Cams

Takk for mange gode tips. Hundene ser ut til å skjønne at de må sitte pent lenge før maten blir servert. Det går litt raskere til de roer seg hver gang nå. Dakota er fortsatt "spent" i kroppen, og sikkelet bare renner i bobler og strømmer ned fra munnen under hele ventetiden. Er siklingen også et tegn på stress? Men alt i alt, så syns jeg treningen ved matfatet har fått litt resultater i riktig retning. Ang det å gå ute så har jeg fulgt tips fra youtube-treneren Kikopup. Hun la ut en video ganske nylig og vi har jobbet litt med "leash pressure". "Problemet" her er jo at så fort jeg har på den godteposen så oppfører hundene seg perfekt. Dvs, hun ville nok reagert hvis det kom en annen hund, men bortsett fra det så får jeg lite ut av leash-pressure treningen, fordi de fotfølger meg jo uansett så fort de skjønner at jeg nå har med godteri. (Det hjelper ikke å ta bort godteposen, da så fort de får den første godbiten, så oppfører de seg som engler resten av tiden..) Problemet her er igrunn når vi møter andre hunder. Så det er nok der vi vil få mest effektivitet ut av den treningen. Og som vi så sårt trenger, da de begge blir noen gremlinmonstre når de møter andre hunder. Problemet vårt her er at vi kjenner veldig få hundeeiere i området her, og de to som eier hund i familien syns ikke hundene våres det er noe spennende å hilse på lenger.

Hvis noen lurte på hvordan tegningen ble, så er den iallefall ferdig her.. Siden den tok så lang tid, så drepte den litt tegnegleden min for en periode, men jeg er nok straks tilbake... Forsøkte meg dog på en liten en for et par uker siden,

Bosituasjonen vår akkurat nå gjør det dessverre vanskelig å skille de av når vi skal ta de med ut. Men ang dette med å ikke straffe begge når det kun er hun ene som er problemet er jeg absolutt med på og må få fikset. De fores på Taste of the Wild, "Sierra Mountain" og av og til får de litt vom istedetfor. De begge er i godt hold, og vi passer på å holde slanke siden corgien har så lett for å bli overvektig. Vi bruker alltid målebeger eller vekt for å passe på at de hverken får for lite eller for mye mat, og de fores to ganger daglig. (morgen og kveld) Jeg er ikke god på dette med fôr til hund (med tanke på riktig innhold og hva som passer best for energinivået), så hvis noen har noe innspill på hvordan fôr kan hjelpe så er det bare å skyte ut. Vi skiftet iallefall fra Royal Canine til Taste of the Wild for ca 1 år siden og merket stor forskjell i pelskvaliteten og tennene til hundene.

Jeg forsøkte dette senest i dag ved foring, jeg ventet i 10 minutter før jeg tilslutt følte det ikke gikk noe sted. De eskalerer (og girer opp hverandre, selvfølgelig) noe voldsomt hvis vi bare står der og ikke gjør noe. Lillesøster piper ikke de første minuttene, men pga Dakota som begynner å bjeffe og bli verre og verre og verre, så kommer det tilslutt lyder fra hun minste også. Det endte med at jeg stengte for kjøkkenet og ventet til de ble stille, telte til 10 og så slapp jeg de inn på kjøkkenet så fort de hadde vært stille i 10 sekunder. Men kan hende jeg ikke har vært tålmodig og streng nok med meg selv på dette! Igjen, skal få filmet, så kan man se selv.

