn det vil være på en konkurranse. Dette fungerer iallefall kjempebra på Tinka, som er veldig glad i utfordringer. Du ser naturligvis an hunden du jobber med, og venter til den er klar for det. Forstyrrelser og det å kombinere øvelser er fine eksempler Ellers er et viktig triks for meg å være glad. Hvis jeg har det dritt, trener jeg ikke. Hvis jeg må trene, setter jeg på meg et smil og gjør mitt beste for å lure meg selv (og dermed hunden) til å tro at jeg er glad. Det høres rart ut, men det er ikke så vanskelig. Man blir overraskende glad av å skrive. Og det er helt utrolig hvor stor innvirkning det har på hunden Tinka har blant annet fått en mye bedre og ivrigere fvf etter at jeg ble bevisst på å late som om det er verdens kuleste øvelse. Fin tråd, er flere av oss som trenger slike tips!

Enig. Jeg ble veldig overrasket over sistnevnte utsagn, da det kom fra en jeg trodde jeg hadde stor respekt for.

De to uthevede utsagnene vil jeg gjerne få svare på. Jeg har vel gjort et klart at jeg synes det var en svært unødvendig "spøk". Men fyren var helt sikkert nervøs, og noen ting høres bedre ut inne i hodet. Det var helt tydelig at han forstod med en gang hvor feil det hadde kommet ut, og måten han har lagt seg flat finner jeg beundringsverdig. "Utilgivelig" er et alt for sterkt ord. Jeg forstår reaksjonen og følelsen, men det er en fin liten ting som heter impulskontroll. Og han så jo at fyren var under intervju. Selv om han ikke hørte hva han sa, er det uansett utrolig uhøflig å avbryte, også på den måten. Det var i mine øyne upassende og barnslig på alle måter. Men jeez, jeg kan ikke si at denne saken egentlig engasjerer meg så veldig lenger Jeg synes synd på både den ene og den andre, og håper dette ikke har trukket Plumbo's karriere nedover. Musikken deres er ikke av min smak, men det er jo tydelig at mange liker dem. Det er jo helt på trynet om en teit spøk skal ødelegge det! Og Olav Emil, beklager om jeg har fremstått som dobbelmoralsk. Det er vel forskjellig fra person til person hva vi reagerer på, og jeg synes et ølglass i hodet under direktesendt intervju var fryktelig barnslig. Når det er sagt; Er jeg den eneste som reagerer på MadCons reaksjon? Når ble det allmenn akseptert å kalle noen et "***** fittehøl"?

Åå, tusen takk, jenter! Veldig godt å ha noen dører åpne.

Shlush: Ja, når man kun ser på et øye mister man mye av dybdesynet. Dette gjelder mennesker også. Det er klart det er vanskelig, men absolutt mulig å leve med lijenta: Takk for forklaring. Jeg liker når noen snakker litt rundt og bak ting Jeg er enig i det du sier om at hunden ikke nødvendigvis vil la dette påvirke levestandarden. Men jeg må si jeg synes det høres ut som om din hund har et strålende liv - også ut ifra andre tråder å dømme. Jeg mener bare at et manglende øye ikke nødvendigvis er et opphav til en bunke problemer. Og om man alltid skal tenke det verste på forhånd, kommer man ikke langt i livet. Ting kan alltid gå galt, men det å gi denne chihuahua'en en sjanse vil jeg se på som beundringsverdig. Klart, du må få den sjekket godt først, og prøv å finne ut litt om foreldrenes helse. Viser den seg å være frisk, og det er hunden du vil ha, synes jeg ikke du skal la handicapet stoppe deg.

Fint at folk beklager, altså. Men det var uansett en veldig umoden reaksjon. Det er ikke alle ting man kan ta tilbake. Skjønt, alle gjør feil.

Jeg tenker også slik når en hund mister et øye. Da skjer det jo en brå forandring i hundens liv. Men denne hunden er født slik, og vet ikke om noe annet, så jeg vil tro den takler det på en annen måte.

Kan jeg bare be deg utdype hvorfor du mener at et manglende øye har sammenheng med nervøsitet? Og hvorfor den ikke skulle kunne leve et aktivt liv på grunn av et slikt handicap? Jeg kan gå med på det at det er dumt å kjøpe en uregistrert hund, men ærligtalt. Hvis jeg får bruke oss som eksempel: Vi har en hund med flott stamtavle og alt som hører med - hun er totalt gæ'ærn. De to andre vi har er begge uregistrerte, og er sunne, friske og snille begge to. Det jeg vil frem til er at man aldri vet hva man får, uregistrert eller ikke. Jeg har tro på at en hunds atferd er en kombinasjon av gener og miljø - og om du sørger for at sistnevnte blir idéel, vil du i de aller fleste tilfeller ende opp med den hunden du ønsker. Brita, jeg synes det er kjempeflott at du ønsker å gi denne hunden det livet den fortjener! Jeg håper for all del at du får det til.

