Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprettballen

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3,213
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    51

Alt skrevet av Sprettballen

  1. Det har ikke skjedd så mye skummelt med dyra her, sånn egentlig. De har hvert fall ikke skadet seg, men de har gitt meg noen skikkelige hjertebank. Nemi, schäferen, liker å finne seg skatter på tur som hun kan bære på. Vi har tidligere gått en del på en sandstrand, og der er det mye spennende rusk og rask som sjøen drar med seg inn. Den ene gangen fant hun noe som ligna på en svær sofapute. Den var dyvåt og nok derfor ganske tung. Denne skulle hun plent bære på og ha med seg. Helt greit det. Hun er sååå stolt når hun kan løpe rundt med skattene sine, så hun løper opp en bratt skråning av sand, opp mot sanddynene og løper litt på toppen der inntil jeg får det for meg å rope henne ned, for jeg har jo litt dårlig kontroll ift. om det kommer noen der. I stedet for å løpe tilbake der hvor det går an å komme seg trygt ned, der hvor det ikke er...tja. 2-3 meter rett ned, så tar bikkja sats og hopper over kanten. Puta er jo så ting siden den er våt, så tyngdekraften drar den rett ned mot bakken. Bikkja har ikke vett til å slippe og puta treffer bakken først, bikkja fortsetter litt framover(holder fortsatt tak i puta) og hodet blir dratt bakover mens resten av kroppen faller som en sekk etter. På nakken til bikkja. Hun landa på nakken. Fortsatt uten å slippe puta. Jeg trodde hun skulle dø, men det gjorde tydeligvis ikke vondt en gang. Og så har du jo Blitz da. Hun var vel 9-10 uker og jeg hadde henne enda ganske mye løs. Vi bor i blokk og inngangen nede har glassdør. Jeg gikk gjerne i forveien, så hun var vant med at den døra alltid var åpen. Jeg fant ut at jeg skulle lære henne at trapp ikke var skummelt, så da vi kom inn etter å ha tissa, så gikk jeg opp første trappeavsats mens jeg lokka og lurte på valpen. Hun kom nølende opp mot meg, før hun plutselig fant ut at uff, nei, dette var ekkelt, og bråsnudde og løp alt hun kunne mot ut. Der var jo ikke døra åpen lenger, så jeg hørte bare det dundre i glassen og så kom det et overraskende klynk fra valpen, som hadde løpt rett i døra. Det gikk også bra heldigvis.
  2. Jeg treffer ikke så ofte slike folk som MÅ hilse. Joda vi har blitt fulgt etter osv. vi også, men folk flest, hvert fall her, spør først. Jeg merka meg mye mer til sånt når jeg hadde en hund som var usikker på andre hunder. Da brant liksom alle hilsesituasjonene seg fast i minnet, fordi samtlige gikk åt skogen. Nå derimot, som jeg har rimelig omgjengelige hunder så er jeg litt sånn at jeg vil ikke hilse, men skulle det skje, så er det ikke noe krise. Som oftest går det bra, og jeg har såpass tiltro til min egen kunnskap om hundespråk at jeg tror sannsynligheten for at mine hadde fått en svært dårlig opplevelse av å hilse i bånd, er ganske liten.
  3. Nå fikk jeg lyst på <3 Sååå søte! Visste ikke de kom i hvitt? En av brukerne jeg jobbet med en periode hadde en chinchilla. Den var ikke så veldig tam, men jeg fikk kose litt på han med tålmodighet og lokking med godsaker De har så utrolig myk og deilig pels!
  4. Så klart. Det er bare ikke alle som hører etter. Noen fortsetter og komme i mot selv om man gjentatte ganger sier at man ikke vil hilse. Og så er jeg litt der at det er normal folkeskikk å spørre først. I tillegg til at jeg forventer litt generell kompetanse i å lese folks kroppspråk. Når man står i grøftekanten og belønner hunden, så burde vel det signalisere greit at det ikke er noen som er interessert i hilsing? Når man trekker seg bakover, går over på andre siden av veien eller korter inn båndet, stopper opp og tar tak i halsbånd/sele eller lignende så er det i mitt hode ganske tydelige ikke-hilse-signaler.
  5. Jeg er enig med deg. Vokting er ikke en egenskap jeg vektlegger når jeg kjøper hund. Det er mer sånn at jeg må finne meg i at det følger med i pakkedealen. Nå synes jeg vokterfrøkna her er ganske grei da, hun er ikke noe gneldrehund heldigvis. Jeg er allergisk mot bjeffing. Det var litt mer styr med henne som unghund, men hun har alltid vært en stille hund hjemme. Bjeffer ikke fordi det går folk forbi eller naboen går i gangen. Hun skremte vettet av elektrikeren en gang. For han kom inn uten å banke på først og det fant hun seg ikke i. Når jeg fikk kommet meg bort til henne og sagt det var greit så var det i orden, men hun viste meg da at hun "kan" jobben sin om det er nødvendig. Hun kunne jo ikke vite at han var ønsket når jeg ikke hadde invitert han inn liksom. Samme med en jogger som syntes det var lurt å løpe rett mot oss mens vi satt og ventet på noen. Det fant hun seg heller ikke i. Hun sto og stirret stivt på joggeren før hun begynte å knurre og bjeffe når joggeren var et par meter borte. Det er også en situasjon jeg synes det var greit hun sa i fra i, for det var jo ganske truende atferd sett fra en hunds perspektiv. Ut over det får folk lov til å passere og eksistere uten noe særlig kjefting fra henne, hehe.
  6. Skal vi se...jeg har vokter, schäfer Fordeler: - Jeg vet at kommer det noen fremmede på døren, så hører hun det og sier i fra. Vi bor i blokk, og hun hører forskjell på om det er naboen som kommer hjem eller om det kommer noen til oss. Hun skremte bort noen narkomane som banket på til leilighetene for et år siden for å "sondere terrenget". Etter at de hadde vært på ferde, var det flere eiendeler hos andre som forsvant. Da de banket på hos oss og naive bondejenta meg åpna, kom de fort fram til at de hadde banka på feil dør. Jeg føler altså en ekstra trygghet i å ha store skumle i huset. - Jeg er ikke det minste bekymret for å gå på tur i sentrum på kvelden når jeg har henne med. Ikke at hun er farlig, men de fleste skygger banen når hun setter i gang bjeffemaskineriet. Ulemper: - De må læres at de ikke kan bjeffe på alt og alle. - De er generelt mer løsmunnet og det kan bli litt mye av det gode. - De krever trening og oppdragelse i å lære seg når det er greit og når de skal holde kjeft. - Vokt er jo at hunden er skeptisk mot det ukjente og gir beskjed om at en potensiell trussel er på vei, og det er flere drifter som spiller inn på om du har en god vokterhund eller bare en som ser spøkelser over alt. - Vokt henger sammen med andre drifter som mot og skarphet ++ og det kan ligge både mye og lite tyngde bak voktingen. Det gjør deg spesielt ansvarlig for å ha god kontroll og å kjenne hunden din godt så det ikke oppstår farlige situasjoner. Nå du skriver vakt, så skille jeg det fra vokt med at vakt er mer varsling. Det er mange hunderaser som varsler. De sier fra om at "hey, mor! Nå kommer det noen, fiks opp!" mens vokter er mer "Hey, det kommer noen! Jeg fikser." Edit: Jeg har en ikke-vokter også. Hun er bare happy-go-lucky, verden er en fløtekake og hun svever på en rosa sky. Alle er snille og vil bli hennes bestevenn. Det er igrunnen veldig greit det også. Hun bjeffer veldig sjeldent, er generelt mer åpen og tilgjengelig ovenfor fremmede. Generelt en veldig enkel hund å ha i hus. Schäferen er mer vurderende og "Du interesserer meg ikke til det motsatte er bevist"-holdning og hun oppsøker sjeldent fremmede. Hun er ikke aggressiv eller redd, bare tilbakeholden. Minien må konstant minnes på hilsemanerer, at det ikke er greit å løpe bort til alle hun ser osv.
  7. Jeg har ikke opplevd det så veldig mye selv, da jeg stort sett går tur med dyra i skogen hvor de får være løse og da hilser de gjerne på det som måtte komme forbi(av løse hunder så klart). Det er mest sambo som går båndturene med dem, og han har opplevd noen ganger at det kommer folk med hund i mot dem, med sånn HILSEEEEE-blikk. Den ene gangen begynte sambo å rygge vekk fra dama med minihunden mens hun bare fulgte etter. Da lurer jeg på hvordan man kan tro at en fyr som rygger og drar med seg hundene vekk, har lyst til å hilse. Men han måtte altså si høyt "vi vil ikke hilse" før hun stoppet og sa overrasket: Åh? Men sånn generelt er ikke folk så ille på den der tvangshilsinga her. Kan tenkes det er fordi "lille søte" er flankert av "store skumle". Noen skal plent hilse på alt og alle, uavhengig av hva slags hund det er, men mange er, om enn ikke redde, så litt småskeptisk til schäfertrollet kun basert på rase heller enn opptreden og det skåner oss nok fra en del av tvangshilserne.
  8. Jeg tror forresten det er helgekurs de kjører også på de kursene
  9. Jeg allierte meg med ei venninne da jeg hentet valp før sommeren i fjor. Nå trengte jeg bare ha pass en uke og siste uka hadde jeg hjemmeeksamen da så det er jo ganske annerledes, men hun var litt sånn dagmamma for minsten når jeg var på skolen. Leverte henne før jeg dro og henta henne etterpå. Kanskje noen som går hjemme på dagen kunne tenke seg å se etter den lille fram til sommerferien når du er på skolen? Det kan være en ide å ha noen å bytte mellom. Jeg synes det er utrolig styr å ha så små valper(må jo ut hele tiden, må passes på til enhver tid osv.) og når det ikke er ens egen i tillegg, så synes hvert fall jeg sånt er mer tiltak. Men folk er jo forskjellige. Kan jo hende noen synes små valper er kjekt for alt jeg vet
  10. Det var slik jeg forsto det. At de skulle hente valp for faren og kjøre den dit.
  11. Ah, skjønner. Da tror jeg at jeg ville begynt å ha den i fanget om mulig. Så går det jo an å prøve å ha den i bur etter hvert. Den vil nok føle det tryggere å få sitte på fanget enn å ligge alene i bur når den nettopp har dratt fra søsken og alt.
  12. Er det snakk om deres valp? I såfall ville jeg hatt han i bur bak. Jeg har hatt valpen framme i fanget på første kjøretur(det var jo ikke spesielt lenge, da vi kom med fly), men etter det begynte jeg burtilvenning i bil med en gang. I sommer kjørte vi i 10 timer, og da lå hun bak i buret. Da var hun rundt 4 mnd,og det gikk veldig fint. Stoppa og lufta 4-5 ganger i løpet av turen.
  13. Uff, det var ikke dette jeg ville lese. Det så så lyst ut en stund. Håper dere finner ut av det! Jeg ville nok personlig i det minste hatt en second opinion før jeg avlivet. Lykke til, håper det snur for lille fluff, på tross av at det ser mørkt ut.
  14. Canis avd. Stavanger har passeringskurs fra tid til annen. Instruktøren der er veldig dyktig Sjekk på www.canisstavanger.no på kursoversikten når neste kurs evt. skal være Men ang. dette med oversosial, så har jeg en liten frøken her som er akkurat lik. Så vi trener passering, passering, passering. Med godbiter og belønning for å forholde seg rolig. Vi stopper opp når det kommer andre hunder og belønner ro, ro og ro til de har kommet seg forbi. Nå er nok dette hakket lettere for oss, i og med at denne lykkepillen (heldigvis) bare veier 11-12 kg
  15. Høres ut som en allergisk reaksjon på noe. Enten noe han har vært borti eller kanskje noe han har spist. Sistnevnte tenker jeg ift det at han er løs i magen. Evt kan det være begge deler uavhengig av hverandre. Altså at han har spist noe som gjør han dårlig i magen(ikke uvanlig for valper) og også oppkast. Og at han har vært bortpå noe som har gitt en allergisk reaksjon i ansiktet.
  16. Jeg har schäfer etter brukslinjer. Hun er nå voksen og har roet seg betraktelig med masing og sånt når det kommer til aktivitet. Hun tåler fint ro-dager og kan ligge og sove en hel dag om det skulle være nødvendig. Pr. nå er igrunnen whippeten på 10 mnd. mer krevende. Får hun ikke turen hun er vant med, eller for lite aktivitet en dag, så blir hun rastløs og trippete/masete. Men klart, jeg kjøpte jo schäferen for å bruke henne aktivt. Min treningsmotivasjon svinger en del, men når det er litt labert på treningsfronten, så går vi desto mer tur, så hun blir stort sett fornøyd. Hun blir ikke sliten, det er lite poeng i å prøve å slite henne ut. Men hun blir fornøyd Jeg kommer nok til å velge rasen igjen, det er en flott rase
  17. Ja, det er veldig forskjell på hvor man skal ha leilighet. Her i Sandnes/Stavanger(vestlandet) har jeg ikke opplevd at det er vanskelig å få leilighet med hund i det hele tatt.
  18. Kjøpte noen leker og godbiter i dag. Vi har storforbruk av begge deler, spesielt etter det kom en whippet i hus *ler*
  19. Jeg svarte ja, for det hender jeg dømmer. Jeg synes dog ikke jeg gjør det sånn veldig ofte, tror jeg. Jeg tenker mitt inni meg. Det nytter sjeldent å kritisere andres valg av hund når de først har fått hunden. Da er liksom saken avgjort. Jeg prøver å gi gode råd når noen spør, men til syvende og sist er det deres avgjørelse om de vil lytte eller ikke. Jeg blir litt oppgitt og dømmende når folk ikke kan forstå hvorfor jakthund/gjeterhundblandinge stikker av, for det er jo BC i den? Eller når man kjøper brukshund fordi man synes de er pene, og naboen har en sånn snill rolig en og det ikke er noe styr med, og så bærer seg over at hunden blir vanskelig å ha med å gjøre, fordi de ikke greier å dekke hundens behov for stimulering. Men når valget er tatt, får man bare prøve å opplyse sånn best som mulig i etterkant hvis eieren er åpen for det, slik at de forstår hvorfor hunden oppfører seg sånn eller slik. Og når det kommer til innlegget om å kritisering av egne hundekjøp, så hadde jeg antagelig dømt meg selv om jeg hadde møtt meg i døra når jeg fikk min første. For det var et dårlig gjennomtenkt valg. Det var litt sånn "vil ha hund, og den vil jeg helst hatt i går." Inn på finn og fant en aldeles nydelig blandingshund. Det hjelper ikke at hunden er aldri så søt når den har en krevende bagasje. Jeg endte opp med å avlive henne etter å ha hatt henne i nesten 4 år. Jeg lærte mye av både hunden og kjøpet. Jeg gjør ikke den feilen flere ganger.
  20. Nei, men som jeg skrev i innlegget ovenfor, så kan det være greit å høre med foreldrene i forkant av hundekjøpet om det er noen mulighet for at de kan ha hunden i studietiden, evt. i starten av studietiden inntil TS får seg en leilighet med lov til hund, hvis det blir vanskelig å få til før skolen begynner. Om mor/far er med enig i hundekjøpet, er det ikke usannsynlig at de kunne tenke seg å hjelpe til akkurat i den situasjonen, spesielt om TS er villig til å kjøpe en hund foreldrene også synes er grei, både mtp. størrelse og aktivitetsbehov.
  21. Hva med å kikke etter en voksen, kjekk omplasseringshund da? Da er ikke rase/blanding så viktig som individ. Da kan du velge den som "taler" mest til deg? Enten det er en rottweiler, cavalier, labrador eller sheltie.
  22. Men skulle ikke du bo hos faren din i studietiden, eller ble det en endring der? Kan du snakke med moren din om det er mulig for henne å ga hunden mens du studerer, eller hvert fall til du finner en leilighet du kan ha hunden med i? Hvis hun er villig til å gjøre det sånn, så er både du og hunden sikra i studietiden uten at det går negativt ut over noen av dere.
  23. Om du skal omplassere eller ha fôrvert kommer kanskje litt an på hvor lenge dette er snakk om, typisk midlertidig eller "ny jobb"? Hvor mye er du hjemme mellom reisene? Hadde det vært mine hunder, hadde jeg nok mye heller ønsket å funne fôrvert for når jeg var ute og reiste. Man kan nok helt fint finne noen flinke flotte folk på finn, men man må bare være kresne, ha intervju og bli litt kjent på forhånd. Skrive kontrakt er også fint. Hva skjer om hunden blir skadet, syk osv.
  24. Enig med du. Det er heller ikke uvanlig at hunder som sliter med autoimmune sykdommer og som f.eks. får kløende utslett o.l blir verre når de stresser. Det ser jeg på min allergiker. Opplever hun forhøyet stress over tid, så klør hun mer og får mer utslett. Dette er generelt i sammenheng med at vi drar på ferie eller lignende over lengre tid. En smule hjemmekjær det dyret. Slapper best av hjemme i kjente omgivelser.
×
×
  • Opprett ny...