Kort og godt om hunden det gjelder, Dakota er en tispe på snart 5 år, av rasen welsh corgi cardigan. Hun ble operert tidligere i år for jursvulst (som viste seg å være ufarlig) og ble derfor også sterilisert i samme slengen. Vi har en annen tispe, som er halvsøstera, som er mye roligere og oppfører seg veldig greit på alle måter. Vi hadde et stort problem med aggresjon mellom storesøster og lillesøster en periode, helt til Dakota ble sterilisert. Siden det har de ikke smelt sammen, med mindre lillesøster er så dum og tror hun skal få lov til å vokte noe som ikke er hennes. Vi har blitt flinkere på å fjerne slike situasjoner, og det har gått helt fint i snart 1 år. Dakota derimot, er et troll av stress. Og hun blir ikke bedre av hverken hjernetrim eller turer eller de gangene samboer tar hundene med på hytteturer hvor de går i skogen stort sett hele dagen. Hundene våres er IKKE overstimulerte, da det fint kan gå flere dager mellom hver gang vi tar en skikkelig "bli-sliten" tur med dem. Det er stress hver gang vi skal bare ut og ta tisseturen (altså prosessen med å stå i gangen og ta på bånd, f.eks), det er stress rundt foring (vente på å få mat, de skal alltid sitte pent og rolig før de får "værsegod", Dakota sitter og tripper og piper og stresser hvis vi ikke er kjappe nok), det er stress når vi går ute i bånd (drar, vil løpe, fremover,), det blir ekstra stress når vi møter på andre (Det eskalerer alltid i knurring fra Dakota, hvilket ofte ender med at den andre hunden også blir smittet og reagerer på samme måte. Dakota går generelt bra sammen med alle hunder og de få gangene hun får hilse så er hun snill og har aldri skjedd noe negativt, så jeg vet hun ikke er hundeaggressiv), hun får enorm stress-reaksjon hver gang noen av oss kommer hjem fra jobb (piper, sutrer, hyler, hysterisk-bjeffer, hun blir et mareritt!) Vi trenger hjelp. Og jeg er villig til å gå i dybden for hva som kan være årsaken til stresset hennes. Derfor har jeg bestemt meg for å filme henne i disse situasjonene når hun får reaksjoner og forhåpentligvis også få filmet litt av det vi gjør tilbake tilfelle den store feilen ligger hos oss (hvilket jeg ikke legger skjul på at grunnen mest sannsynligvis ligger hos oss), for å få best mulig hjelp til å mestre dette her. Så filmene kommer jeg til å legge ut her fortløpende og er fullstendig åpent for all slags kritikk, så lenge det er konstruktivt. Imens er jeg veldig interessert i å høre om andres historier hvis noen har vært borti liknende stress-situasjoner før, og hva dere gjorde for at det skulle bli bedre.

Jeg har et spørsmål til dere som gjør tegneoppdrag med penger: Har dere opprettet et firma for å kunne gjøre betalingene? Har styra lenge med dette tegneoppdraget fra et annet firma, dvs tegningen er ferdig for godt 2 måneder siden, men utsettelsen med betalingen sliter vi litt med. De mener jeg må opprette et firma for å kunne ta betalingen (er på noen tusenlapper), mens jeg ikke helt ser på meg så seriøs at jeg faktisk gidder å lage et "firma" ut av det...??

Vi sier "Kutt ut", og det virker som hun forstår det, men boffingen blir da bare lavere, og hun ligger fremdeles å murrer. Og det å sjekke lyden blir jo i mesteparten av tilfellene umulig, siden vi ikke engang hører alle lydene hun reagerer på. Mange av dem er så lave at det kan være naboen 5 hus borti veien her som kanskje lukket en ytterdør som hun hørte et svakt smell fra. De gangene vi faktisk har sjekket lyden fordi vi lurte på hva det var for noe, så eskalerer det og Dakota blir gjerne også med, fordi hun tror det er noe som skjer. Mange av gangene er det også bare ETT ****** høyt bjeff som skremmer livet av både meg og Dakota de gangene de kommer. Og det er jo helst de vi skulle vært kvitt. Den lave boffingen og murringen for henne selv er jo ikke akkurat irriterende, selv om det også gjerne skulle vært borte. Men det ENE høyet bjeffet som bare kommer ut av det blå får jo hjertet til å hoppe hver bidige gang. Og det får vi jo heller ikke "straffet", siden det er så plutselig.

Montana er det ingen endring i. Hun blør lite, og oppfører seg akkurat som før. Veldig behagelig løpetispe. Dakota var et monster og kunne fly på Montana for ingen grunn. Hun ble sterilisert for vel over en måned siden da, så ingen fler løpetider på henne. \o/ Bra for både hunder og eiere.

Montana, minstemann av corgiene våres, har et problem som på visse dager kan lett drive meg til vannvidd... Hun er fredelig og stille de dagene jeg er alene hjemme med dem. Folk kan gå forbi huset, biler kan kjøre forbi, det kan være masse rare lyder utenfor hundene hører, men ingen reaksjon, annet enn at de kanskje løfter på hodet og spisser øra litt ekstra om lydene er veldig ukjente. Og så kommer samboeren min hjem. Montana vil varsle for ENHVER lyd hun hører. Selv lyder vi omtrent ikke hører selv. Dakota blir bare med på varslingen hvis det er folk som høres ut til å være rett utenfor huset (og da føler jeg det er litt mer lov å si ifra), men hun blir ikke med på disse tilfeldige varslingene som Montana har. Vi har forsøkt å fullstendig ignorere når hun varsler, det eneste som skjer da er at hun bjeffer i det uendelige. Det er ikke "gneldring" med hysterisk bjeffing, men det er ett HØYT bjeff som kommer hver 3-4 sekund. Blir hun ikke stoppet mens lyden hun varsler på pågår, vil hun fortsette helt til lyden stopper. Når lyden stopper, så kommer hun med noen merkelige lyder, høres ut som en slags murmle-knurring, akkurat som en person som er særdeles misfornøyd med noe. Det er helt tydelig at den hunden forguder samboer, og for meg ser det ut som at hun skal vokte ham. Hun gjør ingenting om jeg tar på Daniel eller noe sånt, så det er ikke den type vokting egentlig. Men hvis en bil kjører forbi når Daniel er hjemme vil hun varsle... hver jævlige gang.. Og sånn har det vært nå i godt over 3 år. Jeg føler vi har prøvd mye rart for å forbedre det, men kanskje noen her inne har erfaring med denne slags oppførsel, eller noen tips som vi ikke har tenkt på/prøvd? Vi har ikke helt prøvd den å ha en person utenfor lage masse lyd, og så belønne Montana så fort hun er stille - er dette noe som er verdt å prøve? Bikkja blir jo så opprørt når hun starter denne varslingen sin at jeg er redd jeg heller belønner oppførselen hennes og at hun ikke helt forstår at godbiten får hun når hun er stille, og ikke for følelsen hun går igjennom.. Hvis dette gir mening?

Heisann, glemte litt av denne tråden. Dette er en venninne som bor ganske langt unna meg, så jeg ser dem ikke så veldig ofte. Jeg kan prøve å få filmet noe neste gang jeg ser henne, men lover ingenting. De var hos veterinæren for en helsesjekk, fant ingenting galt på valpen. Så nå skal de kontakte en hundetrener for å se om problemet kan løses.

Min første tanke var også avliving, så jeg syns ikke det er så gale at flere foreslår det her. Problemet er jo det at venninna mi aldri kommer til å avlive hunden, iallefall ikke før noe alvorlig skjer. Hun har blitt for glad i valpen, og når jeg hintet om at kanskje avliving var det beste så stilte hun seg helt på bakbeina og nektet. Men hun har gått med på å ta den med til veterinæren for å gi den en grundig helsesjekk. Jeg oppdaterer her så fort jeg har hørt noe fra det.

Heisann, Jeg var på besøk hos ei venninne her om dagen, og hun har forholdsvis nylig fått seg en valp, en liten border collie - collie blanding. Den er ca 14 uker gammel. Og jeg ble helt forskrekket over hvordan denne valpen var! Venninna mi har fortalt tidligere at denne valpen virker litt mer aggressiv "enn normalt", og hun har særlig nevnt dette med vokting av leker og mat, og sterkt "hundehat". Altså valpen velger å FLY PÅ andre, større hunder enn seg selv. Og nå fikk jeg jo endelig se dette selv, og det er noe av det mest ekstreme jeg har sett på lenge. Så fort hunden visste det var noe mat eller godis i nærheten som hun sto nærmest så begynte valpen å flekke tenner, så fort venninna mi skulle klappe en annen hund (vi var ute og gikk tur og møtte på en person som hadde en hyggelig, eldre hund) så skulle valpen angripe den andre hunden. Og det var slett ikke snakk om litt ivrig leking, denne valpen var helt klart SINT, med alle tydelige tegn som en voksen, sint hund ville gjort. Og det kom noen helt bisarre hyle-skrike lyder fra hunden i det hun angriper. Og i kveld fikk jeg en fortvilet melding fra henne om at hunden nå har bitt hennes samboer ganske stygt i hånden da han prøvde å ta fra hunden en leke. Jeg ble litt paff, jeg har aldri vært borti liknende før på valp. Venninna mi spørr om råd til hvordan trene valpen bedre, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Har dere noensinne vært borti noe liknende? Hva gjør man med en så ung valp som er så tydelig aggressiv og traumatisert? Hva ville dere gjort?

Vet ikke om det kom fram i det forrige jeg har skrevet, men jeg nekter ikke for at det skjer fæle ting i visse industrier. Det har de jo bildebevis for. Det jeg nekter for er MÅTEN informasjonen de har blir fremstilt på. Et sirkus slår hundene sine, da må jo ALLE sirkus gjøre det. Et slakterhus bedøver ikke dyrene før de kutter strupen, da er det sånn ALLE slakterhus avliver dyrene sine på. Det er sånn de ofte fremstiller filmene og artiklene sine. Særlig det inntrykket sitter jeg igjen med etter jeg så Earthlings, Meet Your meat og andre småklipp fra diverse utflukter og kampanjer som PETA og andre dyrevernorganisasjoner har. (Som f.eks NOAH har med sine pelsfarm-filmer og den hvor de har gjort en grundig dokumentar om norske sirkus. Husker ikke navn, men du vet sikkert hvem jeg mener.) Jeg er ikke en av de som dømmer alt av pelsoppdrett. Jeg syns i teorien det ikke er galt å drepe dyr på humane måter, for å så bruke kroppen deres til noe. Hva jeg er imot er dårlig dyrevelferd og det er helt klart og tydelig at pelsdyroppdrett har rom for forbedring. Enkelte farmer mer enn andre. Men slik dyrevernorganisasjoner fremstiller det, så får jeg bare avsmak i munnen av dem. Fordi jeg syns kildebruken deres er usmakelig, fordi de pusher ting så langt med å kun vise deg jævlige utsnitt av et bilde som er så mye mye større. Bevisst klipping og sammensetting av bilder og kommentarer til det for å få deg som seer til å reagere med sinne og forakt for en hel industri hvor faktisk ikke alt er like ******. Jeg selv har ikke vært på pelsfarmer (bortsett fra en vi var på som var nedlagt), men jeg kjenner til ei oppegående og dyreglad jente som har besøkt flere. Og jeg velger faktisk å heller tro på henne enn NOAH (eller andre dyrevernere) når det kommer til hva hun har sett på farmene. Klart rom for forbedring, hvilket også mange pelsdyrfarmere prøver å gjøre noe med, og at det er slett ikke slik at dyra går rundt med ubehandlet sår og stygge skader. Jeg sier ikke at det er fullstendig oppspinn at det finnes slike farmer hvor det er dårlig dyrevelferd - men jeg nekter å tro blindt på at det er slik på ALLE pelsdyrfarmer. Anti-PETA sider er akkurat like lite hold i som pro-PETA sider. Og jeg trenger ingen anti-PETA linker å gjemme meg bak heller. Jeg har så mye gruff jeg kan ta opp at jeg ikke engang vet hvor jeg skal starte. Og grobunnen for mitt "sterke mislik" for dyrevernere har tatt sin plass fra reptilsaken, dette vet du nok. Er du interessert i det, så finnes det haugevis av tråder på reptilfreaks hvor folk diskuterer opp og ned om hvor usmakelige dyrevernere kan være og hvor langt de er villig til å dra det KUN for å kjempe for en sak/problem de har skapt oppi hodet sitt. Det er ingen løgn at flere dyrevernorganisasjoner, også i Norge, kjemper for en fremtid hvor man ikke har dyr som kjæledyr. Dette har formannen i DVA allerede innrømt på Facebooksiden sin, før han innså at dét var kanskje litt for teit å ha på facebooksiden sin og fjernet det. Jeg tror noen har en screenshot av det forøvrig. Når det gjelder DVA så kunne jeg skrevet en hel bok om både erfaringer og hendelser som jeg og folk rundt meg har hatt med dem. Men jeg ønsker ikke å skrive det ned her. Jeg kan heller sende linker til diverse privat hvis du måtte ha noe interesse i det. Dyrevernere har gjort mye bra for dyrene også, ingen tvil det. Men jeg stoler ikke et sekund på dem og hva de har å si. De er verdensmestre i å twiste sannheten for å få fler på sin side/donere penger, og mange har et naivt og vrengt bilde av hvordan verden egentlig fungerer. Mye detaljer og jeg klarer ikke å få frem alt av poenget mitt med å bare bruke noen få ord, men som sagt.. det finnes masse info på reptilfreaks om hvor urettferdige disse menneskene kan være.

Jeg mener jeg hørte en gang at det var PETA som sto bak den dokumentaren, men da tok jeg vel feil. Men kildebruken er det samme, som strekker seg for samme mål. Provosere, vekke følelser, få folk til å kjøpe filmen, donere penger, etc etc. Og det er jo helt OK det, hvis det som vistes på filmen faktisk VAR sannheten! Men det er det strengt tatt sjeldent. Ta f.eks The Elephant in the Living Room, eller hele denne Kony-saken. Men siden det er dokumentar, så blir det ofte slukt rått. Særlig siden dette gjelder dyr som blir behandlet på forferdelige måter, enhver normal menneske vil jo reagere på det. Og da blir det veldig tabu å snakke imot dokumentaren. Men nei, jeg syns Earthlings er noe skikkelig oppgulpet skvip, som mye av det disse "dyrevernerne" klarer å produsere. Det er selvfølgelig viktig å opplyse om urettferdighet som foregår her i verden. Men å samle alt i en dokumentar som denne blir både overveldende og man føler seg svært maktesløs over alt det som foregår på filmen. Jeg kjøper økologiske egg de gangene vi ikke får egg fra han som har frittgående høner på småbruket sitt - det hjelper ikke de millionene av høner som bor under forferdelige forhold i USA. Og det er dessverre sånn jeg tenker også. Jeg er imot bruk av ikke-domestiserte pattedyr på sirkus - det hjelper ikke de elefantene som blir slått av treneren sin i "insert fremmed land her". Poenget mitt er vel det at man må starte med sitt eget land først før man hjelper andre. Og det er her jeg syns Earthlings faktisk stiller seg ganske urelevant til oss i Norge, da mesteparten av det som vises på filmen er problemer USA har, og ikke Norge. Såvidt meg kjent. For min del går det også på at jeg ikke orker å bli påmint om alt faenskap som foregår på planeten. Jeg følger med på det som skjer innenfor skandinavias grenser eller som ellers er relevant til ting jeg måtte ha en del i, som f.eks at jeg kjøper økologiske egg og gulrøtter, holder meg unna pels, prøver å spise mindre kjøtt i uka. Sånne ting. Og hvis folk velger å ta det skrittet lenger og går helt vegetarianer, så er det også supert. Jeg kunne ikke klart meg på et liv uten kjøtt, egg, ost eller melk, da ville livskvaliteten min sunket betraktelig. Men all credit til folk som klarer det!

Så Earthlings noen år tilbake, og syns den er det verste propagandiske (er det et ord?) skvipet PETA har hostet opp, hittil. Alt er konstruert til å få deg til å føle deg ****** og bli sterkt påvirket av de forferdelige bildene de viser. Dårlig bruk av informasjon, dårlig bruk av filmklipp, fokuserer KUN på det jævligste og sier det er sånn det er for alle. Dette er ikke sannheten. Det som vises på filmen er en brøkdel av det som faktisk foregår på slakterier og så videre. Hvis det faktisk var et snev av konstruktiv informasjonsdeling så hadde dokumentaren vært grei. Men denne dokumentaren er som å vise noen få klipp fra utvalgte jævlige barnehjem rundt om kring i verden, for å så si at "SÅNN er det i ALLE barnehjem som eksisterer! Støtt vår sak og gi oss penger slik at vi kan få "stoppet" det!" Meh... og folk faller for det like lett som fjortiser på en justin bieber konsert.

Fine whipsen! <3

Åå, jeg skulle så gjerne vært med på flere av temaene, men jeg er så travel for tiden at jeg ikke rekker noenting. :/ Jeg kommer sterkere tilbake senere!

Smågodt fra Rimi er jo fantastiske greier. Ellers liker jeg det meste med sjokolade, så lenge det ikke er hele nøtter eller marsipan i det. Førstnevnte fordi jeg er allergisk mot hasselnøtter (kun hele biter, takk og lov), og sistnevnte fordi jeg syns marsipan er bare kvalmt. Kan spise pittelitt, men da kjøper jeg heller noe godt sjokolade istedet. Men jeg må jo innrømme, en god fruktblanding i bolle som godis på kvelden er jo også ufattelig godt! Går jo ann å være pittelitt sunn sånn innimellom. *fortelle seg selv*

Vakre hunder, og fine bilder! Digger Pøbel.

Takker for både kritikk og ros! Det med skyene så jeg egentlig ikke før nå, så det skal jeg få ordnet på! Helt enig at det ser feil ut! Vannkanten til venstre er det helt klart noe "rart" med, men jeg er litt usikker på hvordan få det til å se bra ut.. mulig jeg skaper en slags strand der også. Vi får se. Ellers tror jeg ikke mer tekstur på gresset er nødvendig, men jeg skal vurdere det når jeg har fått unna det viktigste. Se hvor "lei" jeg er etterpå av småpirk, hehehe Må absolutt øve meg mer på skygge og kontraster iallefall.. vanskelige greier..

Det nye temaet er jo bare midt i blinken for meg, da.

Jeg fikk et veldig stort tegneoppdrag som jeg har drevet med de siste ukene. Og for meg, som omtrent aldri tegner bakgrunner, så har det virkelig vært en utfordring, men føler jeg begynner å få til noe nå. Jeg kan ikke vise hele bildet riktig enda, det er til en kampanje for et firma, men kanskje dere har litt konstruktiv kritikk å gi av det jeg har strevet mest med? Ha i bakhodet at dette er ikke "hovedgreia" i tegningen, det skal bare vise at det er ute i naturen.

Takk! Ja, jeg jobber i reptilparken ja. Trivelig liten park som er verdt et besøk. Charlottenberg har jeg hatt mye kontakt med, men de gikk desverre konkurs forrige høst. Veldig, veldig trist!

Satt her og lekte meg i photoshop på et bilde av meg selv, og siden bilder av meg selv forekommer SVÆRT sjeldent så tenkte jeg at jeg kunne vel vise det her. Meg og blåtungeskinken som var i avisa forrige uke, han som ble funnet i Botanisk Hage. Han er så kul at jeg nesten dør på meg.

Jeg liker slanger...