Heei, kjære sonen! Da er endelig datoene for sommerens Londontur satt. Vi blir borte fra 26. Juni til 5. Juli. Dette er min attenårsgave, og jeg gleder meg enormt! Ideelt sett ville jeg selvfølgelig hatt med meg snuppa, men når meningen med turen er å se så mange musikaler som mulig på kortest mulig tid, vil hun vel ha det bedre her hjemme. Da jeg fikk henne var det en del av dere som kjente henne fra før, og som ville passe henne om jeg skulle trenge det. Husker ikke hvem det var, så da får dere heller melde dere her! Jeg kan jo fortelle litt om henne, da, for dere som ikke kjenner henne. Ting kan jo ha forandret seg også. Tinka er en phalénetispe på 3 år. Hun er livsglad, våken og eventyrlysten, men blir fort rolig når det er det som forventes av henne. Hun har en fantastisk av og på knapp, og holder seg alltid i ro inne, med mindre hun er veldig sulten eller må på do. Til tross for at hun er veldig tilpassningsdyktig, er det noen ting jeg må tenke på. Hun er ikke veldig glad i store, voldsomme hunder. Av en eller annen grunn er hun spesielt usikker ovenfor sorte hunder. For eksempel er hun svært redd for venninnen min sin portugisiske vannhund som ikke eier sosiale antenner Men bortsett fra det er hun veldig fin med andre hunder. Hun finnes ikke dominerende, men er heller ikke typen som underkaster seg. Jeg vil også gjerne at dere ikke bor så veldig langt unna Oslo. Jeg har ikke bil, og har ikke kjempelyst til å reise i timevis for å levere Kommer egentlig ikke på noe er å fortelle, jeg. Still heller spørsmål! Håper noen kunne tenke seg en liten frøken på sommerbesøk.

Jeg har heller aldri hørt sangen. I går kveld var newsfeeden min på twitter dominert av Plumbo-vitser og mennesker som stusset over at den eneste sangen de aldri hadde hørt før vant

Den er jo ikkesyk. I mine øyne er iallefall syk noe helt annet enn handicap som dette. Sjekk helsen, prøv å finne ut om helsen bakover i slekten. Hvis alt ser bra ut, og dette er hunden du vil ha, synes jeg ikke du skal ladet stanse deg at den har et øye. Hunden er født slik, og vet ikke om noe annet. Hvis den er frisk og rask er det jo bare flott at noen vil gi den et fullverdig liv.

Å, la nå mannen være i fred da. Han har lagt seg flat, og beklaget gang på gang. Disse reaksjonene er fullstendig overdrevne i utgangspunktet, og når han nå i tillegg har reagert på en så fin måte, synes jeg vi kan la det gå - alle sammen. Jeg er enig i at det var unødvendig, men jeg synes til og med buingen fra salen var uhøflig og respektløs. På direktesendt TV, liksom, la nå mannen litt i fred. Alt oppstyret etter det har vært... kan jeg si barnslig? Jeg mener, champagne i hodet under et filmet intervju? Det er ikke han du driter ut da, vet du, det er deg selv. Jeg reagerte på det i går, men nå er det nok. Man har sykt lite å bekymre seg for her til lands, når både media og enkeltmennesket lar dette gå så inn på seg.

Thank you!

Å, jeg elsker hvordan sonen ordner opp, altså! Er så godt å vite at om man en gang trenger hjelp med noe som dette, har man en hel flokk med soniser i ryggen, klare for å stille opp. Når på dagen tenker du å gå, Loke?

Litt random kommentar, ser jeg. Veldig stilig bilde, var det jeg egentlig skulle frem til. Og nå har jeg satt på film, så jeg kan jo i tillegg takke deg for den idéen

Omg! Har du sett den Harry Potter filmen? Øhm, tror det var "Fangen fra Azkaban".. Når han sitter på den lekeplassen og de sorte skygge-greiene jager han og sånt! Det bildet minnet meg skikkelig om den filmen. Nå fikk jeg sykt lyst til å se